Notater til avtalerett PDF

Preview

Summary

Notater til avtalerettGRUNNLEGGENDE SYNSPUNKTER: Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4. Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer. Avtaler skal holdes: - Grunnprinsipp i norsk rett: Prinsippet om at avtaler skal holdes – ”pacta sunt servanda”. Gjaldt mange år før avtalel...

Description

Notater til avtalerett GRUNNLEGGENDE SYNSPUNKTER: -

Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4. Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer.

Avtaler skal holdes: -

Grunnprinsipp i norsk rett: Prinsippet om at avtaler skal holdes – ”pacta sunt servanda”. Gjaldt mange år før avtaleloven. Fremgår av Kong Christians Den Femtis Norske Lov 15. april 1687, artikkel 5-2, NL 5-1-2. Internasjonalt kjent prinsipp som gjelder i alle siviliserte samfunn.

-

Avtalen skal oppfylles i samsvar med det avtalte. Begge partene har krav på naturaloppfyllelse.

-

Prinsippet om at avtaler skal holdes skaper tillit til at avtaler i praksis blir oppfylt.

-

Unntak: 1. Hvor avtalen er ugyldig-løftegiver har blitt tvunget, utsatt for svik, falsk, forfalskning. 2. Må etter forholdene gjøres reservasjoner i tilfeller der det har blitt ekstraordinært kostbart, vanskelig/farlig å oppfylle. 3. Kan ut fra helhetsvurdering tenkes at det alle forhold tatt i betraktning vil fremstå som ”urimelig” å kreve oppfyllelse, jf. avtl. §36.

-

Umulighetslæren: Utspring i romerretten. Ingen er forpliktet til å utføre det umulige (”pacta non sunt semper servanda”).

Rettslig bindende avtaler: -

Avtaleloven har ingen definisjon på hva som er rettslig bindende avtale. Hva som er rettslig bindende avtale må fastlegges på grunnlag av rettspraksis, juridisk teori, tradisjon.

-

Rettslig bindende avtale foreligger når to/flere parter er enige om å stifte/endre rettsforhold dem imellom. Eks: Invitasjon til kino faller utenfor, først når partene blir enig om at en av dem skal kjøpe billetter til kino at avtaleforholdet er rettslig bindende.

-

Særpreg ved rettslig bindende avtale: Kan gjennomføres ved domstolenes hjelp-avsies dom for at parten skal oppfylle avtalen/ved at parten dømmes til å betale annen part erstatning som tilsvarer hans økonomiske interesse i avtalen(positiv kontraktsinteresse).

1

Kontraktsfrihetsprinsippet. Prinsippet om privat autonomi: -

I liberalismens glansperiode ble kontraktsfrihetens prinsipp omfattet som naturlov begrunnet i partenes frie viljer+handlingsvalg.

-

Utgangspunkt: Kontraktsfrihet omfatter frihet til å inngå/unnlate å inngå kontrakter, frihet til å velge medkontrahent, frihet til sammen med valgt medkontrahent å bestemme kontraktens innhold.

-

Ulovfestet fordi det er så grunnleggende, men: Kong Christians Den Femtis Norske Lov fra 1687, NL 5-1-2.

-

Prinsippet om privat autonomi: Ulovfestet. Grunnleggende forutsetning for rettssystemet. Den enkelte selv kan velge om han vil binde seg ved rettslige posisjonerforutsetning for kontraktsfrihetsprinsippet. Den evne den enkelte har til å beslutte om man vil benytte seg av kontraktsfrihetsprinsippet, og binde/unnlate å binde seg til avtale/annen rettslig disposisjon.

-

Legalitetsprinsippet: Offentlige organer må ha hjemmel i lov for å pålegge borgere plikter/frata dem rettigheter.

-

Begrensninger i kontraktsfrihet: Partenes manglende jevnbyrdighet taler mot å opprettholde avtalefrihet ubeskåret. Sentralt virkemiddel; preseptorisk lovgivning(lov partene ikke kan fravike ved avtale), eks fkjl. Deklaratorisk lov åpner for bruk av kontraktsfrihet.

-

Avtl. §36: Ufravikelig, ikke mulig å fraskrive seg vernetbegrensning i kontraktsfrihet.

Formfrihetsprinsippet: -

Utledes av NL 5-1-1+sikker rett.

-

Ubegrensede muligheter for hvordan en avtale inngås, eks: ”bekreftende” nikk, påtegning på serviett under middag på Theatercaféen. Avtaler inngått ved e-post, over Internett, tekstmeldinger(SMS) er like bindende som avtaler inngått ved tradisjonell kommunikasjon.

-

Skriftlighet: Utgangspunkt: Muntlig avtale like bindende som skriftlig. Kan av bevismessige grunner være fordel å ha avtalen skriftlig nedfelt. Noen lovtekster sier at utsagn må være skriftlig, formkravet er gyldighetsbetingelse finansavtaleloven §61 første ledd.

2

Forventningsprinsippet: -

Etablere/sikre rettigheter+rettsposisjoner. Forventninger om å bli tilordnet rettighet/rettsposisjon.

-

Forventninger kan være berettigede/uberettigede. Bare berettigede forventninger kan etablere rettigheter+rettsposisjoner. Berettiget forventning må avgjøres konkret med grunnlag i helhetsbedømmelse. Eks: En setter seg inn i taxi+uttaler adresse, skaper berettigede forventninger hos sjåføren om at det blir betalt for turen. At det er drosje med ledigskilt lysende på taket, skaper berettigede forventninger om at han vil bli fraktet til bestemmelsesstedet.

-

Partenes berettigede forventninger kan knytte seg til forhold; hva som er sagt i forhandlinger(ordlyd), partenes vilje, deres respektive kunnskap om hverandres vilje, partenes respektive forståelse av hva annen part har sagt+gjort, hva partene rent faktisk har gjort+unnlatt seg å gjøre før+etter ”kjøpet”.

-

Berettigede forventninger ved avtaletolkning: A seier han selger ”bibliotek” til B, B har berettiget forventning om at han kjøper bibliotek, ikke vinkjeller. Hevder ”vinelsker” B at kjøp gjelder vinkjeller, er det ikke berettiget forventning knyttet til anførsel, avtale om salg av vinkjeller ikke kommet i stand(men avtale om salg av biblioteket). Er B klar over at A kaller vinkjeller for ”bibliotek”, vil B ha berettiget forventning om at kjøp gjelder vinkjeller.

-

Mulig å fastslå at partene har hatt felles forståelse/vilje på avtaleinngåelsestidspunktet, vil det være utslagsgivende for om avtale har kommet i stand+hvilken tolkningsalternativ av flere mulige som er det ”riktige”.

-

Avtaleinngåelsehovedregel(hvor det ikke er mulig å fastslå partenes felles forståelse): Avgjørende er hva løftemottager med rimelighet kan legge i det løftegiver skrev, sa, gjorde/unnlot å gjøre alle forhold tatt i betraktning.

Rettskilder og rettssystematikk: -

Historikk: Avtaleloven tok sikte på å regulere avtaler mellom næringsdrivende som ikke bodde på samme sted, som utvekslet partutsagn-tilbud+aksept-muntlig ved brev/telegram. Før avtaleloven var rettstilstanden i avtaleretten basert på ulovfestet rett, i første rekke rettspraksis, kutymer(handelsbruk), annen praksis mellom næringsdrivende, rettsoppfatninger i andre land, juridisk teori.

3

-

Avtaleloven har ingen regler om tolkning(unntak §37). Reglene+prinsippene om tolkning: hjemlet i ulovfestet rettrettspraksis, reelle hensyn, juridisk teori.

-

Lovens regler om avtaleinngåelsefravikelig, jf. avtl. §1.

Avtaleinngåelse og tolkning: -

Reglene om inngåelse av avtaler gjelder spørsmålet om+når partene er bundet til avtalen. At partene er bundet innebærer at de ikke lenger kan forholde seg fritt til avtalen+hevde seg uforpliktet, jf. prisnippet om at avtaler som skal holdes.

-

Hva som skal til for at det kan sies å være inngått bindende avtale. Overgang fra uforpliktendeforpliktende=disposisjonsspørsmål.

-

Kriterier som er bestemmende for om partene er bundet-overgang mellom (uforpliktende)forberedelse til (rettslig forpliktelse)disposisjon=disposisjonskriterier.

-

Tolkning: Regler+prinsipper for å fastlegge avtalens innholdhvilke rettigheter+forpliktelser avtalen innebærer for partene+rettighetenes+forpliktelsens innhold. Det avgjørende for avtalens innhold er hva partene ble enige om på tidspunktet avtalen ble inngått.

Utviklingstrekk i avtaleretten: -

Avtalelovens modell for avtaleslutning er preget av datidens mønster for avtaleinngåelse: Jevnbyrdige ”handlende” som bodde på forskjellige steder inngikk avtaler per brev/telegram, ble bundet gjennom utveksling av tilbud og aksept(konsensusavtale).

-

Tiden har løpt fra loven. Samfunnsutviklingen har ført til at det er andre partsforhold, andre former for avtaleteknikker som dominerer. Avtaler med forbruker(e) som part(er)er mer vanlig enn ved avtalelovens tilblivelse i 1918. Utvikling av stadig flere lovregler som er ufravikelig i favør av forbruker, støtter opp om forbrukervern”sosial kontraktsrett”.

-

Standardavtaler: Avtaler som inngås på avtalevilkår som på forhånd er utformet av profesjonell part. Eks: avtaler med bank om minibankkort. Avtaler som er ”standardiserte”, slik at samme avtaletekst kan anvendes i fremtiden i mange partsforhold. Fordeler ved bruk av standardvilkår: Praktisk, tidsbesparende, avtalevilkårene får erfaringsmessig forankring som kan gjøre dem mer gjennomarbeidet, likestilling i forhold til medkontrahenter, kan gi mer fleksible+fornuftige løsninger enn deklaratorisk lovgivning. 4

AVTALEINNGÅELSE: -

Avgjørende er ikke måten avtalen har kommet i stand på, men om det alle forhold tatt i betraktning kan sies å foreligge tilstrekkelig enighet mellom partene om å være forpliktet.

AVTALEINNGÅELSE ETTER AVTALELOVENS REGLER: Partutsagnene – noen hovedpunkter: -

Partutsagn: tilbud og aksept. Eks: A tilbyr B å kjøpe hans bil for gitt sum penger, B aksepterer tilbudet med den følge at avtale med nevnt innhold har kommet i stand. Utveksling av sammenfallende tulbud+aksept stifter avtale etter lovens modell.

Hovedgrupper av partutsagn: -

Partutsagn grupperes i hoved-og undergrupper. Viktigste hovedgrupper: Løfter og påbudknyttet til betingelser/forutsetninger(ikke egne grupper av partsutsagn).

Løfter: -

Tilbudet. De partsutsagn som tar sikte på å skape rett for adressaten(mottaker)og forpliktelse for avgiveren.

-

Når løftet forutsetter aksept for å bli endelig bindende, er det tilbud(viktigste undergruppen blant løftene).

-

Tilbud er bindende for tilbyderen(hvis det ikke kan tilbakekalles) når det er kommet til adressatens kunnskap(bevissthet). Kan tilbakekalle hvis tilbakekallelsen har kommet frem til adressaten før/samtidig med at tilbudet har kommet til hans kunnskap, avtl. §7.

Påbud. -

Aksept. Påbud skaper rett for avgiver, plikt for adressaten.

-

Viktigste former for påbud regulert av reglene i avtl. kap. 1: aksept, tilbakekallelse.

-

Hvis påbud skal binde adressaten må det ha hjemmel-påbudsgrunn. Påbudsgrunn kan være tilbud. Karakteristiske ved tilbud som påbudsgrunn: hjemler at mottageren kan binde avgiver ved aksept.

-

Påbud bindende for adressaten fra tidspunkt det er kommet frem.

-

Aksept har påbuds-og løftevirkninger. Løftevirkning: Binder akseptanten til avtalen. Fordi løfte blir bindende for løftegiver når den kommer til adressatens 5

kunnskap(bevissthet), bindes akseptanten først til avtalen når aksepten kommer til tilbyderens kunnskap. Betingelser og forutsetninger: -

Løfter og påbud kan være betingede-en parts aksept av et tilbud om å kjøpe en bil er betinget av at den andre presterer sin ytelse, eks å betale kjøpesummensuspensivt betinget løfte, løftegivers plikt etter løftet oppstår når betingelsen inntrer.

-

Resolutive betingelser: plikten opphører når betingelsen inntrer. A kan i tilknytning til sitt tilbud om å kjøpe Bs bil love å gi B skyss til kontoret inntil B har skaffet seg ny bil.

-

Løfter+påbud kan være gitt under visse forutsetninger. Noe partene legger implisitt til grunn, ikke uten videre kan legges til grunn at de inngår som en del av avtalen. Tvil mellom forutsetninger og betingelser: Jo mindre tydelig en parts forutsetning har kommet til uttrykk overfor den andre part, desto vanskeligere vil det som generell regel være å tillegge dem rettslig betydning.

Forholdet mellom vilje og erklæring: -

Utgangspunkt for naturrettsfilosofene+senere under liberalismen med ubegrenset avtale-og formfrihet var at avtalepart ble bundet fordi han ville det og bare så langt han ville detkjernen i viljesteorien/viljesdogmet.

-

Motpol: Tillitsteorien. Utgangspunkt: viljen måtte komme til uttrykk hvis det skulle kunne bygges på den. Vesentlige: Ikke hva løftegiver hadde villet, men hva løftemottager la i utsagnet.

-

Avgjørende etter dagens norske avtalerett: hva løftemottageren med rimelighet kan legge i løftet. Nær sammenheng med forventningsprinsippet.

Hva kjennetegner et bindende partsutsagn? -

Hva som skal til for at det kan sies å foreligge bindende løfte i juridisk forstand.

-

Hovedsynspunkt: Foretas sammensatt helhetsvurdering av alt som har foregått mellim partene. Rettspraksis: Grunnlag for å trekke frem enkelte momenter som typisk+mer regelmessig blir tillagt vekt i slik vurdering.

-

1. Utsagnet må være av slik art at det kan stifte rettigheter+plikt.

6

-

2. Utsagn som anses som rent fortellende/de som består i forberedende forhandlinger(innledende forhandlinger)må skilles ut. Arnholm: Trekkes grense mellom konversasjon+disposisjon.

-

Utsagnet må være noenlunde klart, bestemt, endelig. Momenter som tas i betraktning: utsagnet ordlyd.

-

Avgjøre om uttalelse er løfte/uforpliktende meddelelse: utgangspunkt: Hva adressaten med rimelighet kan legge i utsagnet. At avgiver har ment at utsagnet skal være uforpliktende/ikke har ment å binde seg, er ikke avgjørende hvis utsagnet gir adressaten rimelig grunn til å anta at det er bindende.

-

Ubestemt utsagn trekker i retning av at det er ment som innlegg i forhandlinger/for ”løst” til å skape rettsplikter-”Vi skal gjøre så godt vi kan”.

-

Ufullstendig utsagn kan trekke i retning av at det ikke anses bindende”StiansenOBOS”.

-

Ufullstendig utsagn kan bli ansett som bindende partsutsagn. Kjl. §45 åpner for at pris fastsettes ved utfylling av avtalen-”gjengs pris”.

-

Forhold slik at det er rimelig å kreve at avgiver tar definitivt standpunkttaler for at utsagnet må ha løftevirkninger.

-

Spm: Er disposisjon tilbud/oppfordring til å gi tilbud. Bare tilbud er rettslig forpliktende. Avtl. §9hovedregel: oppfordringer ikke forpliktende for avgiver.

-

Forhandlers utstilling av prismerkede varertilbud eller oppfordring til kunder om å komme med tilbud? Anse som tilbud.

-

Opplysninger i annonser(aviser, nettsider, Finn, kataloger, prislister): oppfordring til å komme med tilbud.

Avtalemekanismen i avtalelovens kapittel 1: -

Tar utgangspunkt i tilbud og aksept. Avtale kommer i stand ved utveksling av sammenfallende tilbud og aksept-skriftlig/muntlig(avtalemekanismen).

-

Løfte: Tar sikte på å binde avgiveren, stifte rett for mottageren.

-

Påbud: Tar sikte på å skape rett for avgiver, plikt mot mottager.

7

Tilbudet og dets rettsvirkninger: Løfteprinsippet og kontraktsprinsippet: -

Forpliktelsen oppstår når tilbudet er kommet til adressatens kunnskap.

-

Løfteprinsippet: Avgiver kan ikke angre seg dersom adressaten vil akseptere tilbudet og det er kommet til hans kunnskap. Utledes antitetisk av avtl. §7regulerer avgivers tilbakekallelsesrett. Avtl. §7: For at en tilbakekallelse er virksom må den ha kommet frem før/samtidig med at tilbudet er kommet til adressatens kunnskap. Kreves ikke aksept for at avgiver skal være bundet av tilbudet.

-

”Kommer frem” ligger alltid før/senest samtidig med ”kommer til kunnskap”.

-

”Kommer frem”: Tilbudet er kommet så langt at mottageren vil hatt mulighet til å gjøre seg kjent med innholdet. Tar sikte på aksepttilbakekallelser.

-

”Kommer til kunnskap”: Mottageren har lest/hørt tilbudet. Kommer tilbakekallelsen frem etter at tilbudet er kommet til annens kunnskap, er avgiver bundet.

-

Eks: Dersom brev med tilbakekallelse av postbudet er lagt i mottagerens postkasse før/samtidig med at han åpner+leser brevet med tilbudetgyldig tilbakekallelse. Brevet kan være hentet fra postkassen dagen før, blitt liggende uåpnetikke kommet til mottagers kunnskap-på tidspunktet postbudet legger brevet med tilbakekallelsen i postkassen. Tilbakekallelsen kan være virksom selv om mottageren ikke er klar over at tilbudet er rettmessig tilbakekalt på tidspunkt han åpner brevet+får kunnskap.

-

Hva som skal til for at det foreligger rettmessig tilbakekallelse: teknologinøytralt.

-

Tilbyder er bundet så langt tilbudet rekker i tid+innhold, adressaten har rett til å akseptere tilbudet inntil akseptfristen utløper. Bindende tilbud: Avgiver kan ikke si han ikke vil inngå avtalen. Også bundet til pris: Kan ikke si at han gjerne selger, men til høyere pris.

-

Løfteprinsipp tradisjon i norsk rett, men kontraktsprinsipp i USA+England: Begge parter blir bundet samtidig, skjer først når tilbudet er akseptert av akseptanten.

Tilbakekallelse av tilbud. Angrerett mv: -

Unntak: Utvidet tilbakekallelsesrett for tilbudet, tilbakekall re-integra(”før noe har skjedd”), jf. avtl. §39.2 Tre vilkår: 1. ”Særlige grunner” tilsier at tilbakekallelse kan tillates, 2. Mottager ikke har ”innrettet seg”. 3. Ulovfestet: ”Ikke gått for lang tid”. Har betydelig vekt ved vurdering av grad av innrettelse. Jo lengre tid som har gått, desto vanskeligere vil det være å få medhold i krav om re-integra-tilbakekallelse.

8

Anvende prinsippet i andre punktum analogisk når det gjelder tilbakekallelse. Kun sikkerhetsventil for spesielle tilfeller, skal mye til. -

Ad innrettelse: Følger av lovmotiver at part har innrettet seg hvis han ”har foretatt noe som ikke uten skade eller uleilighet kan omgjøres/unnlatt noe han ellers ville gjort”. Mottageren begynner å ta tilbudet i betraktning fra øyeblikk han blir klar over det, jevn skala av overgangstilfeller inntil må anses utvilsomt at innrettelse i lovens forstand har funnet sted.

-

Forarbeider+rettspraksis: Ikke alle innrettelser er til hindre for tilbakekallelse. Forarbeidene: Dersom tilbakekallelse kan skje uten skade/ulempe: Mottager har ikke innrettet seg. Ikke tilstrekkelig at adressaten har innrettet seg psykisk etter tilbudet: Eks: Bilselger har gledet seg til å bli kvitt bil. Men: Har han satt i gang klargjøring av bilen, startet å montere ekstrautstyr: innrettet seg. Kreves at han må ha foretatt seg noe konkret for at adgang til tilbakekallelse ikke er gyldig.

-

Ad særlige grunner: Momenter: 1. Om løftet har preg av å være vennetjeneste/hjelp fra løftegivers side-kan utgjøre særlig grunn. Eks: A forplikter seg overfor Bs arbeidsgiver å overføre penger til arbeidsgiver, B har fortalt A han har opptatt lån hos arbeidsgiver som han pga. forbigående pengemangel ikke er i stand til å betale tilbake. B har i virkeligheten underslått pengene. 2. Avtalens art+innhold innebærer at det er spesielt hardt for løftegiver å være bundet. Eks: Eldre person selger sin eiendom til underpris. 3. Mottagers forhold etter omstendighetene kan oppfylle krav til særlige grunner. Hvis forhold tilsier at mottager burde ha undersøkt saken nærmere, uten at det er grunnlag for å stemple han som uaktsomkan utgjøre særlig grunn.

-

Hovedregel: Re-integra gjelder ikke i kommersielle forhold. Ikke utelukket i helt spesielle tilfeller. Jo mer kommersialisert avtaleforhold, desto mindre plass for reintegra.

-

Avtl. §36: Avtale...