Kap 3 adjektiver - Norsk grammatikk : norsk som andrespråk PDF

Preview

Summary

3.- kap 3 adjektiverAdjektiver forteller hvordan personer eller ting er eller ser ut. De beskriver også egenskaper,handlinger og tilstander. Adjektiv er ord som beskriver ting eller personer.Adjektivet står foran tingen eller personen det beskriver, eller det blir knyttet til substantivetved hjelp a...

Description

3.- kap 3 adjektiver Adjektiver forteller hvordan personer eller ting er eller ser ut. De beskriver også egenskaper, handlinger og tilstander. Adjektiv er ord som beskriver ting eller personer. Adjektivet står foran tingen eller personen det beskriver, eller det blir knyttet til substantivet ved hjelp av verbene bli eller være. Ajektivene blir bøyd i grammatisk kjønn, i tall, i bestemthet og i grad (gradbøyning).

STRUCTURE ADJEKTIV 3.1Bøyning av adjektiv SAMSVARSBØYNING (= bøyning i genus og tall) og 1.1 Hovedmønster 1,2 Andre bøyningsmønster 1.3 Bøyning når adjektiv følger etter et verb 1.3.1 Partisip 1.3.1.1 Presens Partisipp 1..31.1.2 Perfektum Partisipp

1.5

bestem og ubestemt

3.2.-GRADBØYNING 2.2.1 Hovedmønster GRAD BØYNING 2.2.2 Adjektiv med et annet bøyningsmønster 3.3.‐BØYNING AV ADJEKTIV I KOMPARATIV OG SUPERLATIV a.‐Superlativ ved sammenlikning b.‐ Komparativ og superlativ brukt uten sammenlikning 6 3. 4.-ADJEKTIV BRUKT SUBSTANTIVISK 3. 5.- ADJEKTIVER OG PARTISSIPER

INTRODUCTION Adjektivene knyttes til substantiv og forteller noe om egenskaper ved personer og ting: en hyggelig nabo, vannet er kaldt. De gir også nærmere beskrivelser av tilstander, handlinger og egenskaper: en dyp sovn, en vakker dans, med star dyktighet. Adjektivet bøyes i samsvar med det substantivet det star til. Med dette menes at adjektivene bøyes i genus og tall, og de har ubestemt og bestemt form. De aller fleste har samme form i maskulinum og femininum, og de har samme form i ubestemt form flertall og bestemt form entall og flertall. Adjektivene har også gradbøyning. ~

NOEN KONTRASTIVE KOMMENTARER Norske adjektiv kjennetegnes ved egne bøyningsendelser, og bøyningen er komplisert fordi adjektivene bøyes i genus, bestemthet og tall i samsvar med substantivet de star til. Også flere andre sprak har samsvarsbøyning. I urdu og hindi for eksempel bøyes adjektiv i tall og kjønn i samsvar med substantivet. Slik bøyning er det også i polsk, bosnisk, kroatisk og serbisk. I tillegg bøyes adjektivene også i kasus i disse sprakene. Også finsk, gresk, swahili og arabisk har adjektivbøyning, men her er det samme bøyning for adjektiv som for substantiv. I noen spri'tk som engelsk og tyrkisk er adjektivene ubøyelige. Også når det gjelder

plassering av adjektiv, er det variasjoner mellom sprak. I for . eksempel bosnisk, urdu og arabisk star adjektivet etter substantivet. I norsk plasseres adjektivet først når det star direkte til substantivet: et gammelt hus, men det kan også sta predikativt og følger da etter substantivet: huset er gammelt. I begge tilfellene har vi samsvarsbøyning. Tysk har samme plasseringer av adjektiv, men i tysk bøyes ikke adjektivet når det star predikativt.

3.1 BØYNING AV ADJEKTIV SAMSVARSBØYNING (= BØYNING I GENUS OG TALL) 1.1 HOVEDMØNSTER

HUNKJØNN Nesten alle substantiv i hunkjønn har enten endingen ‐en eller ‐a i bestemt form entall. For at det skal bli lettere for deg a se hvilke substantiv som er hunkjønn, broker vi ‐a‐endingen i skjemaene i denne boka. De fleste substantiv i hunkj0nn blir bøyd slik:

Bøyning av regelrette adjektiv Hovedmønster: Hankjønn Hunkjønn

Intetkjønn Flertall/beste mt form godt gode

god god Andre vanlige mønstre: norsk norsk norsk

norske

praktisk

praktisk

praktisk

praktiske

ekte

ekte

ekte

ekte

vennlig

vennlig

vennlig

vennlige

tykk

tykk

tykt

tykke

oppskjørt et

oppskjørt et

oppskjørt et

makaber lunken gammel fast

makaber lunken gammel fast

makabert lunkent gammelt fast

oppskjørtede el. oppskjørtete makabre lunkne gamle faste

absurd

absurd

absurd

absurde

Regel adj. får ‐t i intetkjønn og ‐e i nasjonalitetsadj. som ender på ‐ får ikke ‐t i intetkjønn adj. som ender på ‐isk får ikke ‐t intetkjønn adj. som ender på ‐e, bøyes likt i alle former adj. som ender på ‐ig, får ikke ‐t intetkjønn adj. som ender på to like konsonanter, mister den ene i intetkjønn adj. som ender på ‐et får endels ede eller ‐ete i flertall; alle entallsformene er like adj. som ender på ‐er, ‐en og ‐ el mister en e i flertall og i best. for og to like adj. som ender på konsonant + ‐ får ikke en ekstra ‐t i mange adj. som slutter på ‐d, får ikke ‐t i intetkjønn

cambian una e en flertall

todos los que terminan en e todos =

1.‐‐‐Noen adjektiv som ender på trykktung vokal, uttales med kort vokal i nøytrum skrives derfor med dobbelt konsonant (‐tt): en fri en ny

et fritt land et nytt skjørt

frie nye l

Når det gjelder flere av disse adjektivene, som blå, grå, skrå, stø, kan vi velge om vi vil bruke flertallsform med eller uten -e, dvs. blå, skrå eller blåe, skråe. Formen uten ‐e er mest vanlig. Mange adjektiv som slutter på en vokal, følger ikke hovedmønsteret. 2. De aller fleste adjektiv som ender på dobbelt konsonant, som grønn, trygg, kjekk, mister den ene av de to like konsonantene i nøytrum: grønt, trygt, kjekt. Unntak er full ‐jult og viss ‐vis st, der vi beholder dobbeltkonsonant for skille dem fra adjektivene Jul ‐fult og vis ‐vist. 3. Adjektiv som tom, dum, stum, følger den generelle skriveregelen for ord som slutter på m og har kart vokal. Slike ord bar enkel ‐m i utlyd og dobbelt m i inn‐lyd: tom ‐tomme, dum ‐dumme, stum ‐stumme. 4.

1.2

Adjektiv som ender på ‐el, ‐en og ‐er, far sammendratt form i flertall og i bestemt form:

ANDRE BØYNINGSMØNSTER

1…‐Noen adjektiv far ikke ‐t i nøytrum og har altså bare en ubestemt entallsform: Adjektiv på ‐ig: heldig, varig, vennlig Adjektiv som ender på konsonant + ‐t :fast, svart, smart Noen enkeltord: slu, sta, edru, glad, redd,fremmed ,solid Mange ord på ‐sk: ‐flerstavelsesord: tummelumsk,praktisk, partisk, økonomisk ‐ordfornasjonalitetogspecific:norsk,gresk,spansk ‐endelandreordsomenderpakonsonant+‐sk:glemsk,hatsk,synsk. Eksempler et billig hus et fremmed lan et spask skip and sk bøu reglemessig of r ‐t i npytrum: falskt, ferskt, friskt, raskt a. b. c. d.

2…Noen adjektiv er ubøyelige: a..‐Adjektiv på ‐e: moderne, stille, levende, spennende, oransje. (De som slutter på ‐ ende, er presens partisipp som er brukt adjektivisk, se s. 88.) b..‐Adjektiv på -a: bra, lilla, rosa c..‐ De fleste adverb og substantiv som brukes adjektivisk: stakkars, avsides, gratis, feil. Eksempler: et øde omrade, et lekende barn, et Zilla skjerf, et gratis eksemplar

3…Noen adjektiv har valgfrie former i ubestemt entall: fillet! / fillete, steinet/steinete, rutet/rutete, prikket/prikkete. I bestemt form og i flertall ender de alltid pa ‐e. 4…ADJEKTIVET LITEN HAR EN SPESIELL BØYNING: en liten oppgave ∙ ei lita jente et lite problem den lille oppgaven den lille jenta det lille problemet vakker ‐‐>

vaker

Unntak fra disse reglene: Ubest. Best. Ubest. form form form en liten den lille små ei lita den lille små jenter små hus et lite hus det lille en annen den andre kla andre klasse ei anna den andre andre et annet det andre andre

Best. form flertall de små guttene de små jentene de små husene de andre klassene de andre de andre

små de små

liten har spesiell bøyning

annen har spesiell bøyning

1.3

BØYNING NÅR ADJEKTIV FØLGER ETTER ET VERB

Mange adjektiver kan brukes som gradsadverb: fryktelig, utrolig, forferdelig og mange flere. Når adjektiver brukes som adverb, har de alltid nøytrumsformen (intetkjønnsformen). Adjektiver brukes også ofte alene (uten noe substantiv etterpå), spesielt når vi tenker på personer: Det satt en voksen og to barn i bilen. Filmen passer både for barn og voksne. De ansatte i bedriften gikk til ulovlig streik. Når adjektivet følger etter væere, bli eller et liknende verb, sier vi at det star predikativt. Adjektiv b0yes i genus og tall også når det star predikativt: huset er blått, de er tynne. Men i disse tilfellene star adjektivet alltid i ubestemt form. Ellers er det flere ulike regler knyttet til bøyning av adjektiv som brukes predikativt: 1,-.Adjektivet star i ubestemt form: Brønnen er blå. Huset er hvitt. Kjolene er nye. 2.--Når subjektet omfatter to eller flere personer, settes adjektivet i firetall: Per og Kai er syke. Broren og søsteren hennes er arbeidsomme. Adjektivet star også i firetall i disse tilfellene: Verken Per eller Kai er friske. Ingen av dem er friske. 3----Når vi bar to eller flere substantiv av forskjellig genus og tall, og det ikke dreier seg om personer, bøyes adjektivet som oftest i samsvar med det siste ordet: Gardinene og teppet var nytt. Teppet og gardinene var nye. Du må la døra eller vinduet var åpent. Du må la vinduet eller døra være apen. Men her er det noe vakling, og begge disse uttrykksmåtene forekommer: Vinduet og døra var apen. I Vinduet og døra var åpne. 4…Noen tilfeller bøyes ikke adjektivet i samsvar med subjektet, men bar alltid n øytrumsform. Det skjer når substantivet star i ubestemt form og adjektivet uttrykker smak eller vurdering. Adjektivene beskriver altså ikke direkte substantivet. men forteller hva den som uttrykker setningen, mener: Fisk er godt. Slalam er morsomt. Vin er dyrt i Norge. Grønnsaker er fresk , men ganske dyrt. Olabukser er fint. Svømming er morsomt. 5… Adjektivet bøyes som oftest ikke når det har gatt inn i en fast forbindelse med en preposisjon: De er glad i a reise.De er vant t

1.3.1 OM PARTISIPP De fleste adjektiver som slutter på ‐ende, er presens partisipp av verb. De bøyes ikke. 1.3.1.1 PRESENS PARTISIPP BRUKER VI A.‐‐‐ av og til som et vanlig adjektiv foran et substantiv: I døra stod det en smilende gutt (= en gutt som smilte). Det la en gratende baby ( = en baby som grat) i vogna. B..-- som måtesadverb eller gradsadverb: Han smilte oppmuntrende til henne. Alle vinduene var skinnende blanke. Hun er rasende flink.

C..‐‐ ofte sammen med verbet komme: Han kom gåendelkjerendeløpende forbi huset. Hun kom smilende dansendelrødmende mot ham. D..‐‐ for a uttrykke at en handling som er pabegynt, varer en stund. Da bruker vi bli + presens partisipp av et stillings verb eller være, bo eller gå: Hun ble sittende lenge og tenke. Babyen ble liggende og grate. De flyttet til Australia. Der ble de boende i mange ar. Han ble gående og gruble på hva han skulle gjøre. Legg merke til at vi bruker og mellom presens partisipp og infinitiv 1.3.1.2 PERFEKTUM PARTISIPP Et perfektum partisipp av verb bruker vi ofte som et adjektiv. Vi bøyer det ikke når det står etter former av å være eller bli, men hvis et perfektum partisipp står foran et substantiv, bøyer vi det som et vanlig adjektiv. Perfektum partisipp av svake verb ender på ‐et, konsonant + t, ‐d eller ‐dd*. Perfektum partisipp av sterke verb ender på ‐et, konsonant + t (ofte ‐tt) og ‐dd**. PARTISIPPER SOM ENDER PÅ -ET: Vanlige adjektiver som ender på ‐et, skat ha ‐ete i bestemt form og flertall: rutet ‐ rutete A Perfektum partisipp av svake verb («snakke‐gruppen») kan 1 bøyes som rutet og far ‐ete i bestemt form og flertall: ristet ‐ ristete 2 eller alternative fa endingen ‐ede: ristet ‐ ristede (ganske vanlig brukt) Han spiste to ristetelristede loffskiver. Men: Loffskivene var ristet. B Sterke verb med perfektum partisipp som slutter pa et, bøyes helt eller delvis som egen. I flertall og i bestemt form skat de ende på ‐ne. Maskuliner og femininer kan få ‐en i ubestemt form et stjålet smykke entall: en stjålet/(stjålen) bil ei stjålet/(stjålen) klokke den stjålne bilen den stjålne klokka det stjålne smykket stjålne biler/klokker/smykker de stjålne bilene/klokkene/smykkene Men: Bilene, klokkene og smykkene var stjålet. 1.‐ Svake verb 2.‐ Sterke verb

1.4

BESTEM OG UBESTEM ARTIKKEL

1.4. 1 BØYNING AV ADJEKTIV I UBESTEMT FORM Adjektiv + substantiv i ubestemt form Adjektivet har disse formene når det er foran et substantiv i ubestemt form: Mask.: Fem.: Det er ei stor jente. Nøytr.: Det er et stort hus. Plural: Det er store kaker. Alltid ubestemt form Etter possessive pronomen og possessive uttrykk: Det er min bil. Det er Toms bil. Norges beste restaurant. Etter mange, mye, ingen og vanligvis etter tall: Han spiser mange epler og drikker mye brus. De har ingen barn. Jeg leste seks bøker i ferien. Etter hver og hvilken: Han trener hver dag. Hvilken bok liker du best?

Det er en stor gutt.

1.4.2 BØYNING AV ADJEKTIV I BESTEMT FORM Hankjønn den pene mann

Hunkjønn den pene jenta

Intetkjønn det pene barnet

Flertall de pene ansikte ne

Når adjektivet står foran et substantiv i bestemt form, får også adjektivet bestem form. Bestemt form er identisk med flertallsformen av adjektiv (se skjemaet ovenfor).

denne pene mannen mannens pene kone

denne pene jenta

dette pene barne

Påpekende pronomen gjør at adjektivet få bestemt form.

jentas pene hund

barnets pene mo

disse pene ansikten ansiktene s p trekk

Martes pene ve Hennes pene m

Etter genitiv (‐s) står adjektivet i bestemt f Merk at substantivet står i m ubestemt for Ved navn i genitivsform står adjektivet i bestemt form og substantivet i bestemt f Ved eiendomspronomen står adjektivet i bestemt form og substantivet i ubestemt f

ADJEKTIV + SUBSTANTIV I BESTEMT FORM Adjektivet må ha en artikkel når det står foran et substantiv i bestemt form. Substantivets kjønn og tall bestemmer hvilken artikkel vi skal ha. Vi bruker alltid plural av adjektivet foran substantiv i bestemt form. Mask.: Den store gutten. Fem.: Den store jenta. Nøytr.: Det store huset. Plural: De store kakene.

OM DOBBEL BESTEMMELSE VED ADJEKTIV På norsk har man noe som i grammatikken kalles dobbel bestemmelse. Men hva er egentlig dobbel bestemmelse? Se på disse setningene: 1. Den gamle mannen 2. De nye skoene 3. Disse rare menneskene Den doble bestemmelsen består i at du må huske å ha adjektivet i bestemt form (gamle, nye, rare), samtidig som du må ha med det påpekende pronomenet (den, de, disse) foran. I tillegg må substantivet være bøyd i bestemt form (mannen, skoene, menneskene). Men man kan også si: 4. Den gamle mann 5. De nye sko 6. Disse rare mennesker Når man skriver substantivet i ubestemt form på denne måten, blir setningen mer høytidelig, formell, seremoniell, generell, høytidelig og noen ganger poetisk. Tips: Det tryggeste er å bruke dobbel bestemmelse. Man må lære å beherske dette før man kan begynne å eksperimentere med stilnivået! Når skal vi bruke bestemt form av adjektivet? Vi må bruke bestemt form av adjektivet i disse tilfellene: 1. Etter påpekende pronomen: den fine stolen / den fineste stolen. 2. Etter gentivs –s: Annes vanskelige dag / Annes vanskeligste dag. 3. Etter possessive prononomen: Vårt snille barn / Våre snilleste barn. Andre ting å huske på: 1. Hun tok fra sin aller fineste kjole. (aller + superlativ) 2. Dette blir en enda morsommere tekst. (enda + komparativ) 3.‐ Dette var gøyere enn går. (komparativ + enn). ‐‐

’

3.2. GRADBØYNING AV ADJEKTIV

Adjektivene har gradbøyning. I de tidligere eksemplene har vi hatt adjektivene i grunnformen, positiv. De kan også brukes i komparativ og superlativ. I de fleste tilfeller der vi bruker disse formene, gir vi uttrykk for sammenlikning mellom to eller flere personer eller ting: Lisa er flink i matematikk. Kari er flinkere i matematikk enn Lisa. Kari er flinkest av de to, men Katrina er flinkest av alle i klassen. Med den første setningen, som star i positiv, uttrykker vi en egenskap ved Lisa. Positiv kan også brukes i direkte sammenlikning når vi sier at noe er likt noe annet (Kari er like link som Irina). I den andre setningen derimot sammenlikner vi Lisa med Kari, og uttrykker at de har denne egenskapen i ulik grad. Vi må da enten ha med eller underforstå et sammenlikningsledd (enn Lisa). Men vi kan også uttrykke en slik sammenlikning ved hjelp av superlativ, slik vi gjør i den tredje setningen Det er også superlativformen vi broker når en person skiller seg ut fra alle i en gruppe (flinkest av alle i klassen).

1.- HØVEDMØNSTER GRADBØYNING

I positiv har vi samsvarsbøyning (se på side 28 hvordan vi bruker disse formene). Komparativ og superlativ bruker vi mest når vi sammenligner. ‐ Komparativ har bare en form. Vi skriver/sier (eller bare tenker) enn etterpå. Vi kan forsterke komparativ med litt, mye eller enda {se Gradsadverb på side 53). -Superlativ har to former. I bestemt form (etter den/det! De og possessivere) far adjektivet endingen ‐e: den eldste mannen det billigste huse de dyreste bilene den mest sympatiske naboen Norges høyeste fjell hennes (aller) beste venn

Vi kan bøye de fleste adjektiv i positiv, komparativ og superlativ. Dette gjør vi for å sammenligne. BØYNING AV ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -MADJEKTIV SOM SLUTTER PÅ ‐M ETTER KORT VOKAL FÅR DOBBELT KONSONANT FORAN ‐E. UBESTEMT FORM EI/EI dum tomt klam stram tam stum Eksempel: Leiligheten til Nita var tom. Huset er tomt. Det tomme huset.

UBESTE MT dumt tomt klamt stramt tamt stumt

BESTEMT FORM OG dumme tomme klamme stramme tamme stumme

BØYNING AV ADJEKTIV SOM ENDER PÅ DOBBELT KONSONANT ADJEKTIV SOM ENDER PÅ DOBBELT KONSONANT FÅR ENKEL KONSONANT FORAN -T. UBESTE UBESTEMT MT FORM EI/EI grønn grønt skjønt skjønn stygt stygg trygt trygg snill snilt Eksempel: Nita så en snill mann på gata. Den snille mannen var Ole Kristian. Kristine er eit snilt barn. Stian og Kristine er snille barn.

BESTEMT FORM OG grønne skjønne stygge trygge snille

BØYNING AV ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -EL, -ER OG -EN ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -EL, -ER OG -EN FÅR ENKEL KONSONANT I FLERTALL NÅR DET BLIR LAGT TIL EN -E I BESTEMT FORM OG FLERTALL. UBESTEMT FORM EI/EI vakker gammel åpen enkel sikker sliten

UBESTE MT vakkert gammelt åpent enkelt sikkert slitent

BESTEMT FORM OG vakre gamle åpne enkle sikre slitne

Eksempel: Nita er ei vakker kvinne. Kristine er et vakkert barn. Den vakre kvinna heter Nita. Stian og Kristine er vakre barn. BØYNING AV ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -T ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -T FÅR IKKE ENDING I INTETKJØNN. UBESTEMT FORM EI/EI sint

UBESTE MT sint

BESTEMT FORM OG sinte

svart svart sort sort sunt sunt trist trist fast fast Eksempel: Ole Kristian var en sint mann. Et sint Den sinte mannen er ikke sint lengre. Stian og Kristine ble sinte på foreldrene sine.

svarte sorte Sunne triste faste

BØYNING AV ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -E ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -E BLIR IKKE BØYDE. UBESTEMT UBESTE FORM EI/EI MT spennende spennende moderne moderne øde øde stille stille rutete rutete Eksempel: Nita er ei moderne kvinne. Elise bor i et moderne hus. Det moderne huset er hvitmalt. Fargene gul og blå er moderne.

BESTEMT FORM OG spennende moderne øde stille rutete

BØYNING AV ADJEKTIV SOM ENDER PÅ TRYKKSTERK VOKAL DE FLESTE ADJEKTIV SOM ENDER PÅ TRYKKSTERK VOKAL FÅR -TT I UBESTEMT FORM. NOEN UNNTAK ER BRA, GLAD, TRO, STA, SJALU OG LILLA. UBESTEMT FORM EI/EI ny blå fri grå

UBESTE MT nytt blått fritt grått

BESTEMT FORM OG nye blå(e) frie grå(e)

Eksempel: Nita har en blå koffert. Det norske flagget er rødt, hvitt og blått. Torbjørn liker den blå skjorta si. Nita maler med ulike blå farger. BØYNING AV ADJEKTIV SOM ENDER PÅ DIFTONG ADJEKTIV SOM ENDER PÅ DIFTONG FÅR BARE EN T I UBESTEMT FORM.

UBESTEMT FORM EI/EI grei brei flau høy Eksempel: Nita så en høy mann på gata. Huset er høyt. Den høye mannen var Ole Kristian. Husene er høye.

UBESTE MT greit breit flaut høyt

BESTEMT FORM OG greie breie flaue høye

1.- ADJEKTIV UTEN -T IINTETKJØNN UBESTEMT FORM (1) 1.1.‐ NOEN ADJEKTIV HAR BARE TO FORMER OG FÅR IKKE ‐T I INTETKJØNN UBESTEMT FORM ENTALL. UBESTEMT FORM EI/EI lykkel...