Samfunnsvitenskapenlige metode PDF

Preview

Summary

Forelesning 1Teoretisering av hverdagserfaringerTo verdener: et individ forhold seg til egen verden (lille verden) of samtidig er en del av en større helhet (større verden) Får kunnskap om den større verden gjennom: bøker, aviser, radio, tv og internett (sosiale medier og websider)  Ikke trekke ko...

Description

Forelesning 1 Teoretisering av hverdagserfaringer To verdener: et individ forhold seg til egen verden (lille verden) of samtidig er en del av en større helhet (større verden)   

Får kunnskap om den større verden gjennom: bøker, aviser, radio, tv og internett (sosiale medier og websider) Ikke trekke konklusjoner på grunn av få tilfeller Det er vanlig å bygge enkle og feilaktige fortolkningsskjemaer

Hva er samfunnsvitenskapelig metode?  

 

Det greske ordet "methodos" som betyr å følge en bestemt vei mot et mål Det dreier seg om hvordan vi skal gå fram for å få informasjon om den sosiale virkeligheten, og ikke minst hvordan denne informasjon skal analyseres, og forteller oss samfunnsmessige forhold og prosesser Divided field: sociology, anthropology, psychology, history, political sciences and economics (samfunnsvitenskapelig metode handler ikke bare om en fag, men den er en dividert "field") Bruke riktig metode og følge strenge krav for å trekke konklusjoner

Forskjell mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskapen   

Naturvitenskapene forholder seg hovedsakelig til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser Ikke mulig å diskutere med, eller spørre ut studieobjekter (dyr, celler og gener) Samfunnsvitenskapene forholder seg til mennesker og deres meninger og oppfatninger (perceptions) som ikke er stabile og endrer kontinuerlig. 1. Forskere lever i det samfunnet de studerer 2. Kommuniserer med dem de ønsker informasjon om 3. Formidler resultatene tilbake til samfunnet

Studieobjektet er komplekst og består av kommuniserende mennesker Studieobjektet spiller aktiv rolle i forskningen (De har mange egenskaper, oppfatning, meninger osv. og man får alltid noe nytt fra personen man intervjuer)

Kvalitativ og kvantitv metode 

    

Statistical, nonstatistical, large sample (eks: kvantitv), small sample (spør bare noen få personer - eks: kvalitativ), historical (jobber med et fenomen som bare gjelder i dag eller fra tidigere) and nonhistorical Kvantitativ tilnærming: telle opp hendelser eller kartlegge utbredelse (kvantitativ er det tall som er det viktigstes. Man teller tall.) Undersøke å lese vanner (kvinner leser oftere enn men) Kvalitativ tilnærming: studere kjennetegn/egenskaper ved fenomenet (går i dype sånn at man får mest mulig informasjon - forklarer fra ulike perspektiver) Studere meninger om lesing Har mange ulike typer av design

Problem med kvalitativ tilnærming: ressurser. Kvalitativ trenger enorme ressurser og tid. Dermed kan det være vanskeligere å utføre dette ofte.

Forskningsprosessen: 

1) Forberedelse: finne svar på en eller flere problemstillinger u Identifisere og forklare problemstilling:

Eksempel på problemstilling:  Hvor viktig er det å komme først på markedet?  Hvorfor reiser turister til Norge? Hvilke byer er populære? Når en problemstilling begynner med spørsmålet "hvorfor", da betyr det at man trenger meninger og dermed er det vanligst å bruke kvalitativ metode. Når det gjelder problemstilling som starter med "hvilken" så er det vanlig at man bruker kvantitv metode. Når det gjelder problemstilling som starter med "hvor" er bruker man enten kvalitativ eller kvantitv. (men "hvor" er et spørsmål som man spør når man vil ha meninger så det kan være at det er vanligst å bruke kvalitativ)   

Lese relevant litteratur Ta stilling til formål Finne design (fenomenologi, etnografi, grounded theory, caseundersøkelser, eksperimenter og spørreundersøkelser

2). Datainnsamling   

Mange måter og former for å samle data Valg av metode Hvem skal delta? Hvor mange informanter? Hvordan skal informanter velges? Hvordan skal informanter rekrutteres Samle relevante og pålitelige data

3). Dataanalyse  

Kvalitativ data: arbeide med tekst Kvantitativ data: arbeide med opptelling

4). Rapportering Repetere i skriftlig form (studentoppgaver, artikler, rapporter eller bøker) Formidle forskningsresultater

Virkeligheten, empiri og teori Samfunnsvitenskapens studieemne - Den sosiale virkeligheten  

Undersøke hverdagsvirkeligheten: samhandlinger (interactions), mennesker, endringer (hvordan de har forandre) og fortolkninger (interpretations) Diversity of opinions

Data/empiri Data: flertall av det latinske ordet «datum» og betyr noe som er gitt Data er et bindeledd mellom virkeligheten og analysen av den Empiri: gresk ord «empeira» som betyr forsøk eller prøve Empiri er utsagn (statement) om virkeligheten som har sitt grunnlag i erfaring ikke i synsing (guesswork, opinion) Data og empiri er ikke selve virkeligheten

Harde og myke data - hard og myk virkelighet   

Harde data: kan kvantifiseres (kjønn, alder og inntekt) Myke data: vanskelig å kvantifisere (tekst, lyd og bilder [bilder er også en del av kvalitet forskning]) Noen ganger er det vanskelig å skille

Forskjellige kombinasjoner: 1. Direkte registrerbar virkelighet som registreres ved harde data: antall arbeidsledige og antall reisende som kan analyseres med statistiske teknikker 2. Direkte registrerbar virkelighet som undersøkes ved hjelp a myke data: Hvordan oppleves det som reisende med tog? (snakke om andres meninger og dermed er det vanskeligere enn den som er overfor (1). Man vet det basic av ting og man trenger bare å gå litt mer i dybde) 3. Diffus (lacking clarity) virkelighet som undersøkes ved myke data: ikke direkte observerbare situasjon (motivasjon) (siden problemstillingen/spørsmålet ikke har noe konkret svar, må man gå i dybde å intervjue folk.) 4. Diffus virkeligheten som undersøkes ved harde data: ikke direkte observerbare situasjoner kan også undersøkes ved standardiserte spørsmål (spørreskjemaundersøkelser) (etter å ha satt opp en definisjon [se overfor (3)] trenger man bare å spør folk i et spørreskjema eller noe)

Data er avhengig av forskerens forståelse og interesser       

Begrenset kapasitet til å behandle og formidle alt som skjer Forskere samler data om et fenomen fra forskjellige perspektiver Forskere er avhengige av kunnskap for a forstå, tolke og formidle virkelighet De bestemmer på forhånd hva skal undersøkes Forskning er en prosess: Hva blir observert? Hvordan blir data registrert? Hva slags data blir brukt? Hvordan blir data analysert? Forskere kan komme med forskjellige konklusjoner Det er viktig å diskutere med andre forskere for å bli enig.

Hvor pålitelige er data? Reliabilitet (reliability) 

Nøyaktigheten av undersøkelsens data: Hvilken data kan brukes? Hvordan kan data samles? Hvordan kan data bearbeides?

Forskjellige måter å teste reliabilitet  Gjenta undesøkelsen på to forskjellige tidspunkter  Flere forskere undersøker samme fenomen og kommer frem til samme resultat (interreliabilitet)

Forelesning 2 - Fra tema til problemstilling § hvordan undersøkelser gjennomføres Teori som forenkling (simplification) av virkeligheten  

Teoretisering er en del av den menneskelige væremåte Teori representer vår kunnskap og våre antakelser (suppositions or assumptions) om virkeligheten, men data er konkrete representasjoner av virkeligheten

Teoretisering som vitenskapelig  

Teoretisering dreier seg om generalisering, å gjøre konkrete fenomener allmenne, samt å forenkle og skape orden ut fra en kompleks virkelighet Gunnar C. Aakvaag (2008) knytter generalitet til to forhold: 1. Tidshorisont: Hvor begrenset er teoriens gyldighet i tid? 2. Romhorisont: Hvor begrenset er teoriens gyldighet geografisk?

Diffusion of innovations theory "diffusion is the process by which an innovation is communicated through certain channels over time among the members of a social system" (Rogers, 1995) Social system: a set of interrelated units that are engaged in joint problem solving to accomplish a common goal (Rogers, 1995)

Rolle av teori 

1. 2. 3. 4. 5.

Theory is utilised in a number of ways Når vi skal danne og formulere problemstilling Når vi skal spisse en problemstilling: den gir begreper og perspektiver Når vi skal utforme forskningsdesign Når vi skal tolke resultater Som sluttresultat av forskning

Kjennetegn ved teorier Teori: en generell påstand om virkeligheten En teori: 1. Må ha et visst generalitetsnivå 2. Være en forenkling av virkeligheten 3. Si noe om regelmessigheter

4. Si noe om sammenhenger mellom fenomener

Teoretisk perspektiv Det dreier seg om å se noe i et spesielt perspektiv Oppmerksomheten rettes mot et spesielt område (Innovasjon: Ide og relasjoner Det finnes ikke klare skillelinjer mellom teori og perspektiver Data, references, variables, diagrams, and Hypoteses (Sutton and Straw, 1995) are not theory   

Begreper   

Enhver akademisk disiplin har sitt eget språk Forskere forholder seg til faglige begreper viktig å velge og definere begreper

Innovation is interactive, collaborative, and open process of launching new products and services, creating and exploiting new markets, transforming organizations, and finding new ways of commercialization with the objective of generating value for stakeholders of innovation (Ejaz2016,13). invasjon er diffus virkelighet. De flest fenomen er diffus virkelighet og dermed må det forklare

Hypoteser (hypothesis)     

En hypotese: noe som er antatt og foreløpig En antakelse om sammenhenger mellom fenomener som etterprøves empirisk gjennom innhenting av data Formulere hypoteser for å underbygge eller avkrefte teorier Selskaper som lanserer nye produkter først på markedet lykkes oftere enn de som følger etter. H 4. The more radical the innovation, the more effective external search depth will be in influencing innovative performance (Laursen and Salter, 2006: 137)

Hypoteser må være feilbare. Hvis hypoteser ikke kan motsi (fasefeil) da er det ikke hypotese

Forhold mellom empiri og teori      

Teorier, perspektiver og begreper er forskjellige, men overlappende fenomener, og det finnes ikke klare grenser Teoretisk referanseramme (theoretical frame of reference) er en felles betegnelse (Shapes: types of questions, data Collection and analysing) Målet er å integrere empiri og teori i forskning Deduktiv (fra teori til empiri): en utledning fra det generelle til det konkrete (hypotesetesting) Induktiv (fra empiri til teori): man trekker slutninger fra det spesielle til det mer allmenne Teorireferanseramme og empiri går ofte hånd i hånd

Fra tema til problemstilling      

Ide til tema og problemstilling En ide kan komme fra mange forskjellige kilder Bygge problemstilling og løse gjennom eksperimentering, prøving og feiling Hva forstår jeg om sosiale virkeligheten? Hvilket fagområde? Hva er undersøkelsens formål?

 

problemstilling: Hvordan foregår innovasjonsprosesser innenfor internettbaserte tjenester? How do innovation processes evolve in internet-based services?

Ontologisk teorier    

Dreier seg om hva virkeligheten er, og hvordan den ser ut Ontologisk individualisme: samfunnet i bunn og grunn består av enkeltindivider og ikke utgjør noen egen selvstendig realitet utover det Ontologisk kollektivisme: samfunnet utgjør en selvstendig realitet som ikke kan reduseres til enkeltindivider og deres handling Teorier om forhandling i næringslivet: Individer handler på grunnlag av rasjonale kalkyler (calculations)

Epistemologiske teorier 

Hva kunnskap om samfunnet egentlig er, hva kan vi egentlig vite om virkeligheten, og hvordan kan vi gå fram for å få kunnskap om samfunn

Forskjellige spørsmål: 1. Vi kan stort sett feste lit til at våre observasjoner av virkeligheten er det de gir se ut for å være Man kan etablere kunnskap ved å måle fenomener med undersøkelsesmetoder som kommer fra naturvitenskapen 2. Den sosiale verden er sjelden slik den direkte framstår Bak handlinger ligger en viktig meningsdimensjon som kan grippes kun gjennom fortolkninger av det som observeres 3. Er empiriske data det eneste grunnlag for forskning? Kunnskap må bygges på det vi observerer. 4. Kan kunnskap bygges på ren tankevirksomhet og refleksjon? Det ligger krefter og strukturer som ikke kan observere 5. Hvordan kan man gå fram for å sikre kunnskap, og hvordan kan man sortere ut «sanne» kunnskap?  For noen er sannhet logistisk, konsistent, nyttig og fruktbar, og samsvarer med virkeligheten.  For andre er sannhet knyttet til makt, og det ligger alltid noen menneskers interesser bak etablerte sannheter i samfunnet. Bygge kunnskap gjennom refleksjonen

Undersøkelsens faglige utgangspunkt og formål   

Prosjektets innhold er avhengig av et faglig utgangspunkt (teori og faktorer) Hvorfor ønsker vi å gjennomføre undersøkelsen? Hva skal undersøkelsen bidrar med?

Flere mål:  Å forutsi: Hvordan noe ventes å bli og/eller utvikle seg? (prosess)  Å evaluere: undersøke effekter og tiltak  Gi underlag for beslutninger basert på handlingsrettet forskning: få grunnlag for bedre beslutninger

  

Å endre: å endre noe som også kalles aksjonsforskning Å utforme konkrete utopier: knytte det ønskede sammen med det som er mulig å gjennomføre, ved å kartlegge betingelsene for forandringer Equality income and opportunities

Undersøkelsens problemstilling og begreper    



Hva undersøkelsen skal gi svar på Problemformulering er en viktig del av forskning Problemstilling styrer valg av metoden og teori Problemstilling dreier seg om to spørsmål: Hva og hvem skal undersøkes 1. Identifisere nøkkelbegreper: Innovasjon, nettverk, tjenester og sosial kapital 2. Begrepsmessig arkeologi: begrepenes opprinnelse, faghistorie, hjelpemidler (ordbøker) 3. Teoretiske definisjoner: definere (begrepets intensjon) for å avgrense betydning (diffusjon hadde teoretisk definisjon, dette er for å avgrense.) AbsorplicCapacity: ‘thecapacityto recognize the value of new external information, assimilate it and apply it to commercial ends’ (Cohen and Levinthal, 1990, p. 128) 4. Dekomponering: dele i forskjellige komponenter:



Four dimensionsofabsorptive capacity: acquisition, assimilation, transformation and exploitation (skape ny produkter og tjenester) (Zahra and George, 2002)

Operasjonalisering    

Prosess fra den generelle til den konkrete problemstilling Gjøre en problemstilling forskbar (man kan forske også. Man må dekomponere først. Eller skal man bare forklare) Klassifisere et fenomen i distinkte kategorier Innovasjon: Ideacreation (hvordan man kommer med ideen), selection (velge ide. Dette er en veldig vanskelig ting å gjøre. Det er mange selskap som feiler på dette. De har mange gode ider men de velger feil ide og dette gjøre at de taper mye), development (utvikle ide. Man må definer hva utvikling er, altså skal man utvikle alene eller skal man utvikle med noen andre), and marketlaunch (lanser ideen - sett ideen ut i marked. Her må man også finne ut hva man skal gjøre. Skal man lanser på tv eller hvordan skal de lanser ideen)

Indikatorer     

Veldig krevende å fange alle mulige detaljer i et komplekst fenomen Hvordan samler dere ideer? Hvor ofte treffer dere ledelsen? Hvem kontakter kunder og hvor ofte? Får dere innspill fra andre ansatte som ikke er en del av teamet?

Er det en ide? Hvordan samler man ideen? For eksempel trenger man 20-ish indikatorer for å dekke et fenomen som heter absorptive capacity

Formulering av problemstilling   

En kreativ prosess hvor to skritt fram og et tilbake kan ikke utelukkes Velg et temaområde du virkelig er interessert i Det dreier seg primært om å få ideer

 

Det dreier seg om å være kreativ og kritisk på samme tid Finn én eller flere diskusjonspartnere

     

Snakk med andre om det du holder på med Les hva andre gjør med liknende problemstillinger Søk hjelp når du står fast Gjør en problemanalyse Skaff deg prosjektdagbok Lag en plan så tidlig så mulig

Datas relvans - validitet og begrepsvaliditet    

Validitet (Validity): gyldighet Begrepsvaliditet: samsvar mellom det generelle fenomenet som skal undersøkes, og målingen/operasjonalisering Livskvalitet: flere venner kan ikke være en god indikator for å måle livskvalitet Systematisk validitetstest: to grupper (en gruppe basert på personer med angstforstyrrelser og en gruppe uten angstforstyrrelser)

Hvordan undersøkelser gjennomføres - forskningsdesign Design: latin -‘de –og signum’ som betyr tegn Design: gjennomføre undersøkelsen fra start til mål Designseleksjon 1. Tidsdimensjon: tverrsnittsundersøkelser og longitudinelle undersøkelser 2. Består av populasjon eller utvalg Forskning kan være populasjon (er hele/alle enheter som man snakker i forskning. Det er Forskning som gjelder for alle, det er representativ av alle. Enheter kan være personen eller for eksempel mobiltelefoner eller internett.) eller utvalg (fra populasjon velger man utvalg. Altså utvalg må man velge noe. Når det gjelder forskning vil man noen ganger forske på noe som ikke gjelder for all men bare noen bestemte personer, dermed velger man noen personer/grupper å forske på. Eksempel: når man forsker på noen etnisitet, eller minoritet grupper i et land, da velger man et utvalg av populasjoner) NB!! Begge forskinger typene (altså populasjon eller utvalg, bruker kvantitv eller kvantitv 3. Myke eller harde data Når det gjelder forskning, snakker man alltid om design   

Tverrsnittsundersøkelser    

Samle data fra ett bestemt tidspunkt eller en avgrenset og kort periode Gir et øyeblikksbilde Konklusjoner kan ikke trekkes om utvikling i over tid Årsakssammenhenger mellom fenomener kan ikke dekkes (et fenomen er påvirket av flere andre)

I tverrsnittsundersøkelse kan man bare spørre en ting, man kan bare får et svar. Det er et fenomen som skjer bare en gang.

Longitudinelle undersøkelser Longitudinell undersøkelse (langsgående): samle data på flere enn étt tidspunkt (basically: flere ganger man samler data. Man bruker samme spørreundersøkelse, bare at man samler det i flere tidspunkter og ikke bare en) 

Det er flere former for datainnsamling: 1. Tidsserieundersøkelser: samle data fra forskjellige personer på ulike tidspunkter Vise utvikling mellom flere tidspunkter (her samler man data flere ganger, men man bruker ulike personer og ikke de samme. Alt er det samme bare ikke personen) Populasjonsstudier: befolkningsvekst, drepte i trafikker og rusmisbrukere 2. Panelstudier: forske på en gruppe på to eller flere tidspunkter hvor deltagerne er samme (i motsetning til tidsserieundersøkelse, samler man data fra samme personer. Tidsseriundersøkelse samler data i flere tidspunkter, men bruker ulikt folk. For hvert undersøkelse de bruker, tar de nye folk og deretter samlinger de det. Menes i panelstudier følger man de samme personen opp i flere ganger) HIOAsStudData: følge opp studenter over 8 år 3. Kohortundersøkelser: de som deltar, deler en felles livsbegivenhet (lifeepisode or event) Etterkrigsgenerasjonen (1945 til og med 1949) Personer som deltaer i undersøkelse blir følget opp flere ganger (dette er som panelstudier, men bare at dette er mer i dybde. Altså i panelstudier er der bare samme personen men det kan henne at de ikke har noe tilfelles. Men i kohortundersøkelser samler man data fra grupper/personer som har noe tilfelles)

Eksperiment      

Eksperiment betyr forsøk Undersøke effekten av spesielle tiltak Dele forsøkspersoner i to grupper (Eksperiment og kontrollgruppe) Tilfeldig (random) valg av grupper Eksperimentgruppen blir utsatt for en intervensjon Krevende å trekke deltagere tilfeldig

Eksperiment bruker vanligvis to grupper (en eksperiment gruppe og en kontroll gruppe) i motsetning til panelstudier, kohortundersøkel...