Helse PDF

Preview

Summary

Helse sammendrag....

Description

NHB – Vår semester

Helse Innholdsfortegnelse Rammeplanen............................................................................................................................................... 3 Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna.................................3 Personalet skal.....................................................................................................................................................3 Sirkulasjonssystemet..................................................................................................................................... 4 Lungene................................................................................................................................................................4 Rødeblodceller.................................................................................................................................................4 Hjertet..................................................................................................................................................................4 Blodet...................................................................................................................................................................5 Hvorfor ser blodårene blå ut når blodet er rødt?...........................................................................................5 Blodtyper.........................................................................................................................................................5 Fordøyelsen................................................................................................................................................... 5 Enklere forklart – Fordøyelsessystemet...............................................................................................................7 Næringsstoffer ( vann er livsviktig)......................................................................................................................7 Fordøyelsessystemet – Powerpoint......................................................................................................................7 Munnen...........................................................................................................................................................8 Spiserøret – veien til magesekken (25cm).......................................................................................................8 Magesekken.....................................................................................................................................................8 Tolvfingertarm.................................................................................................................................................8 Leveren – kjemi frabrikk..................................................................................................................................9 Enzymer...........................................................................................................................................................9 Tynntarm.........................................................................................................................................................9 Tykktarm........................................................................................................................................................10 Endetarm.......................................................................................................................................................10 Blindtarm.......................................................................................................................................................10 Aktiviteter...........................................................................................................................................................10 Å snakke om.......................................................................................................................................................11 Fordøyelsen i barnehagen............................................................................................................................ 11 Laktoseintoleranse – melkeallergi................................................................................................................ 11 Cøliaki......................................................................................................................................................... 11 Diabetes Type 1........................................................................................................................................... 11 Mat ved spesielle behov.............................................................................................................................. 12 Test deg selv................................................................................................................................................ 12

1

NHB – Vår semester Hvorfor rumler det i magen når vi er sultne?................................................................................................ 12 Filmer om fordøyelsen................................................................................................................................. 13 Kilder.......................................................................................................................................................... 13 Mat og kosthold.......................................................................................................................................... 13 Karbohydrater....................................................................................................................................................13 Sukker............................................................................................................................................................14 Generelt om sukker (tilsatt sukker, naturlig sukker)......................................................................................14 Avhengig av sukker (lystfølelse).....................................................................................................................15 Fet.....................................................................................................................................................................15 Produserer selv..............................................................................................................................................15 Omega 3........................................................................................................................................................15 Omega 6........................................................................................................................................................15 Umetta...........................................................................................................................................................16 Metta.............................................................................................................................................................16 Tips for å øke andel umettet fett og redusere andelen mettet fett..............................................................16 Protein................................................................................................................................................................16 Vitaminer og mineraler......................................................................................................................................17 E-stoffer..............................................................................................................................................................17 Vann...................................................................................................................................................................17 Antioksidanter....................................................................................................................................................17 Ulike retninger – hvem kan vi stole på?.............................................................................................................17 Hvordan er norske barns kosthold?...................................................................................................................17 Betydningen av et synt kosthold for barns fysiske og mentale helse.................................................................17 Måltidene i barnehagen.....................................................................................................................................17 Barn med ensidig kosthold.................................................................................................................................17 Hygiene....................................................................................................................................................... 17 Hygiene ved tilbereding og servering av mat i barnehagen..............................................................................17 Ønsker fra foreldre med annen oppfatning enn retningslinjene.................................................................... 17 Matintoleranse og matallergi....................................................................................................................... 17 Varm mat.................................................................................................................................................... 17 Overvekt og fedme...................................................................................................................................... 17 Hvordan hjelpe barn som er overvektige?.........................................................................................................17 Noen hverdagsfortellinger om kosthold og slanking..................................................................................... 17 Ustabilt blodsukker............................................................................................................................................17 Slankekurer........................................................................................................................................................17 Økt muskelmasse fører til at man forbrenner mer også i hvile.........................................................................17 Fettforbrenning..................................................................................................................................................17 Junkfood og fedme.............................................................................................................................................17

2

NHB – Vår semester TV og dataspill...................................................................................................................................................17 Kalorier...............................................................................................................................................................17 Hvorfor blir noen overvektige mens andre holder seg slanke?...................................................................... 17 Kilder.......................................................................................................................................................... 18

Rammeplanen Kropp, bevegelse, mat og helse s.31 - Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder - Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet - Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse - Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger - Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser - Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt - Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna -

Opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt Blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold Videreutvikle motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper Opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer Blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatting av seg selv og blir kjent med egne følelser Setter grenser for egen kropp og respekteres andres grenser Får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid

Personalet skal -

3

Være aktive og tilstedeværende, støtte og utfordre barna til variert kroppslig lek og anerkjenne barnets mestring Bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile Gi barna tilgang til varierte og utfordrende bevegelsesmiljøer, sanseopplevelser og kroppslig lek ute og inne, i og utenfor barnehageområdet Bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser

NHB – Vår semester -

Legge til rette for at måltider og matlaging bidra til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna Kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn

Sirkulasjonssystemet -

Lungene, hjertet og blod = virker sammen og utgjør sirkulasjonssystemet

Lungene -

-

Maten som vi spiser, må forbrennes for at energien skal kunne nyttiggjøres av kroppen Denne forbrenningen krever O2 og frigjør karbondioksid (CO2) O2 (Oksygen) må tas opp når vi puster in luft gjennom lungene I lungene er det mange alveoler (luftblærer) som er dekket av tynne blodårer, som gir god kontakt mellom lufta vi puster og blodet (tynne vegger) Det er i alveolene O2 blir tatt opp i blodet og sendt rundt i kroppen Blodet klarer å ta mer O2 enn rent vann, årsaken til dette finner vi i de røde blodcellene Når de røde blodcellene kommer ut i kroppen, blir O2 frigjort og CO2 (Karbondioksid) avfallsstoffet (forbrenning) Hemoglobinet kan binde seg til CO2, som dermed blir fraktet tilbake til lungene og skilt ut i lufta som vi puster ut Lungene er altså viktige både for opptak av O2, og for å kvitte oss med CO2

Rødeblodceller - Røde blodceller inneholder er rødt protein som heter hemoglobin - O2 kan binde seg til hemoglobin, og dermed kan blodet frakte mye mer O2 enn det ville gjort uten hemoglobin

Hjertet -

4

Hjertet er en muskel som pumper blod rundt i kroppen når det trekker seg sammen MV – minuttvolum : hvor mange liter blod hjertet pumper hvert minutt SV – slagvolum : hvor mye blod hjertet pumper ut i hvert slag Det ligger bak brystbeinet, omtrent på høyde med brystvortene og svakt forskjøvet til venstre Når vi tar pulsen er det egentlig en trykkøkning i blodårene på grunn av hjerteslagene vi kjenner Noen barn blir tidlige på oppmerksomheten på egen puls: bak øret, handlet og på halsen (hjertet pumper fort) Når man er i fysisk aktivitet trenger kroppen mer O2 og hjertet må slå fortere for å få nytt blod i kroppen  ut til musklene Det er derfor det er lettere å kjenne pulsen når man har vært i aktivitet Når en voksen person hviler, pumper hjertet rundt fem liter blod per minutt, men dette kan øke til 30 liter per minutt ved ekstreme anstrengelser hos godt trente personer

NHB – Vår semester

Blodet -

Har mange oppgaver – en er nevnt tidligere (frakte O2 og CO2)

-

En annen oppgave er å frakte næringsstoffer rundt i kroppen Avfallsstoffer blir fraktet til nyrene hvor de skilles ut Giftige stoffer fraktes til leveren  der blir de brutt ned

-

Blodet transporterer også hormoner (Signalstoffer) som er viktige for å regulere mange ulike prosesser i kroppen

En annen viktig oppgave er at blodet regulerer temperaturen til kroppen Når vi er for varme, strømmer det mye blod gjennom de blodårene som ligger nær huden, slik at blodet blir avkjølt  derfor vil vi være røde i huden når vi er varme - Når vi er kalde, strømmer det lite blod nær huden  derfor blir vi bleke når vi fryser -

Hvorfor ser blodårene blå ut når blodet er rødt? - Det er flere årsaker til det - De blodårene som ser blå ut, er vener  O2 fattig blod (mørkerødt) - Huden og fettlaget slipper best gjennom blått lys, det mørkerøde reflekterer noe blått lys i tillegg til det røde. Siden det røde ikke trenger gjennom huden og fettlaget vil det mest syne den blå fargen  dermed vil blodåren se blå ut Blodtyper - Blodtypen (gruppen) vi har, gjenspeiler forskjeller i strukturer (Antigener) som er festet til overflaten på blant annet de røde blodcellene - Ut fra typen Antigen skiller vi mellom : A, B, AB og O - Vi skiller også mellom Rhesus + og Rhesus – - Det spiller ingen rolle hvilken blodtype vi har i dagliglivet, men hvis vi skal ha blodoverføring spiller det en stor rolle

Fordøyelsen -

Enkel prosess som vekker interessen for mange barn (når vi spiser i barnehagen) Hva skjer med maten?

-

Vi kan på en måte si at fordøyelsen starter med synet av maten  når vi ser eller lukter mat vi liker  vil spyttproduksjonen øke «tennene løper i vann» Dette er et tegn på at kroppen gjør seg klar til å spise I munnen tygger vi maten  maten blir finfordelt  det blir tilsatt spytt som gjør det enklere å svelge Spyttet er viktig for smaksopplevelsen, fordi mange av smakene vi kjenner kommer fram når de blir oppløst i vann Etter at maten har blitt finfordelt, blir det lettere å svelge, og fordøyelsen i mage og tarm blir mer effektiv

-

5

NHB – Vår semester -

-

-

-

-

-

-

6

I spyttet finnes det noen enzymer som gjør at karbohydrater spaltes til enklere sukkerarter Disse enzymene spiller ikke en stor rolle i vår forødelsen av karbohydrater, siden de ikke er særlige effektive i den korte tiden maten er i munnen Vi svelger i små porsjoner, og maten fra svelget til spiserøret Når vi svelger maten, skjer det refleksbevegelser som gjør at luftrøret blir stengt av (av strupelokket») og at åpningen til nesa lukkes Lunkningen kan svikte ved latter, hoste og nysing  da kan noe fra innholdet fra svelget komme opp i nasen  noe som barn begeistre seg for Spiserøret har masse muskler som er med på å skyve maten ned magesekken (ringformet muskelsammentrekningen)  dette kalles for en peristaltisk bevegelse Denne type bevegelse er så effektiv at du kan stå på hode å drikke vann Slike bevegelser skjer i det meste av fordøyelsessystemet og forklarer hvorfor maten vandrer gjennom termene og ut i endetarmen Det peristaltiske bevegelsene skjer ved hjelp av muskler som ikke styres av viljen, men som skjer automatisk uten at vi tenker på det Maten går fra spiserøret til magesekken, her tilsettes det magesaft = vann, saltsyre og en del enzymer Vannet = gjør mageinnholdet tyntflytende Saltsyren = dreper mange bakterier og andre skadelige smittestoffer Den lave pH-veriden hjelper også til å bryte ned bindevev og endre proteinenes bygning slik at maten deles i mindre biter Enzymer i magesekken spiller en viktig rolle i nedbrytningen av proteiner til kortere kjeder av aminosyrer Innsiden av magesekken er dekket av et tykt slimlag som er med på å beskytte magesekken mot den sterke saltsyren Fra magesekken går ...