Idrettspsykologi - dsadwa PDF

Preview

Summary

dsadwa...

Description

Idrettspsykologi Idrettspsykologi handler først og fremst om 

hvordan psyken påvirker prestasjonene og handlingene våre Men det handler også omvendt om hvordan idretten påvirker psyken vår



Idrettspsykologien er opptatt av forholdet mellom psyke på den ene siden og idrett, sport, konkurranse og fysisk aktivitet på den andre. Idrettspsykologer arbeider først og fremst innen idrettsorganisasjonene, men de arbeider også i skoleverket og den offentlige forvaltning. Vi skal nå se på to sentrale områder innen idrettspsykologien: Idrettspsykologi i toppidretten Idrettspsykologi i lagidretten.

1. 2.

1. Idrettspsykologi i toppidrett Idrettspsykologi i toppidrett handler om forbedring av fysiske prestasjoner gjennom psykologisk påvirkning. Mentale redskaper og psykologiske metoder står sentralt. Toppidrett krever at utøverne kan arbeide langsiktig ut fra flere oppsatte mål. Utøverne må også kunne hente ut sitt aller ytterste både fysisk og psykisk. Idrettspsykologene bistår utøverne i å få til dette. 1. Motivasjon Motivasjon er en av de største utfordringene i toppidretten. De mål en idrettsutøver setter seg, er viktige for at resultatet skal bli så godt som mulig. Og det er ikke bare å sette seg et mål, gjerne så høyt som mulig og så jobbe mot det. Målavklaring er viktig: 

Et mål må selvfølgelig være høyt i toppidretten, men utøveren må samtidig ikke sette et urealistisk høyt mål - en må foreta en realistisk målavklaring med passende og oppnåelige delmål frem mot dette:

1. Noen delmål må være rettet mot hva en skal prestere. 2. Andre delmål må nødvendigvis være rettet mot hvor

mye en skal øve/trene.

3. Og videre delmål må gå ut på hvordan for eksempel en

øvelse skal utføres. Å samarbeide med utøverne om slike målavklaringer er et viktig arbeidsområde for en idrettspsykolog. 2. Stress- og spenningsmestring Idrettspsykologene arbeider også med å lære utøverne å takle stress og spenning. Det gjør de ved å hjelpe utøverne til 



å ta vare på det positive stresset som fører til økt årvåkenhet og bedre prestasjon  En idrettsutøver må ha et visst stressnivå før en skal prestere noe. Det gjør at vedkommende yter det lille ekstra som skal til for å få suksess. Uten dette stresset vil prestasjonen høyst sannsynlig bli middelmådig. å bli kvitt det negative stresset og de "gale" tankene  Stress, motgang og negative tanker over lang tid kan gi problemer med å prestere optimalt, samt med den psykiske helsen. Utbrenthet, depresjon og angst begynner ofte med langvarig stress ... En del av hjelpen en idretsspykolog kan gi her er

 

bevisstgjøring av utøverne om hva som skaper spenning, og hvordan spenning virker på prestasjonene teknikker som først og fremst kan gi hjelp til å redusere spennings- og stressnivået. Læringspsykologi med vekt på kognitiv psykologi gir idrettspsykologene støtte for tiltak på dette feltet. Og i forbindelse med skader, nederlag og nedturer, kan også elementer fra krisepsykologi trekkes inn. Utøveren i dette eksempelet får imidlertid liten hjelp og overlates i stor grad til seg selv: Erik var ung og dyktig og spilte allerede fast på et andredivisjonslag. Han ble så rekruttert til et av topplagene i eliteserien. Alle mente at dette var guttens gjennombrudd. Men slik gikk det ikke. Han fikk ikke spilletid på førstelaget og hadde også problemer med å

holde seg inne på andrelaget. Han syntes de andre var så fantastisk mye bedre enn han hadde forestilt seg, og han begynte å tvile på om han var noe fotballtalent i det hele tatt. Etter hvert mistet han også gleden med å spille fotball. Etter en sesong valgte han å gi seg og reiste hjem igjen. Her kunne den rette hjelpen med eksempelvis vekt på avspenning og kognitiv psykologi kanskje ha fått Erik til å fortsette via en mer positiv innstilling til seg selv og egne muligheter og prestasjoner på banen. 3. Talentutvikling Idrettspsykologer blir også trukket inn i det som har med talentutvikling å gjøre. Det gjelder både det å oppdage talentene ogå følge dem opp - noe Erik over ikke ble.

I talentutviklingen er det derfor viktig å tilby gode trenere   

med psykologisk innsikt som kan bygge grupper med "riktige verdier" som kan vurdere og veilede utøverne

2. Idrettspsykologi i lagidretten God lagånd, god kommunikasjon og god ledelse er forutsetninger som må være på plass for å lykkes med lagidrett. Som deltakere på et lag er man deltakere i det vi kaller en psykologisk gruppe. En psykologisk gruppe er en gruppe som har 

utviklet noen felles mål

 

utviklet felles normer utviklet et sett med roller i gruppen Hver enkelt gruppedeltaker må inrette seg etter de reglene som gjelder i gruppen, og spille den rollen de blir tildelt. Det oppstår etter hvert

    

et nettverk mellom gruppedeltakerne en del felles kjennetegn, f.eks. en felles sjargong (talemåte) en felles væremåte osv. Viktige arbeidsområder knyttet til idrettspsykologi i lagidretten vil være å utvikle utøverne

1. 2.

til å samarbeide til å yte mest mulig som enkeltindivider Langt på vei er disse utfordringene de samme i idretten som i alle andre grupper der det skal presteres noe. Fra sosialpsykologienhenter vi

        

kunnskap om grupper og deres oppbygging roller og rollekonflikter prestisje og status kunnskaper om hvordan vi kan gripe inn hvordan gjøre folk klar over hvilke roller de har hvordan få dem til å forstå konsekvensene av måten de praktiserer sine roller på hvordan vi kan gripe inn for å skape mer klarhet og harmoni Spesielt innenfor lagidrett, men også innenfor andre idretter, settes trenernes evne til å lede og kommunisere med deltakerne på prøve. I høy grad henter en den kunnskapen en trenger fra arbeids-, organisasjons- og ledelsespsykologien, som igjen har hentet mye av sitt forskningsgrunnlag fra sosialpsykologien. I idrettsarbeid for barn er også utviklingspsykologisk kunnskap helt nødvendig, først og fremst for å vite hva en kan vente av barn på ulike alderstrinn.

Eksempel: Lisa er 18 år og har drevet med fotball i mange år. I fjor ble hun spurt om hun kunne tenke seg å være trener for småjentelaget et par ganger i uken. Lisa sa ja, for hun syntes det virket spennende å prøve seg i en slik jobb. Hun gikk på kurs og lærte litt om hva en trener gjør, og hvordan en trener bør gå frem i forskjellige situasjoner. Likevel syns hun det kan være vanskelig å holde styr på dette småjentelaget. Ikke minst er det en del intriger mellom jentene som forstyrrer det sportslige litt for mye, syns Lisa. Noen av de toneangivende i flokken gjør ikke alltid som hun sier, men kaster bort mye tid på tøysing. Jentene er kanskje for små til at Lisa kan forvente så mye disiplin? Kanskje kan hun rådspørre en idrettspsykolog hun kjenner? Studere idrettspsykologi? Man kan studere idrettspsykologi på flere måter - én mulighet er eksempelvis via bachelorstudiet i idrettsvitenskap på Norges idrettshøgskole. Oppgaver 





Ar bei df ør s tmedåf or s t ål ær es t offetov er-det t eerk unnsk apdeteret målatdus kalha.Skr i vdi neegnenot at er-dagj ørdul ær es t offett i l di t t eget . Noenavoppgav eneundereravt y penr epet i sj ons oppgav er .Degi r ogsåethi ntom hv ahov edpoengeneit eks t enov erer .Dek andusepå under v ei sel l eret t er påatduharar bei detmedåf or st åt eks t enov er . Noenavoppgav eneundereravt ypenr eflek sj ons oppgav e.Sl i k e oppgav erant y derhv aenbørk unner eflekt er eogt enk er i mel i gs el v s t endi g omk r i ng,om høymål oppnåel seermål et .Env i ssr efleks j onomkr i ng s pør smål enesom r eflek sj ons spør smål enei nnebær er ,vi lek sempel v i sv ær e noes om k anav gj ør eom maneri nnenf orhøymål oppnåel s epå v ur der i ngss i t uasj onerogek samen.

Se på eksempelet med Erik over (i læreboken s. 45). Hva tror du grunnene kan være til at det ikke gikk godt med han på det nye laget? Hvordan kunne en idrettspsykolog hjulpet ham? 2. I skiskyting er bevisstgjøring og konsentrasjon om oppgavene en svært viktig del av forberedelsene til et løp. Hva tror du skiskytterne tenker igjennom og fokuserer på før et løp? Hva tror du at de slettes ikke vil tenke på? 1.

3.

4. 5. 6.

1. 2. 7. 1.

8.

Hvorfor kan det være en stor utfordring å få alle på et lag til å fokusere på fellesinnsatsen og mindre på sine egne prestasjoner, tror du? Hva tror du er de viktigste forskjellene på å lede amatøridrettsutøvere og å lede toppidrettsutøvere? Har du selv opplevd god eller dårlig ledelse og kommunikasjon i forbindelse med lagidrett? Marit Bjørgen har hatt stor suksess som langrennsløper, men også flere år med motgang. Mental trening er noe av forklaringen på fremgangen. Les teksten "Tigrer og «Pippi» motiverer langrennsjentene" om motivasjon fra VG Nett. Forklar hvordan Marit Bjørgen fikk hjelp til oppnå bedre resultater ved å bruke tigeren som motivasjon. Drøft om slike metoder kan overføres til andre områder enn idrett, for eksempel skoleprestasjoner. Les teksten Treneren er viktig mot stress fra forskning.no. Gjør rede for hva en trener kan gjøre for å forebygge og beskytte en idrettsutøver mot stress, både gjennom direkte og mer indirekte tiltak. Hjelper det å sparke treneren om resultatene uteblir? Vil resultatene bli bedre når treneren er borte? Fotballag som beholder sjefen etter en tung periode gjør det like bra, og faktisk bedre på sikt. Les artikkelen fra Forskning.no....