pleieplan caseløsning PDF

Preview

Summary

løsning av case...

Description

CASE 2.2 FYSISK OG MENTAL AKTIVITET. SANSER SØVN OG HVILE

SY-110 – Grunnleggende sykepleie Høst 2017

Bachelor sykepleie 1.studieår

Charlotte B. Andersen, Camilla Ausland, Mai-Lene Dybing, Miriam Gunnarsdottir, Victoria Knapskog.

Antall ord: 2149 (inkludert kilder i tekst)

INNHOLD 1.0

INNLEDNING

1

2.0

DATASAMLING

1

3.0

PROBLEM, DATA TIL PROBLEM, MÅL OG TILTAK

3

4.0

BEGRUNNELSE TILTAK

5

4.1

Problem 1 – sover dårlig

5

4.2

Problem 2 – engstelig for å falle, gå lengre strekninger alene og

5.0

ikke finne veien hjem

6

4.3

Problem 3 – redusert hørsel

8

4.4

Problem 4 - Glemsk

8

4.5

Problem 5 - Initiativløs

8

Evaluering

9

LITTERATUR

10

VEDLEGG 1

11

1.0 INNLEDNING Denne casen omhandler Astrid Bue, en 84 år gammel enke som bor i en kommunal bolig med nær tilknytning til et bo- og omsorgssenter. Hun er i god form til tross for et tidligere lårhalsbrudd, men sliter med blant annet engstelse, søvn og sansestimulering.

2.0 DATASAMLING PERSONALIA Astrid Bue, 84 år Sivilstand: enke Nærmeste familie: sønn (med kone og 3 barnebarn) BOLIG OG HJEMME SITUASJON Kommunal bolig, i nær tilknytting til et bo- og omsorgssenter Hjemmesykepleie en gang om dagen (administrerer medisiner) HELSETILSTAND Har for ett år siden hatt brudd i lårhalsen (fractura colli femoris), men grunnet rehabilitering bruker hun ikke lenger noen hjelpemidler. Pasienten har redusert hørsel. Pasienten har god balanse og god utholdenhet Den siste tiden har pasienten blitt tiltagende initiativløs og glemsk Moderat aktiv Pasienten er engstelig for å falle og for å gå lengre strekninger alene (ikke finne veien). MENTAL KAPASITET -

Glemsk, engstelig for å ikke finne veien hjem

-

God utholdenhet

KOMMUNIKASJONSKAPASITET 1

-

God språkforståelse og tale

SANSEKAPASITET -

Redusert hørsel

-

Godt syn

FYSISK KAPASITET -

God utholdenhet

-

God balanse

-

God bevegelighet

GRUNNLEGGENDE BEHOV Respirasjon, Blodsirkulasjon, Temperatur, Ernæring, Eliminasjon, Kroppspleie, seksualitet: U.A Aktivitet -

Jevnlig aktivitet når familien er på besøk

Søvn og hvile -

Pleier å sove ca 6. timer

Sosial kontakt -

Sosialiserer seg med familie når de er tilstede.

Selvbilde og identitet -

Jobbet tidligere som sekretær for et advokatfirma

LIVSUTFORDRINGER OG PASIENTFENOMENER Lidelse mening og håp, smerter: U.A -

Familiebesøk gir pasienten mening i hverdagen.

-

Har vært veldig glad i hagearbeid tidligere, utrykker et savn for dette

Stress og mestring -

Er engstelig når hun er alene 2

Livsstil og endring av livsstil -

Har vært aktiv tidligere

-

Liker å være aktiv nå under rette forhold

-

Har tidligere hatt stort hus med hage som hun har stelt mye i.

3.0 PROBLEM, DATA TIL PROBLEM, RESSURS MÅL OG TILTAK

Problem Pasienten

Data Sover ca.

sover

6 timer

dårlig

per natt

Ressurs

Mål Bedre

Tiltak -Innarbeide bedre

søvn

og faste søvnrutiner -Øke fysisk og mental aktivitet -Tilrettelegge sovemiljøet -Kartlegge pasientens

Pasienten

Har

Har god balanse

Skape

søvnvaner -Kartlegge behov

er

tidligere

Er i god fysisk

trygghet

for hjelpemidler

engstelig

hatt brudd

form

-Redusere

for å falle,

i

Har alltid likt å

fallrisiko i

gå lengre

lårhalsen.

være i aktivitet

hjemmet

strekninge

Har den

-Trygghetsalarm

r og ikke

siste tiden

-SafeMate

finne veien blitt glemsk

-Øke aktivitetsnivå -Motivere til ADL -Bedre 3

pasientens muskelstyrke -Motivere til å gå Pasienten

Ingen info

Høre

på dagsenter -Kartlegge årsak

har

om

bedre

til redusert hørsel

redusert

årsaken

-Kartlegge behov

hørsel

er kartlagt

for hjelpemidler -Være bevisst på hvordan en snakker med

Pasienten

Har ikke

Forebygge

pasienten -MMS-test

er glemsk

blitt

kognitiv

-Opprettholde

undersøkt

svikt

fysisk aktivitet

ytterligere

(forebygge mulig

. Blitt

demens)

glemsk Pasienten

siste tid Går for

Har gode

Motivere til

-

mangler

det meste

familierelasjoner

å ta mer

Sansestimulering

initiativ.

ut dersom

Har tidligere hatt

initiativ

via hobbyer

familien er sansestimulerend til stede.

-Bedre sosialt

e hobbyer

nettverk

(hagearbeid)

-Fremme selvstendighet (mestring)

4.0 BEGRUNNELSE TIL TILTAK 4

4.1 Problem 1 – Pasienten sover dårlig. Innarbeide gode og faste rutiner rundt spesielt søvnvanene. Pasienten har opplyst om at hun sover ca. 6 timer hver natt, noe forskning mener er lite. Eldre har et søvnmønster hvor det er lite dyp søvn og mesteparten av søvnen er i stadium 1 og 2 (lett søvn), samtidig har de også har flere våkne perioder som går ut over søvnkvaliteten (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 354-355). Pasienten skal oppfordres til å legge seg til samme tid hver kveld og stå opp noenlunde likt hver dag. Gode søvnrutiner er viktig for søvnkvaliteten fordi søvnklokkens regelmessighet avtar gradvis hos eldre (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 349). Hjemmesykepleien kan informere om og snakke med pasienten om rutiner når de er tilstede med medisiner, men det er også viktig at pårørende informeres. Pasienten må være klar over at det for eksempel heller ikke er lurt å spise rett før de legger seg (katabol prosess) da det blir en ubalanse mellom anabole og katabole prosesser under søvnen som kan påvirke søvnen negativt (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 351). Øke fysisk og mental aktivitet er viktig for søvnen fordi pasienten vil føle seg trett og ha lettere for å sovne (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 348). Flere eldre sliter med innsovning, økt aktivitetsnivå ved å gå turer eller å være med på aktiviteter på dagsenteret vil føre til at pasienten har en mer aktiv hverdag med både fysisk- og mental aktivitet (sansestimulering ved sosialisering) (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 354). Mentale stimuleringer er like viktig som fysisk aktivitet, man blir trett av å møte nye mennesker. Pårørende oppfordres til å fortsette å ta hun med ut på tur, samtidig må pasienten motiveres til å gå ned på dagsenteret. Søknad om tiltak til hjemmesykepleie et par ganger ekstra i uken (turgåing, følge til dagsenter). Mange kommuner tilbyr ringevenn gjennom frivillige organisasjoner (styrke sosialt nettverk). Tilrettelegging av sovemiljøet kan øke søvnkvaliteten. Sovemiljøet må kontrolleres av pasienten, pårørende og eventuell hjemmesykepleie. Frisk luft og en temperatur mellom 15C- 20C har vist seg å fremme søvn. En behagelig seng med rent sengetøy og en god madrass vil ha en positiv effekt på søvnen da sovestilling vil bli bedre (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 363). Søvnklokken hos eldre sliter med å reagere på lys som den skal, det kan derfor være lurt å ha et mørkt rom å sove på, her er det

5

viktig å snakke med pasienten om det er ønskelig med leselys. Andre ting som kveldsstell, toalettbesøk eller frisk drikke kan påvirke søvnen ved at pasienten ikke sliter med innsovning fordi de må på toalettet, eller hente drikke (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 362 – 365). Det er viktig å kartlegge pasientens søvnvaner. Ved at av autorisert helsepersonell bruke spørreskjema eller søvndagbøker, for å få et bilde på pasientens søvnvaner (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 358). Eldre har ofte en faseforskyvning i søvnen sin, trøttere tidligere på kvelden, og våkner tidligere på morgenen. Likevel prøver de å holde seg våkne på kvelden (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 359). Ved å kartlegge søvnvanene kan man se hvor problemet ligger og finne tiltakene som bedrer problemet. Man må ha en god dialog om hvordan pasienten oppfatter søvnen og hvilke tiltak de mener fungerer. Selv om frisk luft fremmer søvnen, er det ikke alle som liker å sove med vinduet oppe. Lytting til pasient og deres ønsker er viktig. Det ønskes ikke å medisinere unødvendig men dersom ingen av de øvrige tiltakene bedrer pasientens søvn kan det hende man må kontakte lege angående sovemedisiner (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 366-337).

4.2 Problem 2 – Pasienten er engstelig for å falle, gå lengre strekninger alene og ikke finne veien hjem Kartlegging av behov for hjelpemidler skjer ved å jobbe i ett tverrfaglig team, sammen med ergoterapeut, fysioterapeut, lege og annet helsepersonell. Vurderingen av behovet for hjelpemidler, er fordi pasienten er en eldre dame som tidligere har hatt et lårhalsbrudd. Til tross for at pasienten ikke benytter seg av hjelpemidler nå, vil et tilbud om dette øke trygghetsfølelsen. Man kontakter ergoterapeut ved tilpassing av hjelpemidler til pasient, med fokus rettet på hjemmet (årsaker til fallrisiko) og eventuelle gå-hjelpemidler. Oppbygning av bolig, innhold som kan øke fallrisiko for eksempel løse tepper/ledninger, dårlig belysning, trapper uten gelender, klær og skotøy må tas hensyn til. Vurdering av trygghetsalarm kan være aktuelt som et hjelpemiddel som kan benyttes ved krisesituasjoner, og det vil gi henne en økt 6

trygghetsfølelse (Bastøe & Frantsen, 2016, s. 363). Gjennom prosessen empowerment kan helsearbeiderne være med å styrke pasientens egne ressurser og troen på seg selv, hjelpemidler kan gi pasienten mestring (Kristoffersen, 2016 s 351).

Tilby safemate til pasient for å kunne øke trygghet. pasient forteller at hun er redd for å ikke finne veien hjem tilbake. Safemate er en GPS pasienten har rundt halsen og sikrer at hjemmesykepleie kan ha mulighet til å spore bruker opp hvis bruker går utenfor området som er avtalt. Dette kan bli tatt opp med pasient og pårørende.

Økning av fysisk aktivitet fremmer fysisk og mental helse, forsking viser at det vi redusere engstelse/angst. anbefalt aktivitet for voksne er 150 minutter i uken (Skaug, 2016, s. 314-316). Ved trening av muskelstyrke vil man få en bedre balanse, koordinasjon, bevegelighet og sterkere knokler grunnet økt mineralisering. Styrketrening vil virke positivt inn på, muskelatrofi, og utholdenhet (Skaug, 2016, s. 321-322). Lett aktivitet i begynnelsen og ikke nødvendigvis aktivitet med moderat eller høy intensitet vil være helsefremmende. Eventuell kontakt med fysioterapeut for å sette opp riktig treningsprogram vil være hensiktsmessig, fordi fysioterapeuten vil inneha en større kompetanse på dette feltet, som vil virke forebyggende for pasientens engstelse. Kommunikasjon med pårørende angående fysisk aktivitet og motivasjon vil være en ressurs for pasienten. Pasienten skal oppmuntres til ADL, som innebærer aktiviteter i hverdagen som vil opprettholde ressursene til pasienten (Fossbråten, 2017). Dette for å styrke muskulaturen og bygge opp en mestringsfølelse, som kan virke positivt inn på engstelsen. Pårørende oppfordres til å ta med pasienten på tilstelninger på dagsenteret, inntil hun føler seg trygg på situasjonen. Turen fram og tilbake vil være med å trene opp muskulaturen. På dagsenteret vil pasienten være sosial og mentalt aktiv, som virker helsefremmende, reduserer engstelse.

4.3 Problem 3 – Pasienten har redusert hørsel 7

Kartlegge årsaken til redusert hørsel fordi det kan være flere årsaker til at pasienten hører dårligere, det kan skyldes tette øreganger med ørevoks. Problemet kan lett fikses med øreskylling evt. etter oppløfting med olje. Om dette ikke hjelper, kan høreapparat være til hjelp for brukeren (Skaug, 2016, s. 327). Da kan en ergoterapeut være behjelpelig. Rundt 50-60 årene svekkes hørselen for eldre. Da får man færre hørselsceller. Man får nedsatt evne til å sortere lyd og blir var på støy, dette krever større konsentrasjon, og tilpasning i hverdagen Sykepleieren må være oppmerksom på hvordan de snakker med pasienten da de kan ha problem med å forstå tale (Skaug, 2016, s. 321). Dette kan gi ubehag i sosiale settinger, der man ikke får med seg hva som samtalen dreier seg om. Utrygghet for pasient kan føre til tilbaketrekning. Å høre dårlig i lengre perioder kan gi redusert livskvalitet. Man må konsentrere seg om hva som blir sagt, som kan føre til at man blir mer sliten enn normalt (Skaug, 2016, s. 336).

4.4 Problem 4 – Pasienten er glemsk En MMS-test (Mini Mental Status) kan kartlegge kognitiv funksjon. (Malt, 2009) Jevn kontroll av dette kartlegger eventuelle endringer i kognitiv funksjon. Denne testen inkluderer enkle spørsmål, for eksempel gjentakelse av ord, språkbruk og forståelse. Det er viktig å opprettholde den fysiske aktiviteten fordi det stimulerer mentalt og har bevist positiv virkning på hukommelsen (Skaug, 2016, s. 314, 319). Her kan helsepersonell sammen med pårørende oppfordre bruker til fysisk aktivitet.

4.5 Problem 5 – Pasienten mangler initiativ. Stimulering er sansene er viktig for utvikling og bevaring av mentale funksjoner Skaug, 2016, s. 333). Pasienten savner hagen sin, pårørende kan involveres i å anskaffe en blomsterkasse som kan gi nye inntrykk i pasientens hverdag og dempe risiko for sensorisk deprivasjon. Det å ha stadig ha nye sanseinntrykk for å oppleve en meningsfull hverdag er viktig for pasienten. Til tross for at pasienten er glemsk så vil hun mestre å stelle blomstene fordi pasienten bruker sanse til å sjekke tørrhet i jorden, blader som etc. Dette vil fremme selvstendighet, mestringsfølelse og trivsel 8

Øke sosialisering ved å oppmuntre pasienten til å bruke dagsenteret. Det vil hjelpe pasienten til å bedre/utvikle en sosial krets. Noe som gjør pasienten selvstendig og skaper et ønske om å ta initiativ til å delta på senere aktiviteter. Dette krever også at hun fysisk beveger seg for å komme dit, som igjen virker positivt på henne. Skaug refererer til Peter F. Hjorts sa dette: «Aktivitet kan ikke hindre eller stanse aldringsprosessen, men den kan motvirke en tendens til sedat livsførsel og isolasjon, øke engasjementet og gi sosial kontakt og vennskap.» (Skaug 2017, s. 317). Det er også en mulighet å snakke med for eksempel kirkens bymisjon, frivillighetssentralen for å få en besøksvenn til henne.

5.0 EVALUERING Veldig mange av pasientens problemer bygger på hverandre, det er derfor viktig å se tiltakene og problemene i en helhet. For å gi en best mulig behandling av pasientens problem er det derfor viktig at sykepleieren fokuserer på alle tiltakene. Dersom man bare fokuserer på et par problemer og deres tiltak vil det kunne gå ut over noe annet. Gjennom observasjon er det viktig å dokumentere om forløpende tiltak er tilstrekkelige eller må endres. Det er også viktig at pasientens tilbakemeldinger blir tatt i bruk for å bedre situasjonen. Det er viktig å la pasienten være med på prosessen, slik at pasienten føler seg sett, verdsatt og respektert. I henhold til pasientrettighetsloven skal pasient å være med å bestemme behandling. Samhandling med verge er i visse tilfeller nødvendig, for eksempel i situasjoner med personer med demens, psykisk funksjonshemmende etc. Som sykepleier vil det være aktuelt å informere, veilede og øke kunnskapen til pasienten.

LITTERATURLISTE 9

Bastøe, L. K. H. & Frantsen, A. M. (2016). Behovet for søvn og hvile I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie Bind 2 (s. 347-372). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kristoffersen, N. J. (2016) Å styrke pasientens ressurser. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie Bind 3 (s. 349-406). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Skaug, E. A. (2016). Aktivitet. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie Bind 2 (s. 313-346). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Malt, U. (2009) Mini mental status. I Store medisinske leksikon, Hentet fra https://sml.snl.no/mini_mental_status Fossbråten, L. (2017). ADL-«activitis of daily life”. Hentet fra http://ndla.no/nb/node/73710?fag=52

LITTERATURLISTE

10

VEDLEGG 1 - Logg case 2.2 Studentnavn Charlotte Camilla og Victoria

Arbeid utført i forbindelse med caseløsning 2.2 Problem 1 – sover dårlig Problem 2 – engstelig for å falle, gå lengre strekninger

Mai - Lene

alene og ikke finne veien hjem Problem 3 – redusert hørsel

Miriam ALLE

Problem 4 - glemsk Problem 5 – initiativløs - Datasamling -

problem, data til problem, mål og tiltak.

-

I tillegg har alle hatt innspill på de forskjellige problemene, og alle har gått igjennom begrunnelse og gjort det til en helhetlig case.

11...