Formelark Mikroøkonomi PDF

Preview

Summary

Download Formelark Mikroøkonomi PDF

Description

FORMELARK MIKROØKONOMI Konsumentteori: Hvordan konsumenter tilpasser seg markedet. Utlede budsjettkurven – budsjettkurven viser oss alle mulige godekombinasjoner et individ har råd til å kjøpe gitt prisene på produktene somt inntekten/budsjettet til individet. Formel: P1X1 + P2X2 = m X2 = M/P2 – P1X1/P2 P1 P2 = priser X1 X2 = mengde M = inntekter Bytteforhold: P1/P2 (helningen) Eksempler på hvordan endringer i budsjettkurven påvirker budsjettkurven: -

Hva er virkningen på budsjettkurven ved et tilfelle hvor P1 reduseres og P2 øker? o Helningen på budsjettkurven blir slakkere Hva er virkningen på budsjettkurven ved et tilfelle hvor inntekten m reduseres? o Budsjettkurven parallell forskyves inn mot venstre og mulighetsområdet reduseres- helningen på budsjettkurven forblir den samme Hva er virkningen på budsjettkurven ved et tilfelle hvor begge prisene øker samme prosent? o Budsjettkurven parallell forskyves inn mot venstre og mulighetsområdet reduseres- helningen forblir den samme

Markedsdeltagere, reservasjonspris og forhandlingsmengde En økonomi: summen av et stort spekter av markeder med kjøpere og selgere. Felles for alle markeder er at selgere og kjøpere vurderer vilkårene til transaksjonen. Er handelen verdt å gjennomføre? Eks: pris, kvalitet Reservasjonspris: den prisen som vipper deg mellom aksept og avslag. Selgers reservasjonspris er den laveste prisen selgeren er villig å selge varen for. Forhandlingsmengden: gevinst ved handelen. Når prisen ender nærmere kjøpers reservasjonspris enn selgers reservasjonspris, oppnår selger størst gevinst. Forhandlinger mellom bedrifter Direkte forhandlinger  bilateralt monopol Outsourcing: å sette bort arbeidsoppgaver til ekstern bedrift Anbud: oppdragsgiver publiserer arbeidsoppgaver som bedrifter gir tilbud på Store markeder: store markeder med standardiserte produkter  kun én pris. Beste alternativ  handle til gjeldende markedspris.

Normale og mindreverdige goder: Normale goder: goder vi kjøper mer av når inntekten øker, og mindre av når inntekten reduseres. Mindreverdige goder/inferiøre goder: goder vi kjøper mindre av når inntekten øker, og mer av når inntekter reduseres. Godetypen identifiseres etter hvordan etterspørselen etter godet endrer seg når inntekten endres. Komplementære goder og substitutter: Komplementære goder: komplementer, også kalt komplementære goder er to eller flere produkt som sammen oppfyller et bestemt behov, men som ikke nødvendigvis oppfyller behovet alene. Høyreskift grunnet komplementer: etterspørselskurven skifter til høyre når prisen på komplementet reduseres eller når kvaliteten på komplementet øker. Venstreskift grunnet komplementer: etterspørselskurven skifter til venstre når prisen øker eller kvaliteten reduseres. Substitutter: er en erstatning, eller et alternativ for et produkt eller en tjeneste. Høyre skift grunnet substitutter: etterspørselskurven skifter til høyre når prisen på substituttene øker eller når kvaliteten på substituttene reduseres. Venstreskift grunnet substitutter: etterspørselskurven skifter til venstre når prisen reduseres eller kvaliteten øker. Identifisere godetypet: godetypene identifiseres etter hvordan etterspørselen for et gode endres når prisen på et annet gode endres. Etterspørselskurven - Etterspørselskurven er konsumentenes kurve - Forklarer etterspørselen etter et produkt for ulike priser Marginal betalingsvilje: Hvor mye etterspørrere er villig til å betale for én enhet til at det aktuelle produktet. Marginale etterspørrere brukes om etterspørrere som har reservasjonspris som tilsvarer markedsprisen. Konsumentoverskudd: Gevinst ved handel = reservasjonspris – prisen på produktet Konsumentoverskuddet: beløpet i kroner og re vi får ved å plusse sammen alle de positive forskjellene mellom reservasjonspris og prisen på produktet totalt for alle konsumentene i det aktuelle markedet. Nyttefunksjoner og indifferenskurver: Nyttefunksjonen: - Foretrukket godekombinasjon avhenger av prisene, inntekten og konsumentenes preferanser - Nyttefunksjonen representerer konsumentenes preferanser U(X1X2) = konsumentenes preferanser - Med nyttefunksjonen kan vi beregne en bestemt verdi av opplevd behovstilfredstillelse for en gitt mengde konsum av vare X1 og X2 o Måleenheten på hvor bra konsumenten har det

Elastisitet: Hvordan etterspørselen etter et gode påvirkes av endringer i priser og inntekt. Prosentvis endring i etterspurt mengde når prisen eller inntekten endres med 1%. elastisitet er nyttig for økonomer og markedsførere fordi man kan prediktere hvor mye salget endres når prisen endres og dermed bruke denne innsikten til å øke lønnsomhet, markedsandel. Priselastisitet: er den prosentvise endringen i etterspurt mengde når prisen endres med 1% Inntektselastisitet: er den prosentvise endringen i etterspurt mengde når inntekten endres med 1%. positiv for normale goder, negativ for inferiøre goder. Formelen for inntektselastisitet: Elastisk elastisitet: store endringer når prisene endres Nøytralelastisk etterspørsel: prosentvis endring i pris utgjør sammen prosentvise endring i etterspørsel Uelastisk etterspørsel: små endringer i etterspørsel når prisen endres Marginal substitusjonsbrøk (MSB) Marginal substitusjonsbrøk forteller oss hvor mange enheter av et gode en konsument er villig til å avstå for å motta én enhet til av det andre godet, uten at nytten endres. MSB mellom to goder angir hvor mange enheter av det ene godet som akkurat kompenserer for at konsumenten frasier seg én enhet av det andre godet. MSB er ditt personlige bytteforhold mellom varene. MSB = U’x1/U’x2 Beregne MSB: EKS 1) U(X1X2) = 4X1 + 2X1/22 MSB = 4 / (2 * ½ * X21/2 – 1) MSB = 4 / X2-1/2 MSB = 4X21/2 EKS 2) U(X1X2) = X10,1X20,2 Partiellderivasjon: MSB = (X20,2 * 0,1x10,1-1) / (X10,1 * 0,2x20,2-1) MSB = (0,1 * X20,2 * X1-0,9) / (0,2 * x10,1*X2-0,8) MSB = 0,1X2/0,2X1 MSB = X2/2X1 Snarvei: U(X1X2) = X1a*X2b MSB = a/b * X2/X1 MSB = 0,1/0,2 * X2/X1

MSB = X2/2X1 EKS 3) U(X1X2) = 5xy + 5x MSB = U’x1/U’x2 MSB = (5y * 1+5)/5x * 1 + 0 MSB = (5y* 5) / 5x MSB = y + 1 / x Tangeringsbetingelsen: indifferenskurve tangerer med budsjettkurven. Formel: MSB = P1/P2 Substitusjon- og inntektseffekt: Substitusjonseffekt: effekten av at den relative prisen har endret seg. Nytten holdes konstant. Inntektseffekt: kjøpekraften til konsumenten har blitt redusert. Relativ pris holdes konstant. Inntektselastisitet: Viser den prosentvise endringen i etterspurt mengde etter godet når inntekten endres med 1%. Formel.

Priselastisitet: Viser den prosentvise endringen i etterspurt mengde når prisen endres med 1%. Formel:

Tolkning av priselastisitet: Relativ elastisk når Ex1 < -1 Relativt uelastisk når -1 < Ex1 < 0 (nødvendige goder) Giffen-gode om Ex1 > 0

Produksjonsteori: hvordan bedriftene tilpasser seg i markedet Produktfunksjonen: en funksjon som beskriver sammenhengen mellom innsatsfaktorer og mengden som produseres. Funksjon: Y = Av Y: produksjon A: parameter for produktivitet v: innsatsfaktor Eks) Produktform: Y=4v Faktorform: v = 1/4 y To-faktor produksjon – to innsatsfaktorer Arbeidskraft (L): hvor mange timer arbeiderne jobber Realkapital (K): hvor mye som er investert i produksjonsutstyr EX på en to-faktor produktfunksjon: Y=f(L,K) = LK Y: antall produserte enheter F(L,K): betyr at produksjonen y er en funksjon av L og K L: innsatsfaktoren arbeidskraft K: innsatsfaktoren realkapital Substitusjonsmuligheter i produksjon: at det eksisterer flere innsatsfaktorkombinasjoner som gir det samme produksjonsnivået Kostnadsfunksjon: beskriver hvor mye det koster for en bedrift å produsere et gitt antall enheter. Funksjon: C(Y)= Cv(Y) + F - evt. - C(Y)= Cv(Y) + FD + FS C(Y): de totale kostnadene Cv(Y): de variable kostnadene F: de faste kostnadene FD: driftsavhengige faste kostnader – kanselleres om bedriften velger å legge ned produksjonen FS: Sunk kost – ikke beslutningsrelevant – kostnader som påløper uansett Kostnadsfunksjon fra én-faktor: C(Y)= v*q

Q = pris per innsatsfaktorenhet v Kostnadsfunksjon fra to-faktor: C(Y)= wL + rK Marginalkostnad: Marginalkostnad forteller oss hvor mye det koster for en bedrift å produsere én ekstra enhet av et gode. Vi finner marginalkostnad ved å derivere kostnadsfunksjonen: MC = C’(Y) Stigende, konstant og synkende marginalkostnader: EX stigende) C’(Y)=2y EX konstant) C’(Y)=2 EX synkende) C’(Y)=2/y0,5 Gjennomsnittskostnader: Forteller hvor mye det i gjennomsnitt koster å produsere én enhet. Gjennomsnittskostnad pr. enhet = kostnader / enheter Totale gjennomsnittskostnader (ATC): ATC er høy ved lavt produksjonsnivå (faste kostnader utgjør mesteparten). ATC står for average total cost Formel: ATC = C(Y)/Y Variable gjennomsnittskostnader (AVC): AVC øker med produksjonsnivået. Hver nye enhet som produseres er dyrere enn den forrige. AVC står for avarage varable cost Formel: AVC= Cv(Y) / Y Husk C(Y) = Cv(Y) + F Skalaegenskaper: Hvor mye produksjonen øker som følge av å øke bruken av alle innsatsfaktorene. Formel: Y=Ava Y: produksjon A: produktivitet v: innsatsfaktor a : avgjør skalaegenskapen

3 ulike situasjoner for skalautbytte: 1. konstant skalautbytte a. Y=Ava hvor a=1 2. avtagende skalautbytte a. Y=Ava hvor a er mellom 0 og 1 3. tiltagende skalautbytte a. Y=Ava hvor a>1 Tiltagende skalautbytte på produktfunksjon - synkende marginalkostnader Tiltakende skalautbytte: I dette tilfellet vil produksjonen øke desto mer ved en gitt økning i innsatsfaktoren jo større produksjonen allerede er. Med andre ord trengs det en stadig mindre økning i bruken av innsatsfaktoren for  øke produksjonen av ferdigvaren med en ekstra enhet. For gitt faktorpris betyr der at marginalkostnaden er avtakende, det vilsi C′′(y)0.

Skalaegenskap to-faktor Metode for å avgjøre skalaegenskapen til en to-faktor produktfunksjon. Inputmetoden: Y=f(L,K)=LK

Tiltagende skalautbytte: en dobling av innsatsfaktorbruk fører til mer enn en dobling av produksjonen Konstant skalautbytte: en dobling av innsatsforbrukt fører til en dobling av produksjonen Avtagende skalautbytte: en dobling av innsatsfaktorbruk fører til mindre enn en dobling av produksjonen Kostnadsminimering: Kostnadsminimerende produksjon: den optimale kombinasjonen av innsatsfaktorer for en bestemt kostnad (effektivisering av innsatsfaktorene)

Produktfunksjon: Y= L* K Isokvant: ulike kombinasjoner av innsatsfaktorene som gir det samme produksjonsnivået y Teknisk substitusjonsbrøk (TSB): helningen på isokvanten. Substitusjonsforholdet mellom innsatsfaktorene. TSB = y´L / y´K Isokostlinje: en linje som viser faktorkombinasjoner som gir den samme kostnaden for bedriften Formel: wL + rK = C Finner helningen av isokostlinjen ved brøken: TSB = w/r Profittmaksimering:

Profittfunksjonen: beskriver hvor mye bedriften tjener på for eks salg av epler, basert på hvor mange kilo epler som produseres. Formel profittfunksjon: (y) = py – C(y) Py: inntektsfunksjonen C(y): kostnadsfunksjonen Beregne profittmaks: ´(y) = 0 I´(y) – C´(y) = 0 I´(y): marginalinntekten, forteller oss hvor mye bedriften tjener på å selge én ekstra enhet C´(y): marginalkostnader, forteller oss hvor mye det koster for bedriften å produsere én ekstra enhet I´(y) > C´(y): bedriften vil tjene mer på salg av én ekstra enhet enn det koster å produsere én ekstra enhet. Bedriften burde produsere mer. Markedstilpasning: For å finne markedstilpasning: 1) Finne kostnadsfunksjon 2) Derivere kostnadsfunksjoner (=bedriftens tilbudskurve) 3) Finne y 4) Finne skjæringspunktet Produsentoverskudd: differansen mellom prisen og statens skatteinntekter Formel: Produsentoverskudd = ( Konsumentoverskudd: differansen mellom konsumentenes betalingsvilje og likevektsprisen Konsumentoverskudd= (maks betalingsvillighet – likevektspris) * likevektsmengde /2 Samfunnsøkonomisk overskudd = konsumentoverskudd + produsentoverskudd Frikonkurranse: «eiendelig» mange kjøpere og selgere Forutsetninger for frikonkurranse: - Mange kjøpere og selgere o Ingen av de har markedsmakt o Ingen av aktørene er så store at deres beslutninger påvirker prisen o Hver enkelt aktør i markedet anser prisen som gitt - Homogene varer o Identiske varer - Rasjonelle aktører o Konsumentene er nyttemaksimerende o Produsentene er profittmaksimerende - Perfekt informasjon

-

o Full informasjon om pris, kvalitet og andre forhold Fri inn- og utgangsbarrierer o Ingen hindringer for alle aktører i markedet å etablere eller trekke seg ut av markedet

Etterspørsel: mengden av et gode konsumenter ønsker å kjøpe Årsaker til etterspørselskurvens form: Substitusjonseffekt: om prisen på en jordbærkurv reduseres blir jordbærkurven relativt billigere sammenliknet med andre goder som feks. Bringebær. Konsumentene i markedet vil bevege seg bort fra bringebær til mer av jordbær. Inntektseffekt: om prisen på en jordbærkurv reduseres blir kjøpekraften til konsumentene styrket. Flere konsumenter i markedet har råd til flere jordbærkurver enn før. Avtagende marginalnytte: den første jordbærkurven gir konsumentene større nytte enn 4., 5. eller 6. kurven. Siden den marginale nytte til konsumentene blir mindre og mindre for desto mer konsumentene kjøper, må prisen bli lavere og lavere for at vi skal gidde å kjøpe mer. Etterspørselsfunksjon Prisform: P= 80 – 2x (mengde) Mengdeform: x = 40 – 0,5p (pris) Tilbud: hvor mye selgerne i et marked tilbyr av et produkt (x) til ulike priser (P). Tilbyderens marginale kostnader: kostnaden ved å produsere én enhet til. Likevekt: Likevektsprisen er prisen hvor: mengden etterspurt = mengden tilbydd Finne likevekt: tilbud = etterspørsel Finne likevekt med skalautbytte: 1) Produktfunksjon faktorform 2) Konstruere kostnadsfunksjon 3) Derivere kostnadsfunksjon = tilbudskurve

Effektivitetstap ved stykkskatt: Myndighetene innfører stykkskatt: - Prisen øker - Vel etterspørre mindre - Tilbudt mengde reduseres - Inntekter til myndighetene - Effektivitetstap Effektivitetstap er summen av alle transaksjonene som ville vært lønnsomt for samfunnet, men som ikke gjennomføres. Pk – Ps = t Pk = kjøpepris Ps = selgerpris

T = stykkskatt SOt=KOt+POt + skatteinntekter Effektivitetstap = SOl – SOt Skatteinntekter = t * x Monopol: Forutsetninger for monopol: 1) Én tilbyder på markedet 2) Ingen nære substitutter a. Ingen alternative goder som kan direkte erstatte godet til monopol-bedriften 3) Store inngangsbarrierer a. Statlig regulering b. Patenter c. Eksklusiv tilgang til ressurser d. Stordriftsfordeler 4) Bedriften er prissetter a. Bedriften har markedsmakt b. Monopolisten har mulighet til å fastsette prisen slik at bedriftens fortjeneste blir størst mulig Marginalinntekten: hvor mye inntekten endres ved å selge én enhet til. MR(marginalinntekten) = Priseffekt + mengdeeffekt R(inntekt) = pris * mengde = P * x MR er den deriverte av inntektsfunksjonen Tilpasning: MR = MC Profittfunksjon: (x) = inntekt – kostnader (x) = R(x) – C(x) Marginalproduktivitet = f´(v) Gjennomsnittproduktivitet = y/v eller f(v)/v Eksamensrelaterte oppgaver/spørsmål: Forklar hva som menes med konsumentens budsjettbetingelse, og formuler likningen som uttrykker denne. Illustrer i et diagram.

Budsjettbetingelsen viser de kombinasjonene av kjøp av goder som er mulige innenfor rammen av individets budsjett eller inntekt. Ser vi på en situasjon med to goder, kan individets forbruksutgift uttrykkes: P1X1 + P2X2. Lar vi inntekten vær m kan budsjettbetingelsen skrives slik

Som også kan skrives slik:

Presiser hvilke betingelser som kjennetegner den optimale godekombinasjonen Den optimale godekombinasjonen er karakterisert ved at individets subjektive vurdering av de to godene opp mot hverandre, slik den uttrykkes ved den marginale substitusjonsbrøken, tilsvarer det markedsmessige bytteforholdet (dvs forholdet mellom prisene). Den marginale substitusjonsbrøken uttrykker den mengden av vare 2 som akkurat kompenserer for tapet av én enhet av vare 1. Eksempel: hvis MSB er lik 2 betyr det at individet kommer like godt ut som før hvis hun fratas en enhet av vare 1 og kompenseres med to enheter av vare 2. Prisforholdet uttrykker hvor mye mer individet kan kjøpe av vare 2, hvis hun kjøper en enhet mindre av vare 1. Eksempel: hvis vare 1 koster 16 kroner og vare 2 koster 8 kroner, er prisforholdet mellom dem lik 2. Konkret, kjøper individet en enhet mindre av vare 1 sparer hun 16 kroner, noe som kan benytte til å kjøpe to enheter ekstra av vare 2. I den optimale løsningen er den marginale substitusjonsbrøken lik prisforholdet. Matematisk er dette tangeringsbetingelsen.

Drøft hva som menes med normale og inferiøre goder Begrepene normale og inferiøre goder referer til hvordan etterspørselen etter en vare endres nr inntekten endres. En endring i inntekten leder til et skift i etterspørselskurven. Den skifter til høyre hvis godet er normalt, og til venstre hvis godet er inferiørt. Forklar forskjellen p variable kostnader og sunkne kostnader, og gi noen eksempler. Vil sunkne kostnader ha betydning for produsentens driftsbeslutninger? Det er kun de driftsavhengige faste kostnadene som fr betydning for produsentens driftsbeslutning.

Forklar hva som menes med effektivitetstapet ved monopoltilpasningen. Illustrer effektivitetstapet i et diagram.

Effektivitetstapet representer tapet forbundet med at ikke alle gevinster ved handel hentes ut. Det er kunder som har marginal betalingsvilje høyere enn marginalkostnaden i monopollikevekten, og som burde ftt tilgang til godet. Effektivitetstapet er differansen mellom marginal betalingsvilje og marginalkostnaden, summert over alle enhetene som burde blitt levert, men som ikke blir det.

Frikonkurransetilpasningen er der markedets tilbud er lik markedets etterspørsel, som grafisk illustreres ved skjæringspunktet mellom etterspørsels- og tilbudskurven. I figuren nedenfor er x FK likevektskvantumet ved frikonkurranse, og tilsvarende er p FK den tilhørende likevektsprisen. En profittmaksimerende monopolist vil tilpasse sitt produserte kvantum til det volum som gir likhet mellom marginalinntekten (MR) og marginalkostnaden (MC = C′(x)). Begrunnelse: Dersom MR>MC vil profitten øke ved  øke produksjonen, og omvendt vil profitten øke ved  redusere produksjonen hvis MR...