Logistikk og markedsføringskanaler PDF

Preview

Summary

Logistikk og markedsføringskanalerMRK 3520”Sunn fornuft satt i system”Forelesing 10.KAPITTEL 1 INNLEDINGKAPITTEL 3 LOGISTIKKPERSPEKTIVETEksamen  1/3 er mattematikk  Treneoppgaver = BIK 2902  Vi må lese casene før eksamen, siden vi ikke får de utlevert på eksamen  VHL 3551, MAD 1214 om du vil nai...

Description

Logistikk og markedsføringskanaler MRK 3520 ”Sunn fornuft satt i system”

Forelesing 10.01.2019 KAPITTEL 1 INNLEDING KAPITTEL 3 LOGISTIKKPERSPEKTIVET Eksamen  1/3 er mattematikk  Treneoppgaver = BIK 2902  Vi må lese casene før eksamen, siden vi ikke får de utlevert på eksamen  VHL 3551, MAD 1214 om du vil naile eksamen med a og kunne alt Pensum  Hele boken Kapittel 1 gir en oversikt over hvordan boken er bygget opp  En eksamensoppgave på hvert kapittel(som har vert på tidligere eksamener) Hva er forsyningskjede ?  Grovt sett kan vi si at alle som bidrar til å få produsert og levert en bestemt vare eller tjeneste til en kunde, inngår i en forsyningskjede for dette produktet. Oppstrøms Nedstrøms Underleverandør  leverandør produsent Grossist Detaljist   Konsument Logistikk beslutninger  Tas ofte på for begrenset økonomisk grunnlag  Magefølelsen er ikke nok  Noen kostnader er mer synlige enn andre  internasjonalt logistikk(eksempel der) o Kina kostnader toll, frakt, lønn  kontainere(er den full så kan du få mye lager, fortjeneste)  kapitalbygging(kassakreditt, kortigsikte lån, kapitalbinding)  men kan bli svinn om de ikke får solgt  en har også forsikringer  salget, går ned i verdi pga overlager! Kjøper du store kvantum for du et overlager o Ukurans – viktig kostnad i logistikk (levetid  hvor lang tid tar det fra den du kjøpte til det har kommet en ny oppgradering av produktet) o Transport har blitt verre enn lønnskostnadene  Det er lett å sette fokus på de synlige kostandene  For å kunne effektivisere logistikken må beslutningene tar på kalkulert grunnlag  Kundeservice vil alltid være utfordrende  Valg av kundeservice er enklere om man kjenner til kostnadene ved e ulike valgene Stordrift (skalaøkonomi)  kjempe sentralt i logistikken  Få volumet til å bli så store at det fungerer

Back logg  du bestiller 10 men vi har bare 9 så den resterende varene får du automatisk når vi får det på lager Sapp  (coop) pallehøyde, si du har fått et maks antall høyde meter, og du overstiger høyden og derfor kan du da få en pall med så vidt noen varer på (feks 1,80) Porter (1985)

Utgående logistikk – ringer inn order  forskjellige måter å bestille varer på Markedsføringskanal

 

Et sett av gjensidige avhengige organisasjoner innvolvert i prosessen med å gjøre et produkt eller en tjeneste tilgjengelig. For bruk eller forbruk

Kapittel 3



høy leveringsservice gir høy kostnad  men kan være høy service og lav kostnad også Produsert o Eks. Hytta

Vestby

Hjem

Butikk

(ønske om at når du har bestilt varen så blir den levert rett på hytten istedenfor på butikken) hadde denne metoden gått ann så hadde transportkostandene blitt lavere. Butikken ville at varen ble bestilt, produsert, stoppet på vestby(samlet der/sentrallager) så ut igjen og videre til butikken osv osv. - Dette er det vi kaller for en fysisk materialstrøm o Eks. Cola

Tine

X

Gros

Butikk

Butikk

(Cola) Går gjennom grossisten først, kan fylle på flere varer via grossisten Volum viktig begrep her  Er det store volum så går det mellom butikk og cola

Gros

(Tine) Her er det bare mellom tine og butikken

Burgerkring = pull pga de lager maten er og då  ingen svinn

Forelesing 17.01.2019 Prognose med en topp  Alle som selger xbox burde Kunne ta inn garantisaker Service og logistikkpersepktiv  økt service = økt kostnad

salget går opp ved kampanje, og ned igjen etterpå fordi folk har ofte samlet et lager.

PROGNOSER Bruk av mellomledd i forsyningskjeden 1. Direkte attribusjon - Antall forbindelseslinjer uten mellomredd Prognosemetoder a. De kvalitative bedømmingsmetoder(?) - Forsøker å si noe om fremtiden ved hjelp av visjon, ertang(?) logikk og fantasi 1. Delphimetoden 2. Analogimetoden 3. Kartleggingsmetoder –> kartlegge markeder 4. Nye produkter b. Den kvantitative beregningsmetoder Baserer seg på historiske, tallfestede data - Glimrende gjennomnsnitt  GG  salget de 3 siste mnd - Eksponentiell glaltting  EG

-

Eksisterende produkter

1. Prognoser ved hjelp av 3 mnd gjennomsnitt X = salg

200

100

Tid

Xt = salg periode t Xt-1 = salg forrige periode X^t = prognose per t X^t1 = prognose forrige periode N = antall perioder X^t = Xt-1 + Xt-3 + Xt-3 .......... Xt-n / n X^t = 344 + 356 + 399/3 = 366,333  April X^t = 356 + 399 + 430 / 3 = 395

 mai

X^t = 399 + 430 + 450 / 3 = 426,3

 juni

X^t = 430 + 450 + 500 / 3 = 460

 Juli

X^t = 450 + 500 + 300 / 3 = 416,6

 August

X^t = 500 + 300 + 400 / 3 = 400

 September

Periode

GG

salg

MAD (avviket)

MAPE

Januar Februar Mars April

344 356 300 430

366

64

Mai

450

395

55

Juni Juli August September Oktober November Desember

500 300 400 450 510 550 600

426 460 416 400 383 453 520

Summen deles På 9 så får vi MAPE

(64/430)x100=15 % (55/450)x100=12 %

X^t = 300 + 400 + 450 / 3 = 383  OKT X^t = 400 + 450 + 510 / 3 = 453  NOV X^t = 450 + 510 + 600 / 3 = 520

MAD =min absolut devation

Mape = 1% Mape =

MAD

t

t2 P

S * -1 -2

TID

Gjennomsnitt avvik?? S = SALG P = PROGNOSEN

MAD = SALG – GG

MAPE = AVVIK / SALG X 100

MAD = 430-366 = 64 APR

MAPE= 64 / 430 x 100 = 1,488

MAD, 450 - 395 = 55  MA MAD, 500 – 426 = 74  JUN MAD, 300 – 400 = -100  JUL MAD, 400 – 116 = -16  AUG MAD, 450 – 400 = 50  SEPT MAD, 510 – 383 = 127  OKT MAD, 550 – 443 = 107  NOV EKSPONENTIELL GLATTING (Xt-1 – X^t-1)  avvik

Xt = salg per t X^t = prognose per t Alfa = glattingskonstant X^t = X^t-1 + alfa (Xt-1 – X^t-1)

Eksponentiell glatting bukes når:

Og vi må rette det

2. Per salg av EG Per JAN FEB MAR APR MAI

salg 344 356 399 430

EG 344 382 385

X^t = X^t-1 + alfa (Xt-1 – X^t-1)

X^ 399 + 0,7 * (356-344) = 352 X^ 352 + 0,7 * ( 399-352) = 385 X^ 385 + 0,7 * (430-385) =

Forelesing 31/01.2019 Kap 2 og 6 Markedsføringsperspektivet – 2 Ledelse, makt og konfliktstyring Perspektiv  Ståsted og synsvinkel Logistikk perspektiv  forsyningskanal Fokus på : 1. Intostrøm vk underlev 2. Varestrøm vk leverandør 3. Pengestrøm vk produsent Vk grossist Vk detaljist

markedsføringsperspektiv Fokus på: industriell - instusjonelle forhold markedsføring- organisering - eiendomsrett markedsføringsKanaler - makt -konflikt -kontrakter

konsument Prognoser -

lagerstyring innkjøp transport distribusjon

verdikjede og forsyningskjede Bed

Alt

1. into - strøm 2. vare – strøm 3. penge – strøm netthandel erstatter mange fysiske markeder

Omdømme – viktig

Product

Price

Promotion

Place



BEHOV....? -

Lojalitetsprogrammer Retensjon 69 % måler kundetilfredshet 13-15 % måler iverksette tiltak

gjenkjøp  beste måten å se kundetilfredshet industriell mkt vs markedsføringskanal ! Distribusjonsstrategi - Intensiv - Selektiv - Eksklusiv

produsent Grossist Detaljist Konsument

TMV EMV

Disposisjonsrett Et hl å suge videre eiendomsrett Mettet og betrett fakdsis(?)

6 kap Avhengighet

påvirkningsrett(?) Makt

Følt avhengighet Makt Reel avhengighet

Forelesing 14.02.2019 Kapittel 4 – organisasjonsformer

 

- tradisjonelle merkevarer – TMW og egne merkevarer – EMV i forbrukermarkedet grossisten eiger egne merkevarer tradisjonelle merkevarer eies av tradisjonelle

foreleserens ord: kontinuum a -----------l - uendelig antall serier med organisasjonsformer

vi deler gjerne inn skalaen i fire, men den er uendelig

- forsyningsplan Eksempler på kjente råvaremarkeder (børser)

funksjoner og eksempler på relaterte kostnader - ref: de grunnleggende oppgavene til en markedsføringskanal

Organisering av forsyningskjeder - tradisjonelle forsyningskanaler et samarbeid mellom uavhengig eide og administrerte selskaper -

vertikale markedsføringssystemer et profesjonelt ledet og sentralstyrt nettverk utformet for å 1. oppnå effektivitet 2. best mulig markedsposisjon

-

vertikale markedsføringssytemer er rasjonelle og kapitalintensive nettverk av firmaer utformet for å oppnå: 1. teknologiske 2. ledelsesmessige og 3. markedsføringsmessige fordeler gjennom: o integrasjon o koordinering o synkronisering av markedsfunksjoner o fra produksjon til sluttbruk ofte sterke prinsipaler, mindre maktkamp, bedre kontroll med kvalitet og kostnader forsyningskanaler - ”one of the most significant changes of paradigm of modern business management, is that individual business no longer compete as autonomous entities, but rather compete as supply chains” - konkurranse flyttes fra enkeltvirksomheter til konkurranse mellom hele forsyningskanaler tradisjonelle kanaler ( viktig ord nasjonal proteksjonisme)

vertikale markedsføringssystemer

forsyningskanal og butikk-kjede

forsyningskanaler

organisering av forsyningskjeder - Grå markeder o Tradisjonelle forsyningskjeder har gått tilbake i de senere årene o En form for tradisjonelt system har økt, forhandlere og detaljister som opptrer i såkalte grå markeder o Dette er parallelle forsyningskjeder som er regnet for å være uoffisielle og autoriserte av produsenter, men de kan allikevel være fullt lovlige markeder. o Studenter organisere blant annet et markeds for brukte bøker Markedsandeler i dagligvaremarkedet 2016

presentasjon av dimensjoner som beskriver tradisjonelle forsyningskjeder og ulike vertikale markedsføringssystemer

strukturelle alternativer – kjennetegn

DISSE TO MÅÅÅÅÅ VI KUNNE TIL EKSAMEN kontraktssytemer – frivillige grupper 1. Grossiststyrte frivillige grupper, best Western - En gruppe detaljister er knyttet ”frivillig” opp mot en grossist - En sterk grossist har makten 2.   

Detaljiststyrte frivillige grupper, eks Match Detaljistene organisere sin egen grossistfunkasjon Makten er svært spredt, kan ha ulemper Ulik eierstruktur o Rimelig lik på drift og operasjon o Søker synergieffekter innen standardisering, reklame, uniformering, operational strandard, organisering, innkjøp, IKT mv.

Kontraktsystemer – kooperativer Kjennetegnes ved: 1. Likeverdsprinsippet Et medlem – en stemme 2. Åpenhetsprinsippet Medlemskap er åpent for alle Svært mange eiere Ekspansivt 30% av dagligvare i Norden Sterkt diversifisert

Kontraktsystemer – franchise

-

Betyr egentlig delegasjon av rettighet eller privilegium 1851, singer etablerer en kjede typiske elementer 1. et varemerke eller logo 2. et produkt og eller service 3. et kompensasjonssytem

1. generasjon – produkt-/varemerkefranchising forhandler har rettigheter til å benytte et varemerke, for å markedsføre et produkt eller service 2. generasjon – formatfranchising langt mer formalisert gjennom omfattende kontrakter og operasjonsmanualer Franchisegiver tilbyr franchisetaker et helt forretningskonsept

Franchisegiver kan bidra med i en oppstartfase: - markedsanalyser - lokaliseringsvalg - utstyrsvalg og utforming - veiledning og leieavtaler og forhandlinger - økonomisk rådgiving - operasjonsmanualer - opplæring for franchisetaker og dennes ansatte Franchisegiver kan bidra med i en driftsfase: - salgsstøtte - reklamemateriell - videreutdanning - kvalitetskontroll - markedsføring - planarbeid - strategistøtte - markedsinformasjon og analyser - lønnsavregning, regnskap og revisjon - forsikringsordninger plurale systemer et selskap etablerer og driver parallelt både egne filialer og franchiseenheter - prøve ut nye produkter - teste ut nye konsepter - beste lokasjonene selv - mer marginale til franchisetakere - egne filialer brukes bla til opplæring - bidrar til økt troverdighet (vi klarer det selv) - generere sammenlignbar informasjon om resultatvariabler (komperativ informasjon) - sammneligningsgrunnlag for kvalitet

Kompensasjonssytemer Her er det rimelig store forskjeller mellom 1. generasjon – produkt-/varemerkefranchising og 2. generasjon – formatfranchising 1. generasjon – produkt-/varemerkefranchising primært grossistavgifter og evt leiekostnader FG ønsker mest mulig, og FT minst mulig. Konfliktgrunnlag

2. Generasjon – formatfranchising Inngangsavgiften er ofte rimelig stor Resten av FGs inntekter generes som en andel av FTs omsetning Derved har de samme mål, og konfliktgrunnlaget er vesentlig mindre. Formatfranchising er i sterk vekst.

Kompensasjonssytemer - Inngangsavgift - Royaltyavgift - Reklameavgift - Salg av produkter - Utleise av lokaler - Lisensavgift - Managementavgift - Og andre

+

-

-

Med delingsøkonomi menes økonomisk aktivitet som formidles gjennom digitale plattformer som kan legges til rette for ytelse eller utveksling av tjenester og kompetanse, eiendeler og eiendom, ressurser eller kapital, uten å overføre eierettigheter og i hovedsak mellom privatpersoner

kapittel 5 – valg av organisering hvilke strategi skal vi følge?

Kontrakter - Implisitte kontrakter – ufullstendige kontrakter – muntlige o Relasjonskontrakter – myk form o Normative forventninger o Basert på en sosial dimensjon, og ser selvregulerende basert på normer, tillit, forpliktelser osv. -

Eksplisitte kontrakter- fullstendige kontrakter – skriftlige o Rettslige dokumenter basert på lovgiving o Hardere form for styring o Juridiske forventninger og forpliktelser

-

Kontrakter er alle mer eller mindre eksplisitte/implisitte Anglo-amerikanske kontrakter forsøker å være antesiperende Hvilke behov har prinsipalen for styring? Informasjonsasymmetri

Forsyningskjeder for matvarer i Norge

Spesifikk kapital – viktig faktor som påvirker valg av integrasjonsgrad -

Spesifikk kapital er investeringer som gjøres for å utføre en transaksjon, og som har en høyere verdi innenfor enn utenfor et samarbeid mellom to enheter

-

Eksempel kan være: o Lokaliseringsspesifikke investeringer. Dette kan være naturressurser som ikke kan flyttes, eller en spesifikk verdi av et handelsområde o Fysisk spesifikke investeringer. Spsialutstyr og teknologi som avansert utstyr, forskning og utviklinginvesteringer o Spesifikk kunnskap. Dette kan være høyt spsialisert kunnskap som det tar tid og erfaringer å tilegne seg. o Dedikert kapital. Investeringer i anlegg som ikke har noe annet formål.

-

En god indikator på hvor verdifull denne spesifikke kapitalen er, kan være å analysere hvor lang tid det tar og hvor vanskelig det vil være å erstatte denne

Eksempel på måling av spesifikk kunnskapskapital i salg

Del 3 – varestrøm og prosesser(kap8) KOMMER PÅ EKSAMEN (prognoser kommer, salget for et år...... Også for fhvordan en finne prognosefeil..... MAPE= MAD) Tar for seg: - De aktivitetene og prosessene som løpende må gjennomføres i tilknytning til den fysiske flyten av varer i forsyningskjeden. - Dette bygger på logistikkperspektivet - Beslutningene som skal treffes, krever at vi har en oppfatning om hva som vil skje i tiden fremover, spesielt med hensyn til etterspørselen. - Først diskuteres hvordan enkle framskrivinger og prognoser kan brukes i denne sammenhengen - Deretter beskrives det hvordan lagerstyringen innkjøp og innkjøpsprosessen foregår. - Vi ser også på hvordan ulike transportløsninger påvirker kostnadene. Avslutningsvis gjennomgås de ulike servicedimensjoner i logistikk, og hvordan man kan måle de enkelte dimensjonene. 1. De kvalitative bedømmingsmetoder Forsøker å si noe om fremtiden ved hjelp av visjon, erfaring, logikk og fantasi - Delphimeotden - Analogimetoden - Kartleggingsmetoden

2. De kvantitative beregningsmetoder Baserer seg på historiske, tallfestede data - Glidende gjennomsnitt – GG - Eksponensiell glatting - EG

Kvalitative bedømmingsmetoder 1. Delphimeotder  (ekspertmetoden) Baserer seg på meininger fra eksperter – ut fra en serie runder med spørreundersøkelser 2. Analogimetoder  likhetsmetoden Tolke mønster av lignende situasjoner som den man ønsker å prognostisere. 3. Kartleggingsmetoder  eks markedsanalyse Innsamlinger av betydelige mengder data og vurderinger knyttet til markeder. Prognosene fremkommer ved en analyse av dataene. Prognoser 1. Definér hensikten Hva, tidshorisont og måleenhet ? 2. Forberede dataene Analysere datagrunnlaget, kartlegge forhold som kan påvirke behov/forbruk 3. Velg prognoseteknikk Bedømmingsmetoder og beregningsmetoder 4. Lag prognosen(e) 5. Beregne prognosefeil 6. Gjennomgå prognosen Er det store systematiske avvik mellom prognose og reelt salg? Fire klassiske etterspørselsmønstre

Analysere datagrunnlaget Vanlige etterspørselsmønstre

Sesongindeks

Prognosekonsekvens av en uventet topp i etterspørselen

Glidende gjennomsnitt -

Prognoseverdien = Gjennomsnittet av observerte verdier over et gitt antall perioder.

-

Glidende = Hver ny beregning skal ha samme antall observasjoner, den eldste observasjonen byttes ut med en ny så snart en ny observasjon blir registrert.

Kapittel 10 Transport Fakta om logistikk- og transportnæringen

Transportytelser innenlands, ref SSB

Multimodale transporter

Nav-eike-system – Hub & Spoke

Logistikknutepunkt i en kjede

Cross-docking

Logistikken i Kina

Logistikkutvikling i 3 trinn –

integrasjonsutvikling innen logistikk

Logistikkbegrepet

Hvordan skape effektive transportløsninger? - Utnyttelsesgrad o Den viktigste faktoren som påvirker transportkostnadene er bilens utnyttelsesgrad o Dette kan påvirkes gjennom tre faktorer: 1. Hvor stor andel av bilens fysiske kapasitet (vekt/volum) man klarer å utnytte på hver tur 2. I hvilken grad og hvordan klarer man å utnytte returtransportene 3. I hvor stor del av døgnet benyttes kjøretøyet -

Relevant spørsmål: 1. Kan man samarbeide tettere med kunder og leverandører for å bedre transporteffektiviteten? 2. Bør man samarbeide om transport med konkurrenter og/eller andre bedrifter? 3. Hva er de største utfordringene for samarbeid i egen bransje?

Nøkkelen til intern integrasjon er i mange tilfeller deling av informasjon: - Orde- og leveringsinformasjon - Informasjon om produksjons- og leveranseplaner - Informasjon om transportplaner - Informasjon om innkjøps- og avropsplaner Hvordan effektivisere transporten? - Ved ordeleveranser: o I ordreplanleggingen – i hvilken grad søker man å ta hensyn til hvilken leveransesekvens og mønster som gir god utnyttelse av transportene? o I hvilken grad er standard leveransestørrelser og pakningsstørrelser tilpasset av transportsystemet? -

Ved laverleveranser: o I hvilken grad er leveringstider fra lager basert på kravet til god transportplanlegging?

o I hvilken grad samordner man leveranser ut fra geografi for mottaker? o I hvilken grad søker man å koordinere leveringsmønsteret ut med leveringsmønsteret inn, for på denne måten oppnå en best mulig utnyttelse av transportsystemet? -

For transporten: o I hvilken grad vil transportfunksjonen justere sine krav, for på denne måten oppnå en totalt sett mer opptimal flyt gjennom hele lo...