Lønnsomhet; Nåverdi, internrente PDF

Preview

Summary

Lønnsomhet; Nåverdi, internrenteFor å kunne ta stilling til om en investering er lønnsom, beregner vi nåverdien til investeringens kontantstrøm. Er nåverdien positiv, lønner det seg å investere. Er den negativ, lar vi være å investere.I praksis brukes også andre metoder enn nåverdiberegninger til å ...

Description

Lønnsomhet; Nåverdi, internrente For å kunne ta stilling til om en investering er lønnsom, beregner vi nåverdien til investeringens kontantstrøm. Er nåverdien positiv, lønner det seg å investere. Er den negativ, lar vi være å investere. I praksis brukes også andre metoder enn nåverdiberegninger til å vurdere lønnsom¬heten til investeringer. Investorer beregner internrente, de ser på hvor lang tid det tar før investeringsbeløpet er betalt tilbake og de kan også vurdere lønn¬somhet ut fra regn-skapsmessige nøkkeltall. Disse siste metodene kan være enklere å forstå for en praktiker, men de er alle beheftet med klare svakheter i forhold til nåverdimetoden. I dette kapitlet skal vi se på investeringssignalene som de ulike metodene gir. Vi skal også drøfte sterke og svake sider ved hver enkelt metode. Følgende temaer tas opp:

Ø nåverdimetodens investeringssignaler Ø prioritere prosjekter ved kapitalmangel Ø internrentemetodens investeringssignaler Ø tilbakebetalingmetodens investeringssignaler Ø investere basert på regnskapsmessige nøkkeltall Nåverdimetodens investeringssignaler Vi kan beregne nåverdien for å få svar på spørsmålet om vi bør investere eller ikke. Er nåverdien posi¬tiv, investerer vi. En positiv nåverdi betyr at investeringa gir en avkastning som tilfredsstiller kravet vårt. Vi vurderer alltid lønnsom¬heten til en investering opp mot et avkastningskrav. Dette kravet reflekterer avkastninga vi forventer å få ved alternative investeringer. Dersom investeringen vi analyserer gir en like god eller bedre avkastning enn alternativene, vil vi øke formuen vår ved å investere. Er nåverdien til investeringen negativ, betyr det at det fins mer lønnsomme investeringsalternativer. Vurderer vi to prosjekter som utelukker hverandre, det vil si at vi bare kan velge ett av dem, velger vi prosjektet som gir høyest positiv nåverdi. Nåverdimetodens investeringssignaler 1 2

invester når nåverdi >=0 la være å investere når nåverdi = avkastningskravet 2 la være å investere når internrenta < avkastningskravet

I regnearket under, som er identisk med det på side 82, har vi beregnet internrenta til prosjektets kontantstrøm i stedet for nåverdien.

Prosjektets internrente: =IR({-600000;1000000; 1000000;6000000})

(bruk IRR-funksjonen i engelsk Excel) Også nå konkluderer vi med at det bør investeres. Årsaken er at intern¬renta på 11,7% er større enn avkastningskravet vårt på 10%. Dette prosjektet gir altså en avkastning som er bedre enn alternativene. Sterke sider ved internrentemetoden: 1 når vi bruker internrentemetoden, maksimeres eiernes formue 2 metoden tar hensyn til pengenes tidsverdi ved at kontantstrømmen diskonteres 3 metoden tar hensyn til risiko gjennom avkastnings-kravet (høyere avkastnings¬krav på risikable prosjekter enn på lav-risiko prosjekter) Svake sider ved internrentemetoden: 1 metoden kan gi tvetydige investeringssignaler, for eksempel når kontantstrømmen skifter fortegn flere ganger, prosjektene utelukker hverandre eller har ulik tidsprofil 2 metoden forutsetter at kapitalen kan reinvesteres til dette prosjektets internrente, ofte et urealistisk krav

Internrenta ved gjensidig utelukkende alternativer Nåverdien er et absolutt mål på lønnsomhet. Den viser hvor mange kroner vi vil tjene eller tape på å investere i et pro-sjekt. Internrenta derimot, er et relativt lønnsomhetsmål. Den viser hvor stor avkastninga blir i forhold til investert kapital. Det er ikke alltid slik at investeringa som gir høyest relativ avkastning også gir høyest absolutt avkastning. Vi lever som kjent ikke av prosenter, men av kroner. I tilfeller der disse to lønnsomhetsmålene gir ulik konklusjon, må vi gjøre en til¬leggs¬beregning for å kunne bruke internrentemetoden. Når vi vurderer å investere i to prosjekter som utelukker hverandre, det vil si at det er uaktuelt å investere i begge, bør vi være varsomme når vi skal velge ut det mest lønnsomme prosjektet basert på en internrenteberegning. I eksemplet under kan vi velge enten å investere i prosjekt A eller B. Prosjekt A gir høyest nåverdi, men lavest intern-rente. Det motsatte er tilfellet for prosjekt B.

Prosjekt A gir en internrente på 25% og en nåverdi på 272 727. Prosjekt B’s internrente er 30%, mens nåverdien bare er 181 818. Prosjekt B gir altså en høyere relativ avkastning enn prosjekt A (internrente), men en lavere absolutt avkastning (nåverdi).

Internrente Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt A-B 909

Nåverdi

25% 30%

272 727 181 818

20%

90

Avkastningskrav 10%

Når vi skal vurdere gjensidig utelukkende prosjekter etter internrentemetoden, må vi også ta hensyn til internrenta til differanseprosjektet A-B (se rad 9 i arket over). Den ekstra millionen vi investerer ved å satse på prosjekt A, gir en ekstra nåverdi på 90 909. Dette tilsvarer en internrente på 20%. Når internrenta til differanseprosjektet er høyere enn avkastningskravet vårt, lønner det seg å investere i det største prosjektet selv om dette isolert sett har lavest intern¬rente. Internrentemetodens investeringssignal ved gjensidig utelukkende prosjekter 1 invester i det største prosjektet når internrenta til differanseprosjektet >= avkastningskravet

2 invester i det minste prosjektet når internrenta til differanseprosjektet < avkastningskravet Tilbakebetalingmetodens investeringssignaler Tilbakebetalingmetoden (Pay Back-metoden) beregner hvor mange år det tar før investeringsbeløpet i år 0 blir betalt til¬bake av den løpende kontantstrømmen. Metod¬en sier altså noe om likviditetsutviklinga til en inves¬tering, men ikke noe om hvor lønnsom den er. Det tas altså ikke hensyn til at penger som kommer i ulike år har forskjellig verdi. Beløpene blir altså ikke diskontert og gjort sammenlignbare. Pay Back-metoden er enkel å forstå og bruke, og den er populær blant praktikere. Det at metoden ikke gir uttrykk for lønnsomhet, gjør at den i beste fall kan supplere nåverdi¬- og internrente¬beregninger, ikke erstatte dem. I arket under beregner vi tilbakebetalingstida til et prosjekt der kontantstrømmen er oppgitt i rad 5.

Investeringsbeløpet på 600 000 kommer i år 0. Det er dette som skal betales tilbake over tid. Det første positive kontantbeløpet på 200 000 kommer i år 1. Med dette betaler vi det første ”avdraget” på investeringa. I slutten av år 1 gjenstår det derfor å betale tilbake 400 000. Et nytt kontantbeløp på 200 000 kommer i år 2, slik at rest å betale tilbake dette året er 200 000. I år 3 kommer det et kontant¬beløp som tilsvarer restbeløpet dette året. Hele investeringsbeløpet er dermed betalt tilbake i løpet av 3 år. Dersom kravet vårt til tilbakebetaling er større enn eller lik 3 år, investerer vi. Er kravet mindre enn 3 år, lar vi være å investere uavhengig av hvor store kontantbeløp som kommer etter år 3. Tilbakebetalingmetodens investeringssignaler 1 invester når tilbakebetalingstida kravet

Sterke sider ved tilbakebetalingsmetoden: 1 tilbakebetalingsmetoden er lett å forstå og enkel å bruke Svake sider ved tilbakebetalingsmetoden: 1 metoden fokuserer på likviditet, ikke lønnsomhet 2 metoden overser pengenes tidsverdi

3 metoden ignorerer kontantbeløp som kommer etter at investeringa er betalt tilbake Diskontert tilbakebetaling, en modifisert variant Det fins en modifisert utgave av tilbakebetalingsmetoden der vi beregner tilbakebetalingstida med utgangspunkt i en dis¬kontert kontantstrøm. Med dette forsøker metoden å bøte på én av sine iboende svakheter. I rad 8 i arket under vises de diskonterte kontantbeløpene. Vi har så beregnet tilbakebetalingstid med bakgrunn i disse.

De framtidige kontantbeløpene blir mindre når vi diskonterer dem. Vi ser da også at tilbakebetalingstida øker fra 3 år uten diskontert kontantstrøm til 3,34 år med diskonterte beløp. Siden beløpet å betale tilbake skifter fortegn når vi går fra år 3 til år 4, må tilbakebetalingstida være et sted mellom 3 år og 4 år i dette eksemplet. På slutten av år 3 er rest å tilbakebetale 55 350. Diskontert kontantbeløp i år 4 er 164 540. Ved dividere 55 350 på 164 540 finner vi hvor mye mer enn 3 år tilbake¬betalingstida er. Tilbakebetalingstid =3+55350/164510 =3,34 Diskontert tilbakebetalingstid gir fortsatt ikke uttrykk for investeringas lønnsomhet siden alle kontantbeløpene etter tilbakebetalingstida ignoreres. Også denne modifiserte varianten av Pay Back-metoden har derfor sitt fokus på likviditetsutviklinga i starten av prosjektet. Oppsummering § investorer som ønsker å maksimere sin formue, bør prioritere prosjekter etter nåverdi eller internrente. § når nåverdien er >= 0, bør det investeres. Ellers ikke. § ved 1-periodes kapitalmangel bør prosjektene prioriteres etter sine nåverdi-indekser (NVI-er). NVI viser nåverdien til hver investerte krone. § internrenta er et relativt lønnsomhetsmål, men brukt riktig vil også prosjekter prioritert etter denne metoden maksimere investorenes formue. § når internrenta er >= avkastningskravet, bør det inves-teres, ellers ikke. § dersom kontantstrømmen skifter fortegn flere ganger, vil en internrenteberegning gi tvetydige investeringssignaler

§ er prosjektene vi vurderer å investere i gjensidig uteluk¬kende, bør vi investere i det største prosjektet dersom internrenta til differanseprosjektet er større enn avkast¬nings¬kravet vårt. Ellers, investerer vi i det minste pro¬sjek¬tet. § tilbakebetalingsmetoden beregner hvor lang tid det tar før investeringa er betalt tilbake. Metoden sier bare noe om likviditeten til prosjektet, ikke noe om lønnsomheten. § tilbakebetalingsmetoden bør bare brukes som et supplement til en nåverdi- eller internrenteberegning, ikke som en erstatning. § regnskapsmessige nøkkeltall fokuserer ikke på å maksi¬mere investorenes formue, men på det regnskapsmessige resultatet....