Kvantitativ undersøkelse PDF

Preview

Summary

Analyse av en kvantitativ undersøkelse ...

Description

FORSIDE – OBLIGATORISKE OPPGAVER/ARBEIDSKRAV Emnenavn:

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Faglærer: Dato:

29.10.2019

Merknader:

Studentnr.

Etternavn

Fornavn

Signatur

Gjelder kun gruppeinnleveringer Vi bekrefter at alle i gruppa har deltatt aktivt i løsningen av oppgaven

Ja

Nei

I denne analysen skal vi analysere spørsmålene i midtsemesterevalueringen som heter «Få pizza og påvirk studiekvaliteten i emnet Vitenskapsteori og Forskningsmetode». Vi skal undersøke og diskutere om spørsmålene målte det de skulle i forhold til ønsket resultat og om undersøkelsen kunne vært forbedret, gjort på en annen måte. Vi skal også analysere de forskjellige sidene, aspektene og elementene ved undersøkelsen. Analysen blir avsluttet med vår konklusjon av problemstillingen.

Når det gjelder svaralternativer fant vi ulike former for svaralternativer som kategorisvar, rangordnede svar og metriske svar. Alle disse svaralternativene er normale å bruke i kvantitative undersøkelser, hevder Dag Ingvar Jacobsen. (Jacobsen, 2015, s. 256). De fleste spørsmålene under undersøkelsen hadde rangerendesvar som både var balanserte og ubalanserte svaralternativer. Det første eksempelet er ubalansert da den representerer tre positive svaralternativer og to negative svaralternativer.

Spørsmål: Hvordan vurderer du din egen mestring av emnet? Svar: [Meget god – God – Tilfredsstillende – Dårlig – Svært dårlig – Vet ikke].

Eksempelet ovenfor overveier den positive opplevelsen av studentens egen mestring av emnet fordi det er større sjanse for å svare positivt enn negativt og kan påvirke resultatet som mer positivt enn det det faktisk er. Det andre eksempelet består av balanserende svaralternativer som er et av to er krav for både kategorisvar og rangordnede svar.

Spørsmål: I hvilken grad føler du det er tilrettelagt for studentinvolvering i dette emnet? Svar: [I stor grad – I noen grad – Passe – I liten grad – I svært liten grad – Vet ikke].

Det andre kravet for fullstendig og grunnleggende svaralternativ i kategorisvar og rangordnede svar er fullstendig. Disse to er viktig fordi det gir respondenten mulighet til å svare det som passer best for han eller henne, og at resultatet på undersøkelsen blir mest riktig kategorisert. Kategorisvar var et av tre svaralternativer vi fant men det var svært få spørsmål som

2

fulgte med denne formen av svaralternativer, nemlig bare ett. Spørsmålet var om studenten hadde gjort seg kjent til emnebeskrivelsen for emnet og svaralternativene var som enkle og konkrete som [Ja – Nei – Vet ikke]. Dette har gjort det enkelt for de som lagde undersøkelsen å kategorisere respondentene, og det gjør det enkelt å se hvor mange som har gjort det og ikke. Den siste formen for svaralternativer i kvantitativ undersøkelse er de metriske svaralternativene. Det betyr at svaralternativene består av tall og ikke ord. I undersøkelsen var det kun et spørsmål som fulgte med metriske svaralternativ og det var spørsmålet om alder. I undersøkelsen har dem klart det å kategorisere respondenten i ulike kategorier og ikke to like fordi alderen går fra 18-20 år, og fra 21-25 år osv. og ikke fra 18 til 20år og fra 20 til 25 osv. Ved å bruke rangerende svar, kategorisvar og metriske svar skal det gjøre selve undersøkelsen for respondenten rask og effektivt. Det er det som er typisk kvantitativ undersøkelse, at den skal gå raskt og med enkle spørsmål og svaralternativer som respondenten forstår og kan svare på. Vi mener det som har lagt undersøkelsen har klart å gjort undersøkelsen tydelig nok, og vi tror at resultatet av undersøkelsen blir lett å tolke for de som lagde undersøkelsen. Vi tror også at de klarte å kategorisere respondentene i de kategoriene som de selv mener å være i og at de også faktisk finner ut om respondentene, altså studentene vet nok om studieemnet, om de er forberedt til forelesningene og om de får nok tilretteleggelse fra høgskolen.

Sterke sider ved undersøkelsen Den store fordelen med en web-basert datainnsamlings metode er at det er sterkt arbeidsbesparende. De andre datainnsamlingsmetodene forutsetter at man legger inn svaret fra dataene etter å ha fått inn svarene, men i webundersøkelser blir dataen automatisk lagret i en database som allerede er klar for å analysere. (Jacobsen, 2015, s. 278). Den andre sterke siden ved undersøkelsen er kompleksiteten. Man kan utforme komplekse spørreskjemaer og lede respondentene inn i ulike spor. Det kaller vi «filter-spørsmål» og med disse spørsmålene kan vi skille mellom ulike respondenter. Et eksempel fra undersøkelsen er når undersøkelsen spør om hva en syns om forelesningene, og dette spørsmålet er selvfølgelig kun relevant for de som møter opp i forelesningene. Så slik at respondentene som ikke møter opp i forelesningene skal bli stilt irrelevante spørsmål så filtreres spørsmålet ut ifra fra hvilket svaralternativ man velger.

3

Den tredje sterk side ved den web-baserte undersøkelsen er asynkronisitet. Dette betyr at det er irrelevant når spørreskjemaet sendes ut, fordi respondentene kan besvare når som helst hvor som helst så lenge de har tilgang til en elektronisk plattform. (Jacobsen, 2015, s. 279). Den siste sterke siden ved undersøkelsen er den opplevde anonymiteten. Et sentralt poeng i alle undersøkelser er om respondenten føler at data vil bli konfidensielt behandlet eller ikke. I web-baserte undersøkelser får respondentene en større følelse av anonymitet i motsetning til i et intervju. Fordelen med at respondentene får en tryggere følelse til at det er anonymt er at de derfor blir mer villig til å dele sensitiv informasjon. (Jacobsen, 2015, s. 279-280).

Svake sider ved undersøkelsen Svarprosent og representativitet er det største problemet når det kommer til web-baserte undersøkelser. Dette grunnet variert bruk av internett av diverse aldersgrupper. Dog dette ikke er relevant forhold til denne undersøkelsen – ettersom den kun angår studenter ved HIOF. Frafall derimot er noe som påvirker de fleste web-baserte undersøkelser, det resulterer i lav svarprosent. Forsøk på å forhindre dette har Høyskolen tilbudt pizza og brus til de 2 emnene som har høyest svarprosent, det kan gjøre at svarprosenten blir høyere enn dersom tilbudet ikke var tilstede. Undersøkelsen krever også at respondentene er ressurssterke og relativt interesserte i problemstillingen, det innebærer at de blant annet kan lese, forstå, og at de skjønner viktigheten av å svare. I dette tilfellet kan vi påstå at respondentene ved HIOF er ressurssterke. Enda en svak side ved web-baserte undersøkelser er hurtighet. I utgangspunktet er disse undersøkelsene svært kjappe, ulempen er at som regel så utsetter folk å svare noe som gjør at det kan ta veldig lang tid. I denne undersøkelsen var det en tidsfrist som satt litt press på respondentene. Den siste svake siden er manglende interaksjon. Under web-baserte undersøkelser er det ikke tatt stilling til refleksjon, ettersom man ikke kan inngå en utdypende samtale. (Jacobsen, 2015, s. 280-281).

Spørsmålsanalyse Emneundersøkelsen er satt opp i en serie med åpne og lukkete spørsmålsbatterier med filtrerings-spørsmål. Spørsmålene er formulert i form av spørsmål batterier, hvor svar alternativene varier på Likert-skalaen fra veldig positiv, veldig negativ og en midtkategori med et «vet ikke» alternativ. Undersøkelsen foregikk på nettet og en av fordelene med web-baserte spørreskjema er mer kompliserte undersøkelser. Undersøkelsen tar derfor i bruk «filterspørsmål», spørsmål som

4

leder til andre spørsmål ut ifra svaret til enheten(e). De plass-effektive spørsmål batteriene pluss filtrerings- funksjonen skaper en veldig effektiv spørreundersøkelse som går over mye på kort tid. Undersøkelsen følger huskereglene lagt ut i Jacobsen boken på s. 269-276. Spørsmålene i undersøkelsen varier også fra ufarlige til mer følsomme spørsmål underveis, dette er nyttig for at respondentene ikke skal føle seg truet (Krosnick & Presser 2010). Et eksempel på dette er spørsmålene i starten av undersøkelsen som fokuserer mer på det faktiske forholdene til respondentene, som hvor gamle der er. Mot avslutningen av undersøkelsen blir det lagt mer vekt på egenvurdering, som hvor motivert respondenten vurderer seg selv.

Forbedringer til undersøkelsen Eventuelle forbedringer i undersøkelsen er hovedsakelig relatert til tittelen på e-posten. Webbaserte spørreskjema sliter ofte med frafall som for forårsaker lav svarprosent, noen ganger så lavt som 10% (Sheehan & Hoy 1999, Szolnoki & Hoffmann 2013). De fleste mottar mange eposter i løpet av dagen og hvis tittelen ikke tydelig legger fram hva det gjelder blir de sjeldent lest. Tittelen til e-posten med undersøkelsen var «Få pizza og påvirk studiekvaliteten i emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode». Det gjelder å fange oppmerksomheten til leseren, og selv om «få pizza» er interessant mottar de fleste mange e-poster som starter med et gratis tilbud, pizza eller noe lignende. Emneundersøkelser er viktig og noe mange bryr seg om, men hvis det ikke er øyeblikket tydelig i tittelen kan den lett bli oversett.

Vi kom fram til at spørsmålene i denne undersøkelsen var utformet på en god måte og følger tett reglene som er nevnt i Jacobsens bok. Undersøkelsen målte det den skulle men kunne vært forbedret, blant annet tittelen på undersøkelsen kunne hatt et mer relevant navn.

5

Litteraturliste: Jacobsen. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode (3. utg.). Høyskoleforl.

6...