Løsmasser og pukk PDF

Preview

Summary

Forelesningsnotater til temaet: Løsmasser og pukk. Foreleser: Rein Terje Thorstensen...

Description

Løsmasser Løsmasser Løsmasser har stor betydning for byggebransjen som:  



Byggegrunn Byggemateriale (ubuden form) - Veibygging - Demninger Tilslag i betong og asfalt (bundet form)

Hva er løsmasser? 



Løsmasser: er berg som er knust til små partikler - Løsmasser som er erodert på naturlig vis (grus) - Industrielt knust for å produsere løsmasser (pukk) Vi skiller dette fra humus, som er råtnet/nedbruttorganisk materiale - Begrepet jordmasser dekker både humus og løsmasser

Hva er «mineraler» og «bergarter»? 



Mineraler: faste uorganiske stoffer, med atomer av bestemte grunnstoffer kombinert i fast (ofte) krystallstruktur - Feltspat og kvarts: de to vanligste mineralene i jordskorpen Bergart: er en fast samling av en eller flere mineraltyper - Granitt, gneis og marmor er vanlige bergarter

Hvordan dannes bergarter? Sedimentære (avsetningsbergarter)  

Mineralkorn og fragmenter etter andre bergarter transporteres av vann og vind og avsettes (sedimenteres) der transportstrømmen ikke lenger er sterk nok Kornene «kittes» sammen over lang tid og fremstår som bergarter - Sandstein, kalkstein og skifer

Eruptive bergarter: er dannet av størknet lava 





Dypbergarter: dannes dypt nede i jordskorpa under høyt trykk og temperatur. - Kan ta flere tusen år før hele massen er størknet. - Kornene rekker dermed å vokse seg store, og å orientere seg homogent i hele bergarten - Granitt Gangbergarter: dannes i ganger nær jordoverflaten - Trykk og temperatur er lave i forhold til dypbergarter - Kornene er av varierende størrelse, ofte synlig med det blotte øyet. Men ikke like store som i dypbergartene - Diabas Dagbergarter: lava som har sprutet opp over jordskorpen - Raskt avkjølt og kornene er oftest små og tilfeldig orientert - Kløven er ikke lik i ulike retninger - Noen ganger er krystallene neste ikke eksisterende, og bergarten blir glassaktig - Basalt og obsidian

Side 1 av 3

Metamorfe bergarter: 

Dannes ved at andre bergarter (eruptive eller sedimentære eller en blanding) blir utsatt for høyt trykk og temperatur - Ofte høyt trykk og temperatur pga. av foldninger i jordskorpen presses dypt ned - Under disse forholdene smelter de opprinnelige kornene, mineralene smelter inn i hverandre og omkrystalliseres - Gneis og marmor

Identifisering av mineraler og bergarter Laserdiffraksjon/ røntgendiffraksjon (XRD):  

Materialet blir bestrålt med hhv laser eller røntgenstråler. Ulike mineraler gir ulik refleksjon av strålene, og det dannes et «mønster» som ofte omtales som mineralets «fingeravtrykk»

Termogravimetri:   

Mange mineraler har den egenskap at når det varmes opp skjer det en omvandling i krystallstrukturen for en gitt temperatur Dersom man tilfører materiale en konstant energimengde vil temperaturen stort sett øke jevnt. Men når krystallomdannede prosesser finner sted går energien til dette istedenfor Man kan da identifisere forekomster ut i fra sammenhengen mellom tilført energimengde og tilhørende temperaturstigningsforløp

Enklere metoder Fysiske egenskaper:    

Kornform Densitet Hardhet - Mohs skala fra 1-10. Eks. Hardhet 1-2 kan ripes med negl, mens >6 riper glass Speltbarhet - Hvordan det dannes bruddflater og vinkler

Optiske egenskaper:   

Farge Glans Strek - Farge på strek som avsettes på en hvit uglassert porselensflate

Andre egenskaper:  

Magnetisme - Påvirker kompassnål Fluoresence - Reflekterer synlig lys når prøven blir bestrålt med UV-lys

Tilbake til løsmasser: Side 2 av 3

Når man skal bruke løsmasser til byggeformål er det viktig å vite hva slags mineraler/bergarter de består av. Dette gjelder når løsmassene er:    

Byggegrunn - For å kjenne lastbærende evne (eget fagområde – geoteknikk) Byggemateriale - For å kjenne bestandighet, slitasjestyrke (motstand mot nedknusing) osv. Konstituent i betong: - Både mekanisk styrke og bestandighet (f.eks. fare for alkalisilikareaksjon) Kornstørrelse og kornform

Bestemmelse av jordtype Siketanalysen 

Den mest grunnleggende undersøkelsen for hvordan sammensetningen av ulike partikkelfraksjoner i en jordart er

Først er det viktig å kjenne til om det er humus i jordarten, blant annet fordi dette vil ødelegge materialegenskapene i betong. Humusinnhold identifiseres ved en enkel prøve (NaOH-prøven). En forberedt prøve tilsettes natronlut (NaOH-løsning). Dersom det er humus i prøven blir det en fargeendring. Dersom man mistenker humusinnhold bør man iverksette nærmere undersøkelser. 



Sikteanalysen utføres ved hjelp av et sett sikter - De kornene som er større enn sikteåpningene blir liggende igjen i sikten, mens de mindre kornene faller igjennom - Flere sikter stables oppå hverandre til en siktesats, der siktene har stadig mindre åpninger - Aller nederst er en «bunnpanne» som samler opp subbuset Den minste sikten er typisk 0,063mm, og så dobles åpningene for hver sikt – 0,063; 0,125; 0,250 osv.

Etter siktingen må innholdet som er igjen på hver sikt veies

Side 3 av 3...