Kildebruk og referanseteknikk PDF

Title Kildebruk og referanseteknikk
Author Sewar Shinawi
Course Bedriften
Institution Handelshøyskolen BI
Pages 2
File Size 114.6 KB
File Type PDF
Total Downloads 79
Total Views 130

Summary

Download Kildebruk og referanseteknikk PDF


Description

Oppdatert 20.04.2017

Kildebruk og referanseteknikk Anbefalt referansestil for studenter ved BI. Etter APA 6. utg. Mer utfyllende veiledning på www.bi.no/bibliotek

På en vitenskapelig høyskole er korrekt bruk av kildehenvisninger et krav i alle faglige arbeider, fordi: Leseren skal kunne se hva som er studentens egne bidrag og hva som er hentet fra andre Det skal være mulig for leseren å finne tilbake til kildene som har vært brukt Opprinnelig forfatter har krav på å bli kreditert og dermed synliggjort Studenter får vist sin kunnskap om sentral litteratur innen emnet. Handelshøyskolen BIs veiledning for studenter bruker forfatter-år-systemet fra American Psychological Association (APA). Korte parentes-henvisninger i teksten viser leseren til en utfyllende referanseliste bakerst i oppgaven.

HENVISNINGER I TEKSTEN – forfatter, år og sidetall Kildehenvisningene i teksten settes i parentes og opplyser om forfatter og utgivelsesår. Hvis henvisningen gjelder en spesifikk side eller del av kilden, skal også sidetall tas med. Bruker du forfatternavnet i selve setningen, settes utgivelsesåret i parentes etter forfatternavnet. Peter Lorange (1993) hevder i sin analyse av strategiske prosesser at …. Nevnes ikke forfatternavnet i setningen, settes både forfatterens etternavn og utgivelsesåret i parentes, adskilt med komma. ... som viser seg å være viktig i strategiske prosesser (Lorange, 1993). Ved angivelse av sidetall, sett det opp slik: Derimot konkluderer Fred Selnes (1998, s. 320-321) i sin studie med at …. Ved to forfattere, skriv alle etternavn hver gang det henvises. (Kotler & Armstrong, 2008) Ved tre til fem forfattere, skriv alle etternavn første gang det henvises. I påfølgende henvisninger, skriv bare første forfatters etternavn samt et al. ("og andre") i henvisningen. (Lunnan et al., 2005) I referanselisten bakerst føres derimot alle forfatterne opp. Henvisninger til ulike verk av samme forfatter(e) utgitt samme år, skilles med a, b etc. Om en publikasjon ikke har en navngitt forfatter, brukes organisasjonen som er ansvarlig for utgivelsen. Sitater Direkte sitat må være korrekt gjengitt og ha kildehenvisning. Her må sidetall oppgis. Korte sitater gjengis i teksten og får anførselstegn. Michael Porter (1985, s. 3) sier det derimot slik: "Value is what customers are willing to pay." Lengre sitater (40 ord eller mer) skrives som eget avsnitt med innrykk og uten anførselstegn. Henvisning til sekundærkilder Hovedregelen er at du skal ha lest de kilder du refererer til. Må du likevel vise til sekundærkilde, skal det tydelig framgå. Originalkilden skal omtales i teksten, mens kildehenvisningen i parentes skal være til det du selv har lest, dvs. sekundærkilden. I referanselisten skal kun sekundærkilden føres opp. Du har for eksempel lest om Pettersens forskning i en bok av Hansen. I teksten: …Pettersen (1950), referert i Hansen (2007, s. 45), viser at …. I referanselisten oppgis bare Hansens bok, altså den du har lest.

REFERANSELISTEN Referanselisten, også ofte kalt litteraturliste, skal kun inneholde de kilder som det refereres til i teksten. Listen skal stå på eget ark bakerst i oppgaven, foran eventuelle vedlegg. Den sorteres alfabetisk på etternavn i én samlet liste, ikke oppsplittet på publikasjonstype. Alle forfatternavn inverteres. Referanser som går over mer enn en linje skal ha innrykk. Alle referanser i en referanseliste må konsekvent følge en og samme referansestil.

Eksempler på referanseoppsett for ulike publikasjonstyper: Bøker Etternavn, initialer fornavn. (År). Bokens tittel. Utgiversted: Forlag eller annen utgiver. Kotler, P., & Armstrong, G. (2008). Principles of marketing (12th ed.). Englewood Cliffs, NJ.: Prentice-Hall. Reve, T., Lensberg, T. & Grønhaug, K. (1992). Et konkurransedyktig Norge. Oslo: Tano. Redaktører Brønn, P., & Berg, R. (Red.). (2005). Corporate communication: A strategic approach to building reputation (2nd ed.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Refererer du til en e-bok tar du ikke med utgiversted og forlag, men legger til "Hentet fra URL" på slutten av referansen. Artikler i bøker Etternavn, initialer fornavn. (År). Artikkelens tittel. I Redaktørens navn (Red.), Bokens tittel, (s. xx-xx). Utgiversted: Forlag eller annen utgiver. I referanselisten skal sidetall for hele artikkelen tas med, i teksten kun det/de sidetall det evt. henvises til. Solberg, C. A. (2006). Market research and information through networks in international markets. I F. Asche (Red.), Primary industries facing global markets, (s. 21-43). Oslo: Universitetsforlaget. Tidsskriftartikler Etternavn, initialer fornavn. (År). Artikkelens tittel. Tidsskriftets tittel, årgang(hefte), sidetall. doi: xxxx… Tidsskriftartikler som utgis parallelt i både trykt og elektronisk form kan settes opp på samme måte som den trykte. Inkluder digital object identifier (DOI) i referanselisten dersom det finnes. I referanselisten skal sidetall for hele artikkelen tas med, i teksten kun det/de sidetall det evt. henvises til. Dysvik, A., Kuvaas, B., & Buch, R. (2016). Perceived investment in employee development and taking charge. Journal of Managerial Psychology, 31(1), 50-60. doi:10.1108/JMP-04-2013-0117 Avisartikler Etternavn, initialer fornavn. (År, dato). Artikkelens tittel. Avisens tittel, s. xx-xx. Bjørnstad, R. (2016, 8. september). Globalisering eller nasjonalisme? Dagens Næringsliv, s. 4. Har du funnet en avisartikkel på nettet gjør du som over, men legger til "Hentet fra URL" sist i referansen. Personlig kommunikasjon (forelesninger, samtaler, e-post o.l.) oppgis kun i den løpende teksten. Presentasjoner fra forelesninger o.l. behandles på samme måte. Vær generelt tilbakeholden med å vise til slikt materiale. Eksempel: I epost fra daglig leder i XX 8. januar 2016 opplyses det at…. Websider: Før du setter opp en referanse til en nettside, må du være sikker på at det faktisk er en nettside. Kan det for eksempel være en rapport, avisartikkel, bok eller forskningsartikkel som er publisert på nettet? Da skal du sette opp referansen som den dokumenttypen det er, og ikke som en webside. Om du refererer til en bestemt nettside, bør du bruke en henvisning i teksten (forfatter, år) og en full referanse i litteraturlista. Referansen i litteraturlista setter du opp på følgende måte: Forfatternavn eller organisasjon/firma. (Årstall*). Tittel på dokumentet. Hentet fra URL. Transparancy International. (2016). Corruption by country/territory Norway. Hentet fra https://www.transparency.org/country/#NOR_PublicOpinion Mangler publikasjonen navngitt forfatter, bruker du organisasjonen som er ansvarlig for utgivelsen. *Med årstall, menes her publiseringsår, eller år for siste oppdatering. Når det ikke finnes opplysninger om år, oppgir du lest-år som utgivelsesår. For å referere til et nettsted i sin helhet trenger du kun å oppgi nettadressen (URL) i den løpende teksten, og ingen oppføring i referanselisten. Eksempel: På Transparency International sine nettsider (https://www.transparency.org/) kan man lære mye om korrupsjon…...


Similar Free PDFs