BSY 151 Kroppspleie, munnstell og sengeredning PDF

Preview

Summary

Download BSY 151 Kroppspleie, munnstell og sengeredning PDF

Description

151 Grunnleggende sykepleie Kroppspleie, munnstell og sengeredning Forelesning fredag 19.10.2018 Pasienten er en helhet med: - Kropp/fysiske reaksjoner - Opplevelser, følelser, kunnskaper og vaner - Overbevisning, tanker, vurderinger (livssyn, virkelighetsoppfatning ...) - Del av en sammenheng: familiemessig, samfunnsmessig, kulturelt, tradisjonelt, sosialt ... Kroppspleie - Vask av kroppen, stell av hud, hår, tenner, munnhule, negler og skjegg, å tilføre godlukt, sminke, klær - Omfatter det en person trenger for å føle seg ren og velstelt - «Er» en forutsetning for at en skal oppleve helse og velvære Betydningen av å holde kroppen ren og velstelt: - Ren - Forebygge smitte - Almenntilstand - Resistens mot sykdom - Bidra til at sykdom og skade bedres raskere/blir restituert - Tilfredshet, overskudd og glede - Velvære Det virker inn på både fysisk og psykososial dimensjon. Hvilke forutsetninger har pasienten til å hjelpe seg selv: - Mestringskapasitet (mental-, kommunikasjons- og bevegelseskapasitet) o Mental= i hvilken grad forstår pasienten et du snakker om? o Kommunikasjonskapasitet= syn og hørsel o Bevegelseskapasitet= muligheten til å kunne røre på seg og utføre oppgaver - Ressurser (indre og ytre) o Indre: håp, depresjon, tanker og motivasjon en har innvendig o Ytre: alt rundt en, tilgang til rullestol-tilrettelagte fasiliteter etc. Hva påvirker behovet: - Vaner- hva, når, hvor, hvordan + bruk av utstyr, hjelpemidler - Livssyn og sosiokulturelle forhold - Tilstand i aktuelle kroppsstrukturer o Hud, slimhinner, munnhule, hår, negler o Spesielle tilstander- Tynn, overvektig, svett etc. Viktig å være klar over at eldres hud oftest er tørr og trenger derfor hydrofile kremer (kremer som binder vann). Maserasjon= bløt-dannelse av hud

Regler ved å stelle andre kropp: - Føyelighets- og kontrollregelen Er pasienten villig til hjelp og enkel å ha med å gjøre - Avhengighetsregelen  Er pasienten avhengig av pleier? Er målet at han skal bli mindre avhengig? - Bluferdighetsregelen  Forventning av at pasienten ikke er for sjenert men heller ikke for fri - Verneregelen  Beskyttelse, skjerme innsyn og bagatellisere uhell Grunnleggende prinsipper ved stell av pasienten: 1. Etisk forsvarlig a. Etiske grunnprinsipper b. Omsorg som moralsk uttrykk c. Yrkesetiske retningslinjer d. FNs erklæring om menneskerettigheter 2. Hygienisk forsvarlig a. Personlig stell i samsvar med behov b. Hindre smittespredning c. Skape orden 3. Teknisk forsvarlig a. Hindre skade/ og eller ubehag på pasient b. Hensyn til egen arbeidsstilling 4. Økonomisk forsvarlig a. Hensyn til bruk av tid b. Hensyn til bruk av utstyr c. Hensyn til annet ressursbruk (som assistent) 5. Estetisk forsvarlig a. Hvordan vi tilrettelegger miljøet rundt pasienten, har mye å si for lindring av lidelse. Dette kan dreie seg om: i. Rommet (temperatur/lukt/farger/ utsmykking ...) ii. Om der er rent og ryddig iii. Menneskene rundt ...

TANNHELSE «Lov om tannhelsetjenesten» - Den offentlige tannhelse tjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et oppsøkende tilbud til lovpålagte grupper, som har krav på gratis tannbehandling. Når pasienter som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp. Formålet med reglene i pasient og brukerettighetsloven kapittel 4A er todelt: 1. Sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen 2. Forebygge og redusere bruken av tvang. Dette hensynet kommer til uttrykk ved at det i loven oppstilles strenge retningslinjer for bruk av tvang.

Tyggemuskler: Temporalis, pteygoideus lateralis, ptegoideus medialis, masseter. Spyttkjertler: Glandula Parotis, glandula submandibularis, glandula sublingualis. Erosjoner= syreskader, uten bakterier tilstede. Dette gjør emaljen tynnere. Gingivitt= tannkjøttsbetennelse. Det er alltid plakk tilstede når det er gingivitt. Periodontitt= betennelse i tennenes festeapparat. Risikopasienter: - Parkinson- kan ligge igjen resten etter måltid. Smart å alltid avslutte med glass vanne - Revmatisk sykdom- de burde ha elektrisk tannbørste - Diabetes - Astma- kan bruke et stoff som gir nedsatt motstandskraft mot infeksjoner - Hiv/Aids- sopp - Epilepsi- kan bli hovent og rødt. Tann og kjeveskader kan oppstå i forbindelse med anfall - Hjerte- kar sykdommer- må ha antibiotikaprofylakse i forbindelse med tannpleie Delproteser har klemmer som fester seg til andre tenner og disse er det viktig at en er forsiktige med å ta av slik at en ikke bøyer krokene. Trykk-knapp-proteser festes i underkjeven ved hjelp av implantater eller tannrøtter med skruer. Enormt viktig med tannpuss for ved infeksjoner kan det være livsfarlig. Protesen skal alltid tas ut og vaskes men ikke legges i vann. Ha vann i vasken, så unngår en å knuse protesen om uhellet skulle være ute. Forsiktig når en holder protesen, så den ikke knuser. En kan vaske med zalo eller tannkrem for proteser. Hvis protesen får tannstein kan de legges i vann over natten med 50/50 vann og eddik Må børster ren før og etter. Misfarging på protesen legges i et ½ glass med klorin. Protesestell: - Ta ut protesen for rengjøring minst en gang om dagen - Inspiser munnhulen, se etter rødhet, sår, hevelse og sopp - Rengjør munnhulen med myk børste eller tupfer puss gjenstående tenner - Rengjøring gjøres med protesebørste og husholdningssåpe på helproteser - Legges tørt over natten - Sopp behandles etter avtale med tannlege/lege Litteratur: Grunnleggende sykepleie bind 2, s. 45-86. Min bok: s. 331-370 Behovet for personlig hygiene er ikke bare et fysisk behov, men har også betydning for hvordan vi føler oss, for vår psyke og for vår omgang med andre mennesker, vårt sosiale liv. Å pleie (to nurse) er å «fostre, verne og nære til vekst» (Webster og McKechnie 1983). I vår dagligtale bruker vi «å stelle» i større grad om fysisk pleie, som å vaske hår eller kropp, gre hår og lignende og ikke i samme grad om pleie av mer psykisk karakter. Å pleie synes dermed

å være mer enn å stelle. Sykepleiere har et særskilt ansvar for å støtte pasienten slik at hun kan utøve sin medbestemmelsesrett. For at en person skal kunne ivareta sin personlige hygiene, må visse forutsetninger være til stede; det krever både indre og ytre ressurser. Hva en gjør for å ivareta behovet og hvordan en gjør det er lært fra barnsbein av og vil variere med kulturen og tiden en er vokst opp i. Faktorer som påvirker ivaretakelse av personlig hygiene: - Pasientens vaner- Tilgjengelige indre ressurser og eventuelle begrensninger i disse kan stille bestemte krav til utstyr og hjelpemidler. Det er en selvfølge at sykepleieren har respekt for pasientens ønsker og valg, men i enkelte situasjoner kan det å følge pasientens ønsker på visse områder komme i konflikt med kunnskap. o Hva, når, hvor, hvordan o Bruk av utstyr og hjelpemidler (såpe, tannkrem, hudpleiemidler, sminke, parfyme etc.) - Pasientens livssyn og sosiokulturelle forhold - Tilstanden i aktuelle kroppsstrukturer- tilstanden i disse strukturene har betydning for valg av metode og midler i stellet. Pasientens tidligere erfaringer og hans situasjon her og nå vil ha betydning for hans toleranse for og tolkning av fysisk berøring. o Hud (type, farge, utseende, elastisitet- uttrykk for mengden kolagene og elastiske fiber. , temperatur, fuktighet, kløe). Hudens keratinlag beskytter mot ytre påvirkning. Talgen skilles ut og er kroppens egen smøring. Hud som er generelt tørr og klør lett er mer utsatt for skader og dermed mer utsatt for infeksjoner. o Munnhule: slimhinner, tannkjøtt, og tenner (farge, utseende, fuktighet, belegg blødning), spytt (konsistens og farge). Plakk på tennene, matrester, rødme i overgang mellom tenner og tannkjøtt og blødning i tannkjøtt er tegn på utilstrekkelig munnhygiene. Munntørrhet øker faren for hull i tennene (karies), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og candidainfeksjon. o Hår (struktur, farge, kvantitet, fordeling, skjørhet, diffust hårtap, delvis hårtap, økt hårvekst hos kvinner). Talgproduksjonen i hodebunnen gjør håret glansfylt og mykt. o Negler (utseende og farge) - Spesielle tilstander, f.eks. overvekt, økt svette, inkontinens. Svette fra apokrine svettekjertler som fins i armhulene, genitalområdet og øregangen gir lukt. Svette fra andre steder på kroppen, fra de ekrine kjertlene, skaper ikke slik lukt fordi denne svetten inneholder salt, noe bakteriene ikke trives med. Pasienter med overvekt kan ha problemer med å nå fram på alle områder av kroppen. Urin og avføringsinkontinens kan forårsake hudproblemer, hudens PH øker og fuktigheten bløter opp huden og gjør den mer gjennomtrengelig for mikrober. - Helsetilstanden vil også påvirke behovet. Feber fører til ekstra svette osv. For pasienter med svekket finmotorikk vil f.eks. muligheten for grundig munn og tannstell være redusert. For enkelte pasienter vil manglende psykiske krefter gjøre at de ikke selv klarer å ivareta behovet. Pasienter vil trenge krefter i møte med økt eller endre behov, i tillegg til nye kunnskaper.

Foruten å ivareta den personlige hygienen gir stellesituasjonen også pasienten en fin og naturlig mulighet for trening, både av bevegelighet, styrke, koordinasjon og balanse. Hånddesinfeksjon: - Ta midlet fra dispenseren - Arbeid midlet inn i huden til den føles tørr, i minst 15 sekunder (helst 30); vær spesielt nøye med tommelen, fingertupper og området mellom fingrene Håndvask med såpe og vann 1. Skyll hendene under rennende vann 2. Ta såpe fra dispenseren 3. Vask hendene grundig i minst 30 sekunder (helst 60), vær spesielt nøye med tommelen, fingertupper og området mellom fingrene 4. Skyll av såpen 5. Klapptørk hendene godt med mykt engangs papirhåndkle 6. Steng kranen med det brukte papirhåndkleet, slik at de rene hendene ikke berører For mennesker med sart hud, kan daglig kroppsvask med varmt vann, såpe, vaskeklut og kraftig tørking med håndkle skade huden. Sykepleieren starter med å forberede og informere pasienten, også om han er bevisstløs. Hva den bevisstløse oppfatter vet vi ikke. Å oppleve plutselige bevegelser kan være ubehagelig. Bruk av stellefrakk/beskyttelsesforkle: Stellefrakk/beskyttelsesforkle skal benyttes ved stell av pasient og ved gjennomføring av urene prosedyrer for å beskytte arbeidstøy mot forurensning av smittestoff. - Det benyttes en stellefrakk for hver pasient, det vil si at den skal være pasientbunden - Håndhygiene gjennomføres før frakken tas på og av - Frakken skal henges opp etter bruk: o På pasientens rom med retten ut o I forgang eller sluse med vrangen ut - Stellefrakk skiftes daglig og ved synlig forurensning - Stellefrakken skal ikke brukes utenfor pasientrommet/forgangen/slusen Bruk av engangs beskyttelseshansker: Beskyttelseshansker er et sikkerhetstiltak når hendene kan forurenses eller forurense. Hansker skal brukes ved kontakt med kroppsvæsker, blod, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater. Bruk også hanskene om du har rifter, sår eller eksem på hendene. - Velg type hanske ut fra hva som skal gjøres o Vinylhansker o Pudderfire (latekshansker når smittefaren er sto, arbeidsoppgaven langvarig og ved krav til god fingerfølsomhet, alternativt syntetiske hansker ved lateksallergi (f.eks. nitril eller neopren) - Utfør håndhygiene gør hansker tas på - Skift hansker mellom rent og urent hos samme pasient, og mellom hver pasient - Kast hansker etter bruk, de skal ikke vaskes eller gjenbrukes

-

Utfør håndhygiene straks etter at hanskene er tatt av

Når det er to hjelpere, er det viktig å minne seg selv og hverandre på å være henvendt mot pasienten hele tiden, ikke mot hverandre, annet enn i samarbeidet her og nå. Fuktighetskrem løser også opp fett og kan vær en god erstatning for såpe ved tørr eller irritert hud. Kluten brukt ved vask skal brettes rundt hånden og så skal bretten inn i hånden med tommelen til å holde bretten fast. For pasienter med morgenstive fingerledd kan det å legge hendene i vaskevannet bidra til oppmykning av fingrene. En unngår å overstrekke albuleddet ved å støtte under albuen. Når en er to, jobber en i takt og gjennomfører ikke ulike handlinger med pasienten på samme tid. Dette kan være ubehagelig og forvirrende for pasienten. En vurderer behov for å skifte vann før en begynne rå vaske pasienten nedentil, blant annet med tanke på såperester og f.eks. om pasienten er utsatt for urinveisinfeksjon. Når en hjelper en kvinne nedentil, starter en innerst ved urinrørs og skjedeåpningen ved å holde kjønnsleppene forsiktig til siden. En vasker forfra og bakover (ikke fram og tilbake) for å unngå å føre bakterier ved endetarmsåpningen fra mot urinrørsåpningen. Kluten skylles mellom hvert tak. Så vasker en de ytre kjønnsleppene, deretter over symfysen og i lysken. Hos menn starter nedentil-stellet med å vaske penis. En skyver forhuden bakover (bare hos voksne) og vasker forsiktig, uten såpe, på penishodet og i furen mellom forhuden og penishodet; her samler det seg ofte urenheter. Etter at penis er tørket er det viktig å føre forhuden tilbake igjen. På beina brukes også lange, faste tak, med unntak av hos pasienter som har eller har hatt dyp venetrombose, for ikke å bidra til at eventuelle tromber løsner. Når en vasker setet, bør pasienten ligge godt over i sideleie. En vasker seteballene før området rundt endetarmsåpningen. Vannemulgerende salve gjør fordampingen mulig og er derved ikke så okkluderende som de vannavstøtende salvene. Om hudene r sår, vil en salve som inneholder sink fremme sårhelingen. Foruten å tilstrebe velvære sikter munnstell mot å unngå sykdom i munnhulens strukturer. Bakterieoppvekst i munnhulen kan gi alvorlige infeksjoner i andre kroppsorganer. Pasienter skal ha tilbud om munnstell minst to ganger i døgnet, helst etter hvert måltid. Alvorlig syke, med behov for spesielt munnstell, pasienter som puster med åpen munn eller får oksygentilførsel har behov for munnstell oftere, da slimhinnene fort blir tørre. Best egnet er tannbørster med lite hode, da de kommer godt til overalt i munnhulen. Fluor forebygger utvikling av karies. Det er tilstrekkelig at mengden tannkrem er på størrelsen med en ert. Foregår tannpussen i senga, hjelper en pasienten til lett fremoverbøyd sittestilling og dekker til med håndkle på brystet. Bevisstløse og alvorlig syke skal ikke ha protesene i munnen fordi de kan løsne og skape fare for kvelning. Tannproteser skal, i likhet med pasientenes egne tenner, pusses minst to ganger i døgnet. En bruker hansker, både av estetiske og hygieniske grunner.

Framgangsmåte: - Pasienten skal sitte lett fremoverlent - Dekk til pasientens bryst med et håndkle - La pasienten få skylle munnen - Ha tannkrem på tannbørsten - Puss med små bevegelser og på en systematisk måte - Pasienten får spytte ut overflødig væske og deretter tørke seg rundt munnen. Av hygieniske grunner skal protesen ikke legges i håndvasken fordi den ofte er sete for bakterieoppvekst. Alder og sykdom kan føre til endring i gommens fasong, og det kan da bli et misforhold mellom gommen og protesen, festemiddel kan da benyttes. Spesielt munnstell er aktuelt for pasienter som er i en slik tilstand at deres krefter eller bevissthet ikke gir rom til å ivareta munnstellet selv. Om pasienten er svært slapp eller bevisstløs, skal han ligge i sideleie under munnstellet. Det er viktig at tangen er låsbar sli at ikke en mister tupferen og skaper kvelningsrisiko. Etter at tupferen er fuktet er det viktig å fjerne overflødig væske slik at ikke dette renner bak i luftrøret. Ved skorper på munnslimhinnen kan hydrogenperoksid 1,5% brukes. Egne soppmidler fins som sugetabletter og miksturer og forordnes av legen. Et tilstrekkelig væskeinntak er viktig for normal spyttproduksjon og kan redusere munntørrhet hos pasienter som er dehydrert. Tygging med ordentlig motstand kan også bidra til dette. Kamillete uten sukker kan lindre følsomme, tørre og brennende slimhinner. En bør ikke bruke engangshøvler ved barberingen da kvaliteten er usikker. Når pasienten skal barberes (tørt) med maskin, skal det gjøres før ansiktet blir vasket. Ved vask vil skjeggstubbene mykne og bøye seg unna. Har pasienten nedsatt følsomhet i en arm, føres skjorten eller genseren på den dårligste armen først; ved avkledning tas det sist av på den armen. Når vi rer en seng, arbeider vi med utstyr og tøy ut fra egen kropp for å unngå forurensing av bekledning. Urent tøy legges umiddelbart i pose for skittentøy, alternativt i pasientens fotende. Gulvet er ingen egnet plass for skittentøy; mikroorganismer vil da virvles opp og øke faren for infeksjon hos utsatte pasienter. Litteratur: grunnleggende sykepleie bind 2 s. 13-43. Min bok: s.373-394 Fra en orientering mot stell og ivaretakelse av pasientens kroppslige behov har det skjedd en dreining, der vekten i større grad legges på kommunikasjon og den følelsesmessige relasjonen mellom pasient og sykepleier. Sosiale og kulturelle perspektiver på kroppen påvirker pasientens oppfatning av sin egen kropp og sykepleierens møte med pasienten.

Det filosofiske grunnlaget for den moderne, vitenskapelige medisinen er uløselig knyttet til den franske filosofen og matematikeren René Descartes. Descartes forslag var å dele verden i ti atskilte substanser: res extensa og res cogitans. Res extensa som betyr utstrakte substans, omfatter den materielle og sansbare verden, naturen og menneskekroppen. Descartes tenkning kalles ofte dualistisk fordi den skiller så skarpt mellom kropp og sjel. Et slikt skille mellom kropp og sjel blir også kalt reduksjonistisk fordi det reduserer en hel og udelelig kropp til enkeltdeler. Medisinen ble den vitenskapen som først og fremt fikk den fysiske menneskekroppen som sitt studieobjekt. Kroppen ble definert i fysiske, kvantitative og objektive størrelser. Kun det som var fysisk målbart ble sett som gyldig kunnskap. Diagnoser ble ikke lenger stilt på bakgrunn av den levende pasientens egen symptombeskrivelse, men på organiske funn i den døde kroppen. Selv om et biomedisinsk perspektiv har frambrakt kunnskap som har kommet svært mange til gode, har det i de siste årene vokst fram en sterk kritikk av det ensidige fokuset på den biologiske kroppen i moderne medisin. Den mest sentrale innvendingen er at biomedisinsk perspektiv blir for snevert for å forstå og handle adekvat overfor dagens komplekse sykdomsbilder. De såkalte sam-sykdommene, det vil si sykdommer som er forårsaket av et samspill av biologiske og psykososiale faktorer, forventes å øke sammen med psykiske lidelser. Det finnes etter hvert en rekke studier som viser at både det ytre miljøet og individuelle følelsesmessige reaksjoner som stress, glede, sorg, oppfatninger av sykdommens konsekvenser samt viljen til å leve påvirker kroppen. En annen innvending som er rettet mot den biomedisinske tenkningen er at den gir legene som yrkesgruppe, stor makt innenfor helsevesenet. Den dualistiske tenkemåten gjør det svært vanskelig både å se og forstå kroppens mange betydninger. Fenomenologien er en sammensatt vitenskapelig posisjon: Felles for de ulike retningene er at de ønsker å ta utgangspunkt i menneskets engasjement i verden og undersøker ting og fenomener slik de umiddelbart fremtrer for subjektet, altså slik de oppleves av mennesket i form av sanseinntrykk, stemninger og andre former for bevissthetsaspekter. Maurice Merleu-Ponty utviklet begrepet «den levde kroppen» som et alternativ til den medisinske vitenskapens objektive, mekaniske og endimensjonale kropp. Uttrykket springer ut av et grunnsyn der levende menneskers kropper har sin egen struktur, som ikke kan forstås med begreper som er utviklet for å forklare mekaniske gjenstander. Den levde kroppen er ifølge Merleau-ponty alltid flertydig. I det ligger blant annet at den er subjektiv og objekt samtidig. Den levde kroppen inngår alltid i en kontekst og menneskets forståelse av verden og seg selv er basert på kroppens forståelse av sine omgivelser og sin situasjon. Oppmerksomhet mot at kroppen bærer i seg viten og erfaring, åpner for kunnskap om hvordan livserfaringer kroppslig gjøres og gir slik sett nye utgangspunkter for hva kroppslige symptomer kan bety. I situasjoner vil pasientens subjektive opplevelse av og erfaring med sin egen kropp kunne være avgjørende for en vellykket behandling, for mestring av situasjonen både fysisk og psykososialt eller for opplevelsen av velvære. Det advares mot en tenkning

som ensidig...