Blodcellen - Labrapport PDF

Preview

Summary

Labrapport...

Description

Navn:

Labplass: 9

Dato: 04.02.2020

Blod Innledning I denne oppgaven ble morfologien til blodceller fra storfe undersøkt i mikroskop. De røde blodcellene ble undersøkt i hypoerton, hypoton og isoton løsning. De hvite blodcellene ble farget og fiksert før de ble undersøkt. 1. Hypotese 1.1 Mikroskopering av blod fra storfe Det forventes å observere flere forskjellige morfologiske trekk hos hvite og røde blodceller, samt at det vil være et flertall av de røde blodcellene. Det er forventet at fysiologisk saltvann ikke påvirker cellene. 1.2 Tillaging og mikroskopering av blodutstryk Det forventes at hvite blodceller er enklere å observere etter farging og fiksering. Det forventes å observere flere ulike hvite blodceller. 1.3 Osmose i blodceller Det forventes at celler i destillert vann sveller opp. Det forventes at celler i 5% saltløsning skrumper inn. 2. Teori Blodet er ett av kroppens viktigste systemer, med blant annet transport av næring, respirasjonsmolekyler, signaler og avfall. Hovedkomponentene til blodet er blodplasma og cellulære komponenter. Blodplasma er en gulaktig væske som hovedsakelig består av vann og molekyler som hjelper blodet med å blant annet opprettholde osmotisk trykk og pH (1). De cellulære komponentene kan igjen deles i røde blodceller, hvite blodceller og blodplater, se figur 1. De røde blodcellene kalles også erytrocytter og utgjør 90% av de cellulære komponentene i blodet (1). Hovedfunksjonen deres er transport av respirasjonsmolekyler. For å maksimere diffusjonen a oksygen og karbondioksid har erytrocyttene en bikonkav form, dette gjør at overflatevolumet maksimeres. Det er også plass til mer hemoglobin, proteiner som transporterer respirasjonsmolekyler, fordi cellene verken har cellekjerne eller mitokondrier (1). Leukocytter er et annet navn på hvite blodceller (1). Disse cellene har cellekjerne og er noe større enn erytrocyttene. Alle de tre typene leukocytter har viktige funksjoner i immunsystemet til kroppen. Monocytter kjennetegnes med en hesteskoformet kjerne og driver rundt i blodbanen på søken etter skadelige partikler. Lymfocyttene har en rund cellekjerne som opptar nesten all plass i cytosol. De består av T- og B-celler, som er sentrale i organismers dannelse av antistoff. Granulocytter kjennetegnes med at de er bygget opp av små korn, granula. Granulocyttene har også karakteristiske lappdelte cellekjerner. De eusinofile granulocyttene er laget av basiske granula, de basofile granulocyttene er laget av sure granula og de nøytrofile granulocyttene er laget av nøytrale granula. Det er størst forekomst av eusinofile og nøytrofile granulocytter, men finnes også noen basofile (1).

Figur 1 Det finnes tre typer cellulære komponenter i blodet; leukocytter, tombocytter og erytrocytter (2).

1

Navn:

Labplass: 9

Dato: 04.02.2020

Blodplatene kalles også tombocytter. Disse er mindre enn både røde og hvite blodceller og spiller en sentral rolle når blødninger skal stoppes. De har ingen cellekjerne og kan være vanskelig å observere i lysmikroskop på grunn av størrelsen. Hvite blodceller har en evne til å ta til seg farge ved hjelp av May-Grünwald/GIEMSA-fargemetode. De fleste leukocyttene vil da få farget cellekjerne i en nyanse av rosa. Fargeløsningen består av ioniserte vannløsninger som reagerer med motsatt ladde ioner. Eusinofile leukocytter får den lyseste fargen og farges også i cytosol. Basofile celler får en mer blålig farge på cellekjernen. Ved hjelp av farging kommer strukturene inni cellene tydeligere frem og ulike leukocytter kan skilles fra hverandre (1). Diffusjon er passiv transport i celler, osmose er diffusjon av vann (2). I en hypoton løsning vil konsentrasjonen av stoff inni cellen være høyere enn på utsiden. Da vil vann diffundere inn i cellen og cellen blir lysert. Dette kan i verste fall føre til at cellen sprekker. I en hyperton løsning vil konsentrasjonen av stoff være høyere utenfor cellen enn inni. Da vil vann diffundere ut av cellen. Resultatet er at cellen blir innskrumpet. I en isoton løsning er konsentrasjonen av stoff like stor inni og utenfor cellen. Da vil transporten av vann inn og ut av cellen være like stor og cellen forblir normal. Fysiologisk saltvann er en oppløsning av 0,9% vanlig bordsalt i vann (3). Dette er den samme konsentrasjonen som i vevsvæskene i kroppen, fysiologisk saltvann er dermed en isoton løsning.

3. Materiale og metoder I dette forsøket ble det i alle delforsøk brukt et Zeiss mikroskop med forstørrelser 100, 400 og 630 ganger. De mest detaljerte undersøkelsene ble gjort med 630 ganger forstørrelse. 3.1 Mikroskopering av blod fra storfe En liten dråpe med storfeblod ble lagt på et objektglass sammen med en dråpe fysiologisk saltvann ved hjelp av et kapillærrør. Røret ble holdt vertikalt slik at kapillærkrefter trakk blodet cirka 1cm opp i røret. For å overføre blodet ble røret dunka forsiktig i objektglasset med blodsiden ned. Det ble lagt dekkglass over og undersøkt i lysmikroskop. Morfologien i preparatet ble undersøkt både med og uten fasekontrast. 3.2 Tillaging og mikroskopering av blodutstryk Det ble først øvd på å lage preparat (a) på uvaskede objektglass før det ble laget preparat på frostede glass. a) Rene objektglass ble dyppet i 96% etanol og tørket av med linsepapir like før bruk slik at de ble rene, tørre og fri for fett og støvpartikler. En liten dråpe blod ble plassert omtrent 1 cm fra enden av glasset ved hjelp av et kapillærrør som i delforsøk 3.1. Det ble satt et objektglass like fremfor dråpen i en vinkel på 45 ° . Glasset ble trukket bakover til det kom i kontakt med dråpen og skjøvet frem i en jevn bestemt bevegelse. b) Denne delen ble gjennomført i avtrekksskap. Blodutstryket fra a) ble lufttørket og merket. Utstryket ble senket ned i absolutt metanol i 15 minutter i et fargekar i avtrekket. Umiddelbart etterpå ble preparatet senket ned i et fargekar med May-Grünwald-fargeløsning i 5 minutter. Preparatet ble så satt ned i et fargekar med fortynnet giemsa-fargeløsning i 15 minutter og skylt med Sørensens fosfatbuffer i 5 minutt. Preparatet ble satt vertikalt til tørking. Det ble dryppet på en dråpe vann og lagt over et dekkglass. Blodutstryket ble undersøkt i mikroskop på et område der laget var så tynt at røde blodceller lå jevnt fordelt.

2

Navn:

Labplass: 9

Dato: 04.02.2020

3.3 Osmose i blodceller Det ble dryppet en dråpe med destillert vann på et objektglass og tilsatt litt blod med et kapillærrør som i delforsøk 3.1. Preparatet ble observert i lysmikroskop og sammenliknet med blodet fra delforsøk 3.1. Det ble dryppet en dråpe med 5% saltløsning på et objektglass og tilsatt blod med et kapillærrør som i delforsøk 3.1. Endringene ble observert i lysmikroskop og sammenliknet med blodet fra tidligere delforsøk.

4. Resultater 4.1 Mikroskopering av blod fra storfe Det ble observert røde blodceller i strømninger i mikroskopet og deres morfologi. Erytrocyttene ble observert med bikonkav form. Gropen i midten ble observert som et mørkere område enn resten av cellen. Det ble ikke observert noen hvite blodceller, se figur 2. Blodcellene var normale, verken lysert eller innskrumpede. Dette indikerer at cellens form ikke ble påvirket av det fysiologiske saltvannet. Figur 2 De røde blodcellene ble observert i lysmikroskop. Hvite felt i bildet er 4.2 Fiksering og farging blodceller sett fra siden. Det ble observert fargede hvite blodceller og fargeløse røde blodceller etter farging og fiksering av preparatet. De forskjellige observerte leukocyttene hadde farger i nyanser av rosa. Det var enklest å observere leukocyttene ved kanten av preparatet.

Det ble observert celler oppbygget av granulater, se figur 3. Disse cellene hadde en jevn rosa farge i hele cytosol og cellekjernen hadde en noe mørkere farge. Cellekjernen var lappdelt.

Figur 3 Hvite blodceller med granualter. Cytosol har en lysere rosa nyanse enn cellekjernen, som er lappdelt.

Det ble observert celler der tilnærmet hele cellevolumet var cellekjerne. Kjernen var rund og hadde en jevn farge. Dette er vist i figur 4.

Figur 4 Hvite blodceller med rund cellekjerne som dekket tilnærmet hele cellevolumet.

Det ble observert leukocytter med farget lappdelt kjerne. Det var ingen farge på cytosol til disse cellene. Noen av de hvite blodcellene som ble observert hadde hesteskoformet kjerne. Disse hadde ikke farge i cytosol. Disse cellene er vist i figur 5.

Figur 5 Øverst: Leukocytter med lappdelt kjerne. Cytosol hadde ingen farge. Nederst: Hesteskoformet kjerne i hvite blodceller. Cytosol hadde ingen kjerne.

3

Navn:

Labplass: 9

Dato: 04.02.2020

4.3 Osmose i blodceller Røde blodceller i destillert vann fikk en oppsvulmet form, se figur 6. Den bikonkave formen ble mer rund. Cellene ble lysert. Figur 6 Røde blodceller i destillert vann ble lysert.

Røde blodceller i 5% saltløsning skrumpet inn, se figur 7. De ble flatere og fikk en stjerneformet fasong.

Figur 7 Røde blodceller i saltløsning skrumpet inn.

5. Diskusjon 5.1 Mikroskopering av storfeblod De røde blodcellene beveget seg i strømninger i preparatet, slik at de ble observert fra forskjellige retninger. Det gav en tredimensjonal observasjon av morfologien og en tydelig bikonkav form. Det ble ikke observert hvite blodceller i preparatet og dermed heller ikke deres morfologi. En grunn til dette kan være at de cellulære komponentene i blodet består av 90% røde blodceller. De hvite blodcellene er dermed i et stort mindretall. Leukocyttene har også en lysere farge og blir fort usynlige når de undersøkes i lysmikroskop. Det ble dermed observert et stort flertall av røde blodceller, som støtter hypotesen i delforsøket. Fysiologisk saltvann har samme konsentrasjon av salter som inne i blodcellene, det er en isoton løsning. Dermed forblir cellene normale når de blandes med denne løsningen. 5.2 Fiksering og farging Granulocytter er hvite blodceller som er bygget opp av granulater. De eusinofile granulatene vil under farging få en jevn rosa farge i cytosol og en noe mørkere farge i cellekjernen, som er lappdelt. Det ble derfor observert eusinofile celler. Noen celler ble farget tilnærmet helt rosa. Dette kan være lymfocytter, som har en rund kjerne som dekker nesten hele cytosol. Det kan også være eusinofile celler der verken granulater eller mørkere cellekjerne er fremtredende. Disse kan forveksles dersom bildet ikke er helt klart fordi de begge utfyller hele cellevolumet. Cellene med lappdelt rosa kjerne, men ingen farge på cytosol var trolig nøytrofile celler. Det ble ikke observert granulater i disse cellene, dette kan være på grunn av oppløsning og bildekvalitet. Cellene med hesteskoformet cellekjerne, som ble farget i en rosa farge, var monocytter. Disse består ikke av granula og cytosol blir ikke farget. Det ble ikke observert basofile celler. Deres cellekjerne vil ha en mer blålig farge. En grunn til dette kan være at forekomsten av basofile celler blant leukocyttene er svært liten. Dermed var det i utgangspunktet liten sannsynlighet for å finne disse cellene. Det kan være vanskelig å bestemme hva slags hvite blodceller som blir observert. Flere av cellene blir kun farget i cellekjernen, noe som gjør at det er fargenyanser og formen til cellekjernen som kan skille de fra hverandre. Noen av cellene blir også farget i hele 4

Navn:

Labplass: 9

Dato: 04.02.2020

cytosol. Fargenyanser kan da bestemme forskjellen mellom dem, men det kan være vanskelig med dårlig oppløsning og lite trening i mikroskop. 5.3 Osmose i blodceller Destillert vann er en hypoton løsning, konsentrasjonen av salter er større inni cellen enn utenfor. Dermed vil vann diffundere inn i cellen og den blir lysert. 5% saltløsning er en hyperton løsning. Da er konsentrasjonen av salter større utenfor cellen enn inni og vann vil diffundere ut. Resultatet er at cellen skrumper inn. Dette stemte godt med hypotesen til delforsøket.

Konklusjon Erytrocytter i isoton løsning vil forbli normale, i hypoton løsning vil de bli lysert og i hyperton løsning skrumper de inn. Den normale formen er bikonkav. De ulike typene leukocytter kan farges og skilles fra hverandre basert på morfologiske trekk.

Referanser 1. Institutt for biologi, Kurskompendium BI1001 Celle- og molekylærbiologi, Trondheim: NTNU; 2020 2. Campbell, Reece, Urry, Cain, Wassermann, Minorsky, Jackson; Biologi, A Global Approach, Chapter 8. 11. utgave. Essex: Perason, 2018 3. Hauge, Anton. (2018, 29.november). Fysiologisk saltvann. I store medisinske leksikon. Hentet 4.februar 2020 fra https://sml.snl.no/fysiologisk_saltvann

5...