Alle kapitler - Sammendrag Samfunnsvitenskapelig metode PDF

Preview

Summary

Kapittel 1: Hverdagskunnskap og av Mennesker forholder seg til to sentrum i sin egen verden og danner egne verden utenfor oss selv, noe vi forestille oss (skjer media Hverdagsteoriene skaper forutsigbarhet, og de er for at vi fungere i Hverdagsgeneralisering er basert selektive inntrykk. Fester oss ...

Description

Kapittel 1: Hverdagskunnskap og forskning Teoretisering av hverdagserfaringer:  Mennesker forholder seg til to ”verdener”: o ”Lille verden” = sentrum i sin egen verden og danner egne hverdagserfaringer o ”Store verden” = verden utenfor oss selv, noe vi må forestille oss (skjer gjennom bøker media etc.) o Hverdagsteoriene skaper forutsigbarhet, og de er nødvendige for at vi skal kunne fungere i hverdagen.  Hverdagsgeneralisering er basert på selektive inntrykk. Fester oss ved det spesielle. Forsterkes hvis mediene gir oppmerksomhet mot enkeltpersoner som har opplevd noe spesielt. Hva er samfunnsvitenskapelig metode? Hensikt – gi kunnskap om hvordan den lille og store verden ser ut.  Metode = å følge en bestemt vei mot et mål. o Samfunnsvitenskapelig metode = hvordan vi skal gå frem for å få informasjon om den sosiale virkeligheten, og hvordan denne skal analyseres, og hva den forteller oss om samfunnsmessige forhold og prosesser.  Empirisk forskning = å samle inn, analysere og tolke data.  De viktigste kjennetegnene ved metode / empirisk forskning er systematikk, grundighet og åpenhet. Kvalitativ og kvantitativ metode: Kvalitativ Få deltakere, minst 30? Undersøke fenomener med lite kjennskap Type: caseundersøkelser, etnografi Data: Observasjoner, intervjuer, gruppesamtaler Analyse: bearbeide tekst Sosiologien Naturlige settinger Innenifraperspektiv Utvikle forståelse Beskrive virkeligheter Endre prosesser

Kvantitativ Spørreundersøkelse (mange >1000) Type: spørreundersøkelse, eksperimenter Data: spørreundersøkelser Analyse: telle opp Naturvitenskapen Utenifraperspektiv Hypotesetesting Fastslå fakta Beskrive statistikk

Forskningsprosessen:  Fire faser: 1. forberedelse 2. datainnsamling 3. dataanalyse 4. rapportering 1. Forberedelse:  Ønsket etter mer kunnskap – nysgjerrighet. 1

 

Forskningsspørsmålene er problemstillinger. Den forberedende fasen tar også stilling til undersøkelsens formål. – Hva skal undersøkelsen bidra med?

2. Datainnsamling  Innhenting av data, som gjenspeiler den virkeligheten som undersøkes.  Utvalgsstørrelse = hvem som skal delta i undersøkelsen  Utvalgsstrategi = hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for utvelgelsesprosessen  Rekruttering = hvordan vi skal rekruttere informantene 3. Dataanalyse  Dataen som er samlet, må analyseres og tolkes. 4. Rapportering  Resultatene av forskningen presenteres i form av skriftlig rapportering (artikler, notater, rapporter, bøker)

Kapittel 2: Virkeligheten, data og teori Teori = hypotese, teoretisk perspektiv og begreper Samfunnsvitenskapens studieemne – den sosiale virkeligheten  Utgangspunkt i samfunnsvitenskap er virkeligheten, den virkeligheten folk opplever – hverdagsvirkeligheten.  Formidlingen er bruddstykker av din opplevelse. Data/empiri:  Data er noe vi skaper, og utgjør bindeleddet mellom virkeligheten og analysen av den. o Kan foreligge i mange former: notater fra intervjuer, dokumenter og lyd- og filmopptak.  Empiri = forsøk eller prøve. Er utsagn om virkeligheten som har sitt grunnlag i erfaring.  Data og empiri er ikke virkeligheten. Harde og myke data – hard og myk virkelighet  Harde data = registreres ved tall. Eks: kjønn, alder og inntekt.

2

    

Myke data = tekst, lyd, bilder, notater fra intervjuer. Direkte registrerbar virkelighet – harde data = eks arbeidsledighet (antall, hvem, hvor de har vært ledige) som analyseres av statistiske teknikker. Direkte registrerbar virkelighet – myke data = får frem kjennetegnene av de arbeidsledige, eks ved hjelp av intervjuer. Viktig trekk her er fortolkning. Diffus virkelighet – harde data = spørreskjemaer, kan spørre om motiver, er hard grunnet er tellbar. Diffus virkelighet – myke data = intervjuer, motiver om hvorfor de handler som de gjør, er mentale tilstander som ikke er direkte observerbare.

Data er avhengig av hva som er i fokus og avhengig av forståelse:  Vi har ikke kapasitet til å oppfatte og behandle alt som skjer, og andre forhold velges bort.  Informasjon ”siles” gjennom et ”filter” av forhåndsoppfatninger om hva det er interessant å se etter. Informasjonen blir tolket, det vil si tillagt mening ut fra forhåndsoppfatninger.  Figur: seleksjon i forskningsprosessen



Forskerne må følge forskningsmessige prosedyrer, altså samtale med andre forskere = intersubjektivitet.

Hvor pålitelige er data? Reliabilitet  Reliabilitet = datas pålitelighet o Knytter seg til nøyaktigheten av undersøkelsens data, hvilke data som brukes, måten den samles inn, og hvordan den bearbeides. o Test: gjenta en tv-undersøkelse (hvilke kanaler som blir sett på) på samme gruppe på to forskjellige tidspunkter, eks med 2-3 ukers mellomrom, hvis resultatene blir de samme, er dette et tegn på høy reliabilitet. Kalles ”testretest-reliabilitet. o Hvis to forskere kommer frem til samme resultat av samme fenomen = høy reliabilitet = interreliabilitet. Teoretisering som vitenskapelig aktivitet:  Vitenskapelig teoretisering dreier seg også om generalisering, altså gjøre konkrete fenomener allmenne og forenkle og skape orden ut fra en kompleks virkelighet.  Teori = betrakte eller granske, en generell påstand om virkeligheten  Teori deles inn etter grad av generalitet; hvor mange enkeltfenomener det dekker: 1. Tidshorisont: hvor begrenset er teoriens gyldighet i tid? Gjelder teorien kun for det aktuelle tidspunktet, eller for tidligere tidspunkter? 2. Romhorisont: hvor begrenset er teoriens gyldighet geografisk? Gir teorien en gyldig beskrivelse av kun ett aktuelt samfunn, eller har den gyldighet i ulike samfunn og kulturer?

3

 

 

Begreper, mellomnivåteorier og lover har som mål å være redskaper til analyse av konkrete observerte fenomener. Generelle teorier har større gyldighet enn punktet over, har gyldighet til spørsmål som ikke direkte er relatert til konkrete observasjoner, de har bredere gyldighet. Dette gjelder samtidsdiagnoser, er teorier som ligger nær forklaringsbaserte teorier, men som skiller seg fra mellomnivåteoriene gjennom å omhandle hele samfunnet, og ikke bare en begrenset del av det. Samtidsdiagnoser = ønsker en helhetlig forståelse av samfunnet. Anvendelse av teori: o Utforming og formulere problemstillingen for et forskningsprosjekt. Kan danne utgangspunkt for spørsmål vi ønsker svar på. o Når vi skal spisse en problemstilling. Teorier kan gi begreper og perspektiver om hvordan vi skal undersøke et fenomen. o Når vi skal utforme opplegget for undersøkelsen. Teori forteller oss noe om hvordan fenomenet er, og hvordan det skal studeres. o Når vi skal tolke resultatene fra undersøkelsene. Teorier kan gi oss forklaringer på observerte funn. o Som sluttresultat av forskningen.

Kjennetegn for teorier:  Forenklet fremstilling av teorien om rasjonelle valg handlingsforløp: intensjon  valg  handling  konsekvenser. Teorien forutsetter at mennesket av natur søker å maksimere egen nytte. 1. Teorier utrykker noe allment, gjelder for hele befolkninger, også avgrensende grupper 2. Teorier bidrar til forenkling viser til kjernen i det fenomenet som teoretiseres. 3. Vitenskapelige teorier, må vise til regelmessige mønstre. Teoretisk perspektiv:  Teoretisk perspektiv = noe løsere enn teori. Undersøke et fenomen fra en spesiell synsvinkel eller ut fra en bestemt betraktningsmåte. Valg av synsvinkel får avgjørende betydning for hvilke sider av virkeligheten man avdekker. Eks: en undersøkelse av en bedrift gjort av en økonom og en leder for å bedre bedriften får to ulike perspektiver. Økonomen vil kanskje fokusere på å bedre resultatet, mens lederen øke samholdet.  Å velge perspektiv betyr at oppmerksomheten rettes mot et spesielt område av fenomenet. Viktig å avgrense. Begreper:  Begrep = er en betydning av et språklig uttrykk, og avgrenser språklige fenomener fra hverandre. De forenkler virkeligheten ved å fungere som generelle samlebetegnelser for mange enkeltfenomener.  Begreper uttrykker oftest generelle fenomener, men de oppfyller ikke alle kriteriene for hva som er teori. Begreper er nødvendige byggeklosser ved utvikling av teori! Hypotese:  Hypotese = ukjent område og få svar på ubesvarte spørsmål, noe antatt og foreløpig, og skal være en rimelig forklaring på et fenomen.

4



Hypoteser kan brukes ved utvikling av teorier, for eksempel at det formuleres hypoteser for å underbygge eller avkrefte teorier.

Kapittel 3 – Fra tema til problemstilling  







Forberedelsesfasen til et forskningsprosjekt: Fase 1: forskningsdesign o Steg 1: idé – hva skal man gjøre? o Steg 2: litteraturgjennomgang – har noen skrevet om det før? o Steg 3: problemstilling – hvem og hva skal vi skrive om? Begreper kommer inn her, og de må defineres som er i problemstillingen. o Steg 4: formål – hvilken nytte har denne undersøkelsen? Hva skal vi bruke den til? o Steg 5: forskningsdesign – verktøykasser Fase 2: datainnsamling o Steg 6: formålsutvelging – hvem er målgruppen o Steg 7: rekruttering – hvordan og hvor mange trenger vi? o Steg 8: datainnsamling – se på og snakke med folk. Har mange forskjellige måter å observere: minigrupper, gruppeintervjuer, en-til-en, epost-intervjuer osv.… o Steg 9: transkribering – Fase 3: dataanalyse – svare på problemstilling o Steg 10: datareduksjon o Steg 11: analyse og tolkning – analyse = svare på steg 3, tolkning = hvorfor er det sånn? Hva er konsekvensen? = steg 4 o Steg 12: teoriutvikling o Steg 13: kvalitetssikring – har jeg undersøkt det jeg skulle undersøke? Fase 4: o Steg 14: rapport o Steg 15 presentasjon

Forskningsprosessen – kvantitative studier:  Problemstilling  utvikle undersøkelsesmodell og hypotese (gjelder kun i kvantitative studier)  definerer populasjon og trekke utvalget  bestemme datainnsamlingsmetode og intervjuform  pre-desingaktiviteter  utarbeide enkeltspørsmål  ta stilling til spørsmålsrekkefølgen  utarbeide og teste spørreskjema  revider, ferdigstill og distribuer spørreskjema designaktiviteter  datainnsamling  tabluer, analyser og rapporter funnene postdesignaktiviteter

Ontologisk og epistemologisk perspektiv  Ontologisk perspektiv = antakelser om hvordan den sosiale verden ser ut.

5



o Sentralt spørsmål: ”Er samfunnet en samling av enkeltindivider, eller er kjennetegnet som ikke kan reduseres til trekk ved de menneskene som samfunnet består av?”. Epistemologisk perspektiv = oppfatninger om hvordan man kan skaffe seg kunnskaper om denne verdenen. o Dette er kunnskap som ikke kan observeres, men følger logisk av en teoretisk modell for hvordan markedet fungerer. o En påstand er sann dersom den samsvarer med virkeligheten.

Undersøkelsens formål: Kvalitative undersøkelser kan ha flere formål:  Å forstå individers virkelighet  Å beskrive individer, situasjoner eller hendelser  Å identifisere individers handlinger  Å forutsi hvordan noe ventes å bli og/eller utvikle seg  Å evaluere situasjoner, fenomener og prosesser  Gi dypere kunnskap om fenomener  Å utvikle nye perspektiver for å gi input til fremtidig forskning eller utvikling  Generere hypoteser  Gi grunnlag for beslutninger Problemstilling og formål  en problemstilling skal alltid være et spørsmål som vi skal kunne svare på når gjennomført undersøkelse  Definere hva og hvem som skal undersøkes  Avgrenser og gir retning til det videre arbeidet  Styrer valg av metode – fordi angir retning til de spørsmålene som undersøkelsen forventes å gi et svar på.  Alle beslutninger med hensyn til utvalgsstrategi (data-analyse/innsamling, spørreskjema, rekruttering etc.) styres av problemstillingen. Til eksamen er det viktig å snevere hvem og hva, være konkret! Snevre ned problemstillingen, slik at du kan få et best mulig svar. Nøkkelbegreper: = begreper som er aktuelt å bruke for de fenomenene som skal undersøkes Indikatorer: = komplekse fenomener kan forenkles ved at vi finner fram til eller definerer indikatorer som vi mener er typiske for fenomenet vi undersøker. Dekomponering: = en måte å systematisere et omfattende fenomen på er å dele det inn i forskjellige komponenter som logisk atskiller seg fra hverandre. Operasjonalisering: = å vise hvordan en problemstilling kan gjøre forskbar, ved å angi hvilke data det er aktuelt å smale inn. Prosessen fra det generelle til det konkrete betegnes som operasjonalisering. Begrepsvaliditet:

6

= dreier seg om relasjonen mellom det generelle fenomenet som skal undersøkes, og de konkrete dataene. Kvalitativ vs. kvantitativ problemstilling  Problemstilling med en kvalitativ vri: hvordan påvirkes barns adferd av å observere aggressiv adferd hos rollemodeller?  Problemstilling med en kvantitativ vri: vil vold som barn observert hos rollemodeller føre til aggressiv adferd?  Teori om sosial læring  Hypotese: Observasjon av aggressiv adferd hos rollemodeller øker sannsynligheten for aggresjon hos observatøren Teknikker for å finne problemstillinger som fungerer  Velg et temaområde du virkelig er interessert i!  Det dreier seg primært om å få ideer - brainstorming!  Det dreier seg om å være kreativ og kritisk på samme tid! Bruk de ideene du mener er gode og forkast de andre  Les hva andre har arbeidet med av lignende forskningsspørsmål!  Søk hjelp når du står fast!  Snakk med andre om det du holder på med! 

Finn en eller flere diskusjonspartnere og diskuter: o Hva ønsker du å vite noe om? o Hvem ønsker du å vite noe om? o Hvor ønsker du å undersøke tingene? o Hvordan ønsker du å undersøke det? o Når ønsker du å undersøke det? o Hvorfor ønsker du å vite noe om dette temaet? o Hva forstår du med de begrepene som inngår i problemstillingen din? o Hvilke konsekvenser vil det ha at du får kunnskap om dette? o Hvem vil det ha konsekvenser for?

Formål – hvorfor gjennomføre undersøkelse?  Formål med undersøkelsen må presiseres!  Hva skal undersøkelsen bidra med?  Hva ønsker du å sitte igjen med etter en endt undersøkelse?  Formålet med kvantitativ analyse er gjerne å teste en hypotese, det vil si å finne ut om en antakelse om virkeligheten stemmer overens med de data man har.  Teorier – kausale mekanismer (forklarer hvorfor to eller flere variabler henger sammen på en spesiell måte).

Kapittel 4: Gjennomføring av undersøkelser – forskningsdesign Forskningsdesign = alt som knytter seg til en undersøkelse. Starter med en idé, og ender i noe ferdig. Tverrsnittsundersøkelser = der undersøkelser benytter data fra ett bestemt tidspunkt eller en avgrenset og kort periode. Slike undersøkelser gir et øyeblikksbilde av det fenomenet vi 7

studerer. Tversnittdesign har sine begrensninger ved at det er problematisk å avdekke årsakssammenhenger mellom fenomener. IKKE FERDIG MED DETTE KAPITELET!!!

DEL 2 kvalitativ tilnærming – tekstens tale Kapittel 6 – utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Strategisk = foretas valg mellom alternativer Taktisk = den praktiske gjennomføringen basert på de valg som er tatt. Eks: vi strategisk rekrutterer en homogen gruppe informanter, som er glad i friluft. Det blir da en taktisk vurdering å bestemme hva som skal kjennetegne utvalget, eks ut fra kjønn, alder hvor de rekrutteres fra. Utvalgsstørrelse  Hvor stort bør utvalget være? Svaret vil avhenge av problemstillingen og måten data samles inn på. 1. Intervju: bør gjennomføres intervjuer til forskeren ikke lenger mottar noe ny informasjon = metningspunkt. - I små prosjekter: 10-15 informanter, med 10-15 intervjuer i målgruppene. - Utvalgsstørrelsen vil i mange tilfeller bli bestemt når undersøkelsen nærmer seg sin avslutning. 2. Gruppesamtaler (fokusgrupper): hvor mange samtaler og hvor mange informanter? - Fordeler med minigrupper: - Ordinære gruppesamtaler foretrekkes fremfor individuelle intervjuer hvis vi ønsker å observere interaksjon mellom informanter rundt et emne og når vi ønsker å avdekke en bredde av synspunkter, holdninger, erfaringer framfor å få detaljert informasjon fra enkeltindivider.

Utvalgsstrategi: - Strategisk utvelgelse = forskeren tenker igjennom hvilken målgruppe som må delta for å få samlet nødvendige data, og det neste steget er å velge ut personer fra målgruppen som skal delta i undersøkelsen. - Utvelgelsen av informanter i kvalitative undersøkelser er ikke representativitet, men hensiktsmessig. Det er ulike måter å sette sammen strategiske utvalg på: a. Ekstreme og/eller avvikende utvalg: rike på informasjon fordi de er ekstreme, spesielle eller avvikende i forhold til andre. b. Intensive utvalg: personer sterkt preget av et kjennetegn, men er ikke ekstreme. Begrunnelse for denne strategien er å få med personer eller tilfeller som kan bidra med mye info, men uten at infoen er ekstrem. c. Utvalg med maksimal variasjon: aktuelt å velge personer som avviker mest mulig fra hverandre - Målet om maksimal variasjon oppnås best gjennom at man velger ut informantene først etter at foregående informanter har gitt informasjon og data er blitt analysert. 8

d. Homogent utvalg: personer med liten variasjon ut fra sentrale kjennetegn for å avdekke mulige felles og ulike erfaringer innenfor en homogen gruppe. - vanlig å bruke demografiske variabler for å sikre homogenitet - typiske tilfeller = en egenskapsprofil for å finne konkrete individer som passer inn i denne profilen. e. Kvoteutvelgelse/stratifisert utvalg: kategorier basert på sentrale kjennetegn, så blir informanter rekruttert i de forskjellige kategoriene f. Utvalg med kritiske tilfeller: brukes for å illustrere et poeng. ”dersom det skjer her, kan det skje hvor som helst”. g. Snøballmetoden: forskeren forhører seg om personer som vet mye om det temaet som undersøkes, disse personene kan igjen vise til andre informanter som det kan være aktuelt å komme i kontakt med. h. Krisebasert utvelgelse: informanter som oppfyller spesielle kriterier. i. Teoribasert utvelgelse: her velger forskeren hendelser, tidsperioder eller mennesker knyttet til en teori. Velger ut personer som utmerker seg ved at de har mye/lite økonomisk, sosial eller kulturell kapital. j. Typologibasert utvelgelse: rekruttering basert på sentrale typologier = er en inndeling av mennesker i et fåtall kategorier ut fra bestemte koppslige eller personlighetsmessige kjennetegn. k. Bekreftende og avkreftende utvalg: tilfeller som vil bekrefte eller avkrefte hypoteser. l. Opportunistisk utvelgelse og prosessbestemt utvalgsdesign: opportunistisk utvelgelse vil si at forskeren ikke har gjort noen spesifisering av utvalget på forhånd. Prosessbestemt design vil si at designen utvikles underveis. - Naturlig setting - Fokusering av utvalget: snevre inn utvalget for å rette oppmerksomheten mot de mest relevante enhetene. m. Politisk viktige tilfeller: variasjon over kritiske caser. Lurt hvis ønsker oppmerksomhet. n. Bekvemmelighetsutvelgelse: forskeren gjør det som er lettest og mest bekvemmelig (sjelden). o. Tilfeldig utvalg: Rekruttering av informanter: Det neste steget er å rekruttere informantene. Beslutninger som må tas før man setter i gang med selve rekrutteringen: 1. Bruke en kvantitativ undersøkelse (spør på slutten av et spørreskjema om respondenten er villig til å delta på et intervju) 2. Kan bruke telefonkatalogen hvis man ønsker å rekruttere mennesker fra geografisk avgrensede områder 3. Medlems- eller kunderegistre 4. Å kjøpe lister 5. Annonser: ”Er du over 50 år, kvinne og har sukkersyke? Vi trenger…” 6. Snøballmetoden 7. Personlig rekruttering: Rekruttering på ett bestemt sted – on location-rekruttering (meg VG). Rekruttering og intervju skjer på samme tid.

Kapittel 8 – kvalitative intervjuer og gruppesamtaler 9

Gruppesamtaler = fokusgrupper. Intervjuer er den mest brukte måten å samle inn kvalitative data på. Kvalitative intervjuer: Hva slags informasjon som samles inn avhenger av problemstillingene intervjuene skal gi svar på. Problemstillingene kan være:  Beskrivende spørsmål – knyttet til konkrete hendelser eller handlinger  Fortolkende spørsmål – hvordan informantene vurderer, oppfatter og tolker hendelser og handlinger  Teoretiske spørsmål – skal belyse, forstå og forklare handlinger og hendelser Det er svarene fra inf...