Seminar 6. Arbeidsmarkedet hjkhk hjkh jhjhjkh PDF

Preview

Summary

nj,hk .øfewh fijweh klf hjkdlwhf kjeh kqfjhe økfhkqlhe økfh økqje hjkfl hqeirjh fjklqerh kfh kerjqhfjklqhrk fhjkerhq fkjehqklj fh...

Description

Seminar 6 Arbeidsmarkedet og arbeidsledighet Oppgave 1 På arbeidsmarkedet bestemmes lønn og sysselsetting i et samspill mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft. Tilbudet er antatt å være stigende, mens etterspørselen er antatt å være fallende i lønna. (a) Forklar hvorfor etterspørselen er fallende i lønna. Etterspørselskurven er fallende i et slikt diagram. Forklaring: etterspørselen etter arbeidskraft bestemmes av forholdet mellom bidraget til en ekstra person og kostnaden knyttet til personen, det vil si lønna. Bidraget fra og stadig ansette en ny person er fallende, så lenge ikke mengden av andre innsatsfaktorer øker. Bedriftens betalingsvillighet er derfor fallende. Bedriftene etterspør jobb, arbeidere etterspør jobb det er t kurven. Hvor er løsningen. Hvor er løsningen der de krysser hverandre. Løsning på antall ansatte s* løsning for lønn som er l * hvorfor faller etterspørsle lavere lønn så etterspør man mer arbeidskraft men det vi antar er at hver nye arbeider antar vi bringer mindre og mindre til bedriften. det forklarer hvorfor hver nye arbeider er midnre vært, de er midnre produktiv. Hvorfor er arb. Mindre vært for denen modellen ser på kapital som statisk en bedrift som har et visst antall amskiner og inventar. Bakeri har en ovn, hva skjer når dere får flere arb. Inn i den bedriften men du har et bestemt antall maskiner i denne modellen bakeriet har kun en ovn. Jo flere arb du har jo mer styr og rot blri det med 1 ovn, mindre kapital for hver arbeider, tenke på det som løsningen med midnre kapital øker, med midnre kapital investering skjer, vil etterspørselen være synkende i lønna. Jhandler om fx eks med bakeriet. Vi har for mange arbeidere per kapital. Vi må øke. Eks blir som fabrikekr som ikek har nok maskinere. En person bemanner en maskin, når denne persoenn går hjem kommer en annen som bemanner maskinen. Antall timer er kuttet ned vises som en nedgang i lønn. Svar på opg 1 a og b. inntekt og subtutisjonsefgfekt for tilbudet. Hvorfor øker tilbudet hpoer det gir mening hvis lønnen går opp, har flere lyst til å jobbe. Du har 2 effekter på denen kurven. Intektseffekt og substisjonseffekt. Hva er deet som skjer i t jkurven du trenger en veldig stor lønnsøkning for en liten økning i antall ansatte. Jo høyere du kommer opp på kurven jo mer lønn må du gi. Det er fordi denen kurven trekkes oppover denne retningen. Duy har noe som drar t kurven den veien inntektseffekten det som drar denne veien er tilbudet av fritid. Etter hvert som du

tjener så mye, velger du til en viss grad frihet. Er du da villig. Jeg har tegnet en pil på dat den tegnes oppover. Det er inntektseffekten at fritid du har råd til mer fritid. Du ser mange resultater lederlønninger blir latterlige høye. Substutisjonseffekten er abstrakt. Det er en begrep som defineres subeff. Når lønnen din økes, så ser du på subsistisjonseffekten som dyrere. Det å ta seg ferie nrå du ahr hly lønnden trekker ned igjen sub eff. Når du har mer lønn blri det dyrere å ta seg fritid det er subeff. Det er en mekanisme som kan forklares som abstrakt effekt.

Så mye så er det litt sånn du du vil ikke ta deg fritid fordi at du kommer til å tape så mye penger på tar fritid men det er derfor prøver å tegne disse pilene håp og de ga litt mening altså substitusjonseffekten er det som gjør at denne kurven her hvor gått denne veien inntektseffekt er det sier at kun gått den veien ja (b) Forklar hvorfor tilbudet av arbeidskraft er stigende i lønna, til tross for at inntektseffekten og substitusjonseffekten virker i hver sin retning. Tilbudskurven antas å være stigende. Grunnen til at vi må anta helningen er at økt lønn kan føre til at noen vil jobbe mer, mens andre vil jobbe mindre. Det skyldes at to effekter trer i kraft når lønna øker. Økt lønn betyr økt pris på fritid og dermed mindre etterspørsel etter fritid. Dette trekker arbeidstilbudet opp. Denne virkningen kalles substitusjonseffekten. Økt lønn betyr også økt etterspørsel etter alle normale goder, som for eksempel fritid. Dette trekker arbeidstilbudet ned. Denne virkningen kalles inntektseffekten. Teorien sier ingenting om hvilken av disse effektene som er

størst. Det er imidlertid vanlig å anta at i et marked vil tilbudet øke. Det skyldes at andre kan ønske å søke seg over i dette markedet dersom lønna er høyere. (c) Hvor blir tilpasningen i arbeidsmarkedet i en modell med fullkommen konkurranse? ¨ Der hvor tilbud og etterspørsel er lik hverandre. Tilpasningen blir dette krysset her det finnes ingen måte å svar til denne oppgaven uten å bare egentlig tegne dette tilpasningen er likevel krysset der tilbud og etterspørsel etter arbeid er likt

(d) Hvorfor er det vanlig å anta at lønnsnivået i virkeligheten ligger høyere enn i en modell med fullkommen konkurranse? To sentrale forklaringer: 1) Arbeidstakernes forhandlingsstyrke og fagforeninger bidrar til å øke lønna. 2) Bedriftene kan tilby høyere lønn for å trekke til seg kvalifisert arbeidskraft. Likevekt løsninger markedsløsninger ja kan det være at man prøver å kapre til seg de som er ansatte veldig viktig og vi kommer snart til begrepet oppgave e skal jeg forklare litt mer hva det vi kaller det så. En grunn du ønsker de beste ansatte. En annen grunn som er kanskje mer generell har betydning som landet som helthet. Vi forhandle rjo om lønn og etterhver tosm vi organiserer oss så får vi en sterkt forhandlignsmakt. Antar at lønnen er over likevektsløsningen det blir på en måte en ny kurve litt over den orginale tegner den som tilbud den har et navn. Tilbud med fagforening tf.

(e) Hva er effektivitetslønn? Effektivitetslønn: Lønn som ligger over likevekts lønnen fordi arbeidstakere vil tiltrekke seg kvalifisert og effektiv arbeidskraft. Når noen bedrifter ønsker å få de beste ansatte ved å da sette en lønn høyere enn likevekstlønn høyere enn det de trenger å gi for å kun ha de beste ansatte.

(f) Tegn inn lønnskurven og vis den nye tilpasningen i arbeidsmarkedet med lønnskurven. Se forelesning 6 Her skal du tegne inn lønnskurven Tilbudet fra fagforeningen er den orasnej streken. Tilbud av arbkraft fra en fagforening.

Du det er sant at de 2 tingene som er viktigst høyere lønning men færre sysselsatte så blir vel kanskje et effektivitetstap og eller det har den tredje så var her da har vi mistet et marked

(g) Hva skjer hvis det blir en oppgangskonjunktur i økonomien? Oppgangskonjunktur fører til at etterspørselskurven skifter til høyre. Det gir en ny tilpasning og både lønn og antall sysselsatte øker. Hvis det er oppgangskonjunktur i økonomien vi har snakket om oppgang konjunktur tror jeg men jeg nevner det igjen oppgangskonjunktur er egentlig produkt altså det er veldig god tid jeg tenker før finanskrisen jeg ryktene sier at vi har ikke hatt den oppgangskonjunktur siden jeg selv om det ser jo litt sånn ut til tider men renter hele tatt så vennlig jeg føler veldig vanskelig å definere tid å å gi et eksempel på en oppgangskonjunktur for det jeg føler er veldig abstrakt og det handler jo forskjellige mennesker å ha helt forskjellig forhold til disse sidene om hvordan ting går men det betyr også egentlig en oppgangskonjunktur er tid hvor økonomien går bedre enn normalt det vil si at at faktisk bnp nei jeg beklager ja at bnp en høyere enn faktisk bnp som er 2 litt sånn rare ting i forhold til bnb er all handel….. norge er et marked som handle rmye, samf økonomer sier vent litt norge brude ikek ha mer enn 8 milliarder i marked. Da har vi hatt en høyere bnp enn det som er mulig. Vi skal ha mer bnp neste uke. Summen av alt vi gjør som mennesker i dette alndet, alt du gjør blir regnt ut sette rpenga sammen la oss ikke tenk på det.a lt du gjør plusset sammen hva har norge tjent på all den handleen i norge. Den er ganske stor. Det er mer sånn da bør bnp enn det ja blir jo ikke det som er prognosen hva de har satt for året ja var det så den punkt b prognose basert på tidligere data og litt hva vet vi i Norge og hva kan vi da modeller hvorfor er bnp høyere og lavere enn faktisk bnp for folk er veldig vanskelig å forholde seg til folk kjøper for mye til tider de tar opp så mye lån det som kan tappes konjunktur

jeg er sånn vi holder på å gjøre noe som egentlig ikke er selve oppgaven men det er viktig å stå opp fordi at folk er altfor mye lån folk kjøper alltid nye ting så det skal få en oppgang oppgangskonjunktur for det var egentlig en oppgangskonjunktur jo folk bruker penger så galt det er oppgangskonjunktur folk handler alt for mye folk kjøper ting forbrukslån masse lån hva er nedgangskonjunktur jo det betyr at det er mindre aktivitet folk kjøper for lite i forhold til det de har råd til. Når du har flere som jobber var det mer penger i økonomien det er inflasjon men jeg kom inn til neste uke skal vi se

Oppgave 2 a) Definer begrepene arbeidsmarkedslikevekt og arbeidsløshet. Arbeidsmarkedslikevekt: Tilbud er lik etterspørsel i markedet. I arbeidsmarkedet er det vanlig å anta en lønnskurve som ligger til venstre for tilbudskurven, og likevekten vil derfor bli på et høyere lønnsnivå og lavere arbeidstilbud enn i en fullkonkurransemodell. Arbeidsløshet: Arbeidstakere som ønsker å jobbe har ikke jobb. Jeg har forresten før vi fortsetter jeg vil gjerne anbefale alle hvertfall å gjøre oppgaven ved den siste de siste 2 oppgavene på oppgave 4 før dere drar så jeg kommer ikke til å se fordi i fellesskap har gjort den oppgaven egentlig men de tvister litt på det så det er bare å stå.

I Norge hvis vi antar det så er du egentlig de fleste er fagforenings ansatt og selv om du ikke selv om du jobber i så fall i en industri som ikke er der eller i en bedrift som ikke er påvirket av fagforeninger så vil allikevel fagforeninger enten det i den industrien påvirker din arbeidsplass sine lønninger eller så vil fagforeningene folkemeningen generelt i markedet påvirket innledning altså Norge generelt har høyere lønninger på grunner veldig sterkt lag og foreninger som ikke direkte trenger du du trenger det være direkte knyttet til de men din lønning vil uansett være påvirket fordi at hvorfor det jo fordi at hvis lønningene er så utrolig høye i en annen sektor hvorfor ikke bare bytte sektor så hvis du hvis jeg jobber her på ny skole Kristian ja og vi o har fagorganisert så mye bedre de har mye høyere lønninger hvorfor skal ikke bare dytte til uio så lønningene må på en måte være på en balanse mellom forskjellige industri over forskjellige bransjer også så det at det er såpass sterke fagforeninger i noen bransjer til påvirke lønninger i det finnes modeller for dette som vi ikke skal gå igjennom edrna jeg og da kan vi snakke litt om hva mer skjer i denne likevekten så i Norge har vi denne likevekten her kan man derfor anta at det var litt egentlig poenget her at i Norge kan vi egentlig antall blitt en viss grad denne likevekten med fagforeninger og så skal vi snakke litt mer om hva skjer med

denne Markets likevekten vi har snakket litt om det vi har høyere lønninger det er litt kort det er det grei da trenger lønninger men det som er enda mer interessant det bare skjer her vi har færre sysselsatte så vi snakker om en slags altså i denne modellen så kan du se på det som antall sysselsatte ellers så kan du se det på som antall arbeidsledige så er dette en likevekt for antall sysselsatte eller er det en likevekt for antall ledige så vi har et begrep som heter likevektsledighet at økonomien trenger en viss grad av arbeidsledige for å fungere egentlig det dette handler om et eksempel på hvorfor dette er litt sånn skummel ting å snakke om og så er det litt ekkel forholde seg til men det er altså økonomien trenger arbeidsledige hva skjer for eksempel hvis ikke kan man på en måte si CI usa nå arbeidsledige handler og da om egentlig med handler ikke om antall mennesker i dette landet det handler om folk som er villige og kan jobbe og vi skal gå mer inn på arbeidsledighet når som en del av 2 a snart men den likevektsledigheten hva skjer hvis det ikke er noen likevektsledighet akkurat nå i usa så antar vi en utrolig lav lik vekk servert eller utrolig lav ledighet men en utrolig høy etterspørsel etter ansatte. Friksjonsledighet poenger her at det ikke er vedvarende arbeidsledighet. Folk kommer seg raskt på jobb igjen in betweeners hvorfor ender vi op med en del friksjonsledighet. Og nå hører vi seg at for det det som man kunne anta i fjor var at veldig mange barer puber og restauranter vil gå under så veldig mange arbeidsplasser vil få sine nå har det vist seg at disse pubene og restaurantene klarer å overleve som bare det overraskende nok jeg altså det er mange som har lagt ned men det er overraskende mye som har klart å overleve jeg ser jo egentlig mangel på folk det er bare ikke strukturledighet ser den nå men et veldig godt eksempel er bare sånn bransje som har dødd altså telefonoperatører var et stort yrke før som drepte en hel bransjkje det er en struktuell ledighet, flere 1000 i verden sitter ute å jobb det å endre vane rog lære noe nytt tar tid. Mer langvarig inbetween. Du har folk som desvverre blir vedvarende arbledig, vhis det går sååså mange år får du ike deg jobb du mister kontakter. Det finnes den dag i dag at folk som mistet jobben under. Kensiansk ledighet, arbledige som kan være i jobb, enste grunnen til at de iklke er i jhobb er at økonomien er i styr. Ser hvordan vi fikser økonomien i neste seminar. Midlertidig finanskrise som starter arbledighet. Kensiansk ledighet har en løsning. Den løsningen er grei hva skal til for å aktivisere økonomien igjen. Vi skal snakke mye mer om det neste uke. Vi trenge rmer iting som skje ri øjkonomien. Offentlgie velger da å bruke mange penger sentralbanken velger å settte renten ned. Vi kan å sette ned skatten dette er egentlgi det som skjedde for de fleste,

b) Drøft ulike former for arbeidsløshet som kan oppstå, og pek på årsaker til at dette skjer. Klassisk ledighet: Ledighet fordi lønnen er for høy. Keynesiansk ledighet: For liten samlet etterspørsel i samfunnet på grunn av konjunkturer. Strukturledighet: Arbeidsledighet som følger av at flere søker visse typer jobber, enn det som tilbys. Gjerne sammenheng med teknologiske endringer som krever arbeidskraft med ny kompetanse. Friksjonsledighet: Ledighet som skyldes at det tar tid å finne ledige jobber som passer sammen med den ledige arbeidskraften.

Oppgave 3 Ta utgangspunkt i et arbeidsmarked med fullkommen konkurranse, der konsumentene er tilbydere av arbeidskraft og produsentene er etterspørrere etter arbeidskraft. a) I en modell med fullkommen konkurranse, hvordan vil fagforeninger påvirke tilpasningen i markedet? I en modell med fullkommen konkurranse er det vanlig å anta at fagforeninger vil tilpasse seg som en monopolist. b) Forklar hvorfor det oppstår et effektivitetstap i modellen på grunn av fagforeningen. Monopolisten setter pris (lønn) lik grenseinntekt, noe som fører til høyere pris (lønn) og lavere arbeidstilbud enn tilpasningen uten monopolist.

c) Innebærer resultatet i oppgave b) at land med sterke fagforeninger har mindre effektive økonomier? Hvorfor/ hvorfor ikke? Land med sterke fagforeninger har ikke nødvendigvis mindre effektive økonomier. Arbeidstakerorganisasjoner bidrar til at nivået på velferden er høyt og høye lønninger bidrar til at kravet om produktivitet per arbeider øker. I tillegg er arbeidstakerorganisasjonene ofte koordinert med arbeidsgiverorganisasjonene, og til en viss grad samarbeider disse om kravene sine tilpasset den økonomiske situasjonen et land er i. Det gjør at økonomiske nedgangskonjunkturer tas hensyn til i forhandlingene. Ja oppgave 3 c er inne bærer resultatet altså den rektorer at oppgave 3 DD 3 b egentlig bare at du på denne tilbudskurven fra en fagforening at du får denne nye markedsløsningen med lavere antall sysselsatte menn med høyere lønn og da spør oppgave 3 c innebærer resultatet at sysselsetting concert og lønninger opp at langt

med sterke fagforeninger har mindre effektive økonomer økonomier og så skal vi hvorfor hvorfor så det er jo egentlig spørsmålet her altså innebærer dette at vi er mindre effektive er at de by har sterke fagforeninger i Norge det er egentlig det den lurer på. Nei vi har ikke sterke nok fagforeninger, norge er ikke mest effektive land fordelingen av effektivitet er utrolig bra. En del skandinaviske land har det. vi har en gjennomsnittlig høy effektivitet i alle ledd. Gjenomsnittlig de har noen bransjer some r utrolig effektive. Snakke rom it og helse. Du kan å snakke om romfart. It og helse usa er verdens mest effektive land på dette. Hva elgge rdu i effektivitet ta etterhvetrt. Effektivitet hva er de tvanseklgi å si produksjon per ansatt eller per kapital. Det blir et def. Spm om effektivitet. Ja usa har en høy gjennomsnitlig effektivitet. De har å utrolig ueffektive sektorer. I usa pakker de for deg på butikken.

Oppgave 4 Ta utgangspunkt i et arbeidsmarked med fullkommen konkurranse, der konsumentene er tilbydere av arbeidskraft og produsentene er etterspørrere etter arbeidskraft. Bruk et diagram der du måler lønn på vertikal akse og arbeidskraft på horisontal akse. a) Forklar helningen på etterspørselskurven Etterspørselskurven er fallende i et slikt diagram. Forklaring: etterspørselen etter arbeidskraft bestemmes av forholdet mellom bidraget til en ekstra person og kostnaden knyttet til personen, det vil si lønna. Bidraget fra og stadig ansette en ny person er fallende, så lenge ikke mengden av andre innsatsfaktorer øker. Bedriftens betalingsvillighet er derfor fallende.

b) Forklar hvorfor tilbudet av arbeidskraft er stigende i lønna, til tross for at inntektseffekten og substitusjonseffekten virker i hver sin retning. Tilbudskurven antas å være stigende. Grunnen til at vi må anta helningen er at økt lønn kan føre til at noen vil jobbe mer, mens andre vil jobbe mindre. Det skyldes at to effekter trer i kraft når lønna øker. Økt lønn betyr økt pris på fritid og dermed mindre etterspørsel etter fritid. Dette trekker arbeidstilbudet opp. Denne virkningen kalles substitusjonseffekten. Økt lønn betyr også økt etterspørsel etter alle normale goder, som for eksempel fritid. Dette trekker arbeidstilbudet ned. Denne virkningen kalles inntektseffekten. Teorien sier ingenting om hvilken av disse effektene som er størst. Det er imidlertid vanlig å anta at i et marked vil tilbudet øke. Det skyldes at andre kan ønske å søke seg over i dette markedet dersom lønna er høyere.

c) Forklar hvorfor lønnskurven bidrar til å øke lønna, og tegn denne kurven i diagrammet. To sentrale forklaringer: 1) Arbeidstakernes forhandlingsstyrke og fagforeninger bidrar til å øke lønna. 2) Bedriftene kan tilby høyere lønn for å trekke til seg kvalifisert arbeidskraft.

d) Anta at en finanskrise har ført til redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Vis i markedsdiagrammet hvordan dette påvirker lønn og sysselsetting. Etterspørselskurven skifter til venstre, og både lønn og sysselsetting faller.

Fasit arbeidsmarkedet og arbeidsledighet Oppgave 1 (a) Etterspørselskurven er fallende i et slikt diagram. Forklaring: etterspørselen etter arbeidskraft bestemmes av forholdet mellom bidraget til en ekstra person og kostnaden knyttet til personen, det vil si lønna. Bidraget fra og stadig ansette en ny person er fallende, så lenge ikke mengden av andre innsatsfaktorer øker. Bedriftens betalingsvillighet er derfor fallende. (b) Tilbudskurven antas å være stigende. Grunnen til at vi må anta helningen er at økt lønn kan føre til at noen vil jobbe mer, mens andre vil jobbe mindre. Det skyldes at to effekter trer i kraft når lønna øker. Økt lønn betyr økt pris på fritid og dermed mindre etterspørsel etter fritid. Dette trekker arbeidstilbudet opp. Denne virkningen kalles substitusjonseffekten. Økt lønn betyr også økt etterspørsel etter alle normale goder, som for eksempel fritid. Dette trekker arbeidstilbudet ned. Denne virkningen kalles inntektseffekten. Teorien sier ingenting om hvilken av disse effektene som er størst. Det er imidlertid vanlig å anta at i et marked vil tilbudet øke. Det skyldes at andre kan ønske å søke seg over i dette markedet dersom lønna er høyere. (c) Der hvor tilbud og etterspørsel er lik hverandre. (d) To sentrale forklaringer: 1) Arbeidstakernes forhandlingsstyrke og fagforeninger bidrar til å øke lønna. 2) Bedriftene kan tilby høyere lø...