Romananalyser summary PDF

Preview

Summary

The summary includes analyses of the romances Amtmannens Døtre, Synnøve Solbakken, Peer Gynt, Fru Iné, Bondéstudéntar, Sult, Frøken Julie, Kongens Fald, Jenny, Alberte og friheten, Fuglané, København, Nedstörtad engel


s
...

Description

Romananalyser

Romaner Undersjangere av romaner: Utviklingsroman (og dannelsesroman):



I denne finner vi en hovedperson som føres gjennom en trefaset utviklingsprosess o Den første fasen skildrer hvordan helten/heltinnen av ulike grunner er plassert utenfor det omgivende verdifellesskapet. o Neste fase skildrer hvordan personen ofte gjennom en krise innser at det er nødvendig med endringer i livsførsel, holdninger og verdier for å bli en del av fellesskapet og oppnå det som er definert som et godt liv. o Når siste fast viser at hovedpersonen har gjennomgått de nødvendige endringene for å bli et fullverdig medlem av fellesskapet, bruker vi gjerne betegnelsen dannelsesroman i fall det er tale om utviklingen fra ungdom til voksen.

Amtmannens Døtre Av: Camilla Collett Eksamensoppgave: 1. Skriv en tematisk og motivisk analyse av Camilla Collett: Amtmandens Døtre 2. Kjærlighetstemaet i Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1855) og i Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (1856) – en sammenlikning

Handling 1

Romananalyser

 





 

Camilla Colletts hovedverk. En roman om den borgelige kvinneoppdragelsen på 1800-tallet. Bokens tendens retter seg mot denne oppdragelsens undertrykkelse av individuelle kvaliteter. Fremstillingen bæres av en gjennomgående konflikt mellom andres forventninger på den ene siden og egne følelser på den andre. Collett kalte boken for ”Kvindehjertets historie”. Romanen forteller flere parallelle kvinnehistorier. Vi konfronteres med en slags overpersonlig kjærlighetskraft. Den kvinnelige kjærlighet fremstår som et nesten metafysisk begrep. Handlingen er lagt til 1930 tallet, og Georg Cold drar til Nord Norge for å jobbe. Han flytter inn hos en amtmann og hans familie. Denne familien består av herr og fru Ramm, og deres fire døtre, hvorav bare to er igjenboende i huset: Sophie og ? Fru Ramm er streng og tradisjonell, og oppdrar døtrene sine i forhold til dette. Den eldste søsteren er romantisk mens Sophie er vilter og selvstendig. Georg blir satt til å undervise Sophie, noe som viser seg umulig fordi hun ikke vil høre på hva han sier og insisterer til en hver tid på å ”være fri”. Georg får tilsendt notater fra ei død venninne, Margrethe, disse handler om kvinners kår i samfunnet og Georg blir engasjert av lesningen. De blir forelsket. En venn av Georg kommer på besøk. Georg vil skjule for Muller at han er forelsket, og benekter kjærligheten deres, dette overhører Sofie. Sofie lukker seg inne i seg selv gifter seg med en eldre enkemann, slik moren vil at hun skal. Handlingen er lagt til Nord Norge på 1830 tallet, kanskje ikke tilfeldig, for Nord Norge var om mulig enda lenger fra de europeiske ideene både geografisk og ideologisk enn det var i Sør Norge. Familien Ramm er borgerlig.

Samtid og litteraturhistorisk periode  





Boken var Norges første problemroman og kom ut i 1850 (?) både tematikken og det faktum at den var skrevet av en kvinne rystet samtiden. B Boken tilhører epoken en kaller poetisk realisme – idealene og forestillingene var farget av romantikken, en leter etter harmoni som løsning. Men beskrivelsene tok utgangspunkt i realitetene og var problemdebatterende, men i realismen står ofte ting igjen som uløste, det gjør det ikke nødvendigvis i den poetiske realismen. Med andre ord en overgang mellom romantikken og realismen. Boken gjenspeiler et problem i datidens samfunn: tanken om kjærlighetsekteskapet har slått rot men den virkelige ekteskapspraksisen er bygget på gamle normer. Collett sin kamp var altså en kamp for romantikken. At den ekte kjærligheten skulle få plass i samfunnet, og for at den skulle få det måtte kvinnerollen endres, med andre ord en følelsesmessig frigjøring måtte gjennomføres. Sett i forhold til resten av verden var ikke dette så banebrytende, med tanke på at de allerede hadde grupper for likelønn i USA og den gryende kvinnefrigjøringen som foregikk ellers i Europa. Handlingen i boken er dessuten lagt til Nord – Norge, som lå ”langt fra” Europa på flere måter enn de rent geografiske. Collett var opptatt av kvinnens oppdragelse og sosialisering. På samme måte som Bjørnson var opptatt av menn sin oppdragelse og sosialisering.

Fortellerperspektiv og narrative forhold

2

Romananalyser



 









I romantikken var fortellerstemmen tydelig, det er den for eksempel når Cold snakker med Müller og fortelleren kommer med kommentarer som ”kjære leser.” Den romantiske forteller er den olympiske forteller: allvitende, allmektig og allestedsnærværende. Collett er en olympisk forteller: hun kan flytte tiden, tilgang til hemmelige dokumenter, hun vet hva personene tenker og hun har kommentarer til det som skjer. Noen ganger bruker hun påtatt allvitenhet for ”å tjene fortellingen temporært” o Dette står i kontrast til realismen hvor fortelleren gjemmer seg for å få frem det autentiske I ”Amtmannens døtre” har vi med den manifisterte fortelleren å gjøre. o Den manifeste fortelleren: kommenterer, registrerer, følelsesmessig tilstede i historien. Typisk for romantikken. Historien er løst komponert, og blir fortalt ved hjelp av etterstilt narrasjon, altså etter at det har skjedd, tydelig ved innledningen: ”En eftermiddag mot slutningen av tredveårene var en reisende der kom sydfra, steget av på skysskiftet Storemo…” Derfra følger historie og fortelling hverandre kronologisk. Fokaliseringen (perspektivet) er utvendig og ikke knyttet til en av personene i teksten. Det henger ofte sammen med fortellerrollen i teksten. Slik jeg ser det er bruken av direkte diskurs dominerende. Brevene skiller seg selvfølgelig fra dette: i brevene er perspektivet innvendig og det er en form for fri indirekte diskurs. I boken blir vi først kjent med Sophie gjennom Cold sine brev. Men etter hvert blir vi kjent med Sophie gjennom hennes egne tanker og notater. Vi får historien om undervisningssituasjonen fortalt to ganger, altså er det et repetivt innslag når det kommer til frekvens. Collett bruker også brev og dagboknotater for å formidle historien. Boken kan sees som en type ”performativ biografi.” En kan lese Camillas stemme og tanker ut fra ”Margrethes blade.”

Motiv 

Motivisk har den en klar struktur. Tematikken blir behandlet blant annet ved hjelp av fire motiver: 1. Motiv: ekteskapsmotiv Ramm – Amtmannen

Marie – Borch Louise – Casper Sophie – Rein De har alle det til felles at forholdene er kjærlighetsløse og uten erotisk varme. Ved å skildre ekteskapet i to generasjoner oppnår forfatteren hvordan å vise hvordan kjærlighetsmangelen reproduseres som en forbannelse fra slektsledd til slektsledd. Døtrene gjentar mødrenes sjebne, og i dette gjentagelsesmønsteret ser vi at også fru Ramm må ha vært et offer i sin tid 2. Motiv – kjærlighetsmotiv 3

Romananalyser

Sophie – Cold Margrethe M Møllerup – Rittmeiseter 

Kjærlighetsmotivet lar oss ane de positive mulighetene gjennom særlig de tre overnevnte eksemplene. Dette er en fortelling fra Ramm skremmer sine døtre med, men som leserne må trekke en helt annen lærdom av en hva fra mor moses sine døtre med. Den triste tendensen i romanen er at kjærlighetsfølelser kveles av og dør, mens de kjærlighetsløse ekteskapene lever og blir det sosiale grunnelement i det borgerlige samfunn. o Sammenligning: Ekteskapsmotivet og kjærlighetmotivet star gjennomgående i motsetningsforhold til hverandre. Kvinnen fremstilles som offer og objekt i ekteskapet, mens kjærlighetsmotivet antyder muligheter for realisering av ekte følelser. 3. Motiv – Forstillelsesmotiv Colds fornektelse for sine følelser for Sophie Sofie som hykler uekte følelser som en konsekvens av sosialisering



Forestillelsesmotivet er nært knyttet til de to førstnevnte motivene. Dette motivet viser hvordan det sosiale liv beror på evnen til dels å fornekte ekte følelser, og dels å hykle uekte følelse.

4. Motiv – Oppdragelsesmotiv Fru Ramms forhold til døtrene Mullers forhold til Cold Colds forhold til Sophie 

Oppdragelsesmotivet viser hvordan slik forstillelsesevner innlæres. Det finnes flere oppdragelsesinstanser i romanen, men de som er tydeligst personifisert er de tre overnevnte. Grotten spiller dessuten en sentral rolle i forbindelse med sentrale hendelser i Sophies liv, og kan oppfattes som et symbolsk uttrykk for hennes skjebne og personlige utvikling.

Tematikk ””Amtmannens døtre er en roman om den borgerlige kvinnens psykoseksuelle utvikling i det 19.århundre. den retter seg engasjert mot visse trekk av kvinnesosialiseringen” 

Grotten i boken har vært gjenstand for mange tolkninger. Sophie lever et liv med familien og et liv i grotten. I grotten oppdrar hun seg selv etter sine idealer.

4

Romananalyser



Sophie har en dukke som heter Louise, oppkalt etter hennes gøyale søster. Når søsteren blir gift begraver Sophie dukken i grotten sin.



Sophie er først redd for Cold, fordi hun er redd for påtvunget ekteskap og/eller kjærlighet. Det blir en tvetydighet i hennes forhold til Georg fordi han også er hennes kilde til kunnskap, og kunnskap kan redde henne fra ekteskapet.



Boken er inspirert av historien om Amor og Psyke, som er helt lik historien om kvitebjørn Kong Valemon. Og av Rosseaus historie om Emile, som er gjenstand for den perfekte oppdragelse, og hans idealpartner Sophie.



Cold er tiltrukket av Sophie når hun sover i grotten. Da ser hun død ut. Og han irriterer seg ofte når hun har røde kinn fordi hun har vært ute og løpt. Han tiltrekkes med andre ord av den passive kvinne. Samtidig som han gjennom brevvekslingen med Margrethe lærer hvor viktig det er at kvinnen får virke i sitt eget liv. Kommer frem i en diskusjon han har med Fru Ramm om kvinneoppdragelse.



Cold ser et bilde av Sophie sin oldemor på værelset hennes når han går forbi. Han begynner da å fantasere om at oldemoren beskylder ham for å være slange i paradis.



Cold drømmer at han redder Sophie, som blir forvandlet til Fru Ramm. Dette kan symbolisere at tradisjonene, representert ved Fru Ramm, vil ta Sophie fra ham.



Når Cold avviser kjærligheten mellom dem for Müller, forvandles Sophie til datidens kvinneideal: hun murer seg inne, blir kald og uanfektet.



Det at kjærligheten ikke vinner frem i boken er en konsekvens av misforståelser. Tilfeldigheten råder. Men Collett vil ha frem at kjærligheten ikke kan vinne om den ikke får bedre kår. Samfunnets kvinne og ekteskapssyn hindrer kjærligheten. Kvinnen må slutte å ofre sin egen lykke.



Dansesal – metaforen: problematiserer forholdet mellom kjønnene, og at kvinnen skal være passiv. I boken glemmer Sophie hvem hun har danset med fordi hun hadde det gøy. Deretter konstaterer Sophie for sin tante at hun kun skal danse med dem hun vil danse med – dette opprører tanten hennes. En kvinne mobbes på dansegulvet fordi hun er for tykk. Collett fremstiller dansegulvet som et marked hvor kvinnen er en passiv vare og mennene er forbrukerne. (Andersen)

Synnøve Solbakken Av: Bjørnstjerne Bjørnson Eksamensoppgave:

5

Romananalyser

1. Gi en analyse av Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (1857) med særlig vekt på sjanger, komposisjon og tematikk. Plasser verket i en litteraturhistorisk sammenheng 2. Kjærlighetstemaet i Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1855) og i Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (1856) – en sammenlikning

Forfatter   

Skrev skuespill og bondefortellinger frem til ca. 1870-årene. o De inngikk i hans nasjonale program  skulle gi nordmenn en nasjonal karakter å være stolt av. Hans bondefortellinger, særlig Synnøve solbakken henger fortsatt på himmelen – selv om hans romantiske naturpoesi er den stjernen som falt brattest i ettertid. Han hadde ambisjoner om å forene de to leserkretser, bonden og den «dannede».

Litteraturhistorisk plassering

 

Boken ble til mellom overgangen fra romantikken til realismen, med andre ord den poetiske realismen. Hans fortellermåte er realistisk, men idealene er romantiske. Epokegjørende skrivemåte. Bjørnson hadde et program når han skrev ”Synnøve Solbakken” han ville gi nordmennene både et historisk anegalleri å være stolt over og en nasjonalkarakter å dyrke. Dette fant han i kombinasjonen av bonden og sagahelten. Da han skrev ”Synnøve Solbakken” var Bjørnson fremdeles kristen.

Handling og motiv

  

En sosialiseringshistorie fra norsk bondemiljø. Gjennom Torbjørn fremhever dikteren den positive vitaliteten som ligger som potensial i bondens «rå» kraft, et potensial som kan realiseres ved kultivering. Boken har to hovedmotiver: o Boken begynner med et skjebnemotiv knyttet til slekten. En er født enten som lykkemann eller som niding, akkurat som i sagaen. Derfor begynner Sæmund sin harde oppdragelse med tukt, for å styrke Torbjørn. Men det er store likheter mellom far og sønn, far tukter sønn, og sønnen tukter hesten. Bjørnson ville ha frem at far og sønn var like, og når Sæmund tuktet sønnen drev han også med selvtukt. I motsetning til sagalitteraturen har Bjørnson psykologisert skjebnemotivet og satt det inn i en etisk sammenheng (Andersen) Skjebnen kan endres ved hjelp av kristendom og etisk selvtukt. Vil fremheve det potensialet som ligger i bonden. Potensialet kan realiseres ved kultivering. Den forskjellen mellom far og sønn som skjebnemotivet risser opp, motvirkes imidlertid av episoder i fortellingen der likheten blir påfallende. Den råheten som Torbjørn viser, har sin parallell i den brutale måten Sæmund tukter sønnen. Når Sæmund tukter Torbjørn, er det nok også en projisert selvtukt som foregår. Skjebnemotiver har blitt satt inn i en etisk sammenheng. Det er grunnen til at vi ikke lenger står overfor en ubønnhørlig skjebnemakt. Skjebnen kan forandres ved hjelp av kristendom og etisk selvtukt. 6

Romananalyser

o Det forteller bokens andre hovedmotiv om: kjærlighetsmotivet. Dette motivet er strukturerende for fortellingen. Synnøve er utviklingens mål, og moren hennes er hindringen. Synnøve representerer det fromme, kristelige og gode. Selv om fortellingen handler om kultiveringsprosessen til Torbjørn. Symbolet for sosialiseringen er forlovelsen.

Form og oppbygging







 

Prosessen om kultivering og sosialisering av Torbjørns vitale livskraft skildres på dramatisk vis ved hjelp av tilspisning, klimaks og forsoning. Torbjørn tilhører Granlid slekten, hvor annenhver mann har vært lykkemann og niding. Torbjørn er en niding, dette vil farens hans Sæmund forsøke å forhindre ved å gi han en oppvekst preget av pryl og tukt. Torbjørn er vanskelig, noe som blir forsterket av skikkelsen Aslak, som jobber på gården. Synnøve bor på Solbakken, hun er hauganianer. De blir forelsket. Torbjørn lover å begrense seg selv sånn at de kan få hverandre. Torbjørn blir lurt med i et bryllup hvor han blir knivstukket av en av festdeltakerne, han holder på å dø og etterpå er det fare for at han aldri kan blir frisk igjen. Sæmund og Torbjørn sender en lapp til Synnøve hvor han frir henne fra kjærligheten deres. Torbjørn blir omsider frisk og drar i kirken, her tilgir han knivstikkermannen og viser dermed at han er blitt kristen. Sæmund bestemmer seg for å hjelpe Torbjørn å få Synnøve, hun har nemlig en mamma som er veldig streng. Torbjørn får til slutt Synnøve. Torbjørn må kultiveres, spesielt i forhold til sin egen far og Synnøves mor. Faren og svigermoren er altså motstanden i historien. Aslak er en Janus skikkelse som vekker ambivalens i Torbjørn. Ingrid, søsteren, fungerer som en kommunikasjonskanal. Synnøve er passiv. Hun danser litt, men ellers følger hun sin mor. Torbjørn blir strukket med kniv og svever mellom liv og død, noe som representerer et vendepunkt. Tegnet på en dannelsesprosess blir at han får Synnøve. Det er altså misvisende at Synnøve Solbakken er den som har gitt navn til fortellingen. Hovedpersonen er Torbjørn. Synnøves funksjon er først og fremst å symbolisere Torbjørns selvovervinnelse.

Narrative forhold og fremstilling

  

   

Litterært innebærer Synnøve Solbakken en epokegjørende utvikling av fortellerteknikk og komposisjonskunst. Det er en stram struktur. Fortellingen innrammes av scener som nærmest speiler hverandre. Eks. se. S. 229. Mellom rammene er fortellingen ordnet som en dannelseshistorie: hjemme-hjemløshjemme igjen, der sisteleddet betegner det tidligere barnets reintegrasjon i voksensamfunnet. (Borteleddet er ikke et tradisjonelt borte-ledd.) Ny fortellermåte.  fiksjonsprosaens tekniske virkemidler moderniseres. Mye usagt Bjørnson bruker forhistorien som reservoar når den nasjonale egenart skal dannes. Sagalitteraturen er modellen. 7

Romananalyser

 





   

 

Litteraturhistorisk er Bjørnsons bondefortellinger epokegjørende fordi denne tausheten ikke bare gjelder personskildringen, men også fortellermåten generelt. Bjørnson oppdager at det å ikke fortelle er en effektiv måte å fortelle på: «telling by showing.» Når fortelleren selv ikke griper ordet i sin beretning, må han fortelle på andre måter: Fortellingen er gjennomgående scenisk. Den sceniske fremstillingsmåten benytter han ved å bruke rekvisitter og handlinger, et eksempel er når Sæmund og Torbjørn bærer sekker om kapp. En annen viktig teknikk er bruken av ellipser, tomme plasser i beretningen. Leseren inviteres til selv å fulle ut den tomme plassen. Det skjer ting på historienivå som ikke er på fortellernivå, som for eksempel når Synnøve har fått brevet av Torbjørn og hun blir borte hele natten, men dette markeres kun ved hjelp av tre prikker. ”Det gikk et år” er et annet eksempel på en eksplisitt ellipse, hvor vi får vite den eksakte tiden som ikke blir fortalt. Det er også deskriptive pauser hvor det skjer lite på historienivå men mye på fortellernivå, for eksempel i begynnelsen av kapittel to. Fokaliseringen er skiftende. Stort sett brukes det et utvendig perspektiv, men i Solveig og Torbjørn sine drømmer brukes det innvendig perspektiv. Åpningen av kapittel to er et brudd med resten av boken. Her bruker Bjørnson en romantisk fortellerstemme, altså at fortellerstemmen ytrer egne meninger til leseren. Det er flere narrative nivåer i teksten: ekstradiegetisk og diegietiske nivå. Og helt sikkert en del hypodiegietiske nivåer også, for eksempel Aslak. Diskursen er som regel direkte. Det er mange scener og dialoger i ” Synnøve Solbakken” og replikkene har ofte mye skjult mening, på den måten ville Bjørnson få frem den typisk trauste og stillfarne norske bonden han hadde idealisert seg frem til. Narrasjonen er etterstilt, historien er skrevet i preteritumsform. Bortsett fra konfirmasjonen hvor tempus er endret for å skape dynamikk. Bjørnsons fortellerteknikk er atypisk for perioden. Registrerer kun, som en flue på veggen, altså er han en tredjepersonsforteller som der historien utvendig. Han er stort sett allvitende, selv om han ikke har innsikt i alle tanker og følelser. Fortelleren er personorientert og observerende. Dette var banebrytende i egen samtid. Frekvensen er som regel singulativ. Men repetisjon ang. slåsskampen og hva Synnøve gjorde samtidig som slåsskampen. Bjørnson sa mye om utseendet til personene i teksten. Også omgivelsen er godt beskrevet.

Miljø



Han ville skildre det bondske miljøet og bøndene – en skildring av en idealisert folkekarakter. Bonden representerer det ekte norske.

Komposisjon

 

Historien er stram og består av ni kapitler. Det er dannelsesfortelling med det typiske hjemme – borte – hjemme mønstret. Thorbjørn er ”borte” når han ligger for døden. Han får ny innsikt under borte- period...