Folkedikning-1830-1860t PDF

Preview

Summary

Sammendrag om folkediktningen...

Description

Folkedikning har ukjent opphav. Tradert litteratur fra helt tilbake til ca 1000-1300 tallet. Og ble nedskrevet på 1800t over hele europa fordi nasjonsbyggingen var så sterk og nSJONALISMEN FIKK GJENNOMSLAG. Den tyske filosofen Herder sa at en nasjon er et folk som har en folkeånd til felles ble dette viktig. Etvert land hadde en folkeånd og denne folkekulturen fantes i folkediktningen. Dette var viktig for den nasjonale identiteten. I norge så er det typisk asbjørnsen og moe som var inspirert av brødrene grim fra tyskland som samlet inn eventyr og sagn. Olea krøger og magnus brostrup landstad som samlet inn fokeviser. (kristne verdier) (fungert som en oppdragelse av folk)

Fire sjangere: Eventyr: Myter: Folkeviser: Sagn: Fokus på eventyr og folkeviser for å vise det som er typisk for folkediktningen. Eventyr: Prinsessen som ingen kunne målbinde: - egentlige eventyr under kategori novelle eventyr. - Dette er den største gruppen eventyr - Finnes også flere andre kategorier for eksempel dyre eentyr(bjørnen som ista halen) og sjemte eventyr(mannen som skulle stelle hjemme). Aksel olerik ser tilbake på litteraturen og (dansk filolog) hadde noen episke eventyrlover som vi kan finne igjenn i teksten. Disse eventyrlovene finnes for at litteraturen skal være enkel og huske og formidle. - Innledningsloven- det var en gang en konge. Ord med mye makt og myndighet. Skaper mye spenning og oppmerksomhet. Akkurat som Prinsessen som ingen kunne målbinde. Nå skal det skje noe spennende. - Den sceniske 2 tals loven – kun to stykker som komuniserer med hverandre samtidig. o Tvillingloven opphever 2talls loven der hvor to stykker fremstår som en. Dette sees igjennom teksten når askeladden prater med brødrene. (Jeg fant, jeg fant - sa brødrene) - 3 talsloven. Handler om at alle gode ting er 3. Stammer fra kristen tro den hellige treenighet. På det 3, forsøket klarer man å målbinde prinsessen. Viser i tilleg at oppgaven er stor og vanskelig. Andre tall som går igjenn er 7-i dette tifellet roper askeladden jeg fant jeg fant 7 ganger(viser seg i at gud skapte verden på 7 dager)(Loven om bakvekt, den siste (7) gjør at han klarer å målbinde). 13 er et negativt tal som ikke kommer igjenn i denne teksten - loven om bakvekt. Altid den siste hendelsen som er mest viktig. Skosolen er det siste han finner og der den som gjør at han klarer å målbinne prinsessen. I tilleg er han sist inn for å prøve å målbinne. - Motsettningsloven – motsettninger settes opp mot hverandre. For eksempel snill og slemm. I dette tilfellet er det rik og fattig med askeladden og prinsessen. - Hvile låven - forteller det som sjer med persjonene etterpå. Ender med at han får henne og halve landet og riket atpå. - Stemmebruk og formidling er viktig når man forteller eventyr. (modulering) Inlevelse (JEG FANT!!!) Bygge opp eventyret med stor innlevelse.

-

-

Kongen fremstiller den norske storbonden som var en representant for det norske. Eventyrene ble brukt til opdragelse i tilleg til undeholdning – i dette tilfelle ikke kast noe fordi man kan få bruk for det. Dette er moralen. Alt har en en verdi ikke nedlatene tilbake til brødrene som kommer med negative komentarer. Formidling av Kristne verdier – kommer ikke så godt frem her men i andre eventyr hjelper askeladden folk på sin veg, (hjelp din neste) (i askeladden og de gode hjelperne). Askeladden er en aufemisme/omskriving av oskefisen som han opprinnelig het.

Folkeviser: Margit hjukse: 700 varianter av Margit Hjukse - finnes veldig mange varianter av vær viser. De som samlet inn hørte mange ulike varianter og satt de sammen til det de syntes var best. Dette kalles restituert vise. - Bestå av episke og lyriske verselinjer, episke forteller selve historien 1, og 3, verselinje - Lyriske kalles omkved som fungerer som et refreng. Med mellomsleng og ettersleng. - Mellomsleng er verselinje 2. og ettersleng er verselinje 4. - Omkvedet komer altid mellom eller episk verselinje. Dette er et virkemiddel for at alle skal bli med på sangen. Det er lett når omkvedene er like. Gutter og jenter hver sin verselinje samtidig som ringdans. Mens i eventyr sitter man pasivt og hører på. - Parallell strofer som er nesten identiske er ofte brukt (for å skape spenning) undestreker noe viktig strofe 2, 1, 6, Det at hun er stolt kan være fordi hun kommer fra den fineste gåren i bygda. Dette er et virkemidel for å vise hvor fint det var på bygda i norge under nasjonsbyggingen. - Enderim intruduseres. det har ikke vert vanlig tidligere, sees igjen i lyriske verselinjer rimer og episke verselinjer rimer - I denne visa er det en berg konge, dette kan tyde på at visa har sitt opphav i høvisk litteratur. Bergkongen er høffelig og bergtar margit(tlbyr henne mat og drikke) med det blir det en bergtagingsvise Undergruppe av viser). Som er en vanlig type folkevise.(typisk norsk myte og overtro) - Moralen er at du må passe deg så du ikke blir bergtatt. Dette kan sees i sammenheng met at berg kongen er en fyr som gjør henne gravid. Moralen er hun må ta ansvar for sine valg. Stå for det hun gjør resten av livet.

Grunnen til at vi kan mange eventyr men ikke folkeviser er at folkevisene ble skrevet ned på dialekt de er laget med. Kan ikke endre odene for da mister visene takt og melodi. Folkeeventyrene er blitt moderniserte i språket og har samtidig ikke mistet funkjon og oppbygging. Sagne er mer stedsbestemt og tidsbestemt en eventyr og folkeviser. Eksempel tirilill tove og tyvenborg. Gir seg også ut for å være sanne og være basert på virkelige persjoner. Sagnene ble ofte omgjort i inledning og avsluttning av asbjørnsen for å passe inn med det norske. For eksempel sagnet om peer gynt som er knyttet til kvam.

Funksjoner til folkediktning: - Underholdning - Oppdragelse o Bringe videre normer og verdier (hjelpe folk er eksempel)

-

-

o Ting man ikke skal gjøre. (gå inn i skogen) (kan gå seg bort)(nøkken) Flukt fra hverdagen (alltid lykkeligslutt) Forklare opphavet til ting. o Eksempel bjørnen og halen eller elefanten og snabel Forklare uforklarlige fenomener. o For eksempel et stort hull i bakken(jutulhogg) kampestein. Troll hal laget dem med øksa si.

Når asbjørnsen og moe samler og etter 1840 får diktene en politisk og kulturell funksjon. De får en noasjonbyggende funkjon....