Oppsummering i logistikk PDF

Preview

Summary

Kapittel 1; «Logistikk og forsyningsledelse»Noen typiske logistikkspørsmål og eksempler på disse i praksis Hvem skal gjøre hva?  Hvordan kan man planlegge for å være effektiv?  Hva kan logistikken bidra med for å få et godt sluttresultat?  Hva er de viktigste avveiingene man må gjøre?Ha en viss ...

Description

Kapittel 1; «Logistikk og forsyningsledelse» Noen typiske logistikkspørsmål og eksempler på disse i praksis    

Hvem skal gjøre hva? Hvordan kan man planlegge for å være effektiv? Hva kan logistikken bidra med for å få et godt sluttresultat? Hva er de viktigste avveiingene man må gjøre?

Ha en viss anelse om hva som menes med forsyningskjeder og hvilken rolle de spiller i samfunnet

Typiske trender og utfordringer innen logistikk     

Forsyningskjedene blir mer globale Kompleksiteten øker Konkurransen øker Sluttbruker stiller større krav til kundeservice Produktvarianter øker

Kapittel 2; «Ledelse av forsyningskjeder» Forståelse av hva de typiske elementene er i en forsyningskjede  

En bro mellom tilbud og etterspørsel Tre strømmer o Materialer/tjenester o Informasjon o Penger

Hvilke elementer som er de viktigste i en forsyningskjede, gjerne for et spesifikt produkt

Hva ledelse av forsyningskjeder innebærer 

Poenget er å «effektivt integrere leverandører, produsenter, lagre og distributører slik at varer og tjenester kjøpes inn, produseres og distribueres i rett mengde, på rett sted og til rett tid til lavest mulig totale økonomiske kostnader og miljømessige effekter som samtidig tilfredsstiller kundens krav til service»

Typiske beslutninger i ledelse av forsyningskjeder 

Velge push- eller pull-prinsippet o Push-prinsippet: planlegging av innkjøp, produksjon og lagring basert på antatt fremtidig etterspørsel

o o

Pull-prinsippet: baserer seg på reelle kundeordre og venter med å gjøre noe til man vet akkurat hva sluttbruker ønsker Disse prinsippene kan kombineres

Hvorfor ledelse av forsyningskjeder er viktig   





Kontinuerlig prosess Strategiske beslutninger får konsekvenser i lang tid fremover o Eks: bygge en ny fabrikk Taktiske beslutninger er beslutninger for knutepunkter i nettverket, lokalisering av leverandør, lager, fabrikker mfl. o Eks: hvilke markeder som skal få leveringer fra hvor Operative beslutninger har hovedfokus på å utnytte ressursene mest mulig effektivt i det fysiske nettverket. o Eks: Tidspunkt for levering, hvordan noe skal transporteres og når Trekk inn DuPont (hva ledelse kan gjøre for de ulike elementene)

 Hva som menes med kompleksitet og usikkerhet i forsyningskjeden, og hvordan de påvirker hverandre 

Kapittel 3; «Innkjøp» Trinnene i innkjøpsprosessen  

Innkjøpsprosessen: «Alle aktiviteter som skal gjennomføres fra et behov oppstår i bedriften til behovet er tilfredsstilt» Innkjøpsprosessens sju trinn: 1. Utvikle innkjøpsspesifikasjonen 2. Kartlegge leverandørmarkedet 3. Bestemme samarbeidsforholdet til leverandør 4. Bestemme riktig pris og prisformat 5. Forhandling 6. Utarbeide ordreprosessen 7. Oppfølging av mottatte varer og fakturaer

Viktigheten av å utarbeide innkjøpsspesifikasjon 

For å sikre følgende: o Er behovet klart formulert?

o o o o o o

Finnes det alternative leverandører og alternative produkter Når kjøpes det inn? Noe vi kan gjøre selv? Hvilke risikoer? Har vi kompetanse på kjøp av dette produktet Hvem skal delta i det tverrfaglige anskaffelsesteamet?

Hvordan du kartlegger leverandørmarkedet

Vurdere hvilken relasjon du vil ha til leverandøren Tett samarbeid VS transaksjonsbasert relasjon

Makt, sårbarhet, informasjon, kompromisser Ulke prismekanismer

Ulike forhandlingsstrategier  

Forhandling: «når to eller flere parter kommer sammen for å bli enige om til dels motstridende interesser» Hovedmål: o Samsvar mellom behov og tilbud o Lavest mulig totalkostnad o Lege forholdene til rette for at dette gjenspeiles i kontrakten

Regelverk rundt kjøp av offentlige anskaffelser  

LOFA skal sikre at offentlige velger sine leverandører som sikrer mest mulig effektiv ressursbruk Grunnleggende prinsipper og krav: o Konkurranse o God forretningsskikk o Forholdsmessighet o Likebehandling av leverandører o Forutberegnelighet o Gjennomsiktighet o Etterprøvbarhet o Miljøvennlig

Kapittel 4; «Leverandørsamarbeid og -utvikling» Forståelse av hva leverandørsamarbeid er, og de viktigste fordelene og utfordringene ved det  

 

Forsyningskjeder og integrasjon er viktigere enn tidligere De fleste virksomheter i dag kjøper inn en større andel av sin egenverdiskapning og blir derfor mer avhengig av sine leverandører o Eks: En produksjonsbedrift bruker 50-75% av sinne inntekter på innkjøp av varer og tjenester Påvirker mer enn bare kostnader, også innovasjonsevne og service til egne kunder Kan ses på som et verktøy (fordeler) o Redusere kostnader



o Redusere usikkerhet o Støtte innovasjon o Utviklingsrolle o Påvirkningsverktøy o Påvirke pris o Gode og tidlige prognoser til leverandør o Stordriftsfordeler og lavere enhetskostnader o Bedre transport, lagring, emballering Kan også bli et problem o Hovedproblemet kan bli for stort fokus på kostnadsreduksjon i forhold til andre fordeler ved leverandørsamarbeid o Krever en annen kompetanse enn ved tradisjonelt innkjøp o Leverandørrelasjoner ikke kontrolleres av en av partene, de må tilpasse seg og blir derfor avhengige av hverandre

Klassifisering og differensiering av leverandører  



80/20 regelen (Pareto) tilsier at et fåtall av leverandører utgjør størsteparten av volumet regnet i kroner. Dette går igjen med tanke på kunder og. Ved å gjøre en ABC-analyse rangeres leverandørene etter innkjøpsvolum i kroner, og så beregnes deres prosentvise andel av total omsetning. o A-leverandører har stor verdi, B mindre og C minst i form av innkjøpsverdi Annen måte å gjøre det på; Kraljic-matrisen o Innkjøpets betydning o Leverandørmarkedets kompleksitet

o Forskjellen mellom ABC-analyse og Kraljic-matrisen Forskjellen mellom transaksjonsbasert og relasjonell tilnærming til leverandører 



Leverandørstyrt lager, VMI o Dine leverandører tar hånd om lagerstyringen og etterfyller når det er nødvendig o Reaktiv Felles planlegging, forecasting og etterfylling, CPFR o Målet er å forbedre integrasjon i forsyningskjeden gjennom å støtte virksomhetene i å samarbeide om lagerstyring og automatisk påfylling

o o

Felles planlegging, prognostisering og påfylling Proaktiv

Hvilke kostnadselementer som kommer i tillegg til pris i forbindelse med innkjøp.

Kapittel 5; «Prognoser» «Bare Excel»

Kapittel 6; «Lagerstyring» «Bare Excel» Verdt å merke seg, med tanke på ABC-analyse:

Kapittel 7; «Lagre og terminaler» Aktiviteter i lagret 





Lagerførende mellomledd sine grunnleggende oppgaver: o Medvirke til lavere transportkostnader o Samordning av transport o Medvirke til optimal servicegrad Andre oppgaver o Sortering o Akkumulering o Allokering o Bygging av sortiment o Oppsamling o Fordeling Typer lagre o Lagre ved distribusjonssenter

 

o Knutepunktslager o Lagre som lever til sluttbruker (butikklagre) o Profflagre (leverer utstyr til håndverkere) Skille mellom D-pak og F-pak Kostnader o Kapitalkostnader o Driftskostnader  Lønn, lys og varme o Svinn og ukurans

XYZ-differensiering og vareplassering     

XYZ ligner på ABC, innarbeidet standard at XYZ er for plukkfrekvenser Grunnlag for vareplassering FIFO, FILO (FIFO benyttes mye oftere) Høyfrekvente plukkvarer nærmest mulig ekspedisjonsområdet – minimaliserer plukkarbeid og distanser Ganger mest effektiv flyt til og fra ekspedisjonsområdet

Betydning av utstyrsvalg og automasjon     

Konvensjonelle lagre = lav automasjonsgrad Grenreoler Bred vs small gang Trend mot økt automatisering Analyse av driftskostnader vs investeringskostnader

Faktorer av betydning for valg og lokalisering av terminaler      

Terminal uten lagerfunksjon – kun omlastning Terminal med lagerfunksjon – innlastning/lager/utlasting Cross-Docking-terminal Terminalkostnader er en vesentlig del av kostnadsbildet for transport Logistisk rekkevidde – hvor stort omland kan terminalen dekke med hensyn til innhenting og utlevering av gods (side 138)

Kapittel 8; «Produksjon» Hovedprinsippene og logikk for MRP     

MRP – «Materials Requirement Planning» o Beregner materialbehov PUSH Informasjons- og styringssystem for å kontrollere lagerbeholdningene Styrken ligger i at vi kan ta hensyn til prognoser av ujevn, sporadisk og sterkt varierende etterspørsel i planleggingsprossesen MRP II – «Manufacturing Resource Planning» - produksjonsplannlegging o Beregner materialbehov, maskinressurser, arbeidskraft etc.

Prinsippene for behovsplanlegging



Kan beregne hva vi underliggende har behov for av varer o Nettobehov = Bruttobehov – lager – i bestilling + reservert andre formål

 Prinsippene for JIT   

 

Ordren gis til siste ledd i kjeden, styringssignalene går bakover i produksjonen slik at den suges fremover Praktisk løses det med små varebuffere ved hver stasjon Målene er o Null lager o Null feil o Null forsinkelse o Null omstillingstid o Null papir Viktig prinsipp er å unngå sløsing Vi kan enten øke lager eller gjøre noe med de operative problemene man står ovenfor

Sammenhengen mellom JIT og ordrepunktstyring   

Når etterspørselen er jevn og kontinuerlig – ordrepunktstyring PULL Kan enklere ta i bruk JIT unngå høye lagre

Begrepet Lean og dets sammenheng med JIT        

Lean: Slanke produksjonssystemer – synonymet begrep med JIT (utvikling av begrepet) Eliminering av sløsing Kontinuerlige forbedringer for å sikre optimale verdiskapende aktiviteter Multifunksjonelle team Null-feil og JIT Vertikale informasjonssystemer Desentralisert ansvar PULL istedenfor PUSH

Toyota Production System, TRP JIT er egentlig hovedfunksjon nr. 3 i Toyota production system (TPS), men i dag brukes begrepene om hverandre.

Kapittel 9; «Transport» Transportformer i Norge og bilde av hvordan kostnader kalkuleres og priser beregnes Skip, tog og lastebil med overlegent søkelys på lastebil Intermodale transporter: Transport av gods i en sammenhengende kjede med minst to ulike transportmidler

Eksempel på kostnadskalkyle for en lastebil med nyttelast på 25 tonn:   

Faste kostnader: 400 000,- per år Variable kostnader: 7,- per km Lønnskostnader: 300,- per time inkludert sosiale kostnader

For å beregne kostnader per tur, trenger vi noen ekstra tilleggsopplysninger    

Kjøredistanse: 110 000 km per år Rutetid: 10 timer Antall leveringer: 12 Rutedistanse: 450 km, 225 hver vei

Kostnaden per tur blir da: (400 000kr / 110 000km + 7kr) * 450km + 300kr * 10timer = 7 786,- per tur Tonnprisen går ned, når U-graden går opp

Ulike prisformater påvirker risikoen i relasjonen mellom en transportkjøper og en transporttilbyder I Norge er det mest vanlige tonnpris Viktigheten av å effektivisere transporten med tanke på miljøet Tre måter å gjøre transport mer miljøvennlig: 1. Redusere transportbehovet 2. Skifte til mer miljøvennlig transportformer 3. Ta i bruk ny og utslippsreduserende teknologi

Kapittel 10; «Tredjepartslogistikk» Hva betyr utsetting av logistikken, og hva innebærer det?

Årsaker til og utfordringer ved å la andre gjøre logistikken Hovedårsaken: Å senke kostnadene og/eller å øke inntektene gjennom bedre kundeservice Utfordringer: Frykt for å miste kjernekompetanse, å miste kontroll, vanskelige å overføre kunnskap og kompetanse til tredjepart, uklare ansvarsforhold, utfordrende å sette opp kontrakter, manglende tro på å få redusert kostnader, manglende informasjon Hvem logistikktjenestetilbyderne er og hva slags tjenester de tilbyr

De viktigste stegene i forbindelse med utsetting av logistikken    

Logistikksamarbeid Samarbeidsform 3PL: samarbeid mellom tilbyder og brukere av logistikktjenester 4PL: fjerdepartslogistikk, en virksomhet står for koordinering og styring av 3PL-tilbyderene uten selv å stille med fysiske logistikkressurser

Hvilke aspekter som kan være med å bestemme hvordan kjøper og tilbyder samarbeider

Kapittel 11; «Distribusjon og kundeservice» Forståelse av hva distribusjon er, og hvordan ulike distribusjonsløsninger påvirker leveringsservicen 

Distribusjonskanalen: Veien et produkt tar fra produsent til forbruker

  

Lean VS agile (kostnadseffektivt VS fleksibelt) Eksempel på en distribusjonskanal: Produsent  Grossist  Detaljist  Forbruker

Direkte distribusjon  

Ingen mellomledd Rett fra produsent til sluttbruker

Indirekte distribusjon

  

Mellomledd Ved store volumer kan det være lønnsomt transportere produktene direkte, mens mindre volumer krever et mellomledd for å oppnå de samme stordriftsfordelene’ For eksempel en grossist som mellomledd

Cross-Docking Går ut på å benytte et mellomledd i distribusjonen, dette er IKKE et lager. Varene som samles opp er alle bestillingene fra kundene. På terminalen splittes alle ordrene og plukkes opp på kundenivå. Varene er altså i omløp, og man bygger ikke opp et lager. PULL-prinsippet. Er en tredje variant av dirkete/indirekte distribusjon. Utfordringer med internasjonal distribusjon    

Ofte knyttet til å få varene til Norge på en kostnadseffektiv måte Sikre at varene har avtalt kvalitet Finne den rette leverandøren til riktig pris Agile VS lean

Sammenhengen mellom kundeservice og distribusjonsløsninger   



Distribusjonsløsningen har stor betydning for både kostnader og kundeservice Kundeservice er svært viktig for å være konkurransedyktig Serviceelementer som påvirker distribusjonsløsningen: o Leveringstid og leveringspålitelighet o Tidsvindu o Leveringsfrekvens o Fleksibiliteten o Antall produktvarianter o Returordninger Ordrekoblingspunkt: overgangen mellom PUSH og PULL

 Hva som kjennetegner logistisk effektivitet 

Logistisk effektivitet: Handler om å ha riktig balanse mellom kundeservice og logistikkostnader o Klassisk sammenheng: Økt kundeservice = økt logistikkostnader o I mange tilfeller kan man snu dette bildet o Bruke eksempler som CD, ID, DD, Agile VS Lean

o

o

Kapittel 12; «Avfallslogistikk» Returlogistikk og utfordringer ved å få til gode systemer   

Blir stadig viktigere 1990-tallet begynte man å se på forsyningskjeder baklengs (fra sluttbruker til produsent til ny bruk) Avfallsregnskap

De viktigste aktørene og hva de gjør

Avfallshierarkiet

Produsentansvar   

I Norge: Bransjeavtaler sikrer produsentansvar Miljøverndepartementet inngår avtaler med bransjene Incentiver

Innsamlingssystemer for avfall 

Gjenvinning: Samlebetegnelse for materialgjenvinning, biologisk behandling, forbrenning med energiutnyttelse og bruk av avfallet til dekkmasser eller fyllmasser

Produkt- og materialgjenvinning 

Kildesortering: avfallet deles opp i kategorier

Sirkulær økonomi 

Sirkulær økonomi: Et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål å sikre mindre avfall, mer gjenbruk og økt bruk av sekundære råvarer i produksjon av nye varer

Kapittel 13; «Nettverksoptimalisering» Alt er på «Excel» Forsyningsproblemet: Problemet med å finne kostnadsoptimale transportstrømmer mellom et sett av avsendere og et sett av mottakere

Kapittel 14; «Beskrive og analysere forsyningskjeder» Prosesstenkning på forsyningskjeder 

Prosessperspektivet: Brukes for forbedring av forsyningskjeder

  

En PROSESS bruker ressurser til å omforme INPUT til OUTPUT i form av ferdige produkter, diagnostiserte pasienter eller betjente kunder Eksempel: Bruker et FLYTDIAGRAM bestående av flere FLYTENHETER til å fremstille produksjon av aliminium:



   

o Firkanter: Aktiviteter, her skapes det merverdi og utføres av ressurser o Piler: Flyten av flytenheter o Trekanter: Lager/buffere, viser mulige beholdninger av flytenheter FLYTHASTIGHET: Antall flytenheter pr tidsenhet som går igjennom prosessen FLYTTID: Tiden en flytenhet bruker fra den kommer inn i prosessen til den forlater den LAGER: Antall flytenheter som befinner seg i prosessen Little`s lov: o Lager = flythastighet * flyttid

Hvordan bryte en forsyningskjede eller prosess opp i responssykler 



Kan dele opp prosessen i mindre delprosesser o Hver delprosess som starter med et behov og ender med en leveranse kalles for en

o o Responssyklus: starter med et behov og etterspør noe som en annen leverer o En forsyningskjede består ofte av mange responssykluser Responssyklusens karakteristika:

 





Operasjonelle karakteristika, hvordan en av de tre (materialer/tjenester, informasjon eller penger) strømmene oppfører seg 1. Ledetid består av (tiden det tar fra behovet identifiseres til det tilfredsstilles) a. En administrativ del (registrering, utskrivning av ordrepapir mfl.) b. En fysisk del (uttak av lager, transport mfl.) c. Lange ledetider gir mer usikkerhet og derved større lagerinvesteringer 2. Usikkerhet er gitt differansen mellom: (usikkerhet i behov, ledetid, lagersaldo, registrering) a. Den informasjon som er ønsket for å ta en sikker beslutning og b. den reelt tilgjengelige informasjonen 3. Frekvens (Bestillinger/leveringer per tidsenhet) a. Bestiller mer om gangen = høye lagerinvesteringer og mindre fleksibilitet 4. Forventet behovsmønster, der jevnt foretrekkes fordi (sesong, trend, konjunktur, tilfeldig) a. Mindre kapasitetsproblemer b. Mindre lager c. Lavere kostnader Strukturelle karakteristika, hvordan strømmene ser ut og strukturene i disse 5. Kompleksitet, antall nivåer/ledd a. Større kompleksitet = større lager- og lagringsbehov = større kostnader 6. Omfang, antall punkt a. Større omfang = større lager- og lagringsbehov = større kostnader 7. Heterogenitet, betyr ulikhet a. Stor grad av heterogenitet = større kostnader b. Homogenitet = standardisering 8. Spesifiseringsgrad, hvor mye kan spesifiseres av det som skal gjøres på et gitt tidspunkt a. Produserer for lager har vi utført mange av logistikkoppgavene når orden kommer = høy spesifiseringsgrad b. Kombinasjon av standardisering (homogenitet) og lav spesifiseringsgrad = høy fleksibilitet Styringsmessige karakteristika, hvordan strømmene styres 9. Styringsprinsipper, prinsippene som legges til grunn for å styre strømmene a. For eksempel: JIT, MRP, MRP II, TPS, LEAN, SMED

10. Styringsverktøy, skal gi en oversiktlig måte å ta i bruk ulike styringsprinsipper på 11. Organisering, hvordan aktørene organiserer seg internt og i forhold til hverandre a. For eksempel: mål og retningslinjer, arbeidsprosedyrer, desentralisering og sentralisering De viktigste begrepene for å beskrive en forsyningskjede, og hvordan disse begrepene henger sammen Hvorfor de er viktig å beskrive og analysere forsyningskjeder og prosesser Hvilke tiltaksstrategier som kan tas i bruk for å bedre effektiviteten i logistikkprosessene 1. Redusere / omfordeling av ledetid a. Eliminere ikke verdiskapende aktiviteter b. Gjennomføre flere aktiviteter parallelt c. Synkronisere aktivistene d. Forkorte operasjonen e. Prioritere og differensiere aktiviteter 2. Reduksjon / tilpasning til usikkerhet a. Bruke prognoser b. Bedre datapålitelighet c. Differensiert styring og oppfølging d. Bruk av sikkerhetslager e. Kvalitetsstyring 3. Omfordeling / økning av frekvens a. Prioritere viktige aktiviteter, differensiere b. Redusere omstillingstider c. Bruke raske transportmidler d. Samarbeide med leverandørene for å få oftere le...