Eksamensøving - Sammendrag Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode PDF

Preview

Summary

EksamensøvingKapittel 2: virkeligheten, empiri og teori........................................................................................................ Kapittel 1: hverdagskunnskap og forskning......................................................................................................

Description

Eksamensøving Innholdsfortegnelse Kapittel 1: hverdagskunnskap og forskning..................................................................................................... 2 Kapittel 2: virkeligheten, empiri og teori........................................................................................................ 3 Kapittel 3: fra tema til problemstilling. Fase 1................................................................................................. 7 Kapittel 4: hvordan undersøkelser gjennomføres- forskningsdesign. Fase 1...................................................10 Kapittel 5: forskerens etiske og juridiske ansvar............................................................................................ 13 Kvalitativ tilnærming.................................................................................................................................... 15 Kapittel 6: Dokumentanalyse og litteraturstudier. Fase 1..............................................................................15 Kapittel 7: utvelgelse av informanter til kvalitative intervjuer. Fase 2............................................................18 Kapittel 8: observasjon. Fase 2..................................................................................................................... 22 Kapittel 9: kvalitative intervjuer og gruppesamtaler.....................................................................................26 Kapittel 10: Datareduksjon, analyse og fortolkning av kvalitative data. Fase 3...............................................30 Kapittel 11: Fenomenologi........................................................................................................................... 32 Kapittel 13: Etnograf................................................................................................................................... 35 Kapittel 14: Casedesign................................................................................................................................ 37 Kapittel 17: evaluering av kvalitative undersøkelser.....................................................................................41 Kapittel 18: Meningssammenheng og kausalsammenhenger i kvalitativ analyse...........................................43 Kvantitativ tilnærming................................................................................................................................. 44 Kapittel 19: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå.........................44 Kapittel 20: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema................................................................................49 Kapittel 21: Univariat analyse- fordeling av en egenskap..............................................................................51 Kapittel 22: Fordeling av to egenskaper- bivariat analyse.............................................................................. 54 Kapittel 23: Regresjonsanalyse..................................................................................................................... 57 Slutningsstatistikk: å generalisere fra utvalg til populasjon........................................................................... 66 Kapittel 24: Estimering................................................................................................................................. 66 Kapittel 25: Beregning av forskjeller mellom grupper- hypotesetesting.........................................................71 Kapittel 26: Hvordan vurdere slutningsstatisikk?.......................................................................................... 74

Kapittel 27: Å skrive faglige tekster............................................................................................................... 75

Kapittel 1: hverdagskunnskap og forskning Mennesker forholder seg på sett og vis til to verdener, hvert enkelt individ er sentrum i sin egen verden og gjør sine hverdagserfaringer. Dette kan betegnes som den lille verdenen. Hvert individ er imidlertid en del av en større helhet, den store verden. Den store verden består av en mengde mennesker og erfaringer som det ikke er mulig å ha fullstendig kunnskap om, vi må forestille den. Hverdagsgeneralisering er vanligvis basert på selektive inntrykk. Vi har lett for å feste oss ved det særegne og spesielle. Til daglig trekker vi også forhastede konklusjoner. Overgeneralisering, selektive inntrykk og forhastede konklusjoner forsterkes ved at mediene i høy grad retter søkelyset mot enkeltpersoner som har opplevd noe spesielt. Hva er samfunnsvitenskapelig metode? Hensikt å bidra med kunnskap om hvordan virkeligheten både i den lille og store verden ser ut, må da gå metodisk til verks. Å bruke en metode betyr å følge en bestemt vei mot et mål. Samfunnsvitenskapelig metode dreier seg om hvordan vi skal gå fram for å få informasjon om den sosiale virkeligheten, og ikke minst hvordan denne informasjonen skal analyseres, og hva den forteller oss om samfunnsmessige forhold og prosesser. Det dreier seg om å samle inn, analysere og tolke data, og dette er en del av empirisk forskning. Kvalitativ og kvantitativ metode: kvalitativ metode brukes til å fastslå forskjellen mellom epler og pærer, mens kvantitativ går ut på å telle hvor mange det er av hver. kvantitativ: - Spørreundersøkelser - Fokus på tall og målinger, eksperimenter - naturvitenskap - store kvantum - opptatt av å telle opp fenomener - kartlegge utbredelse. - Utenfraperspektiv - Hypotesetesting - Fastslå fakta - Atferdsforklaring - Årsakssammenheng - Forutsi - Beskrive statistikk - Strukturert: lineær prosess, hver del skilt ut som egen fase, datainnsamling avsluttes før analysen starter - Formelt - Forhåndsbestemt - Spesifikt - Store utvalg, representative og tilfeldig utvalgt Kvalitativ:

-

kvalitet få respondenter sier noe om kvalitet eller spesielle kjennetegn ved det fenomenet som studeres. Sosiologien Naturlige settinger, samtaler, observasjoner, historier, fortolkninger Innenfraperspektiv Utvikle forståelse Beskrive virkeligheter Evaluere Gi grunnlag for beslutninger Bygge teori Kartlegge atferd i naturlige omgivelser Prosessbestemt Fleksibelt Uformelt Generelt Små utvalg, ikke representative, formålsbestemt

Forskningsprosessen: 1. forberedelse: starter med en eller annen virkelighet man ønsker mer kunnskap om. Problemstilling. Sette seg inn i relevant litteratur. Forskjellige forskningsdesign man kan velge: a. fenomenologi b. etnografi c. grounded theory d. caseundersøkelser e. eksperimenter og spørreskjema (kvantitativ) 2. datainnsamling: samler inn dokumentasjon/data. Hvem skal delta, utvalgsstørrelse, utvalgsstrategi, rekruttering. Samle inn data: observasjon, intervjuer, gruppeintervjuer, spørreskjemaer (kvantitativ). Transkribering: lydtekst osv. 3. dataanalyse: tolke data. 4. rapportering: skriftlig rapport.

Kapittel 2: virkeligheten, empiri og teori Teori: å se på, betrakte, granske. En påstand som knytter sammen ulike teoretiske begreper og hypoteser om et fenomen. Et forenklet bilde av virkeligheten utformet slik at den kan danne utgangspunkt for undersøkelser. Data: virkeligheten registreres, bindeledd mellom virkeligheten og analysen av denne. Forenklinger og representasjoner av virkeligheten. Data/empiri: Noe som er gitt. Når virkeligheten observeres og på en eller annen måte registreres, er virkeligheten blitt data. Det er også mulig å registrere fenomener som ikke umiddelbart framstår som iøynefallende, f.eks. sjalusi og subtile former for mobbing. Det meste av den sosiale virkelighet kan klassifiseres, eventuelt også måles i mengder.

Empiri: forsøk eller prøve. Utsagn om virkeligheten som har sitt grunnlag i erfaring. I denne sammenhengen har data og empiri samme betydning. Data er representasjoner av virkeligheten. Forholdet mellom virkelighet og data er ikke ukomplisert, fire sentrale momenter her: Harde og myke data- hard og myk virkelighet: Skiller mellom harde og myke data. Hard: data som kan kvantifiseres ved hjelp av tall. Kjønn, alder, inntekt. Myke: foreligger i form av tekst/lyd/bilde. F.eks. notater fra intervjuer eller filmopptak av samhandling. Det kan noen ganger være uklart om skillet mellom mykt og hardt viser til dataene eller selve virkeligheten, selv om dette skillet ikke alltid er like lett å trekke. Det dreier seg om hvor lett observerbar og registrerbar virkeligheten her. Det er ikke nødvendigvis at lett registrerbare sider undersøkes ved harde data og diffuse sider ved myke. Vi har forskjellige kombinasjoner. - Direkte ved harde: arbeidsledighet, hvem de er, hvor lenge, hvilke bransjer. - Direkte og myk: arbeidsledighet ved åpne intervjuer for å få frem hvordan de opplever situasjonen. - Diffus og myk: hvorfor folk gjør som de gjør? Samtaler. - Diffus og hard: folks motiver undersøkes ved å besvare standardiserte spørsmål med ferdige alternativer Data er avhengig av hva forskeren er interessert i Data er avhengig av forståelse: Alle møter verden med en forforståelse, kunnskaper og oppfatninger om virkeligheten, som vi ofte ubevisst bruker til å tolke det som skjer rundt oss. Denne forforståelsen er helt nødvendig for å forstå virkeligheten. Forskerens forforståelse vil kunne påvirke hva som observeres, og hvordan disse observasjonene vektlegges og tolkes. De data som brukes i samfunnsforskning er teoriimpregnert, forskeren starter sjelden med blanke ark og går løs på en undersøkelse helt uten oppfatninger av det som undersøkes. Det er ikke mulig å ha full oversikt over et fenomen, mye virkelighet blir derfor oversett allerede på observasjonstidspunktet. Informasjonen siles gjennom et filter av forhåndsoppfatninger om hva som er interessant å se etter. Etter data er samlet inn skjer det en utvelgelse av hvilke data som brukes og presenteres. Informasjon blir tolket, dvs. tillagt mening ut fra forhåndsoppfatninger og hva forskeren tillegger mest vekt på. Det skjer altså en seleksjon av hva som blir observert og hvordan dataene blir registrert. Relabilitet: Pålitelighet. Nøyaktigheten av data. Teste relabilitet: gjenta samme undersøkelse på samme grupper på to forskjellige tidspunkter. Resultat= samme som før, høy relabilitet. Test-retestrelabilitet. Eller at flere forskere undersøker samme fenomen, likt resultat= høy relabilitet. Inter relabilitet. Teori som forenkling av virkeligheten: Teorier dreier seg om antakelser om hvordan tilværelsen henger sammen. Slike antakelser gjør det mulig for oss å danne oppfatninger av konsekvensene av ulike handlingsvalg.

Teori: representasjoner av vår kunnskap og våre antakelser om virkeligheten. Teori, theoria: se på, betrakte, granske. Deler teorier inn i grad av generalitet, dvs. hvor mange enkeltfenomener de dekker. Vi tenker på generalitet i tilknytning til to forhold: 1. Tidshorisont: hvor begrenset er teoriens gyldighet i tid? 2. Romhorisont: hvor begrenset er teoriens gyldighet geografisk? Klassifiseres i en skala med teoriløs empiri på den ene ytterligheten. Dette er empiri som kun representerer løse observasjoner uten at disse er relatert til et teorietisk eller begrepsmessig rammeverk. Empiriløs teori: - Samfunnsontologi - Epistmologi - Metodologi - Samtidsdiagnoser - Lover - Mellomnivåteorier - Begreper - Data Teoriløs empiri Begreper: rendyrker noen felles trekk ved fenomener og overser andre. Mellomnivåteorier: de tilbyr forklaringer på hvorfor relativt spesifikke fenomener inntreffer. Spesifiserer mekanismer, forklaringer som med forholdsvis høyt detaljnivå viser hvordan et fenomen påvirker et annet fenomen. Eksempel: selvoppfyllende profeti Lover: viser hvorfor noe skjer, eller hvorfor individer handler som de gjør. Det som skiller dette fra mellomnivåteori er forklaringens gyldighet. Samtidsdiagnoser: teorier som ligger nær forklaringsbaserte teorier, men som skiller seg fra mellomnivå gjennom å omhandle hele samfunnet Metodologi: refleksjon over hvordan empiriske undersøkelser skal gjennomføres Epistmologi: forsøker å gi svar på spørsmål som: kan vi stole på våre egne sanseerfaringer? Samfunsontologi: dreier seg om hva virkeligheten er, hvordan den ser ut. Anvender teori ved: - Danne og formulere problemstilling - Spisse problemstilling - Valg av forskningsdesign - Tolke resultatene - Sluttresultat Kjennetegn ved teorier: - Generell påstand om virkeligheten - Må ha et visst generalitetsnivå (allmenn påstand som dekker mer enn enkelttilfeller) - Være forenkling av virkeligheten - Si noe om regelmessigheter - Si noe om sammenhenger mellom fenomener - Faglig begrunnelse på bakgrunn av empiri/logiske resonnementer

-

Teorier uttrykker noe allment Teorier bidrar til forenkling Vitenskapelige teorier må vise til regelmessige mønstre

Et teoretisk perspektiv er noe løsere enn en teori, en betraktningsmåte eller en synsvinkel. Begreper: viser til betydningen av et språklig uttrykk. Det er viktig å velge begreper eller definere begreper slik at de har et generalitetsnivå som passer til undersøkelsen. Begreper uttrykkes oftest generelle fenomener, men de oppfyller ikke alle kriteriene for hva som er teori. Begreper er imidlertid nødvendige byggeklosser ved utvikling av teori. Teorier uttrykkes ved hjelp av begreper, og viser til sammenhenger mellom begreper. Hypotese: hypo: under, thesis: setning. Viser til noe som er antatt og foreløpig, og som etter alt å dømme er en rimelig forklaring på et fenomen. En antakelse om sammenhenger mellom fenomener som etterprøves empirisk gjennom innhenting av data. Ved hjelp av hypoteser danner vi oss på forhånd et bilde av hva vi venter å finne gjennom en undersøkelse. Forholdet mellom empiri og teori: Teorier, perspektiver og begreper er forskjellige, men også klart overlappende fenomener. En felles betegnelse kan være teoretisk referanseramme. Data og empiri registrerte representasjoner av virkeligheten. Hypoteser kommer i en mellomstilling ved at de kan være generelle- og knyttet til teori, men de kan også uttrykke antakelser om konkrete virkeligheterog være knyttet til data. I empirisk forskning går teoretisk referanseramme og data/empiri hånd i hånd. Teorier som ikke er empirisk underbygd, kan lett bli spekulasjon, mens empiriske undersøkelser uten forankring i en teoretisk referanseramme lett kan bli isolerte beskrivelser av enkeltfenomener som har begrenset verdi og ikke gir noen ny innsikt for å forstå samfunnsmessige fenomener. - En tilnærming fra teori til empiri, betegnes som deduktiv (å utlede, slutte). En utledning fra det generelle til det konkrete. Generelle påstander (hypoteser) testes ved empiriske data. - Induktiv. Begynner med å samle inn data, der hensikten er å finne fram til generelle mønster som kan gjøres til teorier eller generelle begreper. Å indusere, man trekker slutninger fra det spesielle til det mer allmenne.

Kapittel 3: fra tema til problemstilling. Fase 1. Forberedelsesfasen til et forskningsprosjekt starter med en ide, som utformes til tema og deretter presiseres til en problemstilling. Vi er altså i fase 1.

Å gjøre en ide om til en problemstilling som det kan forskes på, er ofte en krevende oppgave. Andrew Abbott: heuristiske teknikker for å komme frem til gode problemstillinger og løse dem. Heuristisk: bygger på eksperimentering og prøving og feiling framfor streng struktur. - Hva er min grunnleggende forståelse av den sosiale virkeligheten? (ontologisk perspektiv) - Hva er kunnskap, og hvordan kan den best frambringes? (epistemologiske perspektiv) - Hvilke fagområder skal forskningen forankres i? - Hva er undersøkelsens formål- hva skal den bidra med? - Hva er undersøkelsens problemstilling- hva ønsker jeg å svare på? Ontologisk og epistomologisk perspektiv: Ontologi: grunnleggende antakelser om hvordan den sosiale verden ser ut. Forutsetninger om menneske og samfunn som vi tar fot gitt i en undersøkelse. Forutsetningene vil ha betydning for resultat og konklusjon, og bør derfor synliggjøres og begrunnes. Forskere bør kjene til de grunnleggende antakelsene for å være klar over hvordan de kan virke inn på resultatet. Epistomologi: ulike oppfatninger om hvordan man kan skaffe seg kunnskap om denne verden. Kunnskapens natur, dvs. hva vi egentlig kan vite om virkeligheten. Undersøkelsens faglige utgangspunkt: Forskerens faglige utgangspunkt springer gjerne ut fra forskerens utdanning og bakgrunn. Faglige utgangspunkt gir klare føringer for forskningsprosjektets innhold. Den faglige eller teoretiske profilen som velges gir prosjektet en struktur og sier noe om hvilke faktorer som vektlegges, uavhengig av formålet med undersøkelsen.

Undersøkelsens formål: Hvorfor ønsker du å gjennomføre undersøkelsen? Hva skal undersøkes? Hva skal resultatene brukes til. Kan du svare på dette, har du målet med undersøkelsen klart. En undersøkelse kan ha ett bestemt eller flere mål: - Å beskrive er underbyggende og dokumenterende forskning. Beskrive individer, situasjoner, hendelser. - Forklarende undersøkelse. Hvilke faktorer som er årsak til et fenomen, eller hvilke fenomener som er konsekvenser av et fenomen. Årsaksforklaringer. Mønstre, omstendigheter. - Forstå noe. Se det gjennom øynene på de vi studerer. Omgivelsene spiller en stor rolle. - Å forutsi: forutsi hvordan noe ventes å bli/utvikle seg. - Å evaluere - Å gi underlag for beslutninger basert på handlingsrettet forskning - Å endre - Eksplorative, problemidentifiserende, sonderende: utforske forhold eller fenomener som er mindre kjent eller helt ukjent. - Å utforme konkrete utopier Undersøkelsens problemstilling: - Angir spørsmål undersøkelsen forventes å svare på - Definerer hva og hvem som skal undersøkes - Avgrenser og gir retning til det videre arbeidet - Styrer valg av metode, avgjør hvor vellykket forsøket blir - Spørsmål som blir stilt med et bestemt formål, og på en så presis måte at det lar seg belyse gjennom bruk av samfunnsvitenskapelige metoder - PISK: o Populasjon: hvilke informanter/populasjon dreier det seg om o Interesse: hva er det med denne grupper du er interessert i? o Sammenligning: ønsker du å sammenligne to typer bedrifter, bransjer osv? o Konklusjon: hva slags type konklusjon er du interessert i å avslutte med? - Kan være generelle og omfattende eller konkrete og avgrensede. Nøkkelbegreper 1. Identifisering av nøkkelbegreper: hvilke begreper det er relevant å bruke. 2. Begrepsmessig arkeologi: refleksjon over nøkkelbegreper bør inkludere en beskrivelse av den faghistoriske utviklingen. 3. Teoretiske definisjoner: definere begreper for å få fram betydningen eller meningsaspektet. Begrepets intensjon. 4. dekomponering av fenomener: dele et omfattende fenomen inn i forskjellige komponenter som logisk atskiller seg fra hverandre. Operasjonalisering: Prosessen fra det generelle til det konkrete. Dreier seg om å være målrettet ved å avgrense det området forskeren har i fokus. Operasjonalisering angir hvilke tiltak (operasjoner) som må gjøres for konkret å kunne registrere teoretiske fenomener som data. Å klassifisere et

fenomen i distinkte kategorier. Kan også være å bokstavelig talt måle et fenomen ved å undersøke om det er mye eller lite av noe. Indikatorer: Komplekse fenomener kan forenkles ved at vi finner fram til eller definerer indikatorer som vi mener er typiske for det fenomenet vi undersøker. Å indikere betyr å angi, og et eksempel er termometer som indikerer temp. Hensikten er at indikatoren må angi noe typisk for det fenomenet som undersøkes. En sentral del av arbeidet med problemstillinger er å sette seg inni relevant forskningslitteratur, gjennom dette arbeidet vil vi finne fram til hvordan andre forskere har operasjonalisert det fenomenet som fanger vår interesse. Formulering av problemstilling: - velg et temaområde du er interessert i - det dreier seg primært om å få ideer. Brainstorming. - Være kreativ og kritisk på samme tid - Finn en eller flere diskusjonspartnere - Hva ønsker du å vite noe om? - Hvem? - Hvor? - Når? - Hvorfor? - Begrepene? - Hvilke konsekvenser vil det ha at du får kunnskap om dette? - Hvem vil det ha konsekvenser for? - Snakk med andre om det du holder på med - Les hva andre gjør ved en liknende problemstilling - Søk hjelp når du står fast - Gjør en problemanalyse - Før prosjektdagbok - Lag en plan så tidlig som mulig Data relevans- validitet: De...