Metode-Sammendrag - Et sammendrag i kvalitativ metode som tar for hovedpunkter innen faget. Blant PDF

Preview

Summary

Metode: Kvalitativ (Felles)Faser i en undersøkelsesprosess 1. Problemstilling 2. Undersøkelsesdesign 3. Valg av metode 4. Datainnsamling 5. Datanalyse 6. ResultaterVitenskapsteori - Hva er vitenskap - Hva kjennetegner vitenskap - Hvordan oppnås vitenskapelige fremskrittOntologi - læren om hva som er...

Description

Metode: Kvalitativ (Felles) Faser i en undersøkelsesprosess 1. Problemstilling 2. Undersøkelsesdesign 3. Valg av metode 4. Datainnsamling 5. Datanalyse 6. Resultater Vitenskapsteori - Hva er vitenskap - Hva kjennetegner vitenskap - Hvordan oppnås vitenskapelige fremskritt Ontologi - læren om hva som er eller som eksisterer. - Er dermed: læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut - Hva betyr det å eksistere? - Hva er den riktige forståelse av virkeligheten? - Realismen (det som er det er) - Ontologisk individualisme (objekter eksisterer uavhengig av vår kunnskap) - Ontologisk kollektivisme (samfunnet er en selvstendig realitet) Epistemologi Rasjonalistene - Fornuften som den sentrale kilde til erkjennelse og kunnskap - Sannheten er oppnådd gjennom fornuften alene- - før erfaring - Metodologisk strategi: Deduktiv (Opp-ned: Teori først) Empiristene - Observasjon og erfaringer er kildene til å fremskaffe og utvikle kunnskap - Vitenskapelige utsagn bare kunne tuftes på erfaringer gjort ute i den virkelige verden (empiri) - Metodologisk strategi: Induktiv (Ned-opp: Empiriske data først) To tilnærminger i forskning 1. Positivistisk tilnærming (likestilles med kvantitativ metode) 2. Fortolkende tilnærming (likestilles med kvalitativ metode) 3. Basert på at det er: - Ulike oppfatninger av hva som er den riktige forståelsen av virkeligheten (ontologi) - Ulike oppfatninger av den beste måten å forstå hvordan kunnskap tilegnes på (epistemologi) - Ulike oppfatninger av den korrekte måten å samle inn data/empiri på (metode)

Forskjellen på de to tilnærmingene Vitenskapsteori: Positivisme - Verden er objektiv - Analytikeren er uavhengig - Fokuserer på fakta - Ser etter årsak-virkning - Reduserer fenomener til de enkleste elementer - Formulerer og tester hypoteser (deduksjon) - Benytter store utvalg - Benytter målemetoder (kvantitative metoder) Vitenskapsteori: Fortolkning - Verden er sosialt konstruert - Forsøker å forstå verden og hendelser - Fokuserer på betydning og meningen bak - Utvikler ideer ut fra data (induksjon) - Benytter flere metoder for å få fram ulike syn - Små utvalg analyseres i dybden - Analytikeren er en del av det observerte Metodisk forbindes fortolkningsbasert tilnærming med følgende trekk: Induktiv: Hvis virkeligheten i liten grad er stabil og objektiv, kan det oppfattes som lite hensiktsmessig å lage teorier om hvordan virkeligheten ser ut, og hvordan den henger sammen. Det viktige er heller å forstå det dynamiske og det unike, noe som krever en induktiv tilnærming (fra empiri à Teori). Holisme: Tilhengere av fortolkningsbasert tilnærming hevder at individualisme reduserer vår evne til å forstå sosiale fenomener. I stedet må vi fokusere på hvordan mennesker fungerer og opptrer i ulike sammehenger – empirien må kontekstualiseres. Forskerens oppgave blir å registrere det komplekse samspillet mellom hva mennesker gjør, og hvilken sammenheng de sier og gjør det i. Nærhet Kritikk av det positivistiske idealet om nøytralitet. Det er ikke mulig å bli kvitt såkalte forskningseffekter, dvs. at forskeren påvirker resultatet. Det vil alltid være relasjon mellom forsker og forskningsobjekt, umulig å unngå egen fortolkning av virkeligheten. Samtidig er det kun gjennom nærhet at forskeren kan sette seg inn i andres livssituasjon, da empati krever en annen tilnærming enn upersonlige spørreskjema eller et konstruert eksperiment. Ord: For å få en virkelig forståelse av sosiale fenomener bør vi få tak i hvordan mennesker tolker den sosiale virkeligheten. Det kan vi ikke få på noen annen måte enn ved å observere dem – hva de gjør og sier – og la dem snakke i sine egne ord. Gjennom eksempelvis åpne intervjuer får man fram hvordan mennesker selv konstruerer virkeligheten, og man får fram alle de variasjoner og nyanser som ligger i ulike fortolkninger.

Deduktiv og induktiv tilnærming Deduktiv tilnærming Fra teori til empiri. Man samler data på grunn lag av sine tanker om virkeligheten. Eks: Studenter som er aktive i organisasjon får bedre karakterer? Problemet: Forskeren leter da etter informasjon som man mener er relevant Induktiv tilnærming Fra empiri til teori. Man går inn i feltet med helt åpent sinn. Eks. Grounded theory; teorier skulle lages ut ifra data man samlet inn Forhold mellom problemstilling og design Intensive design sterk på teoretiske generaliseringer - Går i dybden på et fenomen eller en hendelse Forsøker å få en detaljert og grundig forståelse, både av hvordan virkeligheten er og oppfattes, og av hvordan ting henger sammen. - Studerer mange nyanser (variabler) og få enheter: - Å gå i dybden for å få fram så mange nyanser (variabler) som mulig i selve fenomenet - ”Virkelighetsnær”: tar utgangspunkt i dem som blir studert, deres forståelse og den konteksten de inngår i. I en virkelighetsnær undersøkelse kjenner de undersøkte seg selv igjen i beskrivelsen: intensive undersøkelsesopplegg vil dermed score høyt på internt gyldighet. Den høye interne gyldigheten i intensive undersøkelsesopplegg gjør dem godt egnet for teoretisk generalisering. En god beskrivelse og forståelse av virkeligheten er det beste grunnlaget for å formulere mer allmenngyldige teorier og hypoteser. - Utvalgsundersøkelser: Case – enkelttilfelle, intervju og observasjon Vi velger ekstensiv design når: - vi ønsker å generalisere, bør vi antageligvis velge et ekstensivt design. Ekstensive design: sterk på statistiske generaliseringer - Mange enheter og få variabler - Å gå i dybden er et forsøk på å få en presis beskrivelse av fenomenets omfang. - Å gå i bredden øker mulighetene for å generalisere funnene - Sterk ekstern validitet - Utvalgsundersøkelse: spørreskjema, eksperimenter

Kausalitet: - En variabel er en direkte eller indirekte årsak til endring i en annen Eksempel: Kjønn (årsak) – Inntekt (effekt) Former for kausalitet: To måter å nærme seg kausalitet på: 1. Varianstilnærmingen Etablere en sammenheng mellom årsak og virkning 2. Prosesstilnærmingen Når du slår fast at to forhold kausalt henger sammen – og hvordan forholdene henger sammen Varianstilnærmingen: tre krav 1. Samvariasjon: Det må være en korrelasjon mellom hva vi mener er årsak og hva vi mener er effekt. To fenomener må variere sammen (korrelere). Høyere utdanning (årsak) – inntekt (effekt) 2. Årsak oppstår før effekt i tid Vi må være i stand til å fastslå at årsaken alltid forekommer før virkningen i tid. En virkning skal være noe som følger av en årsak. Jo kortere tid det er mellom årsak og virkning, desto sterkere kan vi argumentere for at noe henger kausalt sammen. 3. Kontrollere for andre relevante forhold Det vil være utopisk å tro at vi noen gang kan få oversikt over alle slike forhold. Hvordan kan vi få kontroll over alle mulige relevante forhold? Da måtte vi være allvitende. Likevel skal vi se at det finnes undersøkelsesopplegg som er designet slik at vi til en viss grad kan kontrollere for alle andre forhold. Et slikt design kalles ofte eksperimentelt. Kvalitative metoder - Gjør oss i stand til å vite mye om noen få - Små utvalg, ikke nødvendigvis representative for noen større populasjon Datainnsamling: - Dybdeintervjuer, fokusgrupper, tester, dagbokføring, deltakende eller ikke- deltakende observasjon - Teori utledes fra innsamlede data - Gjør oss i stand til å forstå hvordan mennesker tenker og hva som motiverer dem; de øker vår innsikt om større eller mindre grupper og hvordan de fungerer - Gir dypere forståelse for problemkomplekset og for helheter Kvalitative studier: - Verden er sosialt konstruert - Forsøker å forstå verden og hendelser

-

Fokuserer på betydning og meningen bak Utvikler ideer ut fra data (induksjon) Benytter flere metoder for å få fram ulike syn Små utvalg analyseres i dybden Analytikeren er en del av det observerte

Oppsummering kvalitativt/kvantitativt

Fase 1 – Tema og problemstilling Valg av problemstilling er viktig fordi: - Den bestemmer teoretisk forankring - Den bestemmer hva slags undersøkelsesopplegg (design) som bør benyttes - Bestemmer hvilken metode vi skal anvende for datainnsamling. Krav til problemstilling: Når vi har kommet frem til en mer eller mindre avgrenset problemstilling, bør vi foreta en kritisk test av hvor fornuftig problemstillingen er. Følgende tre krav bør enhver problemstilling tilfredsstille før en går videre med empirisk undersøkelse. Den skal være: Fruktbar: Kan deles i to: 1) Fruktbar i den forstand at det er mulig å undersøke den empirisk. Det skal enkelt og greit gå an å gjennomføre undersøkelse på grunnlag av problemstillingen. 2) Problemstillingen skal tilføre ny kunnskap: bør være et ideal. Innebærer ikke at kunnskapen skal være revolusjonerende ny, men går mer på at problemstilling bør bygge på det som finnes av tidligere forskning på samme område. Dermed kan ny kunnskap bety utvidelse eller fordypning av forståelsen av et fenomen vi allerede vet en del om. Enkel: Kan ikke få med seg alt! Gjør vi det: mister vi oversikten, klarer ikke skille viktige funn fra uviktige og fortaper oss helt i mer eller mindre perifere resultater. Husk at ingen forskningsprosjekter bør ha som mål å avdekke hele virkeligheten. Det beste vi kan håpe på, er å avdekke en flik av den. Og det gjøres best ved å snevre inn problemstillingen så mye som mulig. Spennende: De som skal gjennomføre undersøkelse skal ikke vite hva resultatet blir – ellers blir undersøkelsen overflødig. Jacobsen hevder det er nok hvis undersøkeren selv finner problemstillingen spennende. Undersøkelser kan grovt deles inn i to hovedgrupper: 1. Beskrivende problemstillinger: Den vanligste er ønsket om å beskrive dagens situasjon. 2. Forklarende/kausale problemstillinger: Måle virkninger/effekter et tiltak har (Reklame à salg) I tillegg vil vi ofte se at problemstillingen varierer med hensyn til hvor klar den er, dvs. hvor godt forstått den er. Dermed kan vi skille problemstillingen langs nok en dimensjon: Om den er eksplorerende (har til hensikt å utdype noe vi vet lite om), eller om den er testende (har til hensikt å se rekkevidden eller omfanget av et fenomen).

Fase 2 - Valg av undersøkelsesdesign Fenomenologi - Læren om «det som viser seg», det vil si tingene eller begivenhetene slik de ”viser seg” eller fremstår for oss - slik vi umiddelbart sanser dem.

- Som kvalitativ metode betyr fenomenologisk tilnærming å utforske og beskrive mennesker og deres erfaring med, og forståelse av et fenomen. Målet er forståelse av (menneskelige) fenomener via innsikt i andres livsverden (hva er forklaringen på at sykefravær oppstår, øker, går ned) - Mening er et nøkkelord i kraft av forskeren bestreber å finne meningen med et fenomen (handling eller ytring) sett gjennom en gruppe menneskers øyne. - Sentralt: For å forstå verden må vi forstå mennesket (Filosofisk – hva? J). Det er mennesket som konstituerer virkeligheten, ikke omvendt. - Fenomenet (handling/ytring) sees i den sammenhengen det forekommer (Må studeres i den konteksten à Mye av forklaringen ligger i den aktuelle konteksten. Veldig mange av bakenforliggende årsakene henger sammen med konteksten. - Mening kan ikke forståes utenfor gitt (sosial) kontekst fordi fenomener og begreper betyr en ting i en kontekst og noe annet i en annen kontekst Etnografisk studie (Huskeregel; Bjørn Kjetil masserer Dina i vagina) Beskrivelse og fortolkning av en kultur, en sosial gruppe eller sosialt system: En etnografisk studie er en…. Definisjoner: * Kultur er ideer, verdier, regler og normer en gruppe mennesker har til felles. * Sosial gruppe er en gruppe av personer som har direkte eller indirekte kontakt med hverandre (ættegrupper som familie, klan. Permanente geografiske grupper som bygd, by eller territoriale grupper som stammer eller stat. Kulturstudier; forklare og forstå ulike kulturer, f.eks. ulike bedriftskulturer, subkulturer og kulturulikheter mellom land, studier av innvandrere. Meningen med atferdsmønstre, språk og samhandling i en gruppe: Studerer hva mennesker gjør (atferd), hva de sier (språk), og kanskje også hva de produserer (produkter). Deltagende observasjoner i felten over lengre tidsrom Informasjonskilder (obs, intervju, brev, dagbøker, artikler osv) Verktøy: Det er forskeren som er det viktigste verktøyet for innsamle data. (Prosedyrene i etnografisk forskning kan sammenfattes slik): BAF H 1. Forskeren lager en beskrivelse av den kulturen eller gruppen som studeres 2. Forskeren foretar analyse av temaer eller perspektiver som er under utredning 3. Forskeren gjør en fortolkning av kulturen, der han kommer fram til en forståelse av samhandling og meningsdannelse i kulturen 4. Sluttproduktet er et helhetlig kulturelt portrett av kulturen eller gruppen som består av både informantenes synspunkter og forskerens fortolkning

Grounded theory (Huskeregel: UB DK) Mens fenomenologisk design vektlegger meningen bak individets erfaringer med et fenomenog tar utgangspunkt i eksiterende teorier, ønsker man i Grounded Theory å utvikle nye teorier med utgangspunkt i data. - Utvikle nye teorier med utgangspunkt i data (induktiv) Induktivt design = fra empiri til teori. Eksplorerende opplegg: ny kunnskap på områder hvor det finnes lite forhåndskunnskap. - Man vil utvikle teorier i form av begreper og sammenhenger på høyt abstraksjonsnivå. Abstraksjonsnivå: Teori består av begreper og sammenhenger som er mer bredere og mer generelle enn det som kommer frem i dataene, men teorien er allikevel forankret i disse dataene. - Datainnsamling og analyse parallelt. Koding: det sentrale elementet i dataanalysen. Kode betyr å sette merkelapper eller navn på utsnitt av teksten (enkeltord, setninger, avsnitt, lengre tekstutsnitt som gis navn) Casedesign Eksplorerende opplegg: ny kunnskap på områder hvor det finnes lite forhåndskunnskap. - Studier av spesielle hendelser i ett/få tilfeller (case = tilfelle) - En case kan både være et studieobjekt studieobjekt og forskningsdesign (encase/flercasestudier - Brukes både innen Markedsforskning, organisasjonsforsking og samfunnsforskning - Kjennetegn: innhenter mye informasjon fra få enheter eller caser over kortere eller lengre tid gjennom omfattende og detaljert datainnsamling. - Gjennomføres ofte ved kvalitative tilnærminger (observasjon, fokusgruppe, intervju), men kan også anvende kvantitative data og teknikker (eksisterende statistikk og strukturte spørreskjema) - Kan med fordel gjennomføres ved å kombinere forskjellige metoder for å skaffe mye og detaljert data (Yin 2007). I samfunnsforskning er det særlig to kjennetegn ved en case: 1. Oppmerksomheten avgrenses til den spesielle casen - Det gis en mest mulig inngående beskrivelse av casen. 2. Man undersøker casen grundig og detaljert for å få med mest mulig data. Caseundersøelser består kort sagt i å samle informasjon (data) som mulig om et avgrenset fenomen (casen) Fem sentrale komponenter ved gjennomføring av caseundersøkelser UTE SK 1. Undersøkelsesspørsmål: Problemstilling hentet fra en praksis. 2. Teoretiske antagelser: forsker ofte gjør seg noen antagelser etter å ha stilt noen grunnleggende spørsmål. Disse antagelsene ligger til grunn for undersøkelsen

3. Enheter som analysen omfatter. Avgrense den enheten som skal studeres, skjer i lys av den opprinnelige problemstillingen. 4. Sammenhengen mellom de data vi innhenter og våre teoretiske antagelser: Skille mellom teoretiske antagelser (teoristyrt), og beskrivende casestudie som brukes hvis man ikke har noen teoretiske antagelser på forhånd 5. Kriterier for å tolke funnene: tolke funnene opp mot allerede eksisterende teori på området. Enkeltcase- studier: Fordeler: (TIM) 1. teoretisk generalisering. 2. God innsikt i et sted eller en hendelse. 1. Mulighet til å avdekke kausale mekanismer og prosesser. Flercase-studier: For å bøte på noen av de svakhetene som enkelcase-studier har, kan man velge et undersøkelsesopplegg der man studerer to eller flere caser. Det finnes en rekke ulike casedesign, som alle har sin logikk. Det vil si at det enkelte design egner seg til noe, men ikke like mye til noe annet. Fase 3: Valg av type informasjon – kvalitativ eller kvantitativ? Problemstillingen bør være dikterende for hva slags metode vi velger for å samle informasjon. Her det først og frem dimensjonen klar-uklar som er av betydning. - Eksplorerende problemstilling (hensikt å utdype noe): Bør velge metode som får frem mange nyanser, noe som vanligvis krever konsentrasjon om noen få enheter, titulert intensivt opplegg. Slike metoder vil egne seg til innsamling av det vi kaller kvalitative eller åpne data. - Testende problemstilling: Problemstillingen innebærer et ønske om å gå i bredden, å undersøke mange (omfanget, hyppighet, utstrekning av et fenomen). Vi ønsker et ekstensivt opplegg, eller en metode som undersøkelser relativt få nyanser, men rekker over mange enheter. I slike problemstillinger vil vi ofte velge en kvantitativ eller lukket tilnærming. Den kvalitative tilnærmingen Når vi har valgt enten kvalitativ eller kvantitativ metode, skiller de ulike undersøkelsesmetodene seg noe fra hverandre.

Fase 4 – Kvalitative forskningsdesign Dybdeintervju I hovedsak en samtale med struktur og hensikt der vi ønsker å plassere informasjonen i sosiale og kulturelle kontekster Vi bruker dybdeintervjuer når: - Relativt få enheter undersøkes

- Vi er interessert i hva den enkelte sier - Vi er interessert i hvordan den enkelte fortolker og legger mening i et spesielt fenomen Fordeler - Enkel å improvisere/tilpasse - Kan avdekke dypere holdninger - Kan avdekke sensitiv info - Ikke gruppepress - Ingen krav til å samle mange innenfor en bestemt målgruppe - Konsentrert informant - Mer info fra hver informant Ulemper - Kostbar og tidskrevende - Oppdragsgiver mindre involvert - Krevende for moderator - Komplisert analyse - Vanskelig fortolkning - Ingen gruppedynamikk - Transkribering - Forskjellige måter å intervjue - Intervjuguide - Pilot Typer intervjuer: Standardiserte, semi-standardiserte, ikke standardiserte Fokusgrupper «en gruppediskusjon om et spesielt tema som ledes av moderator» Starter med et spørsmål, stor interesse, utforske mange sider av saken. Anvendelsesområder - Generere inntrykk av hvordan brukere opplever ulike programmer, tjenester, institusjoner eller andre forhold - Hypotese - Bakgrunnsinformasjon - Stimulere - Potensielle svakheter: Stille diagnose i forbindelse med potensielle svakheter ved ulike programmer, tjeneste, institusjoner, eller andre forhold man ønsker å analysere - Lære - Fortolke tidligere funn gjort kvantitativt Diskursive data Info som fremkommer via diskusjoner i grupper - Interaksjonen mellom deltakere, overlegent vs intervjuer - Meningsdannelse, deltakere utvikler en mening ved å få flere perspektiv på tema

-

Synergistisk karakter (dataene bygger på hverandre) Dialogisk karakter Dynamisk og god energi (krever god moderator)

Hvor mange deltakere/utvalg? - Nøkkelfaktor - Ingen fasit - Problemstilling er avgjørende for riktige valg - Nok deltakere til at meningsbredde identifiseres - Bør være kvalifiserte med kunnskaper og meninger om fenomenet. Forleder: - Gruppedynamikk fremprovoserer spontanitet - Observasjon av gruppeprosesser - Oppdragsgiver kan observere - Dybde - Holdning og menings - Ukjente temaer - Interaksjon Ulemper: - Smalt - Krevende - Ikke kvantifiserbar info - Ikke generaliserende info - Lite egent for personlig/sensitivt tema - Dominerende enkeltpersoner Observasjon - Henger sammen med etnografi - Handler om å observere et fenomen i en organisasjon, kultur, gruppe osv osv. - Kan være deltakende eller ikke deltakende Forskjellig observasjonsmetoder: Setting: naturlig eller arrangert? Registrering: Ustrukturert eller strukturert Ulike forskerroller - Åpen observasjon eller skjult - Deltakende eller ikke-deltakende Primærdata Data hentet rett fra informantene ved kvalitativ metode. F. eks fra intervjuer, fokusgrupper eller observasjon. I det store og hele resultatet av alt nevnt ovenfor

Sekundærdata Her er det ikke forskeren selv som samler inn informasjon direkte fra kilden. Baserer seg på opplysninger som er samlet inn av andre. Egnet til tre situasjoner: - Når det er umulig å samle inn primærdata - Når kilden ikke eksisterer - Vi har ikke tilgang til kilden Hvor kan vi finne sekundærdata?

Fase 5 – Dataanalyse Å analysere: Betyr å dele opp i biter eller elementer. Det forskeren undersøker,...