Oppsummeringsforelesning PDF

Preview

Summary

Oppsummering FORELESNING 12 Globalisering (tema for kurset) Forhold til stat og marked. TNS, arbeidstakere, fagforeninger i sivile samfunn. Hva er globalisering? Globalisering handler først og fremst om kvalitative endringer med henhold til organiseringen av produksjon, distribusjon og forbruk av va...

Description

Oppsummering FORELESNING 12 Globalisering (tema for kurset) Forhold til stat og marked. TNS, arbeidstakere, fagforeninger i sivile samfunn. Hva er globalisering? Globalisering handler først og fremst om kvalitative endringer med henhold til organiseringen av produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester i verdensøkonomien. ”Verden krymper”. Folk har mer kontakt med hverandre pga. Teknologi, mobilitet osv. Lever i en grenseløs verden. Grenser og nasjonalstater spiller en viktig rolle på å forme deler av verdensøkonomien. Måten økonomien produseres på, hvordan vi fordeler tjenester. Globalisering handler om fremveksten av en ny type. Skjer hurtigere på tvers av landegrenser.

Notater Legger mindre vekt på det siste kapittelet.

Notater

Forbindelser (karakter og grad)  Utstrekning  Hurtighet  Intensitet En grunnleggende endring i integrasjon av verdensøkonomien

 

Grunn integrasjon Dyp integrasjon (preget av handel mellom klare avgrensa enheter, klart avgrensa stater, enkle internasjonale investeringer)

Dyp integrasjon organiseres gjennom GLOBALE PRODUKSJONSNETTVERK. Selve kjernene i den kvalitative omorganiseringen. Drives av fremveksten av GPN.

NB! Dyp integrasjon innebærer ikke økonomisk konvergens og homogenitet – verdensøkonomien er preget av dyp UJEVNHET og dyp ULIKHET. Dette har vi sett gjennom dokumentarer, drøfting, forelesninger, osv. Verdensøkonomien (som en globalisert enhet) 4 faktorer for hva globalisering innebærer.  Økende forbindelser (hurtigere, mer intensive)  Vedvarende hierarkier (velstand og rikdom er fordelt på verdensbasis)  Nye tyngdepunkter (ser fremveksten av nye tyngdepunkter)  Økende volatilitet (langt mer ustabil verdensøkonomi, 1987,1997, 2008, flere store kriser)

1

Grunnstrukturen i hva globalisering er.

Kartlegging av vedvarende hierarkier, og nye tyngdepunkter.

USA – fremdeles størst, men mindre enn før: • Kina er større som vareprodusent • Økonomisk vekst har vært nedadgående siden 2003 • Mindre eksport, mer import • Mindre FDI Asia – en gigant vender tilbake: • Fra 62% til 10% av verdens BNP, 1700 til 1950 • En vekstregion i dagens verdensøkonomi – Japan, Øst Asia, og India Latin Amerika – en region med ubrukt potensiale: • Relativt lave vekstrater sammenliknet med andre fremvoksende regioner (også i Brasil) • Stor ulikhet og begrenset sosial utvikling Globale produksjonsnettverk ØKONOMISK GLOBALISERING = En endring i den geografiske organiseringen av økonomisk aktiviteter. Men husk! Globalisering er ikke bare en økonomisk prosess – den er også politisk, sosial, og kulturell.  Økonomisk globalisering formes av maktrelasjoner av forskjellig karakter og på forskjellige nivåer  Produksjonsprosesser er ikke avgrenset av nasjonale geografiske rom – men avgrensede politiske rom spiller allikevel en viktig rolle Globale produksjonsnettverk

Kjernen i et GPN er et kretsløp av forbindelser mellom funksjoner/operasjoner/transaksjoner som gjør det mulig å produsere/distribuere/forbruke varer og/eller tjenester på kryss og tvers av geografisk rom. Innsatsfaktor  forvaltning  distribusjon Forbruk

Disse fire grunnleggende operasjonene veves inn i lag på lag av andre innsatsfaktorer (inputs) som trengs og former for organisering (offentlig/privat). Internasjonale og nasjonale rammeverk.

2

Notater

 

Ikke forenkle Ikke overdrive

GPN er veldig viktig

Innsatsfaktorer:  Teknologi  Energi  Tjenester  Logistikk  Finans Organisering:  Regulering  Koordinering  Kontroll GPN er avhengig av en vidt spekter av tjenester for å kunne fungere – og finansielle tjenester er spesielt viktige! Finansiering (ikke en sektor som kunne legge betingelser, men som tilbøy en tjeneste ved å gjøre kreditt tilgjengelig.)

Liberalisering (faste valutapriser skapte en stabilitet i verdi, stabilitet i forhold til handel. Gjorde det mulig å regulere penger inn i et land og ut av land(kapitalkontroll)) Innovasjon( stadig utvikles nye finansielle varer og tjenester som kan kjøpes og selges på markedet) Avhengig støttespiller  Uavhengig premissleverandør Konfliktfulle nettverk

GPN formes av den konfliktfylte dynamikken mellom forskjellige interesser og interessegrupper – og dermed også av asymmetriske maktrelasjoner Noen aktører har mer makt enn andre.

Teknologi – en viktig drivkraft i globaliserende prosesser, men ikke en uavhengig drivkraft – Teknologisk utvikling formes av politiske prosjekter og asymmetriske maktrelasjoner.  Krymping av tid og rom (som et resultat av teknologi, som igjen er preget av politiske beslutninger)  Omstrukturering av GPN (viktig biter av GPN har gjort mindre arbeidsintensive/sysselsetting)

3

Notater Kjapt gjennom her, liker ikke at globalisering er koblet opp til teknologi. Viktig å vite hva TNS er

Stater og selskaper i den globale politiske økonomien Et transnasjonalt selskap er et firma som har makt og evne til å kontrollere og koordinere operasjoner i mer enn ett land – uten nødvendigvis å eie enhetene som utfører disse operasjonene. Hvorfor transnasjonalisering?  Ressurser (naturressurser, arbeidskraft)  Markeder (hvor varer/tjenester kan selges med profitt) (disse driver TNS, resultat av dette er nettverk av nettverk mellom forskjellige private aktører og mellom aktører. Alltid innved i nasjonale myndigheter) NB! Spørsmålet er ikke HVORVIDT staten regulerer og intervenerer, men HVORDAN staten regulerer og intervenerer. Forskjellige stater regulerer og intervenerer på forskjellige måter – dette endrer seg over tid og rom, og reflekterer dynamikken i asymmetriske politiske og økonomiske maktrelasjoner. For å forstå HVORFOR staten regulerer og intervenerer på en spesifikk måte i et spesifikt historisk og geografisk case må vi forstå HVEM som har evne til å definere et POLITISK PROSJEKT som legger rammene for hva en stat kan og ikke kan gjøre i forhold til å planlegge økonomisk utvikling.  Staten som beholder (spesifikke instrisjonelle strukturer)  Staten som regulerende myndighet  Staten som samarbeidspartner

Notater

Det er ikke slik at TNS alltid står i en sterkere posisjon enn staten – Forholdet mellom TNS og stat er preget av både KONFLIKT og GJENSIDIG AVHENGIGHET  Stater og selskaper orienterer seg i forhold til ulike målsetninger (konflikten): o Nasjonal velferd og utvikling o Profittmaksimering/shareholder value  Samtidig – stater og selskaper er avhenige av hverandre (gjensidig avhengighet):

4

Grunnstrukturen i hva globalisering er.

o Stater trenger selskaper for å skape materiell velstand gjennom sysselsetting og generering av offentlig inntekt o Selskaper trenger stater for å ha tilgang til den infrastrukturen de trenger for å eksistere/operere

Nasjonale grenser og nasjonale territorielle rom skaper DISKONTINUITET i flyten av økonomiske prosesser og gir SPESIFISITET til økonomiske aktiviteter – og stater har evne til å påvirke to svært viktige faktorer i så måte.  Betingelser for tilgang på markeder og ressurser Notater  Regelverk for økonomiske aktiviteter Samtidig er det en stor utfordring for stater at TNS både opererer på tvers av landegrenser og inkorporerer deler av forskjellige nasjonale økonomier innenfor sine egne firmagrenser. Forhandlinger og forhandlingsstyrke preges av (a) MAKTRESSURSER og (b) MAKTBEGRENSNINGER – TNS forsøker å dra nytte av nasjonale forskjeller i reguleringsregimer mens stater (i) forsøker å minimere selskapers evne til å gjøre dette og (ii) konkurrerer med andre stater om investeringer Og nettopp dette skaper komplekse konstellasjoner mellom det nasjonale og det transnasjonale i globale produksjonsnettverk Sektorer i verdensøkonomien Sektorer i verdensøkonomien  Ekstraktive industrier og agroindustrien  Klesindustrien og bilindustrien  Forretningstjenester og logistikk Globale produksjonsnettverk – karaktertrekk Statens rolle Selskapers strategier

5

Viktig å kunne disse siden de kan komme til gode i avisartiklene.

Regionale organisasjonsmønstre

Verdi og miljø Globale produksjonsnettverk  ...integrerer firmaer i strukturer som visker ut etablerte grenser mellom organisasjoner. (private organisasjoner, nettverk av nettverk)  … integrerer STEDER på måter som har viktige konsekvenser for økonomisk utvikling. (vevs inn i komplekse nettverk) Lokal og nasjonal økonomisk utvikling avhenger av HVORDAN et sted er integrert i globale produksjonsnettverk. Hvert trinn/fase i et produksjonskretsløp produserer VERDI – men forskjellige trinn produserer forskjellige MENGDER verdi. Dette betyr også at forskjellige aktører som er involvert i forskjellige trinn i et produksjonsnettverk FANGER forskjellige mengder verdi. Størst mengde verdi fanges i de ØVRE TRINN i GPN – design, markedsføring, distribusjon, salg etc. – mens langt mindre verdi fanges i NEDRE TRINN – dvs. fysisk fremstilling av produkter. Hvem fanger verdien som skapes i GPN? Hvem nyter godt av verdiskapning og verdiøkning? Dette spørsmålet besvares med utgangspunkt i maktrelasjoner og maktkonstellasjoner i GPN. - Maktrelasjoner mellom ARBEIDSGIVERE og ARBEIDSTAKERE - Maktrelasjoner mellom STATER og transnasjonale SELSKAPER - Maktrelasjoner mellom LEDENDE FIRMAER og UNDERLEVERANDØRER

6

Notater

Forskjellige ledd har opphav til forskjellig verdi og forskjellige betingelser. ”… the fact that GPNs have become the predominant mode within which production is organized means that it is extremely difficult for local firms/economies to prosper outside them. Being there – as an insider – is virtually a prerequisite for development.” (s. 270) Men- holder det å være på innsiden av GPN? Lokale firmaer trenger å oppgradere for å utvikle seg – men det å være integrert i en GPN er ikke en garanti for at dette skjer. Og videre – økonomisk oppgradering er ikke en garanti for sosial oppgradering.  Goder som genereres er skjevt fordelt mellom AG/AT.  Godene som genereres er skjevt fordelt mellom ulike grupper arbeidstakere.  Økonomisk oppgradering innebærer ofte automatisering og tap av arbeidsplasser.  ”High road” vs. ”low road” Alle økonomiske aktiviteter virker inn på naturmiljøet og alle GPN er innvevd i økosystemer – dette kan potensielt ødelegge grunnlaget for verdiskapning. Bruker ressurser og skaper avfall.  Overforbruk av ressurser  Metning av lagringsplasser  Ødeleggelse av økosystemer. Dobbel eksponering ”Climate change is … highly inequitable, as the greatest risks are to the poorest populations, who have contributed least to greenhouse gas (GHG) emissions.”  Variasjoner i sosial og økonomisk levestandard i verdensøkonomien – relatert til posisjon i GPN.  Klimaendringenes ujevne innvirkning på forskjellige regioner i verdenssystemet.

7

Notater

Dette spesielt viktig.

Spesifikke regioner, sektorer, og sosiale grupper utsettes samtidig for innvirkningene av både klimaendringer og globalisering.

Globalisering, lokalitet og utvikling Forholdet mellom vinnere og tapere. Økning i global ulikhet. The processes of winning and losing in the global economy are highly interconnected. Development and underdevelopment are, in a very real sense, two sides of the same coin …” (s. 306-307) ”… there is sufficient evidence to conclude that contemporary processes of globalization have been accompanied by a rise in global inequality and vulnerability.” (s. 306-307)    

Fattigdom Ulikhet Sysselsetting Migrasjon

Global ulikhet  Inntektsulikhet – hvor mye du tjener  Rikdomsulikhet – hvor mye du eier  Verdens 8 rikeste mennesker eier en samlet rikdom på $426 milliarder  Den fattigste halvparten av verdens befolkning eier mindre enn 1% av verdens rikdom. Men – et utelukkende fokus på GLOBALE ULIKHETER (ulikheter mellom land) kan overskygge det faktum at ULIKHETER INNAD I LAND også har økt sterkt – BÅDE I DET GLOBALE NORD OG I DET GLOBALE SØR. Vinnere og tapere Den transnasjonale kapitalistklassen: (vinnere) - De som eier de store TNS - Globale politiske/byråkratiske eliter - Globale eliteyrker

8

Notater Veldig pluss å kunne statistikk.

Kvinner - Eier mindre, jobber mer, og tjener mindre. - Større omsorgsbyrde. - Mindre kontroll over ressurser. - Mindre makt og innflytelse. NB! Kjønn er en internt differensiert kategori! Sysselsetting i den globale økonomien  For det store flertall av verdens befolkning er lønnsarbeid den viktigste kilden til livsopphold.  Den globale arbeiderklassen har aldri vært større – firedoblet mellom 1980 og 2005. Men – verdensøkonomien er preget av sysselsettingsunderskudd (ikke nok jobber til den globale arbeidsklassen)  DET GLOBALE NORD – industri viker for tjenester og arbeidsledigheten har vokst siden 1970-tallet; denne utviklingen er formet av kjønn, rase og generasjon.  DET GLOBALE SØR – (flest arbeidstakere) det store flertall av den globale arbeiderklassen: kvinner/uformelle arbeidsmarked/ globalisering og prekaritet/globalisering og handelsbetingelser. Vi glemmer at de fleste lever i det globale sør. Verdens befolkning  Øker.. (først og fremst i det globale sør)  Eldes..  Urbaniseres.. (mer slum)  Migrerer.. (Globale sør kan ikke komme til hvilket som helst land) Globalisering og ulikhet i BRICS-landene Land som utgjør et nytt tyngdepunkt. Vestlig imperialisme og kolonistyre ga opphav til en SENTRUM-PERIFERI STRUKTUR i verdensøkonomien.

9

Notater

Disse pdf filene er like viktig som å lese boken.

Fra 1970-tallet og frem til i dag har det skjedd en endring i denne strukturen – nemlig fremveksten av en NY INTERNASJONAL ARBEIDSDELING. Denne endringen har vært drevet av FORFLYTNINGEN AV INDUSTRIPRODUKSJON FRA NORD TIL SØR – det er ikke lenger mulig å tenke på nordlige økonomier som industrielle økonomier og sørlige økonomier som ekstraktive jordbruksøkonomier. Men – RIKDOMSHIERARKIET i verdensøkonomien er fremdeles i stor grad POLARISERT mellom Nord og Sør – Globalisering har ikke medført KONVERGENS i betydelig grad. Ulikhet i BRICS-landene ”Dette er veldig klart!!”  Plutokrater  Nye middelklasser  Overflødige befolkninger Med en så ujevn fordeling av inntekt og rikdom er det åpenbart at BRICS-landene – i tillegg til plutokrater og middelklasser – også har store overflødige befolkninger. Overflødige befolkninger = Befolkninger som lever på randsonene av den globale økonomien – gjennom prekært arbeid og med minimal tilgang på utdanning, helsetjenester og velferdsgoder. HUSK! Majoriteten av verdens fattige bor i dag i mellominntektsland, og de ”sørlige” BRICS-landene er hjem til mer en 50% av alle verdens fattige Eksempelet Kina(som den store økonomien) Kinas fremvekst som global økonomisk stormakt begynner med reformperioden fra 1978. Kinas reformprosess har vært rettet mot å skape de strukturelle forutsetningene for fremveksten av en kapitalistisk økonomi.

10

Notater

 En kapitalistklasse – en klasse som kontrollerer produksjonsmidler og kjøper arbeidskraft  En arbeiderklasse – en klasse uten produksjonsmidler som selger arbeidskraft Markeder – økonomiske sfærer der varer og tjenester selges og kjøpes. Globale produksjonsnettverk Kinas vekstprosess - Desentralisert autoritær utvikling (kinesiske myndigheter desentraliserte ansvaret (ansvar for sine områder)) - Eksportmaskin - Regionale produksjonsnettverk Ulikhet i form av nye klasserelasjoner – tett innvevd i regionale og romlige ulikhetsmønstre. - Plutokratene – Kinas HNWIs, ofte tilknyttet KKP. - Kinas nye middelklasse – private entreprenører, høyt utdannede arbeidere, administratorer i statsindustri. - Overskuddsbefolkningen – Kinas migrerende arbeidere. Eksempelet Sør Afrika Sør-Afrikas utviklingsprosess er preget av et sentralt paradoks  Sivil og politisk likhet etter demokratisering  Vedvarende rasebaserte ulikhetsstrukturer Mineraler- og energikomplekset  Grunnlovsmessige begrensinger på omfordeling  Nyliberal utviklingsstrategi og globalisering - Utflod av kapital - Begrenset investering i arbeidsintensiv industri - Finansialisering 42% av alt lønnsarbeid som utføres i Sør-Afrikas økonomi kan karakteriseres som prekært – på kryss og tvers av formell og uformell sektor. Prekært arbeid = (Lave lønninger, arbeidsforhold, minimale rettigheter)

11

Notater

Sør-Afrikas prekære arbeiderklasse har komplekse økonomiske liv hvor en rekke forskjellige inntektskilder kombineres for å skape et levebrød  Lønninger  Markedssalg  Leie  Overføringer (trygder)  Selvberging Disse konsentreres og kanaliseres gjennom husholdninger. Voldelig demokrati  Elites vold (politiske og økonomiske eliter)  De fattiges opprør Denne dynamikken må forstås i lys av motsetningene i Sør – Afrikas overgang fra apartheid til demokrati.  Anerkjennelse av den svarte majoritetens demokratiske rettigheter.  Beskyttelse av den hvite minoritetens økonomiske dominans  Den svarte borgerskapet – hvordan bygge opp ressurser i en økonomi dominert av hvit kapital?  Den svare arbeidsklassen – hvordan sikre overlevelse i kontekst av arbeidsledighet og dyp ulikhet? Begge gruppene kjemper om ressurstilgang.

INFORMASJON OM EKSAMEN DEL 1 – test om du har lest eller ei (OPPGULPSDEL) 40 % 2 av 4 – for å gi valgmuligheter 2 spørsmål om ”Gjør rede for” 2 spørsmål om ”hva/hvorfor” Disse spørsmålene kommer IKKE på eksamen.

12

Notater

1) Gjør rede for forskjellen på grunn integrasjon og dyp integrasjon. Belyse det og si litt om GPN. 2) Hva er internprising (transfer pricing) og hvilken rolle spiller internprising i selskapers økonomiske strategier? 3) Hvilke tre roller spiller staten i den globale økonomien? - Beholder - Regulerende myndighet - Samarbeidspartner 4) Gjør rede for karaktertrekkene ved Sør-Afrikas voldelige demokrati. DEL 2 – 60 % Velg én av de tre avisartiklene som er gjengitt nedenfor. Analyser saken som presenteres med begreper, perspektiver og teorier fra pensum i kurset. 500-700 ord på artikkel kort essay på grunn lag av kriteriene Viser det som er aller viktigst – analytiske ferdigheter Even til å bruke det vi har lært til å ta det til nye høyder. How Detroit, the Motor City, turned into a ghost town - Handler om relokalisering om industri fra nord til sør - Handler om selskapers strategier Climate change: the poor will suffer most - Kilmaendringer Bangladesh garment workers suffer poor conditions two years after reform vows. Arbeidsform: 1. Les gjennom 2. Empiriske – henter ut empirisk data (på kladdepapir) finne ut hva det snakkes om. - Arbeiderne i tekstilindustri - Fattige, dårlig arbeidsforhold - Ekstremt utslag av arbeidsforholdene 1,100 drept - Kvinnelig arbeidskraft

13

3. -

Lovnad om reformer Tekstil og eksport Selskaper vil ha høy etisk kvalitet. ”Fast fashion” Verdens andre største tekstilindustri Konsortia for etikk Fagforeningens rolle Hvilke begreper/perspektiver kan brukes? Fra deskriptive til det analytiske. Liste over begreper/perspektiver. Statens rolle  regulerende myndighet og beholder Selskapers strategier GPN  posisjonering/trinn/sjikt Sentrum-periferi struktur Prekært arbeid Forbrukerdrevet industri Rase og kjønn Underleverandører Tekstilindustri som egen sektor

Hvorfor regjeringsordningen er drevet, den er drevet av industrien selv. Industrien regulerer sin egen etikk. 4. Kombinere empiri og teori og lage en analyse. Dette er kjernen i akademisk arbeid. Hvordan kunne lage et essay i tre deler som kombinerer empiri og teori i ett. FØRSTE DELEN Rana Plaza – 1100 som ble drept i kollapsen. Det er en del av et større mønster som går på arbeidsforhold i Bangladesh sin tekstilindustri. Lønn, trygghet og rettigheter. Oppsummerer rett og slett det empiriske materialet. Gir deg selv et utgangspunkt i hvordan man skal skrive. Deretter vil jeg gå inn og fortelle hvordan det akademiske teksten er strukturert og hva den handler om. Struktur: - Fortelle leseren hva jeg skal gjøre - Gjøre det - Fortelle leseren hva du...