Notater Logistikk (alt fra bør kunne-kolonnen i boka) PDF

Preview

Summary

Notater til Logistikk. Alt fra bør kunne-kolonnen i Kapittel 1 - Innledning boken. Kapittel 2 - Markedsføringsperspektivet Kapittel 3 - Logistikkperspektivet Kapittel 4 - Organisering av forsyningskjeder Kapittel 5 - Valg av organisering Kapittel 6 - Ledelse, makt og konfliktstyring Kapittel 7 - Pro...

Description

torsdag 23. mars 2017

Notater til Logistikk. Alt fra bør kunne-kolonnen i boken. Kapittel 1 - Innledning

2

Kapittel 2 - Markedsføringsperspektivet

3

Kapittel 3 - Logistikkperspektivet

7

Kapittel 4 - Organisering av forsyningskjeder

12

Kapittel 5 - Valg av organisering

14

Kapittel 6 - Ledelse, makt og konfliktstyring

20

Kapittel 7 - Prognoser

22

Kapittel 8 - Lagerstyring

26

Kapittel 9 - Innkjøp

29

Kapittel 10 - Transport

34

Kapittel 11 - Logistikkmålinger og leveringsservice

36

Kapittel 12 - Forsyningskjeder i dag - og i morgen?

39

1

torsdag 23. mars 2017

Kapittel 1 - Innledning

- Hva betyr forsyningskjede og forsyningskjedeledelse? • Oversettelser av de engelske begrepene «Supple Chain» og «Supply chain management»

• Forsyningskjeder er alle de som er involvert/bidrar til å levert en bestemt vare eller tjeneste til en kunde. (Inkludert kunden)

• Ledelse av forsyningskjede dreier seg om å bygge opp og lede alle de relasjonene som finnes mellom partene i en forsyningskjede. Med dette skal man bl.a. unngå at hver bedrift som er med, opptrer som en isolert enhet.

- Hva bør jeg kunne? • Hva som ligger i begrepene forsyningskjede og forsyningskjedeledelse (se over) • Når og hvordan begrepet oppsto - Begrepene oppsto i logistikkfaget, men er mer nøyaktig definert av konsulenter innen logistikk på begynnelsen av 1980-tallet.

• Hva som menes med en bedrifts verdikjede - Dette er alle leddene som foregår innenfor rammen til en enkelt bedrift, og deles ofte opp i to kategorier:

• Primære aktiviteter - Inngående logistikk - Produksjon - Utgående logistikk - Salg og markedsføring - Service/ettermarked • Sekundære aktiviteter - Infrastruktur (Ledelse, organisering og styring) - Personalforvaltning - kompetanseutvikling - Teknologiutvikling

2

torsdag 23. mars 2017

- Innkjøp av kjerneprodukter, IKT og logistikktjenester • Hvordan fokuset i markedsføring og logistikk adskiller seg - Markedsføring er mest opptatt av den eiermessige organiseringen og styringen, dvs. den institusjonelle delen. Logistikk er på sin side mest opptatt av de fysiske varestrømmene og i mindre grad av eiendomsforholdet til varene.

Kapittel 2 - Markedsføringsperspektivet

- Hva menes med markedsføringskanal, og hvordan skiller dette seg fra en forsyningskjede?

• En markedsføringskanal fremstilles ofte grafisk som en vertikal kjede av foretak hvor produsenten er øverst og forbrukerne nederst. Dette gjøres fordi man mener at en kanal kan sammenlignes med en «strøm» som renner fra produksjon til ferdige varer hos sluttbrukerne. En markedsføringskanal er et sett av gjensidig avhengige organisasjoner som medvirker i prosessen med å gjøre et produkt eller en tjeneste tilgjengelig for bruk eller forbruk.

• Åtte generiske funksjoner i en markedsføringskanal: - Fysisk besittelse - Eierskap - Promosjon - Forhandlinger - Finansiering - Risikotaking - Bestilling - Betaling • Innen markedsføringskanaler så skiller vi på primære og sekundære deltakere i kanalene.

- Primære • Deltakerne som tar eierskap til varen i en tidsperiode, og som dermed påtar seg en risiko.

• Produsenter, grossister og detaljister. 3

torsdag 23. mars 2017

• Dette er deltakerne som vanligvis tas med i en fremstillingen av en markedsføringskanal. Denne fremstillingen viser dermed hvordan eiendomsrett - og risiko- overføres fra produsent frem til sluttbruker.

- Sekundære • Gjennomfører viktige oppgaver, men påtar seg ikke risiko til eierskap av de aktuelle varene.

• En av hovedforskjellene mellom en markedsføringskanal og forsyningskjede er at en markedsføringskanal ofte omhandler bare 1 produkt, mens en forsyningskjede omhandler hele forsyningen fra produsent til forbruker med flere deltakere på hvert trinn. (tre råvareprodusenter går til to produsenter, f.eks.)

- Hvilke distribusjonsstrategier og hvilke serviceytelser etterspør kundene, ut fra et markedsføringsperspektiv?

• De tre hovedtypene distribusjonsstrategiene er: - Intensiv distribusjon • Innebærer at man ønsker å få produktet inn i så mange utsalgssteder som mulig.

• De fleste dagligvarer kommer inn i denne kategorien. (Mineralvann og sjokolade er eksempler)

- Selektiv distribusjon • Her stilles det en del krav til dem som skal få videreselge produktet, og det skal ikke være tilgjengelig overalt.

• Merkevarer av klokker, solbriller og kameraer kan være eksempler. - Eksklusiv distribusjon • Et begrenset antall forhandlere som får enerett til å tilby produktet i hvert sitt område.

• Nespresso sine kaffekapsler. • Kanalenes serviceytelser - Det er seks forskjellige ytelser som regnes som fundamentale og som forskjellige sluttbrukere (b2c og b2b) vil vektlegge forskjellig 1. Geografisk tilgjengelighet

- Hvor stor vekt forbrukerne legger på at varene er fysisk tilgjengelige i nærheten av deres bosted eller oppholdssted. Hvor stor betydning geografisk 4

torsdag 23. mars 2017 tilgjengelighet har for forbrukerne er avhengig av transportmidlene som er tilgjengelige. Det er stor forskjell på dem som har bil, og dem som er henvist til offentlige transportmidler og egne føtter når det gjelder å transportere varer.

- Betydningen av geografisk tilgjengelighet avhenger dessuten av hvor hyppig innkjøpene foregår og hvor impulsivt behovet oppstår. 2. Enhetsstørrelse

- Hvor store enheter ønsker en forbruker å kjøpe inn om gangen? - Dreier seg om, fra et økonomisk perspektiv, kostnadene ved å ha varer på lager og ulempen ved eventuelt å finne ut at man ikke har mer av et produkt disponibelt. 3. Ventetid

- Tiden som går fra et behov oppstår til varen som skal dekke behovet er skaffet til veie.

- Et eksempel er at man har et lager av iskrem hjemme i egen fryser, men behovet for en iskrem oppstår på stranden. 4. Produktvariasjon

- Hvor mange varianter forbrukerne tilbys innenfor en produktgruppe. - Vanligvis vil noen varianter ha svært liten omsetning og isolert sett gå med underskudd. I dagligvarehandelen finnes det både butikker med stor dybde og butikker med liten dybde. De sistnevnte har et lite antall varianter som omsettes raskt innenfor hver produktgruppe, og de kan derfor holde et lavt prisnivå og likevel ha et pent overskudd. 5. Tilleggstjenester

- Et samlebegrep for alle tiltak som letter innkjøpsprosessen for sluttbrukere, enten det er forbrukere eller bedrifter.

- Gratis parkeringsplass, lekerom for barna, tilbud om kreditt, tilbud om betaling via nett osv. 6. Kjøpsveiledning

- Kanalene gir sluttkundene informasjon om varenes egenskaper og bruksmuligheter. Denne formen for tjenesteytelse kan oppfattes som en form for tilleggstjeneste, men den er ikke begrenset til kjøpsprosessen.

5

torsdag 23. mars 2017

- Behovet for kjøpsveiledning er forskjellig fra bransje til bransje. Noen bransjer krever bare at sluttbrukerne selv inspiserer varene, mens andre bransjer krever mye veiledning.

- Når du har lest dette kapittelet bør du: • Kjenne hovedtrekkene i utviklingen av markedsføringen som fagområde - For hundre år siden gikk markedsføring ut på «fra jord til bord», eller hvordan råvarene endte opp hjemme hos forbrukerne.

- Omkring 1960 ble logistikk skilt ut som en egen disiplin som var spesielt opptatt av de fysiske varestrømmene, i tillegg til at markedsføring ble definert som et ledelsesfag forankret i den enkelte bedrift.

• Kunne forklare hva som menes med en markedsføringskanal - En bestemt vares flyt fra produsent til forbruker. Viser en fremstilling av alle deltakerne adskilt på primære og sekundære deltakere.

• Vite hva som menes med distribusjonsstrategi - Dette er strategien som benyttes for å få produktet ut til forbrukere på en ønsket måte.

• Kunne forklare forskjellen på intensiv, selektiv og eksklusiv distribusjon - Intensiv distribusjon betyr at produktet selges mange steder. - Selektiv betyr at utsalgsstedene må oppfylle spesielle krav for å få selge produktet.

- Eksklusiv betyr som regel at utsalgsstedet er eksklusivt for en merkevare. • Kjenne de åtte generiske funksjonene i en markedsføringskanal - Fysisk besittelse - Eierskap - Promosjon - Forhandlinger - Finansiering - Risikotaking - Bestilling - Betaling 6

torsdag 23. mars 2017

• Kunne redegjøre for de seks fundamentale serviceytelsene som en kanal yter. - Geografisk tilgjengelighet - Enhetsstørrelse - Ventetid - Produktvariasjon - Tilleggstjenester - Kjøpsveiledning • Kunne forklare forskjellen mellom dagligvarer, utvalgsvarer og spesialvarer. - Dagligvarer: • Høyfrekvente kjøp • Forbrukerne er godt kjent med produktene, behovet er klart definert, enhetsprisen er lav og man kjøper dem gjerne uten å tenke seg om.

- Utvalgsvarer • Mindre frekvente enn dagligvarer • Forbrukerne stiller større krav til produktvariasjon, derfor er butikkene som regel relativt store for å kunne ha mange varianter i sortimentet.

• Møbler, moteklær osv. - Spesialvarer • Regnes som så spesielle at forbrukerne er villige til å gjøre en ekstra innsats for å skaffe seg dem, for eksempel ved å reise langt.

• Prisen spiller en mindre rolle. • Ofte spesielt eksklusive vare eller at varene appellerer bare til en spesiell gruppe.

• Biler, avansert teknisk utstyr, eksklusive klær og klokker er eksempler.

Kapittel 3 - Logistikkperspektivet

- Ha forståelse for hva som er kjernen i logistikk som fagområde. • Å styre materialstrømmer. 7

torsdag 23. mars 2017

- Hvilken form for material det dreier seg om avhenger av bedriftstypen. • Dreier seg om transport og lagring, dvs. å flytte varer i rom og tid. • Council of Logistics Management’s definisjon: - Logistikkledelse er den delen av forsyningskjedeledelse som planlegger, iverksetter og kontrollerer en effektiv flyt og lagring - både framover og bakover av varer, tjenester og relatert informasjon, mellom opphavssted og forbrukssted for å imøtekomme kundenes krav.

- Vite hva som menes med avveininger (Trade-off) mellom kostnadskomponenter • Dette betyr at man ofte ser at dersom man utfører besparelser på en kostnadskomponent (f.eks lagerkostnad) så vil dette påføre en økning i en annen kostnadskomponent (f.eks transportkostnader).

• Det er når besparelsene blir mindre enn kostnadsøkningen at vi ikke lenger sparer penger ved «Trade-off» og vi derfor bør beholde fordelingen slik den er.

- Dette kan illustreres med en kurve. - Hvorfor bruk av mellomledd kan være fornuftig • Ved bruk av mellomledd kan forbrukere handle hos en butikk som er «lokal» (dvs. snakker det samme språket, har de samme garantiordningene og er mer geografisk tilgjengelig) som dessuten har et større utvalg fordi den handler varene sine fra flere forskjellige produsenter.

• Fra et logistikkperspektiv så reduserer et mellomledd antall forbindelseslinjer - Kunne redegjøre for de viktigste dimensjonene ved service i logistikksammenheng. • Servicegrad - Sannsynligheten for at en vare er på lager når en kunde etterspør den. • Leveringstid - Tiden det tar fra en detaljist mottar en bestilling, og til varen er tilgjengelig. • Ledetid - Tiden det tar for et ledd i forsyningskjeden å levere til et annet ledd. • (Ventetid) - Et uttrykk brukt i markedsføring. Tas med fordi det skiller fint fra Ledetid og Leveringstid.

- Tiden det tar fra en forbruker bestiller noe til den mottar ordren. 8

torsdag 23. mars 2017

• Konsistens - Leveringstiden er stabil fra gang til gang. • Fleksibilitet - Betyr at man som leverandør er i stand til å tilfredsstille uvanlige eller spesielle kundeønsker eller gjøre endringer etter at bestillingen er foretatt.

- Kunne hva som menes med push/pull i en forsyningskjede • Push - Dersom man har lagre som er fylt med varer klare til å gis til kunde etter at kunde har kjøpt de, kalles dette for push fordi man har skjøvet varene fremover i kanalen.

- Varens eier tar en risiko fordi ingen har forpliktet seg til å kjøpe varene. • Pull - Innebærer at prosesser først igangsettes når det foreligger en kundeordre. • Typisk spesialvarer osv. - Forsyningskjeden reagerer først når bestillingen er kommet, og har liten eller ingen risiko med hensyn til å få solgt produktet.

• Det er i ytterste konsekvens ved en pull-kjede slik at råvarene bestilles først når kundeordren foreligger. Slik er sjeldent, noe som betyr at i de fleste forsyningskjeder så forekommer det en kombinasjon, hvor det er push frem til et sentrallager før produksjon og pull i påfølgende ledd.

- Kunne forklare hva utsettelse og spekulasjon (postponement/speculation) innebærer både med tanke på produksjon og geografisk forflytning.

• Postponement - Gjøres for å begrense de kostnadene som er knyttet til usikkerhet og risiko ved å utsette produksjons- og logistikkprosessene så lenge som mulig, og helst til sluttkundene har forpliktet seg til å foreta et kjøp.

- En venter med å differensiere produktene med hensyn til form og/eller geografisk lokalisering.

• Speculation - Differensiering av produktenes form og transporten fremover i kanalen bør skje så tidlig som mulig. En fordel ved dette er at man kan oppnå stordriftsfordeler.

• Man skiller mellom full spekulasjon og full utsettelse. 9

torsdag 23. mars 2017

- Når bør jeg kunne: • Vite hva som er kjernen i logistikk som fagområde

• Forklare hva som menes med «trade-off» mellom lagerkostnader og transportkostnader.

- Dette betyr at dersom man utfører besparelser på ett område så kan dette medføre økte kostnader på det andre. Når besparelsene blir mindre enn fortjenesten ved «trade-off» så bør man gå tilbake til nullpunktet, der er kostnadene optimale.

• Vite hva som menes med servicegrad og ledetid - Servicegrad: • Sannsynligheten for at en vare er på lager når den etterspørres. - Ledetid: • Tiden det tar for ett ledd i forsyningskjeden å levere til et annet. • Kunne vise hvordan mellomledd i noen tilfeller bidrar til effektivitet. - I noen tilfeller så kan mellomledd bidra til effektivitet (spesielt for forbrukerne), og spesielt dersom antallet forbindelsesledd reduseres. Dessuten kan transportkostnadene reduseres ved at bilene fylles mer. Dog, så bør man vurderer dette opp mot trade-off’en mellom transportkostnader og lagerkostnader.

• Redegjøre for forskjellen mellom «trekk»-prosesser og «skyv»-prosesser - Trekk • Når prosessene i forsyningskjeden (eller deler av den) iverksettes først når kundeordren foreligger.

- Standard er mellom butikk og forbruker (m.m. det er en abonnementsløsning), men avhenger av bransje. I bilsalg så kan det også trekkes fra produsent. 10

torsdag 23. mars 2017

- Skyv • Når prosessene i forsyningskjeden (eller deler av den) iverksettes før kundeordren foreligger, fordi det bidrar til effektiviteten.

- Som regel standard frem til produksjonssted, og variabelt på bransje etter produksjonssted.

• Kunne forklare hva som menes med «utsettelse» og «spekulasjon» - Utsettelse • Man utsetter å produsere til ordre foreligger (trekk). Men det kan også bety at man utsetter å transportere fra sentraliserte lager hvor ferdigproduserte varer ligger og venter på kundeordre fra butikk. Eller begge.

- Spekulasjon • Det motsatte av utsettelse, hvor man forventer å selge noe så man enten produserer og transporterer før ordre foreligger, eller bare produserer på forhånd.

• Forklare hvorfor funksjonelle og innovative produkter bør ha ulike forsyningskjeder. - Funksjonelle produkter • Dagligvarer og andre varer som har stabil og forutsigbare etterspørsel. • Hovedfokus bør være på kostnadseffektive prosesser, noe som innebærer at en søker å utnytte eventuelle stordriftsfordeler både i produksjon og logistikk. Lav risiko ved å bedrive full spekulasjon siden etterspørselen er stabil.

- Innovative produkter • Representerer noe nytt på markedet. • Vanskelig å predikere etterspørsel og ofte en kort livssyklus. • Ofte høy margin. • Typisk moteklær og teknologiske produkter. • Høy DB, slik at man taper mye hvis varen ikke finnes i butikken dersom etterspørselen plutselig øker. Dog så risikerer man å måtte arrangere salg med store avslag dersom man har kjøpt mange enheter og etterspørselen plutselig daler.

11

torsdag 23. mars 2017

Kapittel 4 - Organisering av forsyningskjeder

- Forskjellige måter å organisere forsyningskjeder på. • Tradisjonelle forsyningskjeder - Et samarbeid mellom uavhengig eide og administrerte selskaper - Bedrifter som opererer i et nettverk av tradisjonelle forsyningskjeder, fokuserer ofte på kortsiktige mål og resultater. Derfor vil partenes eventuelle fordeler gjennom fordeling av roller i kanalen ikke bli et reelt alternativ.

- Man investerer ikke så mye i et samarbeid med en partner, dette gjør at kostnadene ved å bryte samarbeidet er lave og derfor kan man klassifisere tradisjonelle forsyningskjeder som relativt ustabile.

• Vertikale markedsføringssystemer - Et system hvor en aktør med makt har mulighet til å rasjonalisere, effektivisere og fordele roller og funksjoner i forsyningskjedene.

• Sagt annerledes: I et vertikalt markedsføringssystem er det en tydelig maktbase der en aktør både kan planlegge og iverksette strategier for å oppnå en systemgevinst.

- Administrative systemer • Den løseste og enkleste formen for vertikalt markedsføringssystem. • Består av bedrifter som ikke nødvendigvis har de samme mål eller strategier, selv om det er enkelte overordnede strategier man er enige om.

• Kan ha sitt utspring i et tradisjonelt system som over tid tilpasses og samordnes gjennom uformelle samarbeidsformer.

• Reguleres gjennom makt, avhengighet og tillit. - Kontraktsystemer • Systemer hvor eksplisitte kontrakter brukes til å regulere samarbeidet i en forsyningskjede.

• Regulert gjennom skriftlige og formelle kontrakter, prosedyrer og rutinger. • Forskjellige konktraktsystemer som regulerer virksomheten i forsyningskjeden: - Frivillige grupper • En frivillig samling av bedrifter som inngår i en forsyningskjede.

12

torsdag 23. mars 2017

- Dette nettverket er regulert gjennom en kontrakt og ofte representert gjennom et felles varemerke.

- Typiske eksempler er Spar, Bohus, Skoringen, Match. - Kooperative systemer • Organiserer virksomhet basert på samarbeid. - F.eks. Tine hvor hver enkelt bonde er medeier • To forskjellige prinsipper karakteriserer kooperative systemer: - Likeverdighetsprinsippet • Betyr at alle medlemmene skal behandles likt. Dette medfører at alle medlemmene har en stemme hver. Det betyr at en enkelt aktør ikke kan kjøpe opp selskapet og dermed oppnå en stemmeovervekt.

- Åpenhetsprinsippet • Det er åpent for alle. Alle kjøttprodusenter skal kunne bli medlemmer av det kooperative systemet gjennom kooperative slakterier.

- Franchisekontrakter • En kontraktsmessig rettighet til å representerer et varemerke, et konsept eller en service.

• To typer franchisesystemer - Produkt og varemerke franchising • Ofte omtalt som førstegenerasjons franchisesystemer. • Basert på retten til å representere et varemerke og plikt til å selge produkter fra franchisegiveren.

- Formatfranchising • McDonald’s. • Representerer et standardisert konsept i markedet som signaliseres gjennom et varemerke.

- Inte...