Sosial psykologi notater fra kommentarhefte PDF

Preview

Summary

Download Sosial psykologi notater fra kommentarhefte PDF

Description

Kap.1 introduksjon til sosial psykologi Sosial psykologi: det vitenskapelige studiet av hvordan våre tanker og følelser og vår atferd påvirkes av den faktiske eller tenkte tilstedeværelsen av andre. Hvordan vi blir påvirket av andre mennesker kan vi dele opp i 2 hovedkategorier Direkte påvirkning, som innebærer det vi blir utsatt for daglig, som: overtalelse, tvang, reklame, kampanjer osv. Indirekte som går på at vi ønsker at andre skal ha ett godt inntrykk av oss; vi prøver å leve opp til våre foreldre, venner og lærere. Samtidig som vi ønsker og være gode borgere, vi har gjennom sosialisering lært oss normene og reglene i samfunnet/ kulturen. Sosial psykologi er ganske likt studie som mange andre linjer (sosiologi sosialøkonomi osv.) men det som skiller sosial psykologi fra disse er fokuseringen på individet og ett utstrakt bruk av eksperimenter I sosial psykologi prøver vi å forklare ting på forskjellige nivåer, vi studerer individuelle og Inter-personlige prosesser og gruppe prosesser Individuelle prosesser kan være holdninger, sosial persepsjon, selvfølelse og identitet  man studerer de forskjellige prosessene som forgår i en enkelt person. Individuelle prosesser i sosial psykologi handler om hvordan disse prosessene er påvirket av og påvirker sosiale forhold. Eks. Mitt selvbilde vill være påvirket av reaksjoner på min væremåte fra mennesker rundt, selvbilde vill også være med å påvirke hvordan jeg reagerer og handler i ulike situasjoner Inter-personlige prosesser innenfor sosial psykologi kan være tiltrekning, likhet, hjelpsomhet og gjensidighet. Vi beskriver relasjoner mellom mennesker ikke deres egenskaper alene. Gruppeprosesser kan være studier av tilpasning (konformitet) til normer. Vi har ikke bare våre egne oppfatninger men deler normer med individer som er del av en sosial gruppe. Sentrale temaer innen for sosialpsykologi er: - hva bestemmer sosial atferd - hvordan vi forstår vår egen atferd - hvordan vi forstår andres atferd - hvordan vi kan endre atferd (forstår som i hvordan mennesker blir påvirket av sine oppfatninger, forståelse og fortolkning av sine konstruksjoner av de sosiale omgivelsene.) i sosial psykologi er det i grunn 2 grunnleggende sosiale motiver som styrer hvordan vi konstruer vår sosiale verden: et ønske om å føle oss vel med oss selv og behovet for å være presise; som ett referansepunkt for vår forståelse av og organisering av verden rundt oss.

Formulering av hypoteser og teori Teorier innenfor sosialpsykologi er oftere spesifikke enn generelle. I sosialpsykologi bruker vi både grunnforskning og anvendt forskning.

- I grunnforskning er målet å øke forståelsen av den menneskelige atferden Grunnforskning er ofte forløperen til anvendt forskning - I anvendt forskning er målet å øke forståelsen av hendelser i dagliglivet og bidra til å løse sosiale problemer. Observasjonsmetoden: beskrive sosial atferd Definisjon: en metode der forskeren observerer mennesker (eller dyr) og systematisk registrer mål på deres atferd. Naturalistisk-observasjon: er at man observerer personer eller dyr i sitt ”rette habitat” forskeren skal da kun observere uten å endre eller gjøre noe som helst; dette kan være folk på bussen, barn i barnehage osv. Systematisk-observasjon: setter deltagerne i en sosial situasjon hvor de skal utføre en oppgave for å kunne observere og registrere den sosiale kommunikasjonen mellom dem Deltakende-observasjon: en systematisk observasjon der observatøren samhandler med dem han/hun observerer uten å prøve å endre situasjonen. Veldig mye brukt av sosialantropologer. Ett godt eksempel på dette er ”Patrick” som ble med i en gategjeng i Glasgow for å beskrive deres aktiviteter og forhold til hverandre + andre gjenger. Arkiv-analyse: en form for systematisk observasjon der forskeren observerer sosial atferd ve å undersøke dokumenter, arkiver, dagbøker osv. Fordeler og ulemper ved observasjonsmetoden Fordel er at den kan gi et komplett og nøyaktig beskrivelse av sosial atferd i daglivet og prosesser (eks. problemløsning i grupper) Ulemper: er at mange sosiale atferder er umulige observere, det er tidskrevende, resultatene er vanskelige å generalisere til en populasjon og at man ikke får noen sikker informasjon om relasjonen mellom variablene. Korrelasjonsmetoden: predikere sosial atferd Dette er en metode der to eller flere variabler blir målt systematisk, og der forholdet mellom dem blir vurdert. Korrelasjon sier bare noen om styrken mellom de to variablene ikke noe om det er en positiv eller negativ assossiasjon, heller ikke noe om årsak virkning. Survey-metoden: intervjuer og spørreskjema Den mest populære metoden for å måle menneskelig atferd, fordi mye av sosial atferd er umulig og observere (slik som holdninger, selvbilde osv.) spørsmål blir stil om disse temaene. Svarene blir analysert og forskeren prøver å sette dem i relasjon til hverandre. Eksempel på dette kan være en ”likert” skala (som måler holdningsutsagn istedenfor å stille spørsmål om hva mennesker mener om ett tema. Fordeler og ulemper med Survey metoden Fordeler: man kan trekke tilfeldige og representative utvalg fra befolkningen, slik at man kan generalisere resultatene. Spørre skjemaene er billig og enkle å administrere. Ulemper: det kan forekomme feil i trekning av utvalget, spørsmålene kan bli misforstått og deltagerne svarer ikke ærlige eller de svarer upresist på spørsmålene.

Eksperimentmetoden: besvare spørsmål om årsak og effekt Eksperimenter krever - Kontroll over og manipulasjon av de ulike variablene i et eksperiment, av eksperimentator - At forsøkspersonene blir tilfeldig fordelt i de ulike betingelsene I eksperimentet undersøker man effekten av de uavhengige variablene på de avhengige variablene. Uavhengig variabel: er den variabelen forskeren tror vil produsere en effekt på en annen variabel Avhengig variabel: er den variabelen forskeren har en hypotese om vil bli påvirket av nivået på den uavhengige variabelen. Faktorielt design: er et eksperimentelt design der 1) Det er mer enn en uavhengig variabel 2) Hver uavhengige variabel har mer enn en versjon eller mer enn ett nivå 3) Alle mulige kombinasjoner av disse nivåene forekommer i en studie Bruk av kontroll grupper øker den interne validiteten, mens eksperimentatorens forventinger til eksperimentet svekker den. Forskningsresultater kan brukes til å generalisere til andre mennesker og situasjoner. Et representativt utvalgt og en realistisk prosedyre styrker den eksterne validiteten. Fordeler og ulemper ved eksperiment-metoden Fordelen ved å bruke eksperiment som metode kan man si noe om årsak og effekt mellom variablene. Ulempen ligger i dilemmaet mellom intern og ekstern validitet. Når man har ett laboratoriet eksperiment (høy intern validitet) har man full kontroll over situasjonen og kan sikre seg at variabler som ikke passer inn ikke utgjør noen effekt på eksperimentet. Dette vill føre til lav ekstern validitet, fordi det vill være vanskeligere å generalisere dette til resten av befolkningen. Ved å utføre ett felteksperiment (høy ekstern validitet) vil resultatene lettere la seg generaliseres til befolkningen, men vill igjen ha liten kontroll over variablene i situasjonen. Replikasjoner Og gjenta et eksperiement på en ekstakt lik måte er en replikasjon. Når gjør replikasjoner kan vi bruke andre deler av populasjonen og bruke andre omgivelser. Dette gjøres for å få en bedre forståelse av effekten. Viss man skal finne ut noe nytt hjelper det ikke bare å teste det på en populasjon i en omgivelse man må teste det ut flere ganger, i forskjellige omgivelser, og forskjellige mennesker for å kunne poengtere en faktum. Etiske temaer i sosialpsykologi Etiske temaer er viktig i sosialpsykologi fordi det ofte blir brukt ”bedrag” av forsøkspersonene i en forskningen. De fleste er positive til å delta på forskningseksperimenter, selv når de har blitt lurt om deler av studie. Men det er viktig å forklare all fakta etterpå slik at deltagerne ikke føler noe ubehag

Kap 2. Sosial kognisjon og sosial tenkning Sosial kognisjon: behovet for å være presis Sosial kognisjon: hvordan mennesker tenker på seg selv og den sosiale verdenen.

Eller mer presist: hvordan mennesker velger ut, fortolker, husker og bruker sosial informasjon. Verdenen og alt rundt er kaotisk og vi prøver alltid å forstå å kunne forutse hva som kommer til å skje. Men som regel så har vi ikke nok informasjon på plass til å gjøre riktige bedømminger av situasjonene. + at våre forventinger ofte hindrer oss i å oppfatte vår sosiale verden på en korrekt måte Å kjøre autopilot Automatisk tenkning handler om tenkning som ikke er bevisst, uten intensjon, ufrivillig og krever liten innsats. Vi tenker og handler raskt i enkelte situasjoner; som når vi handler ting uten og vite hvorfor. Inntrykksdannelse og personpersepsjon Hva slags inntrykk vi får er viktig for det er med på å styre hva vi tenker og føler om andre og som i sin tur påvirker vår atferd. Ved ett førsteinntrykk har vi som regel veldig lite informasjon. Og det er blitt gjort flere forskjellige teorier på dette: Andersons: vi samler all informasjon, som vil ha forskjellig verdi, som så blir summert og/eller vektet Asch: noen trekk er mer sentrale enn andre (eks. Varm / kald) og vill farge vårt inntrykk i større grad. Vi har også en tendens til å trekke slutninger basert på hvordan personen ser ut, fordi dette er det vi først legger merke til. Forskjellen: Asch mener sentrale trekk påvirker hvordan de andre trekkene som personen også har, blir fortolket. Mens hos Andersons vill noen trekk bli vektet tyngre enn andre og før en større plass i den totale oppfatningen av en bestemt person. Mennesker som hverdagsteoretikere: skjemaer og deres betydning Mennesker kategoriserer erfaringer, mennekser og objekter hele tiden, og putter det i ”bunker”. Konseptet Sosial psykologer har kommet med for å forklare disse bunkene kalles skjemaer. Disse skjemaene forklarer hvordan sosial informasjon blir oppfattet og fortolket selektivt. Skjemaer virker også på hvordan vi organiserer informasjon i hukommelsen. Hvorfor skjemaer Skjemaer er avgjørende i kategoriseringsprosessen. De dirigerer vår oppmerksohmet mot relevant informasjon, gir oss en struktur for å evalurere informasjon og sørger for kategorier i hukommelsen. Hvilke skjemaer bruker vi? - Selvskjema: inneholder kunnskap om våre egne karakteristika. - Personskjema: inneholder informasjon om spesifikke og ”typiske” mennesker (prototyper) eks. En nabo, innvandrer, trønder etc. - Rolleskjema: inneholder begreper om passende normer og atferd for mennesker i ulike sosiale kategorier, eks. Morsrolle, yrkesrolle - Hendelsesskjema (”script”): inneholder kunnskap om typiske sekvenser for hendelser eller sosiale begivenheter, eks- hva gjør og sier man når man hilser, spiser på restaurant, eller er i en begravelse. Hvordan vi fortolker en tvetydig situasjon Forskning har vist at vi tenderer til å bruke det skjemaet som er lettest tilgjengelig (men som ikke nødvendigvis er relevant) for å fortolke en tvetydigsituasjon. Ofte vil det være de sist opplevde erfaringene som øker et skjemas tilgjengelighet. Denne prosessen kalles ”priming”.

Revidere skjemaer: hvor lett endrer folk mening? Etter at ett inntrykk er formet, er det mindre sannsynlig at mennesker endrer dette synet på, selv om de blir konfrontert med fakta som går mot det de mener og tenker. Dette er fordi mennesker har en tendens til å søke fakta og tolke informasjon på en måte som bekrefter deres eksisterende oppfatning. Hvordan skjemaene våre blir sanne: selvoppfyllende profetier Rosenthal & Jacobsen (1968) viste i et klassisk eksperiment hvordan lærerens forventninger innvirket på elevenes prestasjoner. Elevene utførte en IQ test, forskerne fortalte at noen elever hadde gjort det veldig bra og hadde mulighet til stor forbedring (det var bare tull elevene ble tilfeldig valgt ut). De elevene lærer hadde fått beskjed om at skulle gjøre det bedre, gjorde det mye bedre året etter på en ny IQ test de utførte. Altså hadde lærerens forventninger til eleven gjort at de hadde blitt mye flinkere. Dette fenomenet kan ha både positive og negative konsekvenser. Når vi møter en person så dannes et første inntrykk som aktiviserer et eksisterende skjema, som i sin tur aktiverer den selvoppfyllende profetien. Teoretisk sett forklares dette som trestegs-prosess: 1) Aktøren former en forventning til målindividet. (denne personen ser hyggelig ut) 2) Aktøren oppfører seg i forhold til forventningen. (jeg smiler og er trivelig) 3) Målindividet tilpasser seg til aktørens handlinger. (fordi jeg smiler og er trivelig, føler personen seg vel, smiler og er trivelig tilbake.) Denne effekten har vist seg kraftfull, men begrenset. Når aktøren er motivert til å søke etter ”sannheten”, eller prøver å bli nærmere kjent med målindividet, vil den selvoppfyllende profetieffekten utebli. Når målindividet er bevisst på aktørens forventinger og mener at de er falske, vil målindividet prøve å motbevise eventuelle forventinger. Sosiale slutninger Heuristikker er en type mentale snarveier som vi mennesker bruker til problemløsning og informasjons-prosessering. De er en type forenklet tommelfingerregel, vanemessig, automatisert tekning som frigjør oss fra å utføre en fullstendig og systematisk prosessering av informasjon. Som regel er de meget funksjonelle og nyttige i hverdagslivet, men av og til fører de til at vi gjør feil Tilgjengelighets-heuristikker Tilgjengelighets-heuristikker brukes for å estimere sannsynligheten for hendelser. Når vi får spørsmål om ”hvor ofte” eller ”hvor mange” trekker vi kjapt ut informasjon som er lett tilgjengelig fra vår hukommelse for å se hvor mange eksempler vi kommer på. Men dette kan ofte fører til feilslutninger, som Tversky & Kahneman (1973) har visst i flere av studiene sine. Representativitets-heuristikker Vi trekker slutninger om personer hører til eller ikke hører til en viss gruppe basert på vårt skjema av det typiske gruppemedlemmet. Vi henter informasjon fra vår omgivelser for å kunne bestemme om personen er representativ for skjemaet. Forankring og tilpasning Forankrings-heuristikker blir brukt eks. Når vi blir møtt med behov for å bedømme en ukjent hendelse eller vurdere økonomiske forhold. Mennesker bruker da informasjon om lignende hendelser som en forankring eller referanseramme, og så bedømmer situasjonen etter dette.

Bruk av mentale snarveier i formingen av sosiale bedømminger Mennesker har en tendens til å generalisere fra utvalg til populasjoner, men ofte vil dette være skjeve utvalg som ikke er representative for populasjonen. Mange akademikere i Oslo tror for eksempel at utroskap er vanligere på landsbasis en den egentlig er, fordi de bruker sin egen omgangskrets som utvalg. (prosenten har visst å være høyere hos akademikere i store byer enn blant ikke akademikere på landsbygden). Dessuten tenderer vi til ikke å bruke base-rate-informasjon; altså hvor vanlig forekommende fenomener/ personer av ulike kategorier er i populasjonen, men bruker i stedet mer tilgjengelige og etablerte stereotypier fra media som utgangspunkt for vår bedømming. Eks. Mange har en overdreven oppfatning om antall sprøytenarkomanene i Oslo. En annen mental snarvei som lett gir en feilaktig bedømming, er når mennesker trekker slutninger om årsak/ virkning mellom variabler. Hvis vi forventer en korrelasjon i den sosiale verdenen, har vi en tendens til å se beviser for at den eksisterer, såkalt ”illusorisk” korrelasjon. Eksempel på dette er forventingen mange nordmenn har om en sammenheng mellom innvandrere og kriminalitet.

Kap 3. Attribusjon og sosial kunnskap Kausal attribusjon attribusjon er en prosess der vi forklarer årsakene til egen og andres atferd. Vi har tre klassiske attribusjons teorier: Heider: i Heider sin modell blir en persons atferd sett på som forårsaket av situasjonskrefter og personlige krefter. Når vi gjøre en ytre (ekstern) attribusjon for å forklare årsaken til en handling, vil vi legge vekt på at dent var omstendighetene ved situasjonen som førte til handlingen. Når vi gjør en indre (intern) attribusjon, mener vi at det var egenskapene ved personen som var årsak til handlingen. Heider observerte at mennesker foretrekker å attribuere årsaker til personlige egenskaper framfor situasjonsfaktorer. Jones & Davis: korresponderende slutningsteori. Ved å anta at personens handlinger er forårsaket av eller korresponderer med et bestemt underliggende trekk ved personen, tar vi utgangspunkt i den observerte handlingen og den intensjonen som lå bak. Konsekvensen av en handling sier noe om intensjon og dermed noe om kunnskaper og evner. Eks. Hvis en person slår en annen person vill jeg trekke slutninger om intensjon (hvis personen kunne løst situasjonen på en annen måte og var bevisst på konsekvensene av sin handling) og dermed disposisjon (personen er aggressiv). Kelley: kovariasjon-modell og konfigurasjonsmodell. Hvilken av disse modellene vi bruker kommer an på hvor mye informasjon som er tilgjengelig for den som skal forklare årsaken til atferd. Hvis vi har flere observasjoner kan vi skille hvilke effekter som kan bli attribuert til ulike årsaker, og benytte kovariasjon som prinsipp. Kelley mente at vi trenger tre ulike typer informasjon: konsenus (variasjon av effekt på tvers av personer), konsistens (variasjon av effekt over tid/ modalieter) og tydelighet (variasjon av effekt på tvers av stimuli). Eksempel på dette kan være: hvorfor sjekker jens opp Kari? Personattribusjon = lav konsensus (bare Jens sjekker opp Kari) + høy konsistens (jens sjekker Alltid opp Kari) + lan tydelighet (han sjekker opp alle damer) – jens er en jentefut! Her går det altså på indre faktorer. Situasjonsattribusjon= høy konsensus (alle gutta sjekker opp Kari) + høy konsistens (han

sjekker alltid opp Kari) + høy tydelighet (han sjekker bare opp Kari) – Kari er en kjempeflott dame. Her går det på ytre faktorer hvis vi har få observasjoner eller bare en enkelt observasjon, vil vi bruke informasjon fra erfaringer eller forutfattede meninger, såkalt kausale skjemaer som utgjør konfigurasjoner. Kausale skjemaer er enkle mentale modeller for årsakssammenhenger, som gjør det mulig å foreta attribusjoner uten å analysere alle tilgjengelige data. Vi vill tillegge mindre vekt til en gitt årsak for en atferd, hvis en annen sannsynlig årsak også er til stede, dette kalles ”discounting”- prinsippet, eller se-bort-fra-prinsippet. Utvidelser av attribusjons-teorier Schachter & Singer: Emosjonell labilitet i forbindelse med (feil) attribusjon. Teorien hevder at emosjoner har to komponenter: en generell fysiologisk aktiver tilstand og en kognitiv komponent som gir begrep/navn til følelsestilstanden. Vi kan dra en viss sammenheng fra denne teorien til placeboeffekten, teorien blir også benyttet i terapeutiske sammenhenger; der oppfordring om attribuere til ytre faktorer isteden for perslighetsmessige egenskaper har gitt effekt; eks. Sosial angst. Bems: selvpersepsjon. Teorieren går ut på at måten vi finner våre holdninger er fote via å observere vår egen atferd. Det betyr at vi blir kjent med våre egne holdninger, emosjoner og andre indre tilstander; delvis gjennom å slutte oss til dem ved å observere vår egen ytre atferd og/eller under hvilke omstendigheter denne atferd inntreffer. Weiner: teorien går ut op forbindelsen mellom attribusjon og konsekvenser (atferd). Hvis vi mislykkes i å slutte å røyke, vil hvordan vi attribuerer årsaken til dette påvikre hvorvidt vi vil prøve igjen. Modellen tar for seg tre ulike forhold: 1) intern (personlig disposisjon) VS. Ekstern (situasjonsfaktorer) 2) stabil VS. Ustabil 3) kontrollerbar VS. Ikke kontrollerbar. Weiners tenkning har fått stor innvirkning på anvendt psykologi som eks. Parterapi og forebyggende arbeid. Attribusjonsstil Deprimerte mennesker har oftere en negativ attribusjonsstil sammenlignet med ikke deprimerte. De attribuerer motgang og enge feil til stabile, globale og interne årsaker. Resultatene blor da en pessimistisk, overgeneraliserende tenkning der man gir seg selv skylden noe som leder til en følelse av deprimerende håpløshet. Vhos noe negativt skjer, hvordan er scarene på følgende spørmsål: 1) reflekterer årsaken til hendelsen mest deg eller mest om andre mennesker, eller situasjonen (indre og ytre årsak) 2) er årsaken permanent eller temporær, altså vil årsaken være til stede i framtiden (stabil/ u...