Sensorveiledning Exphil- Pseks V19 PDF

Preview

Summary

Sensorveiledning av eksamensoppgave i exphil for Exphil-pseks V19....

Description

Sensorveiledning EXPHIL-PSEKS ved UiB vår 2019 Eksamen prøver studentene i kunnskap om og forståelse av pensum og er utformet i tråd med emnebeskrivelsen, særlig dens punkt om læringsutbytte. De faglige temaene i oppgavene har vært sentrale temaer i forelesningene. For begge oppgaver gjelder det at karakter er satt på besvarelsen som helhet. Oppgavene fordrer at kandidaten både forklarer pensumbegrepene og evner å anvende disse i form av analyse og drøfting. Det legges også vekt på kandidatens formuleringsevne.

Enten-oppgaven Alle tre deloppgavene må være besvart. Et godt svar på ett av delspørsmålene vil ikke veie opp for et ufullstendig svar på et annet delspørsmål. Hovedtema i a-delen er Descartes’ metodiske tvil der det skal forklares hvilken rolle den spiller i hans filosofi. Her må det minimum gjøres kort rede for Descartes’ metode og/eller hans tvilsargument. Videre bør betydningen av sikker kunnskap nevnes og koblingen mellom metodisk tvil og substansdualisme. For å få karakteren C eller bedre bør koblingen til rasjonalisme komme klart frem, samt at drømmeargumentet og de ulike stegene i metoden kan nevnes. I del b) er det et krav at det formuleres to standpunktargumenter for S1: «Sjel og kropp er to ulike substanser.». Videre må studenten også vise kjennskap til argumenter for holdbarhet og relevans. Minst ett av standpunktargumentene bør få frem poenget om at man kan tvile på alt bortsett fra at det finnes et subjekt som tviler. For å få karakteren C eller bedre kreves det at studenten viser god forståelse for deskriptiv argumentasjon, med korrekte standpunktargument og tilhørende argument for holdbarhet og relevans. Bruk av korrekt notasjon, samt en klar sammenheng mellom de ulike argumentene vil trekke opp. I del c) skal kandidaten kort sammenligne Descartes’ syn på sjelen med det vi finner hos enten materialistiske monister (som f.eks. Churchland) eller hos Aristoteles. Her må det minimum komme frem at i materialistiske teorier er det ikke plass til noen sjel, mens Aristoteles opererer med et sjelsbegrep der det finnes ulike typer sjeler (plante-, dyre-, og menneskesjel). Gode besvarelser inkluderer en diskusjon der kontrasten til Descartes’ dualisme kommer klart frem.

Eller-oppgaven Alle tre deloppgavene må være besvart. Et godt svar på ett av delspørsmålene vil ikke veie opp for et ufullstendig svar på et annet delspørsmål. Hovedtema i del a) er regelgivende definisjoner, og det skal formuleres en slik definisjon av «dygdig person», som samsvarer med Aristoteles’ syn. Det må minimum formuleres en definisjon som har koblinger til Arisoteles’ syn og studenten må vise kjennskap til kravene til gode regelgivende definisjoner. For å få karakteren C eller bedre kreves det at definisjonen er på rett form (klart formulert normativ), samt at diskusjonen av den må vise klar forståelse av kravene til slike definisjoner. I del b) skal det gjøre rede for hvorfor Aristoteles legger så stor vekt på praktisk skjønn (fronesis). Her må koblingen til Aristoteles syn på dydene komme klart frem, og særlig poenget om at man utvikler dyder gjennom konkrete handlinger.

I del c) skal kandidaten sammenligne Aristoteles’ begrep om «lykke» (eudaimonia) med det begrep om lykke vi finner i utilitarismen. Her må det minimum komme frem at lykke hos Arisoteles er knyttet til utvikling av dyder og realisering av ens potensiale, mens lykke i utilitarisme handler om maksimering av en subjektiv opplevelse av lykke. Gode besvarelser får klart frem kontrasten mellom disse synene og flere detaljer, og gjerne også en kritikk av en hedonistisk variant av utilitarisme, som ser lykke som maksimering av subjektiv nytelse....