Innlevering Avtalerett JUR3420 PDF

Preview

Summary

Innleveringsoppgave nr. 1 i JUR 3420 ForretningsjusEmne: AvtalerettOppgave 1Den rettslige problemstillingen for oppgaven er om det er inngått en gjensidig bindende avtale mellom partene Petter Storåsen (Koice overnatting og spa AS) og Martin (Automobil AS).Det primære rettsgrunnlaget finner vi i Avt...

Description

Innleveringsoppgave nr. 1 i JUR 3420 Forretningsjus Emne: Avtalerett Oppgave 1 Den rettslige problemstillingen for oppgaven er om det er inngått en gjensidig bindende avtale mellom partene Petter Storåsen (Koice overnatting og spa AS) og Martin (Automobil AS). Det primære rettsgrunnlaget finner vi i Avtaleloven §6 og i rettspraksis. Det drøftes hvorvidt det er inngått en bindende avtale mellom partene. Den første avtalen anses ikke som bindende jf. Avtl §6 da avtalen ble avslått til fordel for en ny avtale. For at en avtale skal anses som bindende må den være gjensidig bindende i jf. Avtl. §6 og rettspraksis. I dette tilfellet må både Petter og Martin binde seg til avtalen for at den skal være gjensidig bindende. Petter har ensidig bundet seg til avtalen som fremgår i de uttalelsene Martin kom med under den muntlige forhandlingen: Da Martin la frem det Petter oppfattet som et tilbud var han tydelig i sin uttalelse om at prisnivå var noe de videre kunne diskutere «Ja, det kan vi snakke om (...)» og «(...) litt over 155.000». Det fremgår også av rettspraksis at hvorvidt det er inngått en bindende avtale er avhengig av «sikker rett» dvs. Hvorvidt en part hadde «rimelig grunn» til å anta at den andre part hadde bundet seg til avtalen. I dette tilfellet mener jeg Petter burde ha forstått, basert på selgers uttalelser, at de var under forhandlinger og ikke hadde en gjensidig bindende avtale. Videre er det avtalens innhold som skal tolkes, i henhold til rettspraksis skal avtalens innhold være tydelig og konsist formulert. Martin sine uttalelser dvs. Avtalens innhold kan anses som tvetydige, ettersom det ikke enes spesifikke detaljer i avtalen, men heller legges opp til videre forhandlinger. Det konkluderes med at det ikke er inngått en gjensidig bindende avtale.

Oppgave 2 Den rettslige problemstillingen for oppgaven er om det er inngått en bindende avtale mellom partene Peder og Lars. Partene involvert i hele problemstillingen er bestående av Peder, Hans og Lars. Det primære rettsgrunnlaget finner vi i Avtaleloven §§§ 10 pkt. 1, 11 pkt. 2, 18. Det drøftes hvorvidt Peder står til ansvar for å overholde avtalen, med andre ord, hvorvidt avtalen er bindende mellom partene Peder og Hans. Innledningsvis i problemstillingen gir Peder, sin sønn Lars, en oppdragsfullmakt for privatsalg av en brukt moped. Vi vet det omhandler en oppdragsfullmakt, eller en selvstendig fullmakt, ettersom fullmakten kun kommer til uttrykk mellom Peder og Lars, fullmakten var gitt muntlig og det er ikke behov for å fremvise fullmakt, med andre ord er fullmakten gitt som en erklæring jf. Avtl. §18.

Instruksen i fullmakten var at Lars skulle selge mopeden for en minstepris på 8000 kr. Lars handlet i strid med sin fullmakt idet han inngikk en avtale med Hans om å selge mopeden for 6000 kr. Spørsmålet videre blir hvorvidt Peder fremdeles er bundet av avtalen, tross Lars sitt brudd på fullmakten. Når vi skal se til sanksjoneringene ved brudd på en uselvstendig fullmakt ser vi til avtl. §11 pkt. 2. Lars uttalte seg om at han solgte mopeden på vegne av sin far, med andre ord anser jeg det som at kjøpet var på Hans sitt ansvar i etterkant av denne informasjonen. I henhold til Avtaleloven §11 pkt. 2 er ikke Peder bundet av avtalen, uavhengig av hvorvidt Hans var i god tro eller ei. Det konkluderes med at det ikke er inngått en bindende avtale mellom Peder og Hans.

Oppgave 3 Den rettslige problemstillingen for oppgaven er hvorvidt Trine og Marius kan ugyldiggjøre avtalen etter avtalelovens bestemmelser. Partene involvert er Trine, Marius og selger. Det primære rettsgrunnlaget finner vi i Avtaleloven §§ 30, 33. Det drøftes hvorvidt Trine og Marius kan ugyldiggjøre avtalen på grunnlag av omstendigheter de ikke kjente til ved kjøpet av boligen. Omstendighetene gjelder et nabovarsel om utbyggingsplaner på tomten foran Trine og Marius. Dersom utbyggingsplanene blir gjennomført vil dette frarøve Trine og Marius både utsikt og solforhold. For paret var dette mye av motivasjonen som lå bak kjøpet av eiendommen. Da de var på visning spurte de også selger om hen hadde kjennskap til noen kommende byggeprosjekter, selger responderte ved å uttale at det ikke var registrert noen planer hos kommunen. Trine og Marius kan ikke ugyldiggjøre avtalen jf. §30, ettersom selger ikke har opptrådt svikaktig, dvs. Har ikke selger gitt uriktige opplysninger og viljeserklæringen må anses som gyldig. Det videre spørsmålet blir hvorvidt selger står til ansvar, og skulle informert om ryktene han hørte flere år tilbake. Jf. §33 vil avtalen ikke være bindende, tross gyldig viljeserklæring, dersom det er omstendigheter selger har holdt tilbake om, og som vil stride med redelighet og god tro. På den ene siden er det vesentlige omstendigheter som ligger til grunn for Trine og Marius, og som følge av oppgaveteksten kan det antas at paret ville kjøpt en annen eiendom dersom de hadde hatt kjennskap til omstendighetene. På den andre siden er en forutsetning for ugyldiggjøring jf. §33 at selger opptrådte i ond tro. Det må tas høyde for tidsperioden som er gjeldende og legitimiteten til informasjonen rundt utbyggingsplanene tilbake i tid. Selger fortalte paret at det er flere år siden han hørte ryktene, i tillegg bærer ikke rykter legitimitet, derav kan ikke selger stå til ansvar for å opplyse om de gamle ryktene. Det konkluderes med at Trine og Marius ikke kan ugyldiggjøre avtalen etter avtalelovens bestemmelser....