Avtalerett PDF

Preview

Summary

AvtalerettEmnet● Regler for inngåelse, tolkning og gyldighet av avtaler ● Mange ulike rettsområdet og mange typer av avtaler ● En avtale er en rettsstiftende kjennsgjerning. Andre former: Lov og skadevoldende handling Rettskildene: Avtaleloven av 31. mai 1918 NL 1687SpesiallovgivningRettspraksisTeor...

Description

Avtalerett Emnet ● ● ● -

Regler for inngåelse, tolkning og gyldighet av avtaler Mange ulike rettsområdet og mange typer av avtaler En avtale er en rettsstiftende kjennsgjerning. Andre former: Lov og skadevoldende handling Rettskildene:

Avtaleloven av 31. mai 1918 NL 1687 Spesiallovgivning Rettspraksis Teori

Oversikt over avtaleloven: 4 kapitler:

-

Kap. 1: Inngåelse av avtaler

-

Kap. 2: Fullmakt

-

Kap. 3: Ugyldighet

-

Kap. 4: Generelle regler

Avtaleloven kap. 1 er fravikelige - mulig å avtale andre regler enn de som er gjeldende i avtalelovens kap. 1 ● Avtalelovens kap. 1 regler kommer kun til anvendelse dersom det ikke kan påvises at det er avtalt eller forutsatt andre regler for avtaleinngåelsen ● reglene i de andre kapitlene er ufravikelige - ikke mulig å avtale at en avtale likevel skal være gyldig selv om den har blitt til på en måte som er i strid med avtalelovens kap. 3 Avtaleloven gjelder kun formuerettslige avtaler, jf. Avtaleloven §41 ● Avtaler som dreier seg om økonomiske verdier Christian Femtis Norsk lov av 15. april 1687 art. NL 5-1-2: ● Avtalen må inngås av noen som er myndig, ikke noen som er under lavalder ● Avtalen må ikke stride mot loven

Avtalerettslige grunnprinsipper Prinsippet om avtalefrihet - borgerne står fritt til å velge om de vil inngå en avtale, hva de eventuelt vil inngå en avtale om, og hvem de vil inngå avtale med 2 viktige unntak, jf. NL 5-1-2: Avtaler som er i strid med "lov" eller "ærbarhet", er ikke rettslig bindende ● I strid med "ærbarhet" - moralsk forkastelige avtaler, f.eks. En avtale om plikt til å utføre noe straffbart

Prinsippet om at avtaler skal holdes - vi må kunne stole på at en rettslig bindende avtale blir holdt ● Sak om brudd på avtaler kan bringes til domstolene, som om nødvendig kan slå fast at avtalen skal gjennomføres etter sitt innhold, eller at du tilkjennes erstatning for det tapet du har lidt ved at selgeren ikke holdt avtalen Unntak - partene har ingen plikt til å holde avtaler som er inngått i strid med reglene eller som på andre måter er ugyldige

Prinsippet om formfrihet - både skriftlige og muntlige dispositive utsagn og avtaler er like bindende Unntak - for visse type dispositive utsagn og avtaler kreves det skriftlighet (og/eller et bestemt innhold Eksempler: testamenter, ektepakter og arbeidsgivers oppsigelse blant annet

Hvordan rettslig forpliktende avtaler blir til Avtalebegrepet Avtale - to eller flere parters utsagn, som sammen kan skape en slags enighet eller overensstemmelse For at det skal oppstå en rettslig forpliktende avtale, kreves det at det foreligger to utsagn av en særlig type: 1. Dispositive utsagn 2. Disse utsagnene må dekke hverandre på en slik måte at det blir inngått avtale Må foreta en helhetsvurdering for å finne ut hvorvidt et utsagn kan regnes som et dispositivt utsagn eller ikke: ● Er det bare snakk om rent fortellende utsagn? ● Driver man med innledende forhandlinger? ● Er utsagnet uklart og lite tydelig utformet?

To typer dispositive utsagn som tar sikte på å stifte rettslige forpliktelser for partene: 1. Løfter

-

Skaper en plikt for avgiver og en rett for mottaker Løftet er som regel betinget av en aksept = tilbud Rettsvirkningene oppstår når løftet er kommet til mottakers kunnskap Eksempel: en e-post er kommet fram, men er ikke åpnet av mottaker

2. Påbud

-

Skaper en plikt for mottaker og en rett for avgiver Eksempel: en oppsigelse eller en aksept Rettsvirkningene oppstår som hovedregel når påbudet er kommet fram til mottaker Eksempel: avtaleloven §§2, 3 og 7 Unntak: rettsvirkningene oppstår allerede når påbudet er avsendt Eksempel: kjl. §82 og avhl. §2-8

-

-

Et tredje dispositivt utsagn: 3. Rettsbevarende utsagn

-

Tar sikte på å opprettholde en rett for avgiver Eksempel: reklamasjon eller andre meldinger Rettsvirkningene oppstår som regel fra og med avsendelsen jfr. Avtl. §40

Rettshandel - En disposisjon som tar sikte på å stifte, endre eller oppheve en rett (jfr. Lovens forarbeider) Viljeserklæring: samme hovedinnhold, men gis en noe videre betydning ● Hva er avgiverens vilje, hva er hensikten med avtalen ● Dispositive utsagn ● 3 hovedtyper av viljeserklæringer - løfte, påbud og rettsbevarende utsagn

Oppgave 1: Hva er et dispositivt utsagn og hva er det som skiller de tre hovedformene for dispositivt utsagn Et dispositivt utsagn tar sikte på å fremkalle rettsvirkninger

● ● ●

Løfte er bindende når det er kommet til mottakers kunnskap Påbud er bindende når det er kommet fram, f.eks. En oppsigelse eller en aksept Rettsbevarende utsagn er bindende når det er sendt

Det som skiller dem er at rettsvirkningene inntrer på ulike tidspunkt

Avtalestiftelse For at en avtale skal komme i stand, må den som mottar et tilbud, akseptere dette innen en viss frist ● Tilbud og aksept er avtalerettens grunnsteiner ● Tilbud + dekkende aksept = avtale

Hvilke krav må være oppfylt? 4 krav

-

Rettslig handleevne

-

Dispositive utsagn

-

Gyldighet og rimelighet

-

Ikke i strid med preseptorisk lovgivning

Grensen mellom Dispositive utsagn og uforpliktende utsagn beror på en helhetsvurdering av utsagnets innhold, klarheten, konteksten og andre ledsagende omstendigheter ● Eksempel: jeg har lyst til å kjøpe bilen din (uforpliktende utsagn) vs. Jeg tilbyr deg å kjøpe bilen din (Dispositive utsagn)

Akseptfrister Forskjellige regler for de tilfellene hvor en tilbyder faktisk har satt en akseptfrist, og for de tilfellene hvor det ikke er uttrykkelig er satt noen akseptfrist

●

Satt en akseptfrist = svaret må ha "Kommet frem" innen fristen Ingen krav om at tilbyderen faktisk skal vite om aksepten innen fristen har gått ut

● ●

Sentralt: tilbyderen skal ha mulighet til å gjøre seg kjent med om aksept har kommet innen fristen Naturlig regel: dersom man skulle forlange at tilbyderen hadde kunnskap om aksepten innen akseptfristens utløp, ville det være lett for tilbyderen å sabotere dette ved å la være å gjøre seg kjent med aksepten

§2 (1) Har den, som har tilbudt å slutte en avtale, forlangt svar innen en viss fris (akseptfrist), må svar, som antar tilbudet (aksept), være kommet fram til han, før frisen er ute. (2) Er tilbudet gjort i brev, regnes fristen fra den dag brevet er datert. Er tilbudet gjort i telegram, regnes fristen fra det øyeblikk det er innlevert til avsendelsesstedets telegrafstasjon.

Ikke satt en akseptfrist §3 (1) Har tilbyderen ikke fastsatt noen akseptfrist, er regelen at aksepten må ha kommet fram til tilbyderen innen utløpet av den tid som tilbyderen måtte regne med det ville ta for akseptanten å akseptere tilbudet. I vurderingen skal det tas utgangspunkt i: 1. At tilbudet kommer frem uten forsinkelse 2. At den andre part skal ha rimelig tid til å overveie tilbudet før han svarer 3. At svaret ikke blir forsinket underveis. Er tilbudet gjort i telegram, skal aksepten telegraferes, hvis den ikke på annen måte kommer likeså tidlig frem. (2) Er tilbudet gjort muntlig og akseptfrist ikke innrømmet, må det straks aksepteres.

Nærmere om aksepten En rettidig aksept har 2 rettsvirkninger: 1. Påbudsvirkningen inntrer når aksepten har kommet frem. Akseptfristen avbrytes og tilbyder blir endelig bundet. 2. Løftevirkningen inntrer når aksepten har kommet til mottakers kunnskap. Tilbakekallsfristen for akseptene avbrytes som hovedregel og akseptanten blir endelig bundet.

En forsinket aksept regnes som nytt tilbud, jf. Avtl. §4, 1. ledd ● Satt akseptfrist - ingen særlige problemer å avgjøre om en aksept er forsinket eller ikke ● Ikke satt akseptfrist - mer skjønnspreget vurdering av hvorvidt aksepten er rettidig eller for sen Mottaker av en for sen aksept har reklamasjonsplikt dersom han må forstå at akseptanten tror at aksepten er rettidig, jf. Avtl. §4, 2. ledd Unntak, jf. Avtl. §4, 2. ledd Dersom avsender av aksepten: 1. går ut fra at den har kommet frem i rett tid, og 2. tilbyderen måtte forstå dette, og 3. tilbyderen ikke uten ugrunnet opphold gir beskjed om at han ikke vil godta aksepten, så er avtale likevel inngått §4 Kommer aksepten for sent fram, ansees den for nytt tilbud. Dette gjelder dog ikke, hvis avsenderen av aksepten går ut fra, at den er kommet fram i rett tid, og tilbyderen må forstå dette. I så fall skal han, hvis han ikke vil godta aksepten, uten ugrunnet opphold gi den andre part meddelelse om det. Eller ansees avtale for sluttet.

Dersom et tilbud blir avslått, binder det ikke lenger tilbyderen, jf. Avtl. §5 ● Gjelder selv om akseptfristen ikke er utløpt

Avvikende aksept: Aksepten avviker fra tilbudet - et svar som fremstår som aksept, men som ikke stemmer med tilbudet Eksempel: du kan kjøpe villaen for 2 millioner kr - "Ja, jeg vil kjøpe villaen for 1,5 millioner kr" Regnes som et avslag på det opprinnelige tilbudet, men samtidig også som et nytt tilbud, jf. Avtl. §6, 1. ledd Unntak:

-

Dersom avsenderen av aksepten går ut fra at den stemmer med tilbudet og tilbyderen må forstå dette, er avtale likevel inngått

-

Dersom tilbyderen ikke vil godta aksepten, må han da gi akseptanten beskjed om dette uten ugrunnet opphold. Gir han ikke slik beskjed, er avtale likevel inngått, jf. Avtl. §6, 2. ledd

§6 (1) Framtreder svaret som aksept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nytt tilbud. (2) Dette gjelder dog ikke, hvis avsenderen av aksepten går ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen må forstå dette. I såfall skal han, hvis han ikke vil godta aksepten, uten ugrunnet opphold gi den andre part meddelelse om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det innhold, aksepten

har.

Selv om tilbyderen har erklært eller det fremgår av forholdet at han vil anse den annen parts passitivitet som aksept, plikter den annen part å gi svar dersom tilbyderen spør om han aksepterer tilbudet ● Gjør han ikke det, binder tilbudet ikke lenger tilbyderen, jfr. Avtl. §8

Nærmere om tilbud Et utsagn som kjennetegnes ved at mottaker etter en objektiv vurdering må kunne oppfatte det slik at en dekkende og rettidig aksept vil resultere i en avtale ● Avtl. §9 ● Reklame og annonsering er i utgangspunktet bindende tilbud ● Prislister

Tilbakekall av tilbud og aksept ●

Begrepet må avgrenses mot angrerett og avbestillingsrett

Tilbakekall - dersom en tilbyder/akseptant ønsker å trekke sin tilbud/sin aksept eller endre det/den Hovedregel: Tilbakekall kan skje dersom tilbakekallet kommer fram til mottaker senest samtidig med at tilbudet er kommet til mottakers kunnskap, jf. Avtl. §7 ● Etter at den andre part har blitt kjent med tilbudet, er det for sent med tilbakekall Unntak: Tilbakekall av tilbud (og andre løfter) kan skje selv om tilbakekallet kommer frem etter at tilbudet (løftet) er kommet til mottakers kunnskap ● Kalles "re integra-regelen" = "mens saken ennå er urørt", jf. Avtl. §39, 2. punkt

Et tilbakekall re integra krever at tre hovedvilkår er oppfylt: 1. Særlige grunner: Det skal en del til for at tilbakekall re integra er aktuelt Eksempel: at tilbyderen har blitt alvorlig syk 2. Mottaker må ikke ha innrettet seg: Eksempel: har mottakeren vært i banken og tatt opp et større lån for å slå til på tilbudet, kan dette vilkåret etter forholdene muligens ikke være oppfylt 3. Ikke gått for lang tid

Merk: Reklamasjonsplikt overfor uberettigede tilbakekall §39 Når etter denne lov en viljeserklærings forbindende kraft er betinget av, at den andre part ikke kjente eller burde ha kjent et bestemt forhold eller forøvrig var i god tro, kommer det an på det tidspunkt, da viljeserklæringen kom til hans kunnskap. Dog kan, hvis særlige grunner tilsier det, hensyn tas til, at han etter dette tidspunkt, men før han enda har innrettet seg etter viljeserklæringen, har fått eller burde ha fått kjennskap til forholdet

Bortfall av tilbud Et tilbud bortfaller når det ikke aksepteres innen akseptfristen, dvs. At aksepten ikke er kommet frem i tide eller når det avslås ● Avtl. §§2, 3 og §5

Oppgave 2: Peder Ås annonserte den 4. januar 2013 på Finn.no at han ønsket å selge sin kamp til høystbydende over kroner 9 000. Lars Holm skrev følgende e-post til Ås den 6. januar: "Jeg aksepterer å betale kr 9 500 for kanoen". Ås ventet i 14 dager på et bedre tilbud før han underrettet Hol, pr brev om at han aksepterte prisen. Holm mottok brevet 24. januar, men la det bare til side pga. Tiden som hadde gått. Han hadde i mellomtiden kjøpt seg en ny kano til 12 000 kr.

1. Er avtale kommet i stand? Tilbudet den 6. januar har ingen akseptfrist, men da må vi regne en rimelig akseptfrist etter §3, 1. ledd. Tilbudet den 6. januar er ikke akseptert i tide og avtalen er ikke kommet i stand.

1. Har avtale kommet i stand dersom Ås hadde sendt sitt svar allerede den 10. januar, men at det pga. Forsinket postgang ikke hadde blitt mottatt av Holm før den 24. januar? Etter §4, 1. ledd så anses den sene aksepten som et avslag i forening med et nytt tilbud. Dette gjelder dog ikke etter 2. ledd hvis tilbyderen måtte forstå at akseptanten trodde at akseptene kom fram i rett tid. Holm plikter å gi beskjed, hvis han ikke gjør det gjelder ikke avtalen lenger. I dette tilfellet gir han ikke beskjed, legger brevet til side. Etter §4, 2. ledd har avtalen kommet i stand siden Holm ikke ga beskjed

Avtalestiftelse ved bruk av fullmektig Ulike typer mellommannsavtaler Hovedregel: En avtale stifter bare rettigheter og plikter for avtalepartene Unntak: Mellommannsavaler (representasjon)

● ● ● ● ●

Ulike former for representasjon: Aktiv representasjon Passiv representasjon Legal representasjon Avtal representasjon Selskapsrepresentasjon Ulike typer mellom mellommenn: Agent, kommisjonær, megler og fullmektig (avtl. §§10 flg.)

Oversikt over fullmaktsforhold Å ha fullmakt - at vedkommende på grunnlag av en avtale har fått rett til å fremsette dispositive utsagn og inngå bindende avtaler i noen andres navn og for andres regning

● ● ●

Fullmaktsgiver (FG) = gir fullmakten Fullmektig (F) = får fullmakten Medkontrahent (MK) = Fullmaktsgivers part i avtalen

Den fullmektige handler i fullmaktsgiverens navn og regning ● Den fullmektige blir ikke selv part i avtalen, men sørger for å få avtalen i stand Fullmaktens formål: Skape praktiske kontraktsformer og distribusjonskanaler ● Når fullmektigen avgift en viljeserklæring i FG sitt navn og innenfor fullmaktens grenser, stifter viljeserklæringen rett og plikt umiddelbart for FG, jfr. Avtl. §10, 1. ledd

Tre hovedtyper av fullmakt: 1. Stillingsfullmakter: -

Foreligger når noen på grunnlag av en avtale med fullmaktsgiver står i en stilling som ifølge lov eller sedvane gir fullmektigen fullmakt til å foreta rettshandler i fullmaktsgivers navn og for fullmaktsgivers regning, jf. Avtl. §10, 2. Ledd Eksempel: butikkansatte har typisk stillingsfullmakt

2. Frasagnsfullmakter: -

Fullmakter som er gjort kjent for tredjemann, eller som i alle fall er ment gjort kjent for tredjemann Eksempel: i form av et skriftlig fullmaktsdokument eller en kunngjøring som sier at den og den personen har fått fullmakt fra den og den til å gjøre det og det

Tre typer frasagnsfullmakter: 1. Fullmaktsgiveren har meddelt fullmakten direkte til tredjepersonen, jf. Avtl. §13 2. Fullmakten er kunngjort offentlig, jf. Avtl. §14 3. Fullmektigen har et skriftlig fullmaktsdokument fra fullmaktsgiveren, jf. Avtl. §16

3. Oppdragsfullmakter: De er kun meddelt fullmektigen, jf. Avtl. §11, 2. ledd Eksempel: jeg ber min nevø gå på butikken og handle for meg ● Er i utgangspunktet kun fullmaktsgiveren og den fullmektige som kjenner til fullmakten og dens innhold

Selvstendige fullmakter:

Lettere for tredjeperson å finne ut hva fullmektigen faktisk har fullmakt til ● Gjelder stillingsfullmakt og frasagnsfullmakt

Uselvstendige fullmakter:

Tredjepersonen må stole på det fullmektigen sier om fullmakten ● Gjelder oppdragsfullmakt

Regler om fullmakt reiser tre hovedspørsmål: 1. Hvordan stiftes fullmakter? De stiftes ved at fullmaktsgiveren gir fullmektigen en eller annen type fullmakt ● Stillingsfullmakt - man blir ansatt i en stilling som etter lov eller sedvane gir

rett til å inngå avtaler på vegne av fullmaktsgiveren

2. Hva er fullmaktens innhold og grenser? Innhold og grenser bestemmer hva fullmektigen har rett til å gjøre på vegne av fullmaktsgiveren ● Bryter man grensene, handler man utenfor det man har rett til

3. Hvordan opphører fullmakten? Vanlig måte - fullmektigen gjennomfører det oppdraget fullmakten gikk ut på, slik at en avtale kommer i stand mellom fullmaktsgiveren og tredjepersonen

Fullmaktens innhold og grenser Hovedregel - dersom fullmektigen handler i fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmaktens grenser, blir avtale inngått mellom fullmaktsgiveren og tredjeperson, jf. Avtl. §10, 1. ledd ● Har fullmektigen handlet utenfor fullmaktens grenser, blir det normalt ikke noen bindende avtale for fullmaktsgiveren Må tolke selve fullmakten for å finne fullmaktens innhold Frasagnsfullmakt:

Tolke fullmaktsdokumentet, beskjeden til tredjepersonen og den offentlige kunngjøringen eller fullmaktsdokumentet til tredjepersonen

Oppdragsfullmakt:

Tolke det fullmaktsgiveren har meddelt til fullmektigen

Stillingsfullmakt:

Tolke arbeidsavtale, stillingsinstruks, lov eller sedvane, jf. Avtl. §10 2. ledd

Forholdet mellom fullmektigens rett og legitimasjon Hovedregler: Stillings- eller frasagnsfullmakt:

Dersom fullmektigen handler utenfor en intern instruks (altså utenfor det han/hun hadde rett til i forhold til fullmaktsgiveren), men innenfor fullmakten (innenfor sin såkalte legitimasjon), er fullmaktsgiveren likevel bundet dersom tredjeperson ikke forsto eller burde forstått at fullmektigen handlet utenfor intern instruks (utenfor sin rett), jf. Avtl.

§11, 1. ledd Stillingsfullmakt:

Fullmektigens legitimasjon følger av lov eller sedvane, jf. Avtl. §10, 2. ledd ● Dersom det foreligger en lovbestemmelse, eller dersom det finnes skikk og bruk for hva en stillingsfullmektig i en bestemt type stilling har rett til å gjøre, følger fullmektigens legitimasjon av dette

Frasagnsfullmakt:

Dersom fullmektigen handler utenfor en intern instruks (uten sin rett), men innenfor det som for tredjeperson fremstod som fullmektigens rett (altså hans eller hennes legitimasjon), blir fullmaktsgiveren likevel bundet dersom tredjeperson ikke visse eller burde ha visst om dette, jf. Avtl. §11, 1. ledd ● Fullmektigens rett = det som står i dokumentet som er gjort synlig eller tilbudt gjort synlig for tredjeperson

Oppdragsfullmakt:

Dersom fullmektigen går utenfor den rett han har vis-à-vis fullmaktsgiveren, så blir fullmaktsgiveren ikke bundet, jf. Avtl. §11, 2. ledd ● Ingen regler knyttet til fullmektigens legitimasjon = ingen skille mellom interne instrukser (fullmektigens rett) og selve fullmakten slik den fremstår utad (legitimasjonen)

Fullmektigens rett - Det vedkommende faktisk kan gjøre i henhold til det interne rettsforholdet mellom FG og F Fullmektigens legitimasjon - Det vedkommende tilsynelatende kan gjøre. Et ytre skinn av rett Fullmaktens grenser = Legitimasjon ● Legitimasjon foreligger bare når fet foreligger en selvstendig fullmakt ● Selvstendig fullmakt: Fullmakten har på en eller annen måte kommet til uttrykk fra FG til omverdenen

Avtl. §10.1: FG er bundet når F har handlet innenfor sin legitimasjon så lenge MK ...