Observasjon PDF

Preview

Summary

Observasjon Kap 8 Sentrale tegn knyttet til observasjon Observasjon er en kilde til/metode å samle data. Det er i noen tilfeller den eneste måten å samle data på (for eksempel observere barn) 1. Observatøren: Forskeren som observerer 2. Observasjon: Den som blir observert 3. Felt: Det området som er...

Description

Observasjon Kap 8 Sentrale tegn knyttet til observasjon Observasjon er en kilde til/metode å samle data. Det er i noen tilfeller den eneste måten å samle data på (for eksempel observere barn) 1. Observatøren: Forskeren som observerer 2. Observasjon: Den som blir observert 3. Felt: Det området som er gjenstand for observasjon (innovasjonsprosess) 4. Feltarbeid: Datainnsamling i et bestemt forskningsfelt (observere et utviklingsteam i et selskap). 5. Settingen: Der observasjonen gjennomføres (testing med brukere og teammøte i et selskap). 6. Analyseenhet: Brukes ofte i forskning. En enhet eller flere elementer som observeres (utviklingsprosess av en ny bestemt tjeneste: ressurssamling, lederskapsrolle, teamseleksjon, interaksjoner med andre selskaper, samarbeid med kunder og markedsføring). Målet er å samle data om et produkt, som bare er interaksjon mellom to selskaper: interaksjon er analyseenheten man bruker. Analyseenheten kan også være et produkt.

Når egner observasjon som metode seg?     

Når forskeren ønsker direkte innsyn i de handlingene han studerer Noen ganger er observasjon den eneste måten å samle inn relevant data Brukes også som supplerende metode Gjennomføres med alle sanser se, høre, føle, lukte og smake Kunnskap om feltet er viktig for å kunne gjennomføre observasjon. Viktig for å observere. Hvis man går for å observere er man nødt til å lese mye på forhånd. Man må begrense/avgrense et tema/område. Kanskje kan ord være ulike men bety det samme: produkter - innovasjon - tjeneste.

Observasjon av en situasjon: setting kommer på eksamen Finne n setting som belyser problemstillingen. Avgrense den konkrete situasjonen. Observere inndelingen og organiseringen av mennesker (den menneskelige settingen). Naturlig setting: Observere samhandlinger i naturlig setting (i en organisasjon eller arbeidsplass). Man gjør ikke noe annerledes enn dersom forskeren ikke hadde vært der. Arrangert setting: Spesielt konstruert for å studere et fenomen. Forske på hva noen snakker om, spør "kan dere snakke foran meg?". Forskerens roller under observasjon kommer i blant på eksamen Man må velge en rolle som er relevant for fenomenet og mulig å bruke Observasjonsstudier: kan være deltakende eller ikke deltakende, skjult eller åpen. Ikke deltakende observasjon: Uten å delta 1. Ren observatør: Forskeren observerer med skjult kamera eller bak et speil og deltakere vet ikke. 2. Forskeren er synlig, men deltar ikke i handlinger (Åpen observasjon) Deltakende observasjon: 1. Den deltakende observatør: forskeren blir en del av et miljø og deltakerne vet 2. Skjult observasjon: delta i handlinger med skjult identitet som forsker. Forskjellen: Observasjonen vet, stiller spørsmål. I den andre: observasjonen vet ikke.

Teoretiske antakelser møtet feltet    

Teorier og antakelser styrer og bestemmer hva som skal observeres En forsker må være åpen for ny informasjon Datainnsamling og analyse foregår parallelt Forskeren må revurdere eksisterende teori eller utvikle ny teori hvis virkeligheten ikke stemmer med teorien

o

Grasrothypotesen?

Elementer i deltakende observasjon Innledende kontakt: Kartlegge fysisk setting og sosial situasjon (språkbruk og kleskode osv.)  Deltakende observasjon: Forskeren blir en del av organisasjonen og ser gjennom deltakernes øyne Risikoer: 1. Forskeren blir en del av miljøet og neglisjerer hva som skjer (særlig vanlig i antropologi, når man lever for lenge med folk - mange måneder). Noen handlinger. 

2. Mindre kontakt kan føre til at: Forskeren får ikke tak i perspektiver eller feiltolker på grunn av lite engasjement. Ta pause eller avstand i tid, rom og følelsesmessig hvis det trengs. Viktig å ta notater i deltakende observasjon:  Å skrive feltnotater: Hva som skjer, hvilken person som deltar, hva som sies av hvem til hvem og hvordan. o Fire ulike notatformer: 1. Observasjonsnotater: Hva som sees og høres blir notert ned så nøyaktig som mulig 2. Metodenotater: Forskerens refleksjoner over metoden som brukes i studien (utvelgelse av intervjupersoner og intervjuspørsmål) - Hva kan gjøres bedre? Hva gjør vi? 3. Teoretiske notater: Inneholder analyser, tolkninger og ideer 4. Personlige notater: Forskerens opplevelser og følelser. 5. Å forlate settingen: Er det nok informasjon for å trekke seg ut?

Dokumentering av observasjoner Strukturert observasjon: 1. Observasjonsskjema som inneholder forhåndsbestemte kategorier om hva som skal observeres 2. Videopptak: Filme bevegelser, kroppsspråk og tale Før opptaket: Passe på at kamera virker Under opptaket: Plassere kamera på riktig sted Etter opptaket: Ta notater og tolke det som skjer Ustrukturert observasjon: Starte uten meninger og definerte detaljer på forhånd (Vanlig når en forsker har lyst til å utvikle en teori) Det er vanlig å bruke manuelle notater som en perm eller bok for å skrive.  Før observasjonen: Bestemme deg for setting, aktiviteter eller analyseenheter  Under observasjon: Skrive feltnotater (datoer, steder, personer, sosiale interaksjoner og aktiviteter).  Etter observasjonen: Gå gjennom og evaluere notater rett etter observasjoner

Observatørens etiske ansvar: 1. Frivillig deltakelse 2. Rett til å vite om forskningen 3. Anonymisert informasjon 4. Samtykke til å delta

Kvalitative intervjuer og dybdesamtaler Når egner det seg? Når forskeren har behov for å gi informantene større frihet til å utrykke seg enn det strukturerte spørreskjemaer tillater En-til-en-intervjuet  Få fyldige og detaljerte beskrivelser av komplekse fenomener  Diskutere personlige og forskjellige temaer Gruppesamtaler  Avdekke bredde av holdninger, erfaringer og fortolkninger  Studere fellesforståelse og generere ideer  Moderatorens rolle er viktig for å gjennomføre gode gruppesamtaler Gjennomføring: tre former 1. Ustrukturert eller åpent intervju (definere tema uten å drøfte spørsmål på forhånd) 2. Semistrukturert eller delvis strukturert intervju (Forberede en overordner intervjuguide som utgangspunkt. Spørsmål, tema og rekkefølge kan variere) 3. Strukturert intervju: Definere klare spørsmål, tema og rekkefølge.

Utforming av intervjuguide

Intervjuguide: En oversikt over temaer og generelle spørsmål som skal stilles  Kan endres hvis deltakerne kommer med ny informasjon  Faktaspørsmål: stille enkle spørsmål om fritidsaktiviteter o Hva slags fritidsaktiviteter matcher med dine interesser? 

Introduksjonsspørsmål: introdusere tema, mål, egne erfaringer o Hva diskuterer dere når dere fokusere på innovasjon i selskapet?



Overgangsspørsmål: spørre om personlige erfaringer og oppfatninger o Hva tenkte du da ble spurt om å være med på prosjektteamet?



Nøkkelspørsmål: Temaer som krever fyldige svar

 

Kompliserte og sensitive spørsmål: Hvorfor er dere bekymret for å involvere andre selskaper i utvikling av ny teknologi? Avslutning: få innspill fra informanter dersom han/hun har lyst til å si noe mer

Innledningsfasen: fortelle om seg selv og tema for gruppesamtalen. Stille enkle spørsmål som alle lett kan klare å svare på Overgangsfasen: deltagernes erfaringer og omfatninger Hovedfasen: fokusere på nøkkelspørsmål Avrundingsfasen: stille spørsmål som gir deltakerne mulighet til å komme med sammenfattende kommentarer

Hvordan stille spørsmål? Oppmuntre til refleksjon Lytt og ikke avbryt (avbryt ikke om deltakeren snakker om noe annet) Observer kroppsspråk (forstå reaksjoner og følelser). Dokumentering: Lydopptak, filmopptak, bilder og notater - tar mindre oppmerksomhet enn filmopptak. Vanskelig å notere alt. Deduktiv tilnærming: Strukturere intervjuguider eller spørreskjema Induktiv tilnærming: Samtaler og ustrukturerte intervjuguider (Kan ha en blanding)

Forskeren tar avstand til forskningen (personlige synspunkt skal påvirke). Betyr: Forskeren her er ikke-deltakende.

Datareduksjon, analyse og fortolkning av kvalitative data Å analysere: Å dele opp noe i biter eller elementer. Målet er å avdekke budskap eller meninger og finne mønster. Etter analyseringen trekker forskeren en konklusjon som svarer på problemstillingen Å tolke: Å sette noe i en større sammenheng. Fortolkninger dreier seg om å ta tak i meninger og å se på funnene opp mot relevant teori. Når data er tolket er formålet oppnådd.

Å Arbeide med tekst:  Data i tekstform (dokumenter, notater og utskrifter fra intervjuer)  Jobbe med et omfattende tekstmateriale  Få frem meningsinnhold i teksten: Hvilke fenomener faller inn under et begrep og hvilke som ikke gjør det Organisere og dele inn i kvalitative data  Vanskelig å se sammenheng mellom datamateriale  Starte med å organisere data for å forstå og identifisere spesielle mønstre  Tre mulige måter å organisere datamateriale på...