Samfunnsøkonomi (SØK 3442) PDF

Preview

Summary

Samfunnsøkonomi (SØK 3442)Foreleser: Hans-Martin Straume E-post: hans-martin@bi Datoene for arbeidskrav blir: Publisering Innlevering Arbeidskrav 1 01/9 15/ Arbeidskrav 2 15/9 29/ Arbeidskrav 3 29/9 13/ Arbeidskrav 4 13/10 27/ Arbeidskrav 5 27/10 10/ Arbeidskrav finner man på Its-learning under arbe...

Description

Foreleser:

Samfunnsøkonomi (SØK 3442)

Hans-Martin Straume E-post: [email protected] Datoene for arbeidskrav blir: Publisering Innlevering Arbeidskrav 1 01/9 15/9 Arbeidskrav 2 15/9 29/9 Arbeidskrav 3 29/9 13/10 Arbeidskrav 4 13/10 27/10 Arbeidskrav 5 27/10 10/11 Arbeidskrav finner man på Its-learning under arbeidskrav Eksamen: 09. desember Kursets innhold  Markeder og prisdannelse på kort og lang sikt  Effektivitet  Markedsmakt  Nasjonalregnskap og økonomisk indikatorer  Arbeidsmarked og strukturell ledighet  Penger, kreditt og valuta  Konjunkturer  Finanspolitikk  Pengepolitikk  Nasjoners velstand Fagområdet samfunnsøkonomi  Samfunnsøkonomi dreier seg om hvordan vi bruker ressursene våre. En viktig målsetting er å finne ut om det er mulig å øke verdiskapningen og fordele resultatet på en mer rettferdig måte. Samfunnsøkonomi handler derfor grunnleggende sett om hvordan vi kan gjøre verden til et bedre sted å være.



Økonomi er læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes tik alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. Vi ønsker å nå flest mål, gitt de knappe ressursene vi har.



Nb: Alternativkostnad



Mikroøkonomi fokusere på enkeltindividers og bedrifters atferd, prisdannelsen i ulike typer markeder, hva som er en effektiv ressursbruk med mer.



Makroøkonomi på sin side retter fokus mot samlestørrelser i det økonomiske liv og sammenhenger mellom disse størrelsene. Faget dreier seg blant annet om samlet verdiskaping i et land, konjunkturbevegelser, arbeidsledighet, generell prisstigning og underskudd eller overskudd i utenriksøkonomien og ikke minst hvordan man gjennom økonomisk politikk kan påvirke den makroøkonomiske utvikling.

Samfunnsøkonomi To hoved grupper  Mikroøkonomi og Makroøkonomi Mikroøkonomi  Fokus  Konsumenter  Bedrifter  Markeder Makroøkonomi  Fokus  Nasjonalregnskap  Økonomisk vekst  Renter, valuta, inflasjon  Arbeidsmarkedet  Konjunkturer  Penger og finanspolitikk Økonomisk vekst Arbeidsmarkedet Mer velferd= mer jobbing Svakere krone øker mer økonomisk vekst for Norge 

Kapitel 1: Hva er mikroøkonomi? Stikkord: Individuelle valg  Konsumenter/ husholdninger  forbruk  Bedrifter Hvor mye skal produseres?  Hvor mye skal investeres?  Arbeidstakere  Hvor mye skal man jobbe?  Hvilken utdanning skal man ta?  Myndighetene  Hvilken økonomisk politikk skal føres?  Det er summen av alle disse valgene som former økonomien.  Når valg skal analyseres må vi tenke gjennom følgende:  Hvilke valgalternativ har beslutningstaker?  Hvilke konsekvenser har et valg?  Hvilke målsetninger har den som foretar valget?

Kapitel 2:

Markeder, Individuelle (individets) valg, gevinster ved handel

Marked: En arena der kjøper og selger møtes Ulike markeder (dagligvaremarkedet, arbeidsmarkedet, markedet for lån) er organisert på forskjellige måter. De har ulike kjennetegn. Eksempel på markedsformer:  Frikonkurranse: Flere selgere (Eks: Valuta, mais)  Monopol: En selger (Eks: Vinmonopol)

 Oligopol  Monopolistisk konkurranse Et fellestrekk i alle markedsformer er at det finnes minst en kjøper som vurderer om transaksjonen skal gjennomføres. Eksempel på en handel som ikke gjennomføres P(pris)= 100, selger reservasjonspris P(pris)= 70, kjøpers reservasjonspris Eksempel på en handel som gjennomføres P= 200, kjøpers reservasjonspris P=150, selgers reservasjonspris Forhandlingsmengde 





Gevinsten ved handel (200-150=50) kan fordeles på ulike måter mellom kjøper og selger. Forhandlingsmengden illustrerer hvilket rom som fines for å fordele gevinsten ved handel. Forhandlingsmakt vil påvirker fordelingen av gevinsten ved handel mellom kjøper og selger. For at handel skal være lønnsomt må kjøpers reservasjonspris overstige selgers reservasjonspris.

Samfunnsøkonomisk effektivitet (Mikronivå): oppnår når alle gevinster ved handel realiseres. Kjøpers reservasjonspris  100.  Kjøpers gevinst  25 P1= Prisen som realiseres  75  Selgers gevinst= 25 Selgers reservasjonspris  50  Når P1= 75 deles gevinsten ved handel likt mellom de to partene. Poeng: Markedsprisen reflektere nødvendig informasjon som kjøper og selger trenger for å realisere gevinster ved handel.



Kapitel 3: Konsumentteori: Individers etterspørsel, Markedsetterspørsel og verdiskaping  Individer har ulike preferanser og påvirkes ulikt av priser på forbruksvarer.  Det som er felles er at vi ønsker å ha det best mulig, gitt den økonomiske situasjonen vi befinner oss i. (Vi forsøker å maksimere nytten vår) Etterspørselskurven: Pris på Y-aksen  Vi ser på et produkt: Iphone Etterspørselskurven Mengde på X-aksen

Denne mekanismen gjelder de fleste forbruksvarer. Hva bestemmer reservasjonsprisen en kunde har for kjøp av en IPhone?  Individets økonomiske situasjon  Hva er kundens beste alternativ?  Garantier? Forhandler? Vi ser i eksempel over er at hus prisen på en Iphone reduseres fra 13000 til 9000 kroner så er det flere kunder som har en reservasjonspris som gjør handel lønnsomt. Derfor øker etterspurt mengder fra X1 til X2. Noen begreper:

De inframarginale etterspørrende: Disse er karakterisert av å ha reservasjonspriser høyere enn markedsprisen (10.000). De er villige til å betlae mer enn 10.000 for en Iphone. Markedsføring handler i stor grad om å påvirke betalingsmuligheten til de marginale etterspørrende.  De marginale etterspørrende: Disse har en reservasjonspris akkurat lik 10.000.  Den marginale betalingsvilligheten (MBV): Den viser hva konsumenter i markedet er villige til å betale for en ekstra enhet av et produkt.  Hvert individ vil ønske å konsumere et produkt inntil MBV= Prisen på produktet. Etterspørselskurven reflekterer MBV.

Betalingsvilligheten øker og synker ut ifra behovet. Konsumentoverskudd (KO): Differansen mellom konsumentens betalingsvillighet og markedsprisen, summert for alle konsumenter i markedet.

NB: MBV endrer seg når inntekt og alternativer endres. Substitutter og komplementer a) Substitutt: Et alternativt produkt, som dekker samme behov.

  

Et alternativt produkt (substitutt) er Q-lett melk Pris på Q-melk kan påvirke vår etterspørsel etter Tine-Melk. Hvis våre preferanser for å velge Q-melk forsterkes påvirkes etterspørsel etter Tine-Melk-



Hvis prisen på Q-melk faller: Vi kjøper mer Q-melk, mindre Tine. Vi får et negativt skift i etterspørselskurven i markedet for Tine melk.

 Etterspørselen etter Tine faller fra X1 til X2 b) Komplement: To goder er komplementære dersom tilgang på det ene øker verdien av å ha tilgang på det andre. Eks: Ski og skistaver.  Hvis prisen på ski øker, vil etterspørsel falle både for ski og for skistaver.

Hva skjer med etterspørselen når inntekten øker hos konsumenter?  Svaret avhenger av type gode (produkt)  Etterspørselen etter normale goder øker når inntekten øker.  Etterspørselen etter mindreverdige goder faller når inntekten øker. For å kunne bestemme om et gode er mindreverdig eller normalt må vi se på elastisitetsbegrepet.

Gloser:  Selgers reservasjonspris: Den laveste prisen en selger er villig til å akseptere.  Kjøpers reservasjonspris: Prisen som akkurat vipper kjøper mellom å handle og å heller bruke midlene på andre alternativer. Maks pris kjøper er villig til å betale.  Forhandlingsmengden: Så lenge prisen er i forhandlingsmengden er det gevinster ved handel.  De inframarginale etterspørrende: Disse er karakterisert av å ha reservasjonspriser høyere enn markedsprisen (10.000). De er villige til å betale mer enn 10.000 for en Iphone.  De marginale etterspørrende: Disse har en reservasjonspris akkurat lik 10.000.  Den marginale betalingsvilligheten (MBV): Den viser hva konsumenter i markedet er villige til å betale for en ekstra enhet av et produkt.

Forlesning kap. 4 samfunnsøkonomi Produksjonsteori -

Fokus på den enkelte bedriften Bedriften tilbyr varer og tenester i eit marked, og etterspør arbeidskraft og innsatsfaktorar En bedrifts innsatsfator: Alle ressursar som krevast i bedriftens produksjonsprosess En bedriftsteknologi bestemmer kor mange enhetar ein bedrift kan produsere for ein gitt mengde innsatsfaktor

Kva utfordringar ei bedrift står ovanfor avhenger i stor grad av kva tidsperspektiv vi legg til grunn. Eksempler: - Kort sikt: Sikre nok innsatsfaktorar, sikre god tilgang på rett kompetanse, endre produksjon i tråd med endringar i markedsforholda

-

Lang siktig: Skal bedrifta eksponere? Bygge ny fabrikk? Etablere seg i utlandet? Kutte antal ansette? Osv..

Mange forhold ligg utanfor bedrifta si kontroll - Svært få bedrifter som kan påvirke prisen og innsatsfaktorar (berre dei store) - Makroøkonomiske forhold kan påvirke bedriftens situasjon. (feks. endringar i renter, kriser, økonomisk politikk) - Vanskelig å få tak i kompetente ansette/arb. Kraft Kostnadar: Står heilt sentralt i produksjonsteorien Kostnadsstruktiren i ei bedrift: - Variable kostnader: den delen av kostnadane som er avhengige av kor mykje bedriften produserar - Faste kostnadar: Den delen av kostnadane som ikkje påvirkast av kor mykje bedrifta produserar. - Desto lenger tidsperspektiv vi har jo større del av kostnadane blir variable. Eks: Lønn og Forsikring: PÅ kort sikt er desse kostnadane faste, men på lang sikt er dei variable. - Dei totale kostnadane = Variable kostnadar + faste kostnader.

1. Bedriftens tilpasning på kort sikt - Bedriftens reservasjonspris = den lavaste prisen som er forenlig med lønnsom drift/den lavaste prisen bedriften kan akseptere – Bedriftens reservasjonspris - Marginal kostnad (MC): Økningen i bedriftens produksjonskostnader av å øke produksjonen med en enhet (figur)

-

Marginalkostnaden øker med produksjonen. Flaskehals – etterkvart som produksjonen i bedrifta øker kjem det meir og meir kostnader (flaskehalsar) og det blir stadig dyrare å produsere ein ekstra enhet. PÅ kort sikt antar vi altså økande MC i produksjonen

NB: Ulike bedrifter står ovanfor ulike etterspørselskurver: (Figur) - Figur 1: Når prisen øker faller etterspørselen, men bedriften har fortsatt eindel kundar igjen (bedriften har markedsmakt) - Figur 2: Bedriften må ta brisen forgitt, om prisen øker forsvinn kundane (bedriften har ingen markedsmakt)

Markedsmakt: Ein bedrifts evne til å heve prisen utan at alle kundane forsvinn Vidare antar vi at vi analyserer tilpasningen til bedrifter uten markedsmakt. Dvs, bedriftene selg identiske (homogene) produkt og er for små til å påvirke markedsprisen. Det vil sei at bedriftene tar markedsprisen forgitt og tilpasser produksjonsmengde - Målet til bedriftene er å maksimere profitten. (profitt = Inntekt – Kostnad) -

Viktig: Den enkelte bedrift maksimerer profitten sin ved å produsere inntil pris =MC (markedskostnad) (Figur):

X=bedriftens optimale produksjonsmengde (gitt at den maksimerar profitt) Vist bedrifta produserer mindre enn X, lønnsomt å utvide produksjonen sidan prisen er større enn MC. Vist bedriften produserer meir enn x, - lønnsomt å redusere produksjonen sidan prisen er lavare enn marginalkostnaden Bedriften er optimalt tilpassa på kort sikt når dei tjener akkurat like mykje på sist produserte enhet som kostnaden av å framstille siste enhet dvs. Pris = MC NB: Figur tilpassning kort sikt Bedriften har eit overskudd så lenge prisen overstige kostnadane 1. Bedriftens tilpasning på lang sikt: - På lang sikt øker bedriftens fleksibilitet - Tilbudskurven blir meir elastisk på lang sikt på grunn av høgare fleksibilitet (fleire kostnadar blir variable)

Mindre flaskehalsar på lang sikt Flaskehalsar – begrensingar i produksjonen, feks mindre flaskehalsar, mindre begrensingr -

På lang sikt kan bedriftdusere X2 – enheter (P=MC)en feks invistere i ny teknologi:

-

Ny teknologi gir lavare marginalkostnader (MC) MC kurven flyttast mot høgre til MC1. Etter

teknologiinvisteringa er det optimalt for bedriften å produusere X2- enheter (P=MC)

Kapittel 5: Markeder og prisers utvikling Markedets etterspørselskurve fremkommer som summen av alle individuelle etterspørselskurver. Konsumentoverskudd: Differansen mellom MBV og markedspris, summert på akke konsumenter som kjøper produktet. Tilbudskurven: MC endring i bedriftens totale kostnad av å øke produksjonen med en enhet. Tilbudskurven  tolkes som bedriftens marginale kostnad (MC)HUSK: i en situasjon uten markedsmakt er bedriften optimale tilpasning gitt ved P=MC P MC  Lerner indeksen > 0 Jo større margin (P-MC), jo større blir avviket fra samfunnsøkonomisk optimal tilpasning. Monopol tilpasning:  En monopolist er enetilbyder av et produkt (ingen nære konkurrenter).  En monopolist har markedsmakt.  Antar at monopolisten ønsker å maksimere profitt.  Hvilken pris bør monopolisten sette?  For å forstå dette, må vi forstår hva som menes med marginalinntekten (MR). MR= Økning i salgsinntekt av å selge en ekstra enhet.

etterspørselskurven



MR kurven har dobbel helling av

Monopolistens tilpasning: PM  den prisen en profittmaksimal monopolist vil sette. XM  det kvantumet monopolisten vil produsere og selge.

  

Monopolisten tilpasser seg der MR= MC Hvis MR > MC  lønnsomt for monopolisten å utvide produksjonen. Hvis MR < MC  lønnsomt for monopolisten å redusere produksjonen.



Monopoltilpasningen fører til at det produseres mindre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Monopolprisen (PM) settes høgere enn optimalt for samfunnet (PFK) Vi får et effektivitetstap (dødvekts tapet). Mellom punkt i XM, XFK og PM. Konsumentoverskuddet (KO) ved monopol er mindre enn KO ved FK. Konsumentene kommer dårligere ut. Konsumentene taper på at monopolisten utnytter markedsmakten. Monopolprofitten er større en PO ved FK. Monopolisten tjener på sin optimale tilpasning.

  

Konkurransepolitikk (konkurransetilsynet) 

Vi har sett at utnyttelse av markedsmakt svekker markedseffektiviteten.

Men: i utgangspunktet er det ikke forbudt for bedrifter å utnytte markedsmakt. Konkurransetilsynet vil være spesielt oppmerksomme på følgende forhold:  Kartelldannelser: Bedrifter som produserer det samme samler seg.  Fusjoner: Handler om bedrifter at bedrifter slår seg sammen for å få en større bedrift.  Utnyttelse av dominerende stilling: 

LES LES LES NB:

8.3.2 (kilder til markedsmakt) 8.3.3 (kilder til monopol) 8.3.4 (Monopol og kvalitet) LES OGSÅ 10.2 PÅ EGENHÅND

Kapitel 9: Prisdiskriminering

Prisdiskriminering betyr å tilby priser til ulike grupper i samme marked. Trenger ikke å vøre negativt for samfunnet, kan faktisk føre til økt effektivitet.  Prisdiskriminering kan føre til at noen produkter blir produsert som ikke ville blitt produsert uten denne muligheten. Vi skiller mellom tre typer prisdiskriminering: 1. Perfekt prisdiskriminering 2. Direkte prisdiskriminering 3. Indirekte prisdiskriminering  

1. Perfekt prisdiskriminering: Selger inngår en kontrakt med hver kunde. Bedriften setter en pris til hver kunde, lik kundes MBV:

PO, bedriften vil tilegne seg hele det samfunnsøkonomisk overskudd i form av et produsentoverskudd.  Vanskelig å gjennomføre i praksis. 2. Direkte prisdiskriminering: Selger setter ulike priser til ulike grupper i markedet. Eksempel: Studentrabatt. Her vil det være slik at bedriftene er tjent med å sette de høgeste prisene til gruppen med mest uelastisk etterspørsel. 3. Indirekte prisdiskriminering: Alle kundene står overfor de samme prisene, men prisene er utformet slik at ulike kundegrupper velger ulike priser. Eksempel: SAS: tur/retur Bergen – New York  Økonomi, Økonomi Plus og Business.

Kapitel 12: Nasjonalregnskap

Statsbudsjettet: Gir en oversikt over inntekter og utgifter for Norge det kommende året.  Nasjonalbudsjettet: er en gjennomgang av hvordan myndighetene vil innrette den økonomiske politikken til utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.  Spesielt for Norge: I statsbudsjettet er inntekten lavere < enn utgifter. - Hvert år overføres et gitt antall milliarder fra statens pensjonsfond til å dekke løpende utgifter i statsbudsjettet. - Politisk enighet om å holde seg til handlingsregelen det betyr at man skal maksimum ta et beløp fra statens pensjonsfond (SPU) som er lik realavkastningen av fondet. - Statens pensjonsfond består egentlig av to deler  Noe er investert i utlandet  og noe i Norge (lite). Oljekorrigerte overskudd  Går i minus  Utgifter er større enn inntekter Realavkastningen betyr at de tar bare ut av oljeinvesteringer.  Norsk økonomi er inne i sitt tredje år med konjukturoppgang.  Aktivitetene øker over hele landet og i de fleste næringer. Veksten er særlig sterk bland oljeleverandører, som nå nyter godt av økt etterspørsel fra petroleumsnæringen både hjemme og ute.  Det siste året er mer enn 50.000 flere personer komt i jobb.  Våre handelspartnere har hatt flere år med svært god vekst og har en lang oppgangsperiode bak seg.  Ledigheten er nå nær eller lavere enn nivået før den globale finanskrisen for 10 år siden, og i OECD-området sett under ett har ledigheten ikke vært lavere på 40 år.  Den internasjonale veksten har avtatt noe den siste tiden. Handelspolitiske konflikter, og usikkerheten som sidde skaper, tynger den løpende utviklingen og svekker utsiktene fremover.  Oppfølging av bærekraftsmålene til FN er integrert i regjeringens ordinære politiske arbeid. For hvert av de 17 målene er det et departement som er ansvarlig for koordinering av oppfølgingen.  FNs bærekraftsmålene får en stadig større oppmerksomhet.  2% av utgiftene i statsbudsjettet kan endres  resten kan ikke skiftes. 

Repetisjon: Viktige sammenhengen fra kap 12: 1. Bruttonasjonalproduktet: BNP= Privat konsum (C) + offentlig konsum (G) + investeringer (I) + Eksport (X) – import (Q)  NX (X-Q) NX > o  eksportverdien > importverdien  X - Q NB: BNP uttrkes ofte ved variabelen Y. Y = reelt BNP (BNP målt i faste priser) En alternativ framstilling av ligningen over: Y= C + G+ I+ NY 2. NNP = BNP – D Alternativt  NNP= C + G + NI + NX NI  I – D 3. Disponible inntekt: R = NNP + F 4. S = R – C – G 

5. CA= NX + F Alternativt: CA= (X-Q) + F 6. Vi viste sist at S kan uttrykkes: S= NI + CA Eksempel: BNP= 2300, C= 1000, G= 500, X= 1050, Q(Import), 700, CA= 200, D= 100 a) NNP?  NNP= BNP – D= 2300 – 100 = 2200 b) NX?  N – Q  1050 – 700= 350 c) I?  BNP= C + G + I + X – Q  2300= 1000 + 500 + I + 350= 2300 – 1000 – 500 – 350= 450 d) S?  S= NI + CA  NI= I – D S= (450 – 100) + 200= 550 Definisjoner: Reallønn: w= reallønn W= Nominell lønn P= Prisnivå (KPI)  w= W / P (Nominell lønn= pålydende lønn, antall kroner i årslønn) w= et mål på den nominelle lønnens kjøpekraft For at en arbeider skal ha en reell lønnsvekst må nominell lønn vokse øke mer enn inflasjonen.

Kapitel 13 og 14 Nasjoners velstand  Økonomisk vekst er helt sentralt for å opprettholde og videreutvikle nasjoners velstand.  Økonomisk vekst måles som vekst i reelt BNP (volum BNP).  Vekst i BNP per innbygger et mål på materiell velstand i et land.  Høyt BNP per innbygger henger gjerne sammen med høy levealder, lav spedbarnsdødelighet osv.  NB: BNP per innbygger fanger ikke opp inntektsfordeling og formuesfordeling i befolkningen. Litt om fattigdom  Det er forskjell på relativ fattigdom og absolutt fattigdom, sistnevnte handler om folk som er så fattige at de har problemer med å overleve.  I samfunnsøkonomien er også relativ fattigdom relevant ettersom de som er de relativt fattigste i et rikt land også kan ha problemer med å delta i samfunnslivet på en fullverdig måte.  De fattige er utsatt for å bli marginalisert økonomisk og blir det gjerne også politisk, spesielt fordi de må bruke så mye tid og energi på å skaffe seg et materielt grunnlag at de har lite igjen av begge deler til pol...