Notater til stemingslidelser PDF

Preview

Summary

notater på angstlidelser...

Description

Problemstilling: Gjøre rede for sentrale stemningslidelser, skisser til slutt kortfattet hvordan man kan arbeide terapeutisk med folk som har slike lidelser (V18) Definer: Hva er stemningslidelser, hva er depresjon, og hva er bipolar lidelse? Stemningslidelser blir gjerne definert som lidelser som påvirker stemningsleie i lengere perioder. Dette kan være en depressive episode, hvor man gjerne føler på en forlenget tristhet, tap at motivasjon, tap av glede i hverdagen, redusert aktivitet/energi nivå og en variasjon av flere symptomer. Derimot er bipolarlidelse karakterisert med episoder av depresjon, men også maniske episoder. Maniske episoder vil si at personen opplever et økt energi nivå, de blir mer impulsive, sover mindre og får økt selvtillit. Dette kan føre til at de opplever grandiose forestillinger om seg selv (vrangforestillinger nesten -> grense til psykose), og vil gjerne tro at de er spesiell, men at andre folk bare ikke ser det. Hvilke typer lidelser har vi av den: Vi har "Major depressive disorder" -> gjerne den diagnosen som flest med depresjon har, og kjennetegner at personen har opplevd en lengere periode med lavere stemningsleie. Tilbakevendende depressive lidelse -> hvor de depressive episodene er tilbakevendende, og at man kommer tilbake til en normaltilstand etter episodene. Bipolar 1: Personen opplever depressive- og maniske episoder. Bipolar-1 har mer intense maniske episoder en bipolar-2, og er gjerne her vi ser at de grandiose forestillingene nærmer seg psykose-nivå. Bipolar 2: som bipolar 1, bare at de maniske episodene er mindre intense, gjerne blir dette kalt hypomani. ICD/DSM kriterier: MDS -> ICD-10 -> mild, middels og alvorlig -> minst 3 kjerne symptomer og 2 tilleggs symptomer for mild (øker med middels og alvorlig) -> lavt stemningsleie, redusert aktivitet nivå, lavere energi, sover mer eller mindre, tap av motivasjon, tap av glede (ad-hedonia), redusert selvfølelse og selvtillits, skyldfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, redusert appetitt, planer om selvskading eller selvmord. Kjerne: lavt stemningsleie, interesse og gledeløshet, og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet Bipolar -> samme med depressive episode, men krever svingninger mellom depressive og maniske episoder. Manisk episode: tydelig hevet eller irritabelt stemningsleie, klart unormalt for personen og disharmoni med situasjonen, for minst 7 påfølgende dager Minst 3 av følgende (4 hvis primært irritabilitet) Økt aktivitet, eller fysisk rastløs Taletrang/taleflom Tankeflukt/opplever at tankene raser av sted Tap av normale sosiale hemninger - upassende atferd Redusert søvnbehov Oppblåst selvfølelse/grandiositet Lett distrahert/konstant endring av planer Lettsindig / dumdristig / uansvarlig atferd - ser ikke risiko Markert seksuell energi eller seksuelt upassende atferd

Forståelse fra ulike perspektiv: Biologisk: Hvordan forstå vi depresjon ut i fra det biologiske? Vi vet at SSRI's fungerer på å stabilisere humøret med de som har depresjon, vil dette si at depresjon oppstår fordi serotonin ikke fungerer som den skal? VI ser også at folk med depresjon har redusert frontal lapp og hippocampus, er dette tilfeldig, eller henger det sammen med lidelsen? Psykologisk: (kognitiv-atferd, psykodynamisk, humanistisk): Fra kognitiv-atferd så forstår vi depresjon som et lærthjelpeløshet, dette kan vi se med eksperimenter med hunder, hvor de viser tegn på depressive symptomer når de ble gitt elektrosjokk, uten tilgang til å bevege seg fra støtet. Psykodynamisk -> depresjon er mye knyttet til tapsopplevelser i livet, om det er tap av jobb, venner og familie. Relasjoner til viktige andre brytes eller endre. Refleksjonen her er at folk med depresjon viser oftest avisende atferd ovenfor andre, fordi av følelsen av mindreverdighet, og dette forsterker depresjonen, med at det er vanskeligere å knytte bånd Humanistisk perspektiver ser depresjon som ikke en sykdom, men en forståelig reaksjon på det man har levd igjennom i livet. En annen forklaring innenfor humanistisk perspektiv er at det har oppstått en inkongruens mellom personens opplevde/objektive selv, og ideal selv. Sosiokulturell :

Behandling fra ulike perspektiv: (lese litt mer om dette nesten gang) Behandlings fra biologisk er SSRI -> regulere serotonin opptaket, gjør at det befinner seg mer serotonin i synapsen Kognitiv-atferd vil jobbe med CBT -> jobbe med negative tankemønstre Gruppe terapi? Psykodynamisk -> samtale terapi -> 1on1 -> snakker om oppveksten i barndommen? Humanistisk -> EFT -> emotional-focused-therapy...