Logistikk - eksamensnotater PDF

Preview

Summary

LogistikkLedelse av forsyningskjeder, kapittel 2En kjede kan ha mange mellomledd (meieriet, varelager, butikken, transportør, kunde). Forsyningskjeder vil kunne påvirke hverandre og danne forsyningsnettverk. En ku kan for eksempel produsere melk og gi skinn som brukes til møbler.Ledelse av forsyning...

Description

Logistikk Ledelse av forsyningskjeder, kapittel 2 En kjede kan ha mange mellomledd (meieriet, varelager, butikken, transportør, kunde). Forsyningskjeder vil kunne påvirke hverandre og danne forsyningsnettverk. En ku kan for eksempel produsere melk og gi skinn som brukes til møbler. Ledelse av forsyningskjeder er knyttet til beslutninger om hvem som skal gjøre hva, hvilke ressurser de skal benytte for å gjøre det og om de skal eie eller hente inn fra andre – kjøpe eller leie innsatsfaktorer og tjenester De tre strømmene er material/tjenester, informasjon, penger En effektiv ledelse av forsyningskjeder innebærer at man må ta hensyn til totale kostnader og service i kjeden når man tar beslutninger på alle nivåer. Kan dele inn i strategiske beslutninger, taktiske beslutninger (prognoser) og operative beslutninger. (lang sikt, mellomlangsikt og kort sikt) Hvorfor SCM er blitt viktigere - Økning i IKT - Økt konkurranse - CSR

Innkjøp, kapittel 3 Innkjøpsprosessen dreier seg om alle aktiviteter som skal gjennomføres fra et behov oppstår til behovet er tilfredsstilt. Vi kan skille mellom engangskjøp og gjenanskaffelseskjøp. De ulike trinnene i en innkjøpsprosess kan være: -

Et behov oppstår Utvikle innkjøpsspesifikasjon o En beskrivelse av hva som skal kjøpes inn Kartlegge leverandørmarkedet o Lokalt/globalt  Lengre leveringstid globalt, samt evt kulturelle utfordringer o Monopol – kun en leverandør o Oligopol – få kunder og leverandører o Polypol – mange aktører, fri konkurranse o Kraljic matrisen – viser de ulike markedstypene med henhold til antall kjøpere og selgere. Et marked med mange kjøpere og mange selgere vil være et

-

-

-

-

balansert marked med polypolistisk konkurranse, mens et marked med en selger og mange kjøpere vil være et monopolistisk marked fra tilbudssiden. Et balansert marked kjennetegnes ved et likt antall selgere og kjøpere. Bestemme samarbeidsforholdet til leverandøren Bestemme riktig pris og format o Avhenger av hvor stor konkurranse det er på markedet o Ved kjøp av store volum vil man kunne oppnå kvantumsrabatt – stordriftsfordeler o Ledetid vil være avgjørende for pris o Fast pris  Lav risiko hos kjøper, høy risiko hos selger. Lavt informasjonsbehov hos kjøper o Fast pris med tillegg o Etter regning  Høy risiko hos kjøper, lav risiko hos selger. Høyt informasjonsbehov hos kjøper Forhandling o Samsvar mellom behov og tilbud o Lavest mulig totalkostnad o Logistikkløsninger o Tilrettelegge for at forholdene gjenspeiles i kontrakten o Relasjon til leverandøren o Eventuelle sanksjoner er viktig å ha med Utarbeide ordreprosessen o Må ta hensyn til etterspørselsprognoser og lagerkostnader o Lønner det seg med kvantumsrabatt? Oppfølging av mottatte varer og fakturaer

Offentlige innkjøp er mer regulert enn private.

Leverandørsamarbeid og -utvikling, kapittel 4 Et godt leverandørsamarbeid vil kunne sikre mer effektive prosesser, redusert lager, reduserte kostnader, økt kundetilfredshet og mer bærekraftige produkter og prosesser, samt fremme innovasjon og nytenkning. Ulike samarbeidsformer kan være fra en allianse med tett samarbeidsrelasjon, til en avtale eller et marked med transaksjonsbasert relasjon. Utfordringer knyttet til leverandørsamarbeid kan være fokus på kostnad i stedet for verdi, mangel på kompetanse i ledelse av leverandørsamarbeidet, manglende samsvar mellom partenes strategiske mål.

Hvordan samarbeide med leverandøren? Det er vanlig å først klassifisere innkjøpte varer og tjenester som råvarer, halvfabrikat, komponenter, ferdigprodukter, tjenester osv. Leverandørene i seg selv bør også klassifiseres. Som regel utgjør et fåtall av leverandørene størsteparten av volumet regnet i kroner. (20-80). Dette illustrerer viktigheten av gode leverandørsamarbeid. En ABC-analyse gjør det enklere å finne hvilke leverandører man skal bruke mest tid på og kan utvikle tette relasjoner til. Leverandørene rangeres etter innkjøpsvolumer i kroner. Enkelte mindre leverandører kan fremdeles være viktige da de leverer essensielle varer eller tjenester. En todimensjonal analyse tar for seg Kraljic matrisen og vurderer etter innkjøpets betydning og leverandørmarkedets kompleksitet. En høy kompleksitet i leverandørmarkedet kan være sesongavhengig, svært få leverandører, komplisert teknologi, mens innkjøpets betydning kan deles inn etter ABC analyse med volum og essensielle produkter eller tjenester. Det er særlig leverandører av virksomhetens strategiske artikler vi ønsker tett og langsiktig samarbeid med. Alternativt kan man tenke at flaskehalsartikler også kan byttes ut med andre artikler, slik at man øker sin fleksibilitet og reduserer avhengigheten til leverandører. En annen løsning vil være å gå utenlands. Et problem til Kraljic-matrisen er at en leverandør vil kunne levere et bredt spekter og havne i flere kategorier.

Prognoser, kapittel 5 Kvalitative modeller      

Forsøker å lage prediksjoner ved hjelp av skjønn, vurderinger eller generelt ved hjelp av kvalitative teknikker Brukes ved innføring av nye produkter Analogimetoden – Tidligere mønster av en annen variant av et produkt Kan oppstå kannibalisme, må derfor justere prognoser for eksisterende produkter Kartleggingsmetoden – Samler inn mest mulig informasjon om markedet for det nye produktet og baserer prognosen på det Mest brukt i praksis

Kvantitative modeller   

Forsøker å lage en matematisk beskrivelse av den etterspørselen vi skal predikere Kausalmodeller – Forsøker å forklare utviklingen i prosessen ved hjelp av flere forklaringsvariabler Tidsrekkemodeller – forsøker å forklare etterspørselen basert på historiske verdier



Regresjonsanalyse kan benyttes i kausalmodeller. Her finner man den modellen som minimerer summen av avvikene mellom det modellen ville gitt, og de faktiske verdiene.

Langtidsutviklingen i en faktor kaller vi for trenden. Det er fire typiske forhold som karakteriserer etterspørselen 



 

Nivå – den forventede etterspørselen dersom det ikke er noen trend, sesong eller konjunkturer som påvirker den. Effektive og enkle å bruke ved konstant nivå, men fungerer dårligere i situasjoner med trend og/eller sesong. o Naiv prognose – Prognose (t+1) = faktisk verdi (t) o Konstant rett linje – gjennomsnitt av historiske verdier o Glidende gjennomsnitt – Utfordringen er å fastsette lengden på periode, for eksempel dag, uke eller måned, samt hvor langt bak i tid man skal gå. Modellen passer best dersom det er jevn etterspørsel uten vekst eller fall i etterspørselen. o Eksponentiell glatting – tar utgangspunkt i foregående periode og vekter prognosefeilen i den perioden. Vil være hensiktsmessig med lav glattingskonstant i tilfeller med en relativt jevn etterspørsel og med et uforutsett hopp. Trend o Rett linje – regresjon av etterspørsel mot periode o Eksponentiell glatting med trendledd Sesongvariasjoner – I Norge har vi mange sesonger som påvirker etterspørselen. Evt. langsiktige konjunktursvingninger – Svingninger i økonomien. Vil være basert på etterspørselsdata over en lengre periode (7-10 år)

Beste prognosemodell? - den metoden som gir lavest avvik over tid. MAD – prognosefeil som gjennomsnittet av alle tallverdiene for prognosefeil i de historiske periodene. MAPE uttrykker absolutte prosentvise feil.

Lagerstyring, kapittel 6 Behov for lager – Viktig å finne den riktige balansen mellom å ha nok varer på lager til å tilfredsstille kundenes behov og samtidig holde kostnadene ved lagerhold nede. Ulike lagertyper – Beholdningen av råvarer er det første lageret som oppstår i forsyningskjeden. Halvfabrikatlager er en måte å redusere lagerholdskostnadene på ved å redusere lageret. Benetton benytter seg av dette, da de venter med å fargelegge klærne til de ser hvilke farger som er mest populære.

Råvareleverandør  Produsent  Grossist  Detaljist  Sluttkunde Indirekte distribusjon (med et mellomledd) vil føre til færre ordrer og småtransporter fra produsentene. Et mellomledd vil kunne gi kun en transport per produsent til mellomleddet, som samler opp varer og kjører ut til detaljistene. Vil også føre til lavere transportkostnader. Et grossistlager vil i hovedsak være lønnsomt dersom det er små volumer. TINE distribuerer eksempelvis direkte til detaljistene. Holdbarhet vil også ha noe å si her da lagring på grossistlager vil redusere holdbarheten på produktet.

Lagerholdskostnader  





Kapitalkostnader – hva man alternativt kunne plassert kapitalen i dersom pengene ikke hadde vært bundet opp i et lager. Eks ved investering, alternativ avkastning. Driftskostnader – variable kostnader som forsikring, energikostnader og andre kostnader bundet til driften, brutt ned til kostnad per enhet. Lagerleie kan også være variabel. Svinn og ukurans – Varierer avhengig av produktene. Gått ut på dato, ikke selger lengre (sesongavhengig?). Enkelte varer vil kunne bli brukt igjen om et år (17.mai), men vil øke lagerholdskostnadene. Lagerrenten beregnes som lagerholdskostnadene som en andel av innkjøpskostnadene.

Omløpslager og sikkerhetslager Omløpslageret er den delen av lageret som påvirkes av de varepartiene vi kjøper inn eller produseres. Sikkerhetslageret er en buffer som fanger opp uventede svingninger i etterspørselen og evt usikkerhet i ledetid. Optimal ordrestørrelse – EOQ, økonomisk ordrestørrelse. Minimalisering av ordrekostnader og lagerholdskostnader Lagerholdskostnaden H kan regnes ut som (lagerrente x innkjøpspris) = 100 x 18% = 18 kroner/per år per stykk. En forutsetning er at forventet etterspørsel er tilnærmet konstant Gjennomsnittlig beholdning for omløpslageret = ordrekvantum / 2 (halvparten av hva vi kjøper inn) Innkjøpspris= 200kr, lagerrente 22%, ordrekvantum= 300stk. Årlig lagerkost= 300 x 200 x 0,22/2 = 6600kroner per år. Lagerholdskostnadene øker proporsjonalt med ordrekvantum. Hvis transportkostnaden er variabel med innkjøpsmengde, vil den ikke inngå i ordrekostnaden. Ved en høy ordrekostnad ønsker vi å kjøpe så mye som mulig ved hvert innkjøp.

Kvantumsrabatt Ordrekrav vil da ofte være høyere enn optimalt innkjøpskrav. Optimal ordrestørrelse vil enten være større, mindre eller lik B (merkjøp av enheter med ordrerabatt).

Innkjøp av flere produkter fra samme leverandør Anta at vi har to produkter som kjøpes fra samme leverandør. Etterspørsel etter A = 3000 stk per år, og prisen er 120 per stk. Etterspørsel etter B = 2000 stk og prisen er 90. Lagerrente = 21%. Faste bestillingskostnader er 1500 per bestilling. Optimal ordrekvantum for A blir da: 3000 x sqrt((2*1500)/(3000*120*0,21 +2000*90*0,21) ) = 488 stk. Optimalt ordrekvantum for A er 488 enheter. Optimalt ordrekvantum for B blir: 2000 x (likt som ovenfor) = 325 stk. Antall bestillinger per år blir da 3000/488 eller 2000/325 =6,14 bestillinger. Totalkostnad blir da … (se side 112) Totalkostnadene reduseres ved å samordne innkjøpene.

Sikkerhetslager For å unngå å komme i en situasjon hvor man ikke er leveringsdyktig, bygger man et sikkerhetslager. Jo høyere servicegrad, desto større vil sikkerhetslageret være for varen. Sikkerhetslager = z * sqrt (ledetid) x standardavvik z er sikkerhetsfaktoren fra tabellen som tar utgangspunkt i servicegrad (sannsynlighet for leveringsdyktighet) og standardavvik. Standardavvik = 1,25 * MAD Det å ha høy servicegrad krever dermed et stort sikkerhetslager. Økt servicenivå øker servicekostnadene.

ABC-analyser og differensiering To vesentlige kriterier for differensiering av varer er: Varetypens relative verdi og konsekvenser av at lageret går tomt for den enkelte varesorten. Et vanlig utgangspunkt er volumverdi = antall solgt x produktpris En relativ liten andel av varesortimentet står for en stor andel av omsetningen (80-20). 20% av varebeholdningen står for 80% av omsetningen.

Lagre og terminaler, kapittel 7 Vi kan dele lagrene inn etter ulike funksjoner    

Råvarelager, lager for varer i arbeid og ferdigvarer ved produksjonsanlegg Varer i tilknytning til distribusjonssenter Knutepunktslager Lagre som leverer til sluttkunde, eks butikklagre

D-pak = distribusjonspakning, fra lager til butikk, kan bestå av flere enheter til sluttkunde F-pak = forbrukerpakning, fra butikk til kunde. Toro varer leveres for eksempel i små pappesker til butikkene, mens i butikkene leveres de i enkeltpakninger til kundene.

Kostnader for lagerdrif        

Varemottak Intern transport i lageret Innsetting Plukking Pakking Ordrekontroll Konsolidering Lagring

En stor andel av kostnadene i tradisjonelle lagre er knyttet til personalkostnader.

Lagerorganisering og vareplassering Ut ifra ønsket om å minimalisere transportarbeidet i forbindelse med plukk og dermed plukkostnadene kan det være ønskelig å organisere lageret med faste plasser for varene – en XYZ-differensiering. Benyttes for plukkfrekvens. XYZ-differensiering kan benyttes som grunnlag for vareplassering innenfor et lager. På den måten minimaliserer man transportarbeidet. En annen måte å organisere plassering av varer på er basert på flytende lokasjoner. Varene plasseres her på en ledig plass i lageret. Dette vil kunne føre til lengre og mer kostnadskrevende transport både ved plukking og plassering av varer. FIFO benyttes her. Det går også an å kombinere flytende og fast lokasjon. Dette baserer seg på en XYZplassering etter plukkfrekvens, men med flytende lagring innenfor sonene.

Konvensjonelle lagre -lagre med lav automasjonsgrad Manuell innsats med bruk av transportutstyr som trucker og traller. Standard manuell lagerdrift vil være effektiv ut ifra kostnadsbetraktning for lagre med lav gjennomsnittstrømming (mindre volum).    

Konvensjonelle reoler gir god lagringstetthet og god produktsikkerhet Drive-in (/through) reoler – Gaffeltrucker kan lett nå varene, god lagringstetthet Hyller- billig Mobile reoler – kan halvere gulvplass

Regler for design av lager:      

Beregn plassbehov for alle produkter Beskriv nøye vareflyten Beregn mengder i vareflyten Analyser optimalt automasjonsnivå Brukt av lagring i høyden? Dimensjoner for ganger

Automatlagre – høy grad av automatisering Det enkleste er ofte automatisering av interntransporten i lageret vha. transportbånd, rullebånd. Kan også være mer komplekse løsninger som førerløse transportvogner. Plukkprosessene kan også automatiseres.     

Enhetslast høylagersystem – svært høy lagringstetthet, datastyring Vogn (i bane) – svært høy lagringstetthet Maskiner kjørt av mennesker – meget fleksible Roboter – effektiv håndtering Autostore – høy plukkeffektivitet

Tar sikte på produktivitetsøkninger og reduksjon av driftskostnader. Gjerne også økt plassutnyttelse, reduserte skader og økt kundeservice. Krever høyere investeringer – bør være store volum som skal behandles.

Lagerhotell Et lagerhotell er et lager som drives av en tredjepart og som leies ut til brukerne, gjerne til flere brukere. Prøver å lage stordriftsfordeler ved å kombinere flere brukere.

Terminaler (logostikk-knutepunkt) «En enhet innenfor et geografisk avgrenset område som laster og losser godt på og av transportenheter». -

Terminal for sjømattransport (havneterminaler) Terminal for jernbanestansport (jernbaneterminaler) Terminal for veitransport (bilterminaler) Terminal som dekker flere ulike transportformer (multimodale terminaler)

En terminal kan også være lagerførende. En ikke lagerførende terminal kalles for en crossdocking-terminal. Når man kombinerer last fra flere avsendere til flere mottakere i en større forsendelse, kaller vi dette for å konsolidere last. Terminalen vil ofte være et grunnlag for å sikre god kapasitetsutnyttelse i transportkjedene. I mange tilfeller vil en slik terminal være en port til et større transportsystem. En annen type lagerførende terminal er hvor det i tilknytning til terminalen også er mulig å lagre varene over lengre tidsperioder. Her tilbys transport og lagerføring som felles tjenester, og leverandøren er da en tredjepartsleverandør.

Faktorer av betydning for terminalvalg

-

hvordan terminalen er organisert fysisk teknologisk nivå og IT-løsninger Hvor enkel er flyten internt? Naturlig knutepunkt? Lokasjon mtp. Rush, vendepunkter for skip mm.

For større terminaler er det også vesentlig hva som finnes av støttetjenester, som verksted og tjenester for sjåførene.

Produksjon, kapittel 8 Produksjonsprosesser Ulike aktiviteter i produksjon kan være: sammensetting, oppsplitting, bearbeiding. Den fysiske organiseringen skjer gjerne etter prosess layout, eller produkt-layout. I prosess layout er produksjonsutstyret gruppert etter funksjon. Hensikten er fleksibilitet og funksjonell spesialisering. I en produkt-layout er utstyret organisert slik at vi får en naturlig sekvens for det enkelte produkt. Hensikten er mer fleksibelt produksjonsutstyr med kortere omstillingstider og kompetanseheving av operatørstaben.

Produksjonsplanleggingskonsepter – MRP Vi skiller i tradisjonell produktstyring mellom produktstyring basert på skyv, og trekk. (push/pull). Ved push prøver man å få produksjonen skjøvet gjennom prosessen. Ved pull er det som skal leveres til neste ledd basert på en bestilling fra det neste ledd. I siste ledd er det en direkte kundeordre som utløser behovet, og systemet er ordrestyrt. MRP – materials requirement planning (materialbehovsplanlegging). Dette er en metode for å kunne beregne materialbehov, vanligvis til en produksjonsoppgave. MRP og ordrepunktstyring kan ofte kombineres. MRP-modeller er avhengighetsmodeller som holder orden på relasjoner som at etterspørselen på dekk avhenger av etterspørselen på biler. MRP 2 (manufacturing resource planning) baserer seg på MRP men inkluderer øvrige ressurser som maskiner og arbeidskraft. Utgangspunktet for planen er hva som skal leveres av sluttprodukter. Utganspunktet for MRP-planlegging er en beskrivelse av de enkelte produkter i det vil kaller produksjonsstruktur: beskrivelser av hvordan det enkelte produkt er bygd opp med hensyn til deler og materialer. Nettobehov = bruttobehov – lager – i bestilling + reservert andre formål. Nettobehov danner grunnlaget for bruttobehov på underliggende behov, så foretas en beregning av bruttobehov på underliggende nivå, og så videre gjennom strukturene. Nettobehovsberegning kan benyttes som et direkte grunnlag for innkjøp. Erfaringer med MRP -

Redusert kapitalbinding, lavere omstillingskostnader Unøyaktige hovedplaner (dårlige prognoser) Unøyaktig ledetid Mangelfull oppfølging av kvalitetskostnader

Bedre kapasitetstilpasning uten ledetidtap kan oppnås ved -

Overlapping: oversende deler til neste operasjon før hele serien er fullført i den aktuelle operasjonen Splitting: serien splittes opp på to eller flere arbeidssentra Ordresplitting: oppdeling av ordren, slik at deler av denne kan produseres tidligere

Just in time JIT hører inn under trekkbaserte styringssystemer eller ordrepunktstyring. Logistikken er som følger: ordren gis til siste ledd i kjeden, deretter går styringssignalene bakover slik at produksjonen «suges» fremover. Praktisk løses dette ved små varebuffere ved hver stasjon. Når en varebuffer kommer ned på et bestemt nivå, virker dette som en terskel som utløser

en bestilling bakover i systemet. Forutsetningen for dette er at man hele tiden arbeider med reduksjon av ledetidene. Toyota Production System er et kjent eksempel på innføring av JIT. JITs fem nuller er -

Null lager Null feil Null forsinkelse Null omstillingstid Null papir

Man søker om å bli i stand til effektivt å operere med seriestørrelser på en enhet. Sløsing i et produksjonssystem kan skje ved - Overproduksjon - For sen produksjon - Unødvendig transport - Manglende effektivitet i bearbeiding - Lagring - Unødvendig arbeid - Reparasjoner eller vraking De ansatte har ansvaret for eget arbeid og har fullmakt til å stoppe hele produksjonen om det er t...