Barnelyrikk notater PDF

Preview

Summary

Forelesning om barnelyrikk, og hvordan det kan brukes i skolen. Forelesning med Audhild Norendal...

Description

Barnelyrikk, notater. Hva er et dikt? En sjanger innenfor skjønnlitteratur. Ofte korte tekster, som består av linjer og ikke setninger. Det er ofte rim i et dikt. Det finnes mange forskjellige temaer, men det finnes veldig mange dikt om kjærlighetssorg eller kjærlighet blant annet. Det blir ofte brukt metaforer. Forklar: Lyrikk – navnet på sjangeren. Poesi – er språket som gjør diktet lyrisk. Dikt – det enkelte dikt. Strofe – et avsnitt i diktet. Vers – den enkelte verselinjen i diktet. Musikalitet – Tett knyttet opp mot musikk. Mange lyriske tekster er tonesatt. Mange som skriver dikt er opptatt av musikalitet. Viktig kjennetegn ved mange dikt. Visualitet – Et dikt kan være satt opp på en bestemt måte, for eksempel satt opp som ett timeglass. Men det kan også være det at vi bruker språket i billedlig forstand. Visualitet handler om både språket og form. Korthet – Mange av våre mest kjente dikt er svært korte tekster. Betydningstetthet – et dikt, når det er så komprimert, så betyr vært enkelt ord mye i sammenhengen. Den som skriver et dikt må være nøye med hva slags ord som skal være med. Nærhet mellom den talende og den omtalte – lyrikksjangeren er veldig personlig. Man formidler sin følelse, sine stemninger, sitt indre. Vi kommer tett på den som taler og hva den som taler føler og tenker. Analyse og tolkning av lyriske tekster - Overordnet strategi: se etter en kontrast eller utvikling i teksten! - Man følger ofte en mal i skolen, en oppskrift. Kan bli lite spennende, rett og slett litt kjedelig. Noen syns derimot at det er gøy med analyse. - Analyse er litt mer basert på hva som faktisk står det, mens tolkning er mer personlig. Ved analyse så plukker du teksten fra hverandre og analyserer steg for steg. Ved tolkning kommer også egen erfaring inn, fordi du tolker basert på den du er og hva du har opplevd og kanskje forbinder ting med. - Mange dikt bygger på en type kontrast eller en type utvikling.

Motiv - det teksten konkret handler om. Tema – ikke nødvendigvis det som står i teksten, men hva teksten sier deg, hva du mener teksten egentlig handler om. Budskap – hva forfatteren skal få fram. Sammenlikning – du ser på likheten mellom to ting. Bruker ordet «som». Metafor – når du fjerner «som» og sier du «er» en, for eksempel løve. Du sammenstiller det med noe annet. Du bruker språket i overført betydning. Personifisering – når du gir noe abstrakt, levende egenskaper. Noe som du ikke kan ta på. Besjeling – når døde, konkrete ting som man kan ta på, får levende egenskaper.

Antromorfisering – når dyr får levende egenskaper. Kontrast – lys – mørke, sorg – glede. Gjentakelse – når du nevner noe flere ganger, i samme tekst. Du skaper en bestemt stemning. Symbol – noe som peker ut over seg selv. Når vi ser ett flagg, så peker det ut på mye forskjellig. Allusjon – når diktet peker til tekster og ting utenfor diktet, for eksempel at man lager en allusjon fra bibelen. Diktet Rose: Hva handler diktet om? Det handler om at hun som kvinne skal ha håret pent satt opp, leppestiften skal på, neglene skal være stelte. Kanskje forventninger til at det skal være sånn? Men hun ser kanskje mer på seg selv som sterk person, ikke en som bare er pyntet og fin. Tidligere, og i mange religioner fortsatt, var jo også kvinner svake og «mannens pynt». Motiv: At kvinnen ikke er en pynt? Budskap: Man skal ikke være andre enn man selv vil og føler man er? Sammenligning: sammenligner hårsveis med en krans, det å bli pyntet med hår, negler og rød leppestift ligner en rose. At skyggen ser ut som et skarpt sverd. Personifisering: skyggen blir til ett sverd? Lyrikk for barn – mye forskjellig - Rim - Regler - Sanger - Dikt - Ellinger - Regler - Vitser - Gåter Fellesnevner: lek med språket. Lyrikk i klasserommet – hvordan jobbe med de i klasserommet: Hvorfor lese dikt med elvene? Øke vokabularet/ordforrådet til elevene. Det å rette fokuset mot språket, se språket fra utsiden ved å legge merke til hvordan lyder uttales. Da er det å se på lyriske tekster veldig nyttig. Hvorfor er lyrikksjangeren spesielt egnet til å ta seg tid til å jobbe med i klasserommet? Hvorfor bør man bruke lyriske tekster? Lære elevene til å uttrykke egne følelser, sette ord på dem. Formidle tanker. I læreplanen skal man lære å kjenne seg selv som person. Det er korte tekster i konkret form, så det er overkommelige tekster å jobbe med. Man kan få mye ut av å jobbe med slike korte tekster.

Skrive ett biodikt:

Per Snill, hjelpsom og omtenksom Laukvik Familie, barnebarn og tillit Løgner, vold og syting Tap, sorg og arbeidsledighet Fotball, matlaging og familie Per

Besjelingsdikt – elevene kan velge seg noe i klasserommet eller noe de så på vei til skolen, også skriver de om den tingen i jeg–form. Skrive en femrader som lyrikkundervisning: Lyrikkundervisning Skrive lyrikk Lese, skrive, lære Morsomt, kjedelig, enkelt, vanskelig Lyrikkundervisning

Hvorfor synge med barna i klasserommet? Det er gøy for mange barn. Det synges for lite med barna. Øker ordforrådet. Det skaper et spesielt fokus på språkets form. Det er forskning på at det er med å hjelpe elevene til å knekke lesekoden....