Eksamen-ferdig-konvertert PDF

Preview

Summary

Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 Situasjonsanalyse 1 Innledning 1 Situasjonsanalyse 1 Digitaliseringskanvas 1.3 Teknologisk utvikling 1.3 Digitale verktøy og muligheter 1.3 Forretningspraksis 1.3 Effekt/konsekvens 1.3 forretningsmodell 1.3 verdisystem 2 Prosessperspektivet 2 2.1 Prosessmodell illust...

Description

BST1140

Innholdsfortegnelse Sammendrag .................................................................................................................................................... 2 1 Situasjonsanalyse .......................................................................................................................................... 3 1.1 Innledning ..................................................................................................................................................... 3 1.2 Situasjonsanalyse ......................................................................................................................................... 4 1.3 Digitaliseringskanvas .................................................................................................................................... 5 1.3.1 Teknologisk utvikling ............................................................................................................................ 7 1.3.2 Digitale verktøy og muligheter ............................................................................................................. 8 1.3.3 Forretningspraksis ................................................................................................................................ 8 1.3.4 Effekt/konsekvens ................................................................................................................................ 8 1.3.6 forretningsmodell ................................................................................................................................. 8 1.3.7 verdisystem .......................................................................................................................................... 9 2 Prosessperspektivet ...................................................................................................................................... 9 2.1 ....................................................................................................................................................................... 9 2.1.1 Prosessmodell illustrert bilde ............................................................................................................. 10 2.2 Teori ............................................................................................................................................................ 10 2.2.1 Fysiske butikken .................................................................................................................................. 10 2.2.2 Nettbutikk ........................................................................................................................................... 10 2.3.1 Lokasjonsbasert service og applikasjoner........................................................................................... 11 2.3.2 Frakt av varer ...................................................................................................................................... 11 2.3.3 Informasjonssystemer ........................................................................................................................ 12 2.3.4 RFID ..................................................................................................................................................... 12 2.4 Positive attributter ..................................................................................................................................... 13 3 Virksomhetsarkitektur................................................................................................................................. 14 3.1 Definisjon .................................................................................................................................................... 15 3.2 Integrering .................................................................................................................................................. 16 3.3 Kritiske suksessfaktorer .............................................................................................................................. 16 3.4 Gevinster av virksomhetsarkitektur ............................................................................................................ 19 4 Løsning/prototype ...................................................................................................................................... 20 4.1 Innsikt ......................................................................................................................................................... 20 Problem ....................................................................................................................................................... 20 Teoretisk løsning.......................................................................................................................................... 21 4.2 Teoretisk prototype .................................................................................................................................... 21 4.3 Prototype .................................................................................................................................................... 23 4.4 Forretningsmodell ...................................................................................................................................... 23 4.5 Flytdiagram ................................................................................................................................................ 23 4.6 Datamodell ................................................................................................................................................. 24

1

BST1140 5 oppsummering og læring ............................................................................................................................. 25 6 Konklusjon og anbefaling ............................................................................................................................ 27 7 Litteraturliste .............................................................................................................................................. 27

Sammendrag Caset vi har valgt å ta for oss er Case 3: kjøpe sykkel. Oppgaven går ut på å analysere momenter fra kjøp av sykkel og dermed lage en løsning som skal effektivisere og forbedre dette. Oppgaven vår har tatt utgangspunkt i problemstillingen som omhandler dårlig logistikk og lagerløsning i den lokale sykkelbutikken. Sammen har vi, gjennom godt samarbeid, kartlagt hvilke muligheter bedriftene har for å kunne forbedre dette. Oppgaven vår starter med en overordnet analyse hvor vi har kartlagt markedet for sykler både på nett og i de fysiske butikkene. I situasjonsanalysen har vi tatt for oss sykkelmarkedet i dag, bruken av sykler blant det norske folk, salgstall av sykler sammenlignet med tidligere år, ringvirkningene av koronapandemien, teknologiske fremskritt innen bransjen og et digitaliseringskanvas. Videre kommer vi inn på prosessperspektivet. Her synliggjør vi prosessen rundt kjøpet av en sykkel. Vi har i tillegg laget en prosessmodell, en analyse av hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig. Vi har snakket om virksomhetsarkitektur og dette er en vital del av en bedrift og vi har på bakgrunn av teorier i pensumbøkene prøvd å definere hva det er og hvordan det kan bli etablert i en bedrift. Vi kom frem til at et velutviklet ERP-system og RFID-brikker på produktene vil eliminere de problemene vi har tatt for oss i oppgaven. Til slutt har vi laget en prototype som viser løsningen vår. Vi mener at dette er en løsning som kunder vil ønske å bruke.

2

BST1140

1 Situasjonsanalyse 1.1 Innledning Rask befolkningsvekst og urbanisering vil i tiden framover gi store utfordringer med tanke på transportbehov i områder hvor det allerede er stor trafikk. Sykling, gåing og kollektivtrafikk må derfor ta all veksten i persontrafikken i de store byregionene. Reisevanedata viser at det er realistisk å øke sykkelandelen. Vi kan allerede se i de fleste bransjer at teknologi skaper mer konkurranse og innovasjonskraft. Dette kan fort åpne for konkurranse fra utlandet og nye løsninger kan hele tiden dukke opp. Nettbasert shopping har de siste årene blitt mer og mer vanlig, selv i sykkelbransjen. Brukeropplevelser og generelle krav fra markedet styrer hva slags teknologiske innovasjoner som bør gjøres. Markedet for sykkel er svært stort og syklister kan ha svært forskjellige behov, enten om du sykler til jobb eller sykler for konkurranse. Et brukervennlig system som tilrettelegger for forskjellige behov er noe som de fleste sykkelforhandlere sårt søker etter, samtidig som flere ville ha syklet hvis infrastrukturen i byene var bedre. Holdningsundersøkelser viser at flere ville ha syklet dersom tilrettelegging av de fysiske omgivelsene hadde vært bedre. At flere sykler vil være lønnsomt, både for den enkelte, og for samfunnet. Slik tallene fra RVU (reisevaneundersøkelse) i 2009 viser, er ca. 50 prosent av alle bilførere reiser kortere enn 5 km. I snitt er slike turer 2-2,5 km og det antas at flesteparten gjennomføres i nærmiljøet. Det er derfor et stort potensial for å overføre en del av de korte kjøreturene til sykkel. Transportøkonomisk institutt har beregnet at dersom hver 7. biltur kortere enn 5 km overføres til sykkelreiser innen 2023, vil målet om 8 prosent sykkelandel nås. På landsbasis innebærer dette om lag 570.000 sparte kjøreturer med bil daglig, noe som tilsvarer 1,2 millioner kjørte kilometer per dag. Selv om reisevaneundersøkelsen snakker om fremtidige mål, sier den oss mye om hvordan situasjonen er i dag. Med dagens kunnskap har vi ikke godt nok grunnlag for å si hvilke virkemidler som bidrar til en stor økning i sykkelandelen, men at flere velger sykling framfor bil på kortere reiser er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Evalueringer av norske og utenlandske sykkelbyer viser at systematisk satsing og en kombinasjon av virkemidler er viktig for å øke sykkelbruken og fremme sykkel som transportform. Holdningsundersøkelser viser at mer og bedre

3

BST1140 infrastruktur som gir økt framkommelighet og sikkerhet er avgjørende for å velge sykkel som transportmiddel. For å endre reisevaner er det også nødvendig å påvirke befolkningen til mer sykling i hverdagen. Nytten av å legge til rette for og oppmuntre til mer sykling er stor.

(1.1 rikt bilde)

1.2 Situasjonsanalyse Situasjonen til bedriftene som selger sykler er veldig annerledes enn på samme tid i fjor. Salgstallene sammenlignet med tallene fra i fjor viser en stor økning i salget av sykler. Salget av sykler og friluftsutstyr har nærmest skutt til været. Hovedgrunnen til dette skyldes at når myndighetene stengte ned samfunnet med tanke på smittevern og smittebegrensning, så økte behovet for sykler betraktelig. Myndighetene anbefalte befolkningen å bruke sykkelen og begrense bruken av kollektivtransporten. Disse anbefalingene har dermed ført til at flere av den norske befolkning har gått til innkjøp av sykler. Sportsgiganten XXL kunne vise til 40 % økning i salget av sykler i forhold til samme tid i 2019 Aktørene i sykkelbransjen har som alle andre bedrifter i norsk næringsliv måtte henge med i digitaliseringen som er en spesielt viktig faktor for hyppig salgstempo. Generelt økt netthandel og korona-krisen har ført til at stadig færre nordmenn handler i de fysiske butikkene. En befolkningsundersøkelse gjort av Opininon (kommunikasjon.ntb.no) viser at 4

BST1140 bransjen for sport og friluftsutstyr er en av de som kommer til å merke ettervirkningen av pandemien mest. Billigere frakt og hurtigere levering kombinert med rådene fra folkehelseinstituttet har gitt en positiv effekt for nettbutikkene. Lagerlogistikk har blitt et nøkkelord i sykkelbransjen. Spesielt etter pandemien nådde Norge i år. Leder i Norsk Sportsbransjeforening Trond Evald Hansen sier til Dagens Næringsliv (dagsavisen.no) at det var lange køer hos sykkelverkstedene over hele Norge. Spesielt var det mye pågang tidlig på året grunnet den spesielt fine våren vi hadde i år. Så langt i år har de 47 sykkeltellerne i Oslo registrert mer enn 2,6 millioner passeringer. Det er 300.000 flere enn samme periode i fjor, og én million flere enn i 2018, da det var en god del mer snø i Oslo enn det har vært i år. Selv om strenge coronatiltak fra myndighetene har ført til mindre reising og mer hjemmekontor, har sykkelbruken også økt i perioden mellom 13. mars og 20. mai. I det tidsrommet er det registret drøyt 90.000 flere sykkelpasseringer enn i fjor, og 450.000 flere enn i 2018. Situasjonen i dag viser som sagt en svært stor pågang i kjøp av sykkel. Gjør pågang i kjøp av sykkel til at flere blir skadet i trafikken? I følge statistisk sentralbyrå ble 29 personer skadet eller drept i sykkelrelaterte situasjoner i mars 2019. I samme periode i år var det tallet 22 (ssb.no, 2020). Hva sier dette om situasjonen i dag? Den sterkeste teorien er at sykkelrelaterte skader ofte skjedde med ferdsel sammen med bil, buss og trikk. Når disse faktorene ble redusert i mars i år gjorde også statistikken for skadde og drepte. Dette kan også tyde på informasjon vi leverte i innledningen der en holdningsundersøkelse viser at flere ville ha syklet dersom tilrettelegging av de fysiske omgivelsene hadde vært bedre.

1.3 Digitaliseringskanvas Digitalisering er ledelsens ansvar, og ansvaret de har kan være avgjørende for bedriftens overlevelse og konkurransedyktighet i markedet de befinner seg i. Det startet med at ledelsen tar ansvar for å gjøre bedriften kjent med hvordan digitalisering kan påvirke virksomhetens forretningsbetingelser og strategi. Vi har utviklet et verktøy for denne prosessen, et digitaliseringskanvas. Formålet med en slik figur, er å identifisere potensielle disrupsjoner for egen virksomhet. Gjennom en slik analyse er bedriften bedre i stand til å forbedre seg for morgendagen og fremtidig konkurranse.

5

BST1140

Teknologisk utvikling

Forretningspraksis

RFID- brikke gir større kontroll over hva

Mindre ventetid i butikk og

som er i butikk og på lager.

lagerbeholdningen vil bli mer forutsigbar hvis kjøp fordeles på butikk og

ERP (Enterprice resource planning)

hovedlager. Bedre logistikk mellom nettbutikk og den fysiske butikken

Effekt/konsekvens Krav til teknologisk nivå og kompetanse vil påvirke bransjestrukturen i favør av flere solgte sykler. Vil overta små posisjoner av verdikjeden i transportmiddelbransjen. Lønnsomheten vil øke

6

BST1140

Digitale verktøy og muligheter

Forretningsmodell

Apper er et svært gunstig digitalt verktøy.

Mindre ventetid for kunden

Disse regnes som komplementære ressurser til en plattform

Ved hjelp av økt digitalisering vil kjøp og salg bli lettere.

Store Data. Ved analyser kan man se mønstre i data og til en viss grad predikere

Vil vi etterhvert trenge en fysisk butikk?

fremtiden. Lokasjons basert service og applikasjoner

Verdisystem Butikkleverandørenes rolle får økt betydning for verdiskapningen Nye roller i bedriften som kan gjøre arbeidere mer spesialiserte

1.3.1 Teknologisk utvikling For at vi skal få en mer overordnet oversikt over lagerbeholdninger kan RFID (Radio Frequency Identification) være et alternativ. Dette innebærer at RFID plasseres på alle produktene på lageret og i butikken. Dette vil gjøre det mye enklere for de ansatte å holde kontroll over hva som finnes i selve butikken og på lageret. ERP-systemer kan være med på å effektivisere driften i sykkelbutikken, og ta den til nye høyder. Ved bruk av ERP-systemer kan bedriften integrere en intern og ekstern ledelsesinformasjon på tvers av organisasjonen. Den inkluderer finans, regnskap, produksjon, salg og service, kunderelasjonshåndtering og lagerbeholdning, kommer mer inn på dette senere i oppgaven

7

BST1140

1.3.2 Digitale verktøy og muligheter Dagens marked er preget av digitale verktøy og hjelpemidler for å forbedre jobbprossesen hos mange, blant annet sykkelbutikken også. Sensorer kan gjøre at vi får en oversikt over hvor i landet folk sykler og til hvilke tider. Sykkelbutikken kunne startet med markedsføring i områder ved hjelp av lokasjons basert service og applikasjoner som vi kommer mer inn på videre i oppgaven.

1.3.3 Forretningspraksis Vi beveger oss mot et samfunn uten like mange fysiske butikker og det er svært mange som bestiller på nett. Er det virkelig nødvendig med en fysisk butikk? Noe som kunne vært lurt er å lage den fysiske butikken om til “butikk lager”, som gjør det enklere å holde orden. Kundene bestiller på nett hva de vil ha og kommer klar til et lager hvor det er orden på bestillinger. Lageret kan også eks bli brukt som et verksted, der kundene kan komme tilbake ved eventuelle problemer med syklene. Dette kan være en midlertidig løsning til de har fått fikset et RFID system i butikken.

1.3.4 Effekt/konsekvens Den økte kunnskapen og effektiviteten i bransjen vil føre med seg store gevinster blant annet flere solgte sykler. Når det teknologiske nivået øker blir kunder mer interesserte i å utforske mer som kan føre til flere små salg også av evt. deler. I de siste årene har det blitt et stort fokus på HMS. Vi kan allerede se store endringer i noen av de største bedrifters forretningsmodell når det kommer til dette. Det skal være en positiv stigma rundt det å ta i bruk sykler og fornybare transportmidler, og det er noe mange bedrifter som er virkemidler for dette.

1.3.6 forretningsmodell Dette er et begrep som har fått mye oppmerksomhet de senere årene, og inkluderer hvordan man skaper verdi for kundene sine. Det inkluderer også hvilke ressurser som blir benyttet for å skape denne verdien. (digital forretningsforståelse s. 47). Den nye forretningsmodellen vil

8

BST1140 gjøre slik at det blir mindre ventetid for kunden. Det er også en mulighet for at ved hyppige endringer i bedriften, at den fysiske butikken ikke lenger vil være nødvendig. Kanskje bruke denne butikken som et lokalt lager og/eller for reparasjon.

1.3.7 verdisystem Ved å bruke nye systemer i salg av sykler, vil rollene til arbeiderne bli annerledes. Forhåpentligvis til det bedre, samtidig som kunder merker en økt effektivitet i denne prosessen.

2 Prosessperspektivet 2.1 Konsumenten går gjennom ulike prosesser fra da den ønsker å kjøpe en sykkel til den faktisk foretar seg et kjøp. De forskjellige prosessene tar for seg de ulike momentene som skjer ved et sykkelsalg. Illustrert ved bilde under har vi lagt ved de ulike prosessene som forekommer når en forbruker kjøper sykkel, enten i en fysisk butikk eller handler gjennom nettbutikken. Disse prosessene er naturligvis forskjellige. Vi skal se på sammenhengen og forskjellene. Vi skal analysere hele prosessen til sykkelen blir levert til kjøper. Til slutt skal vi analysere dette og komme frem til en konklusjon på hva som funker bra og hva som har et forbedringspotensial i den forstand at det er nyskapende løsninger som kan gjøre bedriften mer effektiv, samtidig som kundene blir mer fornøyd.

9

BST1140 2.1.1 Prosessmodell illustrert bilde

(2.1 prosessmodell)

2.2 Teori 2.2.1 Fysiske butikken Når konsumenten bestemmer seg for å handle i den fysiske butikken vil den som oftest møte på ansatte som kan hjelpe til med valg av sykkel som passer best. Er kunden usikker på valget så vil betjeningen være der til hjelp for dem. De ansatte er på jobb for å yte service til kunden og provosere fram et eventuelt salg. Problemet med den fysiske butikken har vært lite orden på lager, hvor dem ofte ikke har varen på lager. Dette er svært irriterende for kundene, men også får de ansatte hvor de sliter med å ha kontroll over hva de i det hele tatt har på lager for øyeblikket.

2.2.2 Nettbutikk Ved handel på nettbutikken er salgsprosessen annerledes. På nettbutikkene er det lagt opp til selv...