Notater PDF

Preview

Summary

EKSAMENSFORBEREDELSERMULTIPLE CHOICE FASIT Per og Kari ønsker å undersøke hvordan «ledelse» som fenomen er noe som gid mening og skapes lokalt og spesifikt i en organisasjon. Per og Kari er primært opptatt av å få en klarere forståelse av hvordan ansatte fortolker fenomenet ledelse. Hvilket paradigm...

Description

EKSAMENSFORBEREDELSER MULTIPLE CHOICE FASIT

1. Per og Kari ønsker å undersøke hvordan «ledelse» som fenomen er noe som gid mening og skapes lokalt og spesifikt i en organisasjon. Per og Kari er primært opptatt av å få en klarere forståelse av hvordan ansatte fortolker fenomenet ledelse. Hvilket paradigme indikerer dette? Svar: Konstruktivisme 2. Per og Kari kan mye om statistiske analyser fra før. Nå vil de lære seg intervju som forskningsmetode. De kan tilsvarende ingenting om dette fra før. De har en mentor som har et klart konstruktivistisk syn på forskning. Hvordan vil dette påvirke opplæringen av Per og Kari? Svar: Per og Kari blir forsøkt «avlært» tidligere oppfatninger om hva som kjennetegner «god» eller «sann» forskning og vitenskap 3. I hvilken del av analyseprosessen skjer «tolkning» ut fra artikkelen den kvalitative forskningsprosessen (1992) av Sigrun Gudmundsdottir? Svar: Tolkning og datainnsamling er integrerte aktiviteter allerede fra begynnelsen av analyseprosessen helt til slutten 4. Schein beskriver begrepet «clinical research» (en spesiell form for aksjonsforskning). Hva kjennetegner denne formen for aksjonsforskning? Svar: Noen i en organisasjon (klient) vil aktivt be om hjelp og forskeren går inn i forskningsområdet som en konsekvens av dette 5. Per og Kari prøver å beskrive kulturen gjennom dens ulike stemmer, følelser, holdninger og handlinger. Dette settes i en gitt kontekst for å gi mening til beskrivelsene. Hva kalles denne måten å beskrive et fenomen på? Svar: Tykke beskrivelser (Thick Descriptions)

6. Braun & Clarke beskriver tematisk analyse. Hva er tematisk analyse ifølge forfatterne? Svar: Det er en generell betegnelse for en metode for koding i den hensikt å identifisere, analysere og rapportere mønstre i et kvalitativt datamateriale 7. Hva er induktiv tilnærming til tematisk analyse? Svar: Utvikling av tema er tett koblet til data 8. Hva er rasjonale bak transkripsjon av et intervju i Braun & Clarke? Svar: Det er nyttig, fordi en blir bedre kjent og kommer tettere på data 9. Hva er en «peer review» innenfor kvalitativ forskning? Svar: Et system for å kvalitetssikre kunnskapsproduksjon gjennom fagfellevurdering 10. Hva kjennetegner kvalitativ forskning som har praktisk relevans innenfor økonomi og administrasjon? Svar: Praktisk nytteverdi for arbeidslivet 11. Hva er gruvearbeideren og den reisende metaforer for? Svar: Hvorvidt kunnskap ligger klar for å bli avdekket eller blir konstruert 12. En lærer å intervjue ved å transkribere intervjuer. Hva legges i dette? Svar: Man lærer å reflektere over hvordan stille klare spørsmål som informanten kan forstå, man lærer å lytte nøye etter hva som blir sagt og hvordan det sies, og man lærer intervjuteknikk, eksempelvis hvordan følge opp et intervjuutsagn med et annet spørsmål 13. Hva kjennetegner refleksivitet hos en forsker? Svar: Utfordrer synet om at forskeren kan være nøytral og uavhengig av det som forskes på 14. Hva skiller kvalitativ metode fra kvantitativ metode? Svar: Kvalitativ metode har et særskilt fokus på sosial og kulturell kontekst

15. Per og Kari gjennomfører en kvalitativ undersøkelse hvor det har definert på forhånd flere antakelser om et fenomen som de ønsker å få bekreftet. Hvilken resonnering ligger til grunn for dette? Svar: Deduktiv resonnering 16. Hva skiller typisk casestudy fra etnografisk forskning? Svar: Casestudy benytter sjeldent deltagende observasjon 17. Under et intervju – får tips om å snakke med en annen person som kan være relevant. Dette gjøres resten av undersøkelsen. Hva slags utvalgsstrategi er dette et kjennetegn på? Svar: Snøballutvalg (snowball sampling) 18. Hvilket etisk prinsipp beskriver en informant sin rett til å kunne trekke seg fra en undersøkelse uansett grunn og uansett når vedkommende skulle ønske det? Svar: Prinsippet om informert samtykke 19. En analyse hvor det er vektlagt at det skal være en historie av mer eller mindre sammenhengende hendelser/situasjoner. Det er en form for begynnelse, midtdel og slutt. Hva slags analyse er gjennomført? Svar: Narrativ analyse 20. En tilnærming hvor de ber informanter om å redegjøre for hendelser/situasjoner som anses for å være svært viktig for undersøkelsen. Hva kalles denne tilnærmingen? Svar: Kritisk hendelse (critical incident) 21. Eksempler på et dokument Svar: E-mail, statusrapport i et prosjekt og nettside 22. Hva er riktig påstand om casestudy? Svar: Det er viktig å gå i dybden på et fenomen 23. Hvilken forskningsmetode kjennetegnes ved at forskeren aktivt både studerer og påvirker det som undersøkes?

Svar: Aksjonsforskning 24. Hva skiller en fullverdig Grounded Theory sammenlignet med en tematisk analyse? Svar: Grounded Theory fokuserer særlig på utvikling av ny teori

FORELESNINGSNOTATER GROUNDED THEORY



Kvalitativ metode som forsøker å utvikle teori fra data (induktivt) som har blitt systematisk samlet og analysert



Forskjellen mellom Grounded Theory og andre kvalitative metoder er at der er et kontinuerlig samspill mellom datainnsamling, analyse og teori

Definisjon: 

Glaser og Strauss (1967) – metode til systematisk å danne teori fra empiri



Det er ikke tale om en hypotese som skal testes (deduktivt), men begreper og teori kommer fra data (induktivt). Derfor skal forskeren være sikker på ikke å ha forutbestemte teoretiske ideer innen han/hun begynner forskningen



Viktig at forskeren tenker kreativt og har åpent sinn især i den første fase av forskningen

Grounded Theory teknikk (Strauss & Corbin) 1) Innsamling av data og transkripsjon 2) Åpen koding 

Bruk av «teoridannede» spørsmål mens man lager åpen koding: hva, hvem, hvordan, når, hvorfor?



«Constant Comparison»: sammenligning av koder for å identifisere likheter og ulikheter. Først er kodene flytende, men etter hvert blir kodene mer sikre.

3. Aksial/selektiv kodning: fortolkning av koder. Mere abstrakte kategorier dannes

4. Teoretisk kodning: formulering av en teori (årsaker/sammenhenger om et fenomen) 5. Teoretisk «sampling»: mens dataanalysen finner sted, så oppstår teorien som fører til mer fokusert «sampling» (f.eks. intervjue en ekstra person). Problemformuleringen blir mer klar Fordeler – Grounded Theory 

En fordel når man undersøker regelmessige og gjentagende prosesser (f.eks. hvis du undersøker kommunikasjonsmønstrene blant business investorer og deres klienter)



Tidlig dataanalyse og grundig/systematisk dataanalyse



Samspill mellom datainnsamling og analyse

Ulemper 

Overveldende koding, vanskelig å se det store bilde. Derfor brukes Grounded Theory ofte kun til koding

Koding 

En kode kan være et ord som beskriver/oppsummerer et ord, setning eller et avsnitt



Dataanalysen starter med kodingen



Koding hjelper med å redusere størrelsen på data og med å organisere data



Forskjellige typer koder: beskrivende koder (open codes), fortolkende koder (axial og selective codes), teoretiske koder, osv.

Analyse av kvalitativ data 

Faser for dataanalyse og datainnsamling kan ikke nødvendigvis skilles ad, selv om det er naturlig å tenke at dataanalysen følger etter datainnsamlingen



Kvalitative forskere ender med stor datasamling: en times intervju = 7000 ord



Dataredusering er nødvendig, og dataanalyse hjelper med denne reduksjon



Dataanalysen hjelper deg til å forstå og forklare emnet du ønsker å undersøke



Data kommer fra mennesker som er subjekter, ikke objekter. Analysen er ikke lett og rett fram



Mange forskjellige måter å analysere kvalitativ data på

Koding 

Koding er en av de simpleste måter å analysere kvalitativ data



Kan være et ord, setning, avsnitt av en tekst



Koding er lik med analyse



Koding hjelper til å redusere data

Tematisk analyse 

Temaer utvikles via koding: 1) Gjøre seg bekjent med data 2) Innledende koder 3) Søke temaer blant koder 4) Gjennomgå temaer 5) Definere og navngi temaer 6) Skrive rapport

Analyse av kvalitativ data Induktiv analyse «bottom up» 

Temaene/begrepene oppstår ut fra data og ikke ut fra en eksisterende modell/teori. Utforskende

Deduktiv analyse «top down» 

Temaene er drevet av teorien. Test av teori

Jo mer data, desto mer overfaltisk analyse Memoer – egne kommentarer av prosedyren på forskningen og innholdet i data Prosedyre memoer: fokus på forskningsprosessen Analytiske memoer: fokus er på innholdet i data Analytisk induksjon Utvikling av en forklaring på et fenomen 1) Finn en forklaring på et fenomen

2) Undersøk en case for å se om forklaringen passer 3) Undersøk en ny case for å se om forklaringen også passer der 4) En forklaring aksepteres inntil en ny case ikke passer Critical incidents 

Tilgang til hvor informantene diskuterer begivenheter som forskeren finner veldig viktige og relevante for forskningen

Hermeneutikk – forståelse gjennom fortolkning -

Hermeneutikk kan både sees på som vitenskapsteori og som tilgang til å analysere data

-

Især god tilgang når data er forvirrende og selvmotsigende

-

Hva er meningen med teksten?

-

Forståelse/fortolkning av tekstdata

Den hermeneutiske sirkel / den hermeneutiske spiral -

Betegner at for å forstå noe som har mening (en tekst, en historie, et bilde, en handling), må vi alltid i fortolkningen av enkelthetene gå ut fra en viss «forhåndsforståelse» av helheten som detaljene hører hjemme i. Den forståelsen vi dermed oppnår av delene, virker så tilbake på forståelsen av helheten og så videre.

Når vi skal forstå noe nytt – f.eks. en historie – begynner vi ikke på bar bakke. Vi bruker den kunnskapen vi allerede har (forforståelse) til å fortolke hva som skjer i historien. Etter hver som historien beveger seg fram, glir opplysningene inn i forforståelsen vår. En fortolkning er hele tiden et møte mellom deg og det du oppfatter.

Samtaleanalyse -

Analyse av bruk av språk i samtalen

-

«speaking turn»

-

Analyse av meningsendring i samtalen

-

Meningen skapes av konteksten og utvekslingen av ord

-

Antagelse om at ord og uttrykk ikke har en fast mening, men endres i forbindelse med ordutvekslingen

Diskursanalyse -

Den sosiale kontekst tas i betraktning (taler og skriftlig tekst)

-

AIl språk kan behandles som en sosial interaksjon mellom en kommuniserer og en lytter

-

Mange former for diskursanalyse: ofte bruker forskere den metoden for å fokusere på språkspill (metaforer), avdekke maktforholdene bak dominerende diskurser og vise hvordan de belyser visse aspekter av virkeligheten men overser andre

Narrativ analyse -

Fortelling om begivenheter som er signifikante i en person eller en organisasjons liv

-

Hvordan mennesker og organisasjoner skaper mening om dem selv

-

Hvordan brukes språket til å skape mening

-

Hvem forteller narrativet? Maktforhold

-

Narrativ betyr fortelling

-

Narrativ metode er en kvalitativ metode for å undersøke sosiale prosesser og hvordan vi bruker narrativer (fortellinger) til å konstruere mening, forståelse og orden i en kaotisk varierende verden

-

Vi bruker fortellinger som empirisk forskningsmateriale for menneskelig erfaring

-

Narrativ analyse basert på informanter: bruk av åpne spørsmål som oppfordrer til at informantene forteller en historie

-

Narrativ analyse basert på organisasjoner: bruk av case studie, hvor kronologien av hendelser blir beskrevet. Fortellingen må være interessant.

Fordeler og ulemper -

Narrativ analyse hjelper oss å se hvordan hendelser har blitt konstruert av mennesker. Dybdegående analyse av personlige erfaringer

-

Kanskje den mest vanlige/nyttige bruk av narrativ analyse er analyse av organisatoriske fortellinger

-

På grunn av dybden kan narrativ analyse være vanskelig når det er mange intervjuede personer

FORELESNINGER 1 – KVALITATIV METODE: HVA, HVORFOR OG NÅR?

Forskning – formål: Å produsere ny kunnskap -

Kunnskap  innsikt/forståelse/fortolkninger/teorier

-

Spesifikk, ny og egen/original kunnskap (empirisk eller teoretisk)

Organisasjonspsykologisk forskning bidrar til å -

Utvikle videre kunnskap innenfor det tilhørende forskningsområdet

-

Forbedringer hos relevante yrkesgrupper, ledere og/eller ansatte

Kvalitativt forskningsdesign -

Sosiokulturelle fenomener

-

Intervjuer

-

Bilder

-

Observasjon

-

Dybdeforståelse

-

Generalisering til større populasjon er aldri en målsetting – vi er ute etter dybdeforståelse

-

Generalisering til teori

-

Adresserer «hvordan» spørsmål og ikke «hvor mange»

-

Søker en forståelse av verden fra informantenes perspektiv

Type spørsmål brukt i kvalitativ forskning: -

Hva skjer her?

-

Hvorfor skjer det?

-

Hvordan har det skjedd slik?

-

Når skjedde det?

Vi siker til å forstå hva mennesker tenker, hvordan de fortolker det som skjer rundt dem, hva de gjør og hvordan/hvorfor. Triangulering – å bruke mer enn én metode og/eller mer enn et utvalg for å studere sosiale fenomener Krav til forskningsspørsmål -

Bør være lette å forstå for deg og andre

-

Kan besvares empirisk

-

Relevant for din fagdisiplin

-

Svarer på en problemstilling

Teoretisk rammeverk -

Viktig å plassere forskningsspørsmålet innenfor et teoretisk rammeverk

-

Utvikling – eller mangel på utvikling – innenfor et gitt teoretisk rammeverk kan motivere nye forskningstemaer, problemstillinger og/eller forskningsspørsmål

Filosofiske antakelser Ontologi – filosofiske antakelser om «nature of the world» -

Vi kan gå ut i verden og være objektive forskere eller

-

Verden der ute, og vår forskning er sosiale konstruksjoner som skapes og endres gjennom samhandlingen mellom mennesker

Epistemologi – hvordan kan vi lære mer om verden og utvide/skape kunnskap -

Læren om kunnskap og innsikt

-

Tre perspektiver: Positivist (tester du en eller flere hypoteser), Fortolkende (utforsker du et research tema eller en teori) og Kritisk (søker du å kritisere status quo eller hjelpe å frigjøre mennesker på en eller annen måte)

-

Hva er kunnskapens kilder, hva kan vi ha kunnskap om, og hvordan vi kan få kunnskap. Hvorvidt vi kan få kunnskap i det hele tatt og hvorvidt kunnskap er objektivt

Forskningsmetode Hvor/hvordan skal du finne empiriske data om det du lurer på? Aksjonsforskning -

Forskning der resultatene brukes til å starte praktiske tiltak under medvirkning av forskeren selv.

-

Forskeren kommer med forslag til endringstiltak, deltar i gjennomføringen av tiltakene og kontrollerer virkningen av dem

-

Forskeren er en bevegende aktør som sammen med andre deltakere vil forsøke å skape en inkluderende arena hvor faglig ekspertise og lokal erfaring skal bidra med ønsket samfunnsendring

-

Blir satt i gang av forskerne selv, av myndigheter eller av dem det forskes «på», f.eks. en sosialt utsatt gruppe

-

Bred deltakelse, og man forsker derfor «med» deltakerne heller enn «på» dem.

Case studier -

En studie av én enhet

-

F.eks. man ønsker kunnskap om et land i verden

-

Omfatter i utgangspunktet kun ett enkelt tilfelle, eller en enhet

-

Komparative case-studier inkluderer to eller noen få enheter, som blir systematisk sammenliknet. De enkelte enhetene blir da studert hver for seg, men på samme måte, slik at de kan sammenliknes. F.eks. Norge vs. Sverige.

-

Andre som studeres: individer, familier, organisasjoner, institusjoner, lokalsamfunn, hendelser eller prosesser

-

Formål: utvikle inngående kunnskap om og helhetlig forståelse av den enheten som studeres. Forskeren kan gå i dybden av en enhet og kan dermed komme frem til detaljerte og inngående beskrivelser av et fenomen.

-

Et annet formål: utvikle begreper, hypoteser eller teorier. Slike studier kan danne grunnlag for teoretisk generalisering. Studien forstås i en større kontekst og i sammenheng med andre studier av liknende enheter – f.eks. så kan man forsøke å si noe om dynamikken i familier generelt ved å studere én enkelt familie.

Etnografisk forskning

-

Studier av folks levesett, blant annet kultur- og samfunnsformer, religion og økonomi

-

Forsker fokuserer på å beskrive og tolke kulturer, og da spesielt atferdsmønstre, språk og samhandling i sosiale systemer

-

Vanligste datainnsamlingsmetode: deltakende observasjoner over lengre tid

-

Etnografisk analyse: forsker skal beskrive og se etter hva en kultur, et sosialt system eller en gruppe mennesker gjør, hva de sier eller produserer.

-

Legges vekt på forskerens egne fortolkninger, og denne er opptatt av helheten

Grounded Theory -

Starter med «blanke ark» i et forsøk på å utvikle en teori ut fra et datasett

-

Forsøker å utvikle en teori som kan forklare et fenomen eller en situasjon i motsetning til tradisjonell hypotesetesting som tar utgangspunkt i en bestemt teoretisk eller empirisk basert antagelse om forklaring som dernest testes ut

-

Utvikle nye teorier som kan testes empirisk

Forskningsmetode er uavhengig av filosofiske antakelser Data analyse -

Coding

-

Content analysis

-

Discourse analysis

-

Hermeneutics

-

Semiotics

-

Narrative analysis

Filosofiske perspektiver Validitet/gyldighet: i hvilken grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke. Epistemologi -

Hva er kunnskap? Hvordan produsere/skape/oppnå kunnskap?

-

Det filosofiske studie av naturen, origin og begrensningene i menneskelig kunnskap

Positivisme -

Naturvitenskapelig metode

-

Vår verden der ute er reell, objektiv, kan måles med pålitelighet (reliabilitet og validitet)

-

Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger. Måler man f.eks. hvor lang en person er, er målet reliabelt hvis høyden som måles en dag er den samme hvis man gjentar samme måling en annen dag.

-

Tester teori

-

Formål: prediksjon. X  Y. Hypoteser