Tolkning av novellen «Karen» av Alexander Kielland PDF

Preview

Summary

Alexander Kielland...

Description

Tolkning av novellen «Karen» av Alexander Kielland Det å oppleve et svik og en ydmykelse fra en man du er glad i kan være en traumatisk erfaring. I Alexander Kielland novellen «Karen», fra den lille samlingen To novelletter fra Danmark (1882), er en slik hendelse som står sentralt gjennom hele teksten. Alexander Kielland (1849-1906) en av de mest kjente forfatterne i realismen. Han var politisk radikal og i store grad fokuserte på samfunnsproblemer, som maktmisbruk, klassekamp og dobbeltmoral. I denne novellen skriver Kielland om kvinnesaken. Teksten handler om en ung jente som heter Karen. Hun jobber som tjenestejente på en kro i Danmark. Karen er sannsynligvis gravid med postføreren. Hun finner etter hvert ut at postføreren er gift og har to barn. Novellen avsluttes med at Karen forlater kroen med en gang: «Men da manglet det to forundrede grå øyne i Krarup Kro og en blå hvergarnskjole, som var blitt for trang. (...) -ingen kunne forstå det, unntatt Anders postkar – og en til». Realistene la vekt på kvinners begrensede muligheter i 1800-tallets samfunn. Novellen har en autoral tredjepersonsforteller med refererende synsvinkel. Følgende sitat er et eksempel på dette: «Hennes øyne sto stive i mørket, hun tok seg til hodet, hun tok seg for sitt bryst, - hun stønnet, hun forstod ikke (...)». Disse refererende opplysningene gjør det lettere for leserne å analysere det som skjer, på egen hånd. Selv om fortelleren står utenfor fortellingen, får vi vite gjennom de indirekte beskrivelsene hva personene føler og tenker: «Det var bare noe underlig over henne allikevel, - som om hun så ut efter noe – eller lyttet – eller ventet – eller drømte». Karen lengtet etter noen og hadde håp utenfor kroen. Hun var gravid med en mann som hun ikke kunne bli gift med og det var utenkelig og skamfullt å få barn utenfor ekteskapet på denne tiden. Novellen innehar en pålitelig fortellerstemme, og dermed kan vi stole på det fortalte. Som nevnt tidligere, foregår handlingen i Krarup Kro i Danmark. Kroen liger langt borte fra alt. Et eksempel på dette er: «(...) som kunne holde livet oppe til neste kro». Vi leserne få vite at Karen bodde på et fjernt sted. Det sikkert gjensto ingen andre muligheter, for en ung jente, enn å jobbe på en kro. Det som kjennetegner den litterære perioden er kvinneundertrykking, stor fattigdom og klasseskiller. Kvinnene ble sett på som objekter. De hadde ingen bestemmelsesrett.

Novellen er kronologisk fortalt og handlingen går over kort tid. Det er fokus bare på det som er viktig. Handlingen er bygd opp ved hjelp av parallelle handlinger. Vi ble introdusert til en rev og en hare utenfor kroen, og vi får også å følge vinden. Detaljert beskrivelse av hverdagen på kroen gir leseren en mulighet å se nærmere på personene. Her er et eksempel på scenisk framstilling i novellen: «Ved ovnen stod en fremmed mann i oljeklær og ventet på en flaske sodavann; to fiskeoppkjøpere hadde tre ganger rekvirert konjakk til kaffen; kromannens kar stod med en tom lykt og ventet på et lys (...)». Karen blir beskrevet som en liten pike, ganske ung men allikevel veldig god serveringsjente. I «den halvmørke krostue» Karen ble sett på som en attraktiv, nydelig og ung kvinne. Det står videre at hennes blå skjole «var blitt for trang for henne», hvilket antyder at Karen var gravid. Det at hun får en stille rolle i novellen, kan tolkes forskjellig. Det var forventet at kvinner, på 1800-tallet, vier seg til hus og hjem. Mens Karen framstilles gjennom hele teksten som sympatisk og snill jente, kommer hun også med innspill som naiv og ikke så smart. Postføreren derimot blir beskrevet som «en høy og smukk man». Han var kledd i fine klær. Vi får også inntrykk av at han tilhørte middelklassen i motsatt il den fattige Karen. Postføreren var gift med to barn. Men han oppfatter også som egoist og overgriper, fordi han har ødelagt hele Karens liv. Han er en statisk karakter i novellen. Språket i novellen er veldig direkte. Vi finner språklig virkemidler som symbol tidlig i teksten. Karen og haren har mange likheter. Begge to er veldig sårbar for rovdyr som rev. Her postføreren blir sammenlignet med reven. Vinden spiller to viktige roller. Først og fremst er den et symbol for tiden som går i novellen: «(...) ble den til nordenvind, siden til østenvind, derpå til sønnenvind og til slutt kom den igjen over havet som vestenvind (...)». Slik forstår vi at tiden har gått. Vinden representerer også forholdet mellom Karen og postføreren. Den er forvirret, kan ikke bestemme seg hvilken vei å blåse. Når vinden kommer inn til Krarup Kro bringer den kaos. Det blir brukt sirkelkomposisjon i «Karen». Det betyr at åpningen og avslutningen bindes sammen med «Det var en gang i Krarup Kro en pike som heter Kater». Den eneste forskjellen er at avslutningen står i sitattegn. Gjennom scenisk framstilling og refererende synsvinkel skildrer Kielland, i denne novellen, kvinnens rolle i mellomrike klassesamfunn. Fattige jenter hadde ofte opplevd urettferdighet og undertrykkelse i forhold til det andre kjønn. Jenter som Karen var redd for å ende opp alene og fattige, dermed ønsket de å finne kjærlighet og lykke. Realistene, som Kielland, ville forandre samfunnet ved å sette den store kjønnsforskjellen under debatt....