SØK3525 Makroøkonomi for økonomer PDF

Preview

Summary

SØK3525 Makroøkonomi forøkonomerKapittel 1: Hva er makroøkonomi? Ved spørsmål: hans-martin@biSamfunnsøkonomi deles grovt inn i to kategorier; mikroøkonomi og makroøkonomi Mikroøkonomi: konsumenten og konsumentens tilpasning, bedriften og bedriftens tilpasning – og hvordan de ulike tilpasser seg i m...

Description

SØK3525 Makroøkonomi for økonomer Kapittel 1: Hva er makroøkonomi? 

Ved spørsmål: [email protected]

Samfunnsøkonomi deles grovt inn i to kategorier; mikroøkonomi og makroøkonomi Mikroøkonomi: konsumenten og konsumentens tilpasning, bedriften og bedriftens tilpasning – og hvordan de ulike tilpasser seg i markedet. Makroøkonomi: o Nasjonalregnskap: hvordan man kan dekomponere den totale verdiskapningen i landet fordelt på ulike sektorer o Økonomisk vekst: økonomisk vekst vil føre til høyere velferd for land som klarer å skape vekst  hva skaper vekst og hva kan ødelegge for vekst o Renter, valuta og inflasjon o Arbeidsmarkedet: arbeidsledighet fører til sløsing av den viktigste innsatsfaktoren vi har  lavere BNP og lavere velferd o Konjunkturer: perioder hvor den økonomiske aktiviteten er høy og ledigheten er lav, og motsatt  bevegelser i den økonomiske aktiviteten) o Penge- og finanspolitikk: hvor og hvordan skal felleskapets økonomi brukes

Hvordan lære makroøkonomi?   

1

Lære begreper Relevante modeller (vitenskapelig fag, underbygge med teoretiske modeller) Dra argumenter mellom ulike momenter for å skjønne/forstå sammenhengen i økonomien (økonomisk resonnement).

Hva dreier dette kurset seg om?     

Valutakurser Arbeidsledighet (ulike måter å måle arbeidsledigheten på) PMI (konkurranseindeks for norsk økonomi – vi får et positivt vekstbidrag til økonomien) Handelsavtaler med import og eksport Vekstteori

Fagområdet samfunnsøkonomi: Samfunnsøkonomi dreier seg om hvordan vi bruker ressursene våre. En viktig målsetting er å finne ut om det er mulig å øke verdiskapningen og fordele resultatet på en mer rettferdig måte. Samfunnsøkonomi handler derfor grunnleggende sett om hvordan vi kan gjøre verden til et bedre sted å være. Økonomi er læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. Vi ønsker nå flest mulig mål, gitt de knappe ressursene vi har. o Arbeidskraft (befolkning) o Naturressurser o Andre innsatsfaktorer (infrastruktur, bedrifter) Selv om vi har høy velferd i Norge, betyr ikke det at vi har god utnyttelse av arbeidskraften vår, men vi er heldige med naturressursene olje og gass o o o o o

Olje og gass Velferdssystem Utdanningsmuligheter Forsikringsordninger God infrastruktur

NB! Alternativkostnad  Alternativkostnaden er verdien av det beste alternativet som ble valgt bort når man har foretatt et valg mellom gjensidig utelukkende alternativer. Begrepet er sentralt i samfunnsøkonomi, hvor man oftest tar utgangspunkt i at det er knapphet på ressurser. Vi må altså skjønne at ressursene våre er begrenset, og at denne knappheten kan endres. Hvis man skjønner hvilke følger som forekommer av hvordan man velger å bruke disse knappe ressursene – skjønner man begrepet alternativkostnad. Eksempel: hvis du drar i forelesning istedenfor jobb, så er lønnen du kunne tjent på jobb en alternativkostnad.

2

Noen viktige makroøkonomiske spørsmål • Hvorfor er noen land rike, mens andre land er fattige?  Eksempel: Norge er rike på grunn av naturressursene. Handler om hva og hvordan man bruker naturressursene man er gitt. Noen land kan være rike fordi de har en historie, eksempel utnyttet andre land som har vært fattige (eks. Storbritannias kolonimakt), naturkatastrofer, korrupsjon, suksess i internasjonal handel. • Hva er årsakene til høy arbeidsledighet?  Økonomisk krise, lave investeringer, politisk ustabilitet etc.  I Norge er det rett over 50% som er arbeidsledige som ikke generer verdier i samfunnet. Skjuler arbeidsledigheten gjennom uføretrygd. • Hva er årsakene til økonomiske kriser?  Forskjellige grunner: uansvarlige politikere, finansmarkedet ikke skjønner forskjellen på nominell og reelle verdier, land som har mye gjeld/låner mye penger for å finansiere forbruk og aktivitet i eget land. • Hva blir konsekvensene av økt innvandring?  Større tilgang til arbeidskraft, flere ressurser. • Virker bistand som ønsket?

• Investerer vi nok i forskning og utdanning?  Tilgangen på olje og gass blir mindre fremover, så Norge må derfor satse på utdanning og forskning rettet mot ny teknologi og nytenkning.

Introduksjon til noen sentrale begreper makroøkonomiske fenomener 1) Økonomisk vekst Viktig for å opprettholde og videreutvikle velferden i et land. • Bruttonasjonalproduktet (BNP) er det vanligste målet på samlet økonomisk aktivitet i et land i en periode (kvartal, år). o Bruttonasjonalprodukt, BNP: verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land. Forstavelsen brutto angir at den beregnede verdi av slit og foreldelse for den samlede realkapital i landet (kapitalslit) ikke er fratrukket. • Velstandsutvikling males gjerne gjennom BNP per innbygger. • BNP er et mål på hvor mye vi totalt har tilgjengelig av økonomiske ressurser. • For å øke velstanden vår må BNP vokse. • Mål for den økonomiske politikken: høy og stabil vekst.

3

• BNP per innbygger tar ikke hensyn til skjevfordeling i inntekt, og er derfor nødvendigvis et godt mål. 2) Konjunkturbevegelser • Konjunkturbevegelser er svingninger i produksjonen (BNP) og sysselsetting.  Perioder med bestemt utvikling i aktiviteten i økonomien • Høykonjunkturer: perioder med høy produksjon og høy sysselsetting (lav ledighet). • Lavkonjunkturer: perioder med lavere aktivitet og lavere sysselsetting (høy ledighet). • Mål for den økonomiske politikken: lav ledighet (stabilisere sysselsettingen, men holde arbeidsledigheten lav). Arbeidsstyrken, som er summen av arbeidsledige og sysselsatte, svinger med konjunkturene. Flere melder seg på arbeidsmarkedet når utsiktene til å få jobb bedres.  Naturlig arbeidsledighet er på et nivå man anser som 2-2,5%. Over lengre tid er det vanskelig å ha en lavere ledighet enn dette, som skyldes delmarkeder i arbeidsmarkedet hvor man eksempelvis har utdannet for mange innenfor et marked slik at det blir vanskeligere å få jobb. Når ledigheten nærmer seg normal arbeidsledighet betyr det at man ikke har høy arbeidsledighet. Arbeidsledigheten måles ut ifra hva som er registrert i NAV. SSB-tallene er høyere enn tallene fra NAV, for ofte velger noen å være utenfor arbeidslivet i perioder, grunnet sykdom, småbarn etc., og derfor er tallene for SSB høyere enn NAV.

3) Prisstigning (inflasjon) Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, slik den måles i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. • Prisstigning kalles inflasjon. Inflasjon betyr at pengenes kjøpekraft reduseres. • Høy inflasjon er ødeleggende for økonomien. • Norge: inflasjonen måles som vekst I konsumprisindeksen (KPI). • Mål for den økonomiske politikken: lav og stabil inflasjon (2 %). Inflasjonen setter premisser for lønnsforhandlinger. Hvis KPI øker, tolker vi det som at gjennomsnittskostnadene våre har økt. Hvis inflasjonen avtar, stiger prisene sakte (hvis inflasjonen avtar, synker ikke prisene!!). Hvorfor kan inflasjonen være ødeleggende hvis inflasjonen er for høy? Styre pengepolitikken i et land, viktigste bidraget sentralbanken kan gi et land er lav inflasjon. Inflasjonen spiser opp pengepolitikken (høy inflasjon minsker kjøpekraften til befolkningen). Eksempel: hvis du har sparekonto i en bank, du får 2% rente/avkastning på kontoen ila et år, vil du da være reelt sett rikere på slutten av året? Umulig å svare på uten å vite inflasjonen. Er inflasjonen 1%, vil du være 1% rikere på slutten av året. Er inflasjonen 4%, vil du være 2% rikere.

Styringsrenten er den renten Norges Bank gir til ulike banker i Norge når det gjelder innskudd og utlån. Prisen det koster for et lån, er styrt av styringsrenten. Når du tar opp et lån, låner 4

banken din disse pengene fra Norges Bank for en lavere rente enn du kommer til å betale for å tjene på at du låner penger. Eksempel: Du låner penger av Sparebanken Vest med 1,5% rente, mens Sparebanken Vest låner disse pengene av Norges Bank med 1% rente. Hvordan påvirker dette inflasjonen? Hvis Norges Bank setter opp renten (alle lån blir dyrere), vil inflasjonen gå ned (prisene stiger saktere), fordi man da vil ha lavere disponibel inntekt på grunn av at investeringer blir dyrere. Norges Bank styrer derfor inflasjonen.

Sammendrag Nasjonalregnskapssammenhenger: 1. Generalbudsjettligningen: BNP = C + G + I + X – Q o C = privat konsum o G = offentlig konsum o I = Bruttoinvestering i realkapital o X = Eksport o Q = Innputt 2. Nettonasjonalprodukt: Et bedre mål på den faktiske verdiskapningen enn BNP, men er vanskeligere å tallfeste. NNP = BNP – D o D = kapitalslit (avskrivning på realkapital) o NNP er et bedre mål på den faktiske verdiskapningen, men D er vanskeligere å tallfeste. Derfor brukes BNP mer enn NNP. NNP = C + G + (I – D) + NX NNP = C + G + NI + NX 3. Sparing S=R–C–G 4. Alternativ definisjon av sparing S=R–C–G S = NNP

Eksempel: C = 160, G = 70, I = 60, X = 130, Q = 140, D = 40, F = -5 a. b. c. d. e. 5

Finn BNP: BNP = C + G + I + X – Q  160 + 70 + 60 + 130 – 140 = 280 Finn NNP: NNP = BNP – D  280 – 40 = 240 Finn R (disponibel inntekt): R = NNP + F  240 – 5 = 235 Finn CA (overskudd): CA = (X – Q) + F  (130 – 140) – 5 = - 15 Finn S (sparing): S = R – C – G  235 – 160 – 170 = 5

Noen flere begreper o Bytteforholdet mot utlandet: forholdet mellom til prisindekser = Px (eksportprisindeks ) Pq (importprisindeks) Et land vil nyte godt av at Px > Pq. Norge har hatt store bytteforholdsgevinster på grunn av eksport av olje og gass – spesielt frem til 2014. I 2014 falt Norges bytteforholdsgevinst med 25%. NB! Slike gevinster fanges ikke opp i BNP-volum (reelt BNP, eller BNP målt i faste priser).

To enkle vekstregler a b  gx (vekstraten til x)  ga - gb

1. X =

2. x = a x b  gx  ga + gb

Eksempel 1. Reelt BNP =

Nominelt BNP BNP −deflatoren ( prisindek for nasjonalregnskapet)

(Reelt BNP  BNP – volum = Y)

Veksten i Y = Veksten i nominell BNP – veksten i BNP-deflatoren

Eksempel 2. w = reallønn W = nominell lønn, årslønn målt i NOK P = prisindeks – veksten i en prisindeks er inflasjon (). w=

W P

 w er et mål på den nominelle lønnens kjøpekraft

o Positiv reallønnsomvekst krever at gw > 

Kapittel 3 & 4: Nasjoners velstand og produktivitet o BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere avtok gjennom fjoråret og har vært moderat så langt i år. Utviklingen har vært preget av blant annet usikkerhet knyttet til økte handelsrestriksjoner og Storbritannias utmelding fra EU. 6

o Økonomisk vekst måles ut ifra BNP

Svakere vektutsikter globalt

Hvorfor er fordelingen av BNP per innbygger i verden så skjev? o Den industrielle revolusjonen førte til at Vesten tidlig ble sentre for økonomisk makt og innflytelse i verden. o Folketallet i de minst utviklede landene i verden har vokst raskest. o De mest utviklede landene har hatt bedre økonomiske institusjoner enn mindre utviklede land. Gode økonomiske institusjoner tilrettelegger for markedsøkonomi, næringsutvikling og internasjonal handel. o Utviklingskatastrofer og vekstmirakler

To mål på arbeidsproduktivitet: BNP−volum ( y) 1. Arbeidsproduktivitet (y) = Timeverk (t)  Blå kurve Skal vi ha vekst i arbeidsproduktivitet (viktigste bidraget til velferdsvekst i fremtiden), må vi i følge formelen ha en BNP som er større enn vekst i antall timeverk  gy = gy - gt BNP− volum ( y ) 2. Arbeidsproduktivitet (y) = Antall innbyggere ( B)  gy = gy - gb Arbeidsproduktivitet i Norge vokser bra, men veksten i 2006 flater ut. Hvorfor det?  Hvis utviklingen fortsetter, får v ikke økt velferd i Norge, vi klarer ikke å øke velferden. Vi må investere mer i forskning og utvikling (noe annet enn olje og gass). 7

Kapittel 4: Produktivitet og økonomisk vekst 

På lang sikt er et land avhengig av produktivitetsvekst for å oppnå bedre velferd o Arbeidsproduktivitet; arbeidstimer må til for å realisere velferd i økonomien. BNP−volum ( y)  Antalltimeverk  Gjennomsnittsbidrag fra en arbeidstime BNP − volum ( y )  Antall sysselsatte  Gjennomsnittsbidrag fra en arbeidstaker o Historisk sett er vekst i arbeidsproduktivitet den viktigste faktoren for vekst i BNP-volum (også for velferd). o Etter ca. 2000; fall i arbeidsproduktivitet i mange OECD land, inkludert Norge.  Årsaker:  Jobber mindre  Lengre ferie (mer fritid)  Mer syke  Mer bruk av deltidsstillinger Hvordan kan man øke arbeidsproduktiviteten i Norge?  Regulering av skatter og avgifter  påvirker insentivene og motivasjonen  Støtteordninger eller tilrettelegge bedre slik at marginale arbeidstakere kommer seg ut i arbeidslivet o Folk som ikke er i jobb, men har alle muligheter til å være i jobb dersom det tilrettelegges for deres behov  Regulere stillingsvernet (mindre deltidsstillinger) Y (BNP − volum ) B (befolkning)  Ønsker at denne størrelsen skal vokse Y (BNP −volum ) TV x o (antall timeverk per innbygger )  dekomponering TV (antalltimeverk ) B Her ser vi at vi har indentifisert to kilder til vekst i BNP per innbygger

BNP per innbygger:

Husk de to vekstreglene: x=

a b

 gx (vekstraten til x)  ga - gb

x = a x b  gx  ga + gb

TV Y Y +g g =g B TV B 8

Vekstraten i BNP per innbygger = veksten i BNP-volum per timeverk + veksten i antall timeverk per innbygger Hvis vi ønsker å få det bedre, må vi ha vekst i BNP per innbygger. To sentrale faktorer: vekst i arbeidsproduktivitet og at vi i gjennomsnittet jobber mer.  Les i boken: 4.1 s. 189, viser en ytterligere dekomponering av TV / B

Noen utfordringer for norsk produktivitetsvekst  Aldrende befolkning  Endringer i kompetansebehov  Svakere vekst internasjonalt Vi har møtt en utfordring alle ressursbaserte økonomier møter før eller senere. Hva trenger vi? Produktivitetsveksten har falt, både i Norge og i land vi handler med. Trendveksten er nå historisk lav under 1 pst., mens den var om lag 3 pst. I årene fra 1996-2005. videreutvikling av vår velstand forutsetter at produktivitetsveksten holdes oppe. Hvordan?  Ny inntektsvekst – primært skapt i nye (kunnskapsbaserte) næringer.  Vi trenger et godt utdanningssystem og et innovativt næringsliv.

Norsk økonomi er lite kompleks  Mesteparten av økonomien er relatert til olje og gassvirksomhet  Norge må bli mer kompakt og variert Noen begreper Volum av realkapital Antall timeverk Hvor mye realkapital er i gjennomsnitt tilgjengelig basert på antall timeverk o Stor variasjon mellom næringer  Høy kapitalintensitet f.eks. i oljeindustri og lav kapitalintensitet f.eks. innenfor omsorgstjenester o Vekst i kapitalintensitet fører til vekst i arbeidsproduktivitet  Loven om avtakende utbytte: Effekten av en ekstra enhet arbeidskraft på produktivitet er avtakende Realkapital o Timeverk o Hvis man i utgangspunktet har lav kapitalintensitet, og denne øker med 1, så gir det en positiv effekt på BNP o Men hvis vi har høy kapitalintensitet, og dermed øker med 1, gir det en positiv effekt på BNP – men ikke like stor som hvis kapitalintensiteten hadde vært høy. 

9

Kapitalintensitet:



Produktfunksjonen: Y = A x F (K , L)  generelt funksjonsuttrykk o Y = BNP-volum (BNP målt i faste priser) o K = Mengde realkapital o L = Mengde arbeidskraft (timeverk) o A = Total faktorproduktivitet (TFP)  Fanger opp f.eks. kunnskapsnivå, teknologi og nivå på sosial infrastruktur og institusjoner.  Et land med høy total faktorproduktivitet har gjerne bedre velferdsordninger som sikrer sosial velferd (eks. infrastruktur) Y = A x F ( K , L )  generelt funksjonsuttrykk o Vi forstår at K og L er substituerbare i produksjonen. Men loven om avtakende utbytte vil gjelde. Vi velger Cobb-Douglas som funksjonsform:  Y = A x K α x L1−α 

y=

y (arbeidsproduktivitet ) k

 arbeidsproduktivitet

K  kapitalintensitet L Grafisk sammenheng mellom y og k, tar utgangspunkt i produktfunksjonen på intensivform: y= AK α 



k=

Produktfunksjonen har 7 viktige egenskaper; disse er forklart i boks 4.2 s. 200 og MÅ forstås

 Vekstregnskap (vekst i størrelsene): Vi ønsker å forstå hvilke faktorer som vil skape i vekst i Y og y, altså volum i BNP og i arbeidsproduktivitet  Produktfunksjonen på intensiv form: y= AK α Vekstform: gy = gA + α gk 10

To kilder til vekst i arbeidsproduktivitet: - Vekst i total faktorproduksjon - Vekst i kapitalintensitet

Vekstligningen: • Vi bruker denne til å tallfeste hvor stor andel av vekst i BNP-volum som kommer fra henholdsvis vekst i A, K, L.

Det viktigste vekstbidraget kommer fra vekst i total faktorproduktivitet, men vekst i K og L kan ca. gi samme vekstbidrag til y. 11

Hva forklarer vekst i total faktorproduktivitet? • Humankapital, utdanning, markedseffektivitet eksempelvis. • Les delkapittel 4.3.2 som gir tre hovedpunkter for å forstå vekst i A.  Boks 4.1, boks 4.2 og punkt 4.3.2

Gå gjennom kapittel 6: Arbeidsmarkedet

Kapittel 7: Penger og kreditt Repetisjon E= nominell valutakurs  9,37 NOK/USD 1 1 =nominell kronekurs → =0,1067 USD /NOK E 9,37 Hvis den nominelle kronekursen øker: appresiering  innebærer at 1 USD blir dyrere målt i NOK.  Blir dyrere å importere varer som betales i USD, billigere for utlandet å kjøpe norsk eksport.  En fordel for norsk eksport og vil typisk gi en sterkere handelsbalanse mot utlandet. Handelsbalansen: NX =nettoeksport =(X −Q) Hvis den nominelle kronekursen faller: depresiering, innebærer at 1 USD blir billigere målt i NOK. Realvalutakurs: Måler den kostnadsmessige konkurranseevnen mellom land. P = pris (indeks)  Norge (målt i lokal valuta, altså NOK) P* = pris (indeks)  USA (målt i utlandets valuta, altså USD) E = NOK/USD EP∗¿ Prisi USA målt i NOK = P Prisi Norge målt i NOK  ser at  uttrykker forholdet mellom det ¿ amerikanske og det norske kostnadsnivået.

=

Hvis realvalutakursen er større enn 1:  > 1  dyrt å handle i USA, fordel for norske bedrifter Hvis realvalutakursen er mindre enn 1:  < 1  billig å handle i USA, ulempe for norske bedrifter.

12

 

 vil «av og til» være lik 1  vil ikke ligge kontinuerlig høyere enn 1, eller lavere enn 1

Kjøpekraftsparitet:  To varianter: o 1. Absolutt kjøpekraftsparitet: o 2. Relativ kjøpekraftsparitet NB: PPP  «Purchasing Power Parity» = kjøpekraftsparitet o Paritet  likevekt

Absolutt kjøpekraftsparitet: Definisjon: på lang sikt vil prisen og valutakurser tilpasses slik at samme vare får samme pris i utlandet og i hjemlandet gitt vi måler i samme valuta. Kalles ofte loven om en pris.  Ok for olje  Mer problematisk for f.eks. vin/ost etc. Vedvarende inflasjonsforskjeller mellom land kan føre til systematiske endringer i valutakurs. Absolutt kjøpekraftsparitet innebærer: P (pris Norge målt i NOK) = EP* (pris i utlandet målt i NOK)  dette innebærer: P∗¿  P E= ¿

Ser at dette gjelder når  = 1

• Anta at E = NOK/USD • P* øker  den nominelle valutakursen (E) synker, billigere USD • Anta at Norges Bank iverksetter en ekspansiv pengepolitikk (reduserer styringsrenten)  P øker E øker (dyrere USD). o Pengepolitikken påvirker valutakursen

13

Ser på to perioder: • Periode 1: P0, P0*, E0 • Periode 2: P1e, P1*e, E1* P1 −P 0  e = P0  = inflasjon

Teorien om absolutt kjøpekraftsparitet sier at på sikt bestemmes endringen i den nominelle valutakursen av inflasjonsdifferansen mellom hjemland og utland. • Anta at  = 3% og * = 1,5%, hva forventer vi skjer med E? ¿ Formel: gE =−❑  3% - 1,5% = 1,5% Vi forventer at E appresierer med 1,5%

Relativ kjøpekraftsparitet: «Svakere» variant av kjøpekraftsparitet enn den absolutte varianten. Absolutt kjøpekrafts...