Ordklasser - Sammendrag Lektorutdanning i norsk PDF

Preview

Summary

Sammendrag av ordklassene ...

Description

ORDKLASSER I noen ordklasser blir det laget nye ord, disse ordklassene blir kalt produktive ordklasser og er åpne. Dette gjelder ordklassene verb, substantiv, adjektiv, adverb og interjeksjoner. Lukket ordklasser er pronomen, determinativ, konjunksjoner, subjunksjoner og preposisjoner. Her er det enkelt å telle antall ord fordi det sjeldent sukker opp nye.

Ordgruppene som bøyes er verb, substantiv, adjektiv, pronomen, determinativ og adverb. Mens preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner og interjeksjoner er ordklasser uten bøying. Vi har tre måter å bøye ord på:  Bøyingsending: bil+en  Stammeendring: Mann-menn  Stammeskifte: god-bedre-best

Substantiv – er ord man kan sette en, ei eller ett foran. Eks. et bord, en gutt og ei jente. Substantiv deles inn i to typer; fellesnavn og egennavn. Fellesnavn er «vanlige» ord, mens egennavn er navn på personer, steder osv. Egennavn skrives med stor forbokstav. Substantiv bøyes etter entall og flertall, bestemt og ubestemt. Verb – verb er noe man kan sette «å» foran. Det er ord betegner en handling (å spise, å leke), en prosess (vokse, falle) og en tilstand (eie, leve). Verb bøyes og har infinitiv som grunnform. Verb bøyes etter finitte (bøyde) og infinitte (ubøyde) former. De infinitte formene må stå sammen med en finitt verbform for at setningen skal bli riktig. Eks. «Thomas har lest en avis»- her er har det finitte verbet, mens lest er det infinitte verbet. Finitte former deles inn i presens (leser)-preteritum (leste)-presens perfektum (har lest)preteritum perfektum (hadde lest)-presens futurum (skal lese)-preteritum futurum (skulle lese)-presens futurum perfektum (skal ha lest)-preteritum futurum perfektum (skulle ha lest), imperativ (les!). Mens infinitte former deles inn i infinitiv (å lese)-presens partisipp (lesende)-perfektum partisipp (lest). Adjektiv – beskriver substantivet nærmere. Eks. «En gammel bil»- er gammel adjektivet. Adjektiv kan gradbøyes og samsvarsbøyes (bøyd i samsvar med substantivet). Adverb – beskriver verb til en viss grad. Eks. «De trener ofte» - ofte er adverb. Pronomen – ord som står i stedet for andre ord, vanligvis i stedet for et substantiv. Eks. «Han sa det»- her er han og det pronomen. «Han» viser til personen som snakker og «det» viser til hva vedkommende sa. Pronomen består av flere typer; personlig pronomen (jeg, deg, han, hun, vi, dere osv.), ubestemt pronomen (man, en, du osv.), refleksivt pronomen (han kjedet seg), resiprokt pronomen («de likte hverandre»- uttrykker gjensidighet) og spørrepronomen (Hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor osv.).

Determinativ – ord som hører til substantiv og sier noe om dem. Deles inn i tre typer; eiendomsord (min, dine, våre), demonstrativer (pekeord- den, disse) og mengdeord (mange, ingen, noen). Preposisjoner – små, ubøyelige ord. Ved hjelp av disse kan vi orientere oss i rom og tid. Eksempler på preposisjoner er før, over, etter, på i, langs, med. Konjunksjoner -binder sammen ord og setninger. Eksempel og, eller, men, for. Subjunksjoner – brukes for å markere hvor en leddsetning begynner. Eksempel at, om, når, fordi, hvis. Interjeksjoner – kan danne ytringer alene. Det er ofte utropsord som uttrykker følelser. Eksempel ja, huff, hjelp, au....