Studiedesign - Oppgaven handler om observasjons- og eksperimentelle studier PDF

Preview

Summary

Oppgaven handler om observasjons- og eksperimentelle studier...

Description

Innledning I denne øvingen har vi arbeidet med noen sentrale tema knyttet til observasjons og eksperimentelle studier. Vi har snakket om kohortstudier og case kontroll studier og hva som kjennetegner disse to studiene, og vi har studert effekten av fysisk aktivitet i forhold til diabetes. Oppgave 1 Kohortstudier studier som følger en gruppe mennesker over tid for å se hvem som utvikler sykdom (Stoltenberg, 2015). Noen viktige kjennetegn ved nettopp dette er at en slik studie føler en gruppe mennesker over tid, man studerer hyppigheten av sykdommen, de er lette og forstå, og er med på å forstå hvordan risikofaktorene utvikler seg (folkehelseinstituttet, 2019). Case Kontrollstudier er en analysemodell hvor man sammenligner personer som har en sykdom blir sammenlignet med friske personer. Kjennetegn ved en slik studie er at de er billige og gjennomføre i forhold til kohortstudier, er velegnet til å studere sjeldne sykdommer og er veldig raske å gjennomføre altså lite tidkrevende (Braut, 2014). Oppgave 2 For å studere sjeldne utfall/sykdommer er ikke kohortstudie spesielt velegnet. Bakgrunnen for dette er fordi en kohortstudie tar i utgangspunkt i en gruppe friske mennesker som følges over en lang tidsperiode. Ved å bruke kohortstudie trenger man mange deltagere og det er en ressurskrevende studie å gjennomføre. Det at studien går over i en lang periode kan ha en ulempe med at det kan føre til “loss to follow-up”, som vil blant annet si at deltakeren dør eller at deltakeren er utilgjengelig/mister kontakten. Videre kan eksponering og sykdomsdiagnoser endre seg over tid som er en ulempe for studien. I tillegg har eksperimentelle studier randomisering, som et resultat av det hadde man ikke visst hvem som var i risiko for en sjelden sykdom, dette svekker studien. Derimot en kasus-kontroll-studier hadde vært bedre egnet til å studere sjeldne sykdommer. Det er fordi den er mindre enn en kohortstudie som vil si at man kan ta i bruk mer ressurser. I tillegg tar utgangspunkt i en gruppe individer med den aktuelle sykdommen og en tilsvarende gruppe individer uten den aktuelle sykdommen. Oppgave 3 Med konfundering menes det at 2 variabler påvirkes på en gang, for eksempel variabel Z påvirker både variabel X og Y. Når man har en konfunderende variabel i forskning vil det påvirke både eksponering og utfall. Dette skjer ofte i helserelatert forskning, for eksempel med faktorene røyking og alkohol. Hvis man skal se på et antall utfall på eksempelvis kreft hos visse personer, vil kjønn være en konfunderende faktor, siden menn og kvinner har forskjellige utfall av kreft. Det vil derfor være hensiktsmessig og se på utfallet av eksponeringen for menn og kvinner hver for seg i studiet.

Oppgave 4 En eksperimentell studie er en studie som ønsker å undersøke en gruppe mennesker og gjøre dette så likt som mulig, slik at den eneste forskjellen de utsettes for er behandlingen de får. Det som menes med utvalgsstørrelse i en eksperimentell studie handler om hvor mange som skal være med i studien og hvordan vil skal velge nettopp dette utvalget av mennesker. Dette er for eksempel hvor stor gruppen med mennesker som undersøkes er.

Med randomisering så mener vi at gruppene må velges ut tilfeldig av utvalget. Dette brukes for å unngå en skjev sammenligning. Med blinding så mener vi om studien er gjennomførbar, om vi har mange nok med i studien og hva man oppnår med dette. Ved å bruke blinding, så vet ikke pasienten og/eller legen om hvilken rekkefølge legemiddelet har vært i. Dette medfører at man ikke skal bli påvirket av det man vet fra før av, eksempelvis av legemiddelet. “Intention-to treat” analyse så mener vi hvor mange som deltok i studien med tanke på å vurdere effekten av behandlingen de har fått. Intern og ekstern validitet så mener vi om vi kan stole på resultatene vi har fått. Intern validitet er dersom det ikke er noen feil i måten dataene er hentet fra, analysert og fortolket på og resultatene er gyldige i forhold til den gruppen vi ønsker å måle vil vi si at studien har høy validitet. Med ekstern validitet så mener vi at vi kan generere disse resultatene til å gjelde utenfor den gruppen med mennesker vi ønsker å studere. Disse begrepene er viktig når man skal gjennomføre en randomisert kontrollstudie fordi de sier noe om årsaks sammensetningen og effekten av en type behandling innenfor en gruppe mennesker, dette kan overføres til andre om det er av høy validitet (Svartdal, 2015). Oppgave 5 Når man skal studere effekten av fysisk aktivitet i forhold til risikoen for å få diabetes så tenker vi at det er lurt å dele opp i to kontrollgrupper. Den ene gruppen er fysisk aktiv og den andre gruppen er fysisk inaktiv. Vi kan da sammenligne disse to gruppene ved hjelp av en skritteller eller en aktivitetsmåler hvor vi kan måle den ene kontrollgruppen opp mot den andre. Vi har da mulighet til å se om fysisk aktivitet har en påvirkning til oppgang eller nedgang av diabetes. Det studiedesignet vi velger å bruke i forhold til dette er en kohortstudie som følger mennesker over tid der vi har mulighet til å se hvordan fysisk aktivitet påvirker evt ikke påvirker disse menneskene og se hvordan risikofaktorene evt utvikler seg. Vi velger å ta utgangspunkt i alderen 20-30 år, blant annet fordi det er mindre risiko for “loss to follow-up”. For at studien skal bli mer oversiktlig og komplett ønsker vi at det skal være omkring 1000 personer i en tidsperiode i ca. 20 år for å utvikle og få en tilstrekkelig informasjon. Det skal være mange deltakere slik at studien blir mer komplett. Videre tar vi i bruk randomisering, der det blir delt inn i to grupper, en som er fysisk aktive og de som er fysisk inaktive. Vi deler inn i grupper fordi vi skal om fysisk aktivitet er en påvirkende faktor. For å få en god oversikt over deltakerne tar vi i bruk helsesjekk, der deltakerne må sjekke seg jevnlig annenhver måned for at vi kunne få oppdateringer og observere om det har eventuell skjedd noen helseproblemer. I tillegg må vi få en oversikt over hvilke aktiviteter eller hva slags fysisk aktivitet de forskjellige deltakerne holder på med, og om det er tidligere aktiviteter som de har holdt på med før som kan ha spilt inn på resultatet. Eksempelvis kan man høre om hvor høy intensiteten på aktivitetene er. De mulige utfordringene som kan oppstå er “loss to follow-up”, at vi mister kontakten eller at deltakeren har dødd i den tidsperioden. Videre vil skader eller annen sykdom som kan oppstå i tidsperioden være problematisk. Til slutt vil kostholdet og spisevaner føre til problemer, da man vet at overvekt er knyttet til diabetes som videre kan påvirke resultatet til studien Litteraturliste:



 

  

Aanstad, A. (2018, 30. oktober). Styrker og svakheter ved ulike forsøksdesign. Fageksamen PhD-studier. Oppgave 2. Hentet fra https://www.researchgate.net/publication/328610528_Styrker_og_svakheter_ved_ulik e_forsoksdesign_Fageksamen_PhD-studier_Oppgave_2 Braut, G. (2014) “Case-control-studie” Hentet fra: https://snl.no/case-control-studie Folkehelseinstituttet (2019) “Ord og uttrykk om forskningsmetoder” Hentet fra: https://www.fhi.no/kk/oppsummert-forskning-for-helsetjenesten/ord-og-uttrykk-omforskningsmetoder/ Stoltenberg, C. (2015) “Kohortstudie” Hentet fra: https://snl.no/kohortstudie Svartdal, F (2015) “Randomisert kontrollstudie” hentet fra: https://snl.no/randomisert_kontrollstudie Braut, G. (2018) “bakenforliggende faktor” Hentet fra: https://snl.no/bakenforliggende_faktor...