Makroøkonomi sammendrag av boken PDF

Preview

Summary

MakroøkonomiKap. 1 hva er makroøkonomi?1.2 Økonomisk vekst:BNP (brutto nasjonal produkt) er det mest brukte målet på økonomisk aktivitet. De rikeste landene i verden finner vi i Vest-Europa, Nord-Amerika, australia, New Zealand og deler av Asia. De fleste er medlemmer av den internasjonale org Organ...

Description

Makroøkonomi

Kap. 1 hva er makroøkonomi? 1.2.1 Økonomisk vekst: BNP (brutto nasjonal produkt) er det mest brukte målet på økonomisk aktivitet. De rikeste landene i verden finner vi i Vest-Europa, Nord-Amerika, australia, New Zealand og deler av Asia. De fleste er medlemmer av den internasjonale org Organization for economic cooperation (OECD). 1.2.2 Økonomisk aktivitet og sysselsetting har en tendens å svinge over tid, dette kalles konjunktursykluser eller makroøkonomiske fluktuasjoner. Høykonjuktur = stor økonomisk aktivitet og lav arbeidsledighet, lavkonjunktur = tilbakegang i økonomisk aktivitet og høy arbeidsledighet. (Finanskrisen) 1.2.3 Prisstigning, eller inflasjon, har betydning for for eksempel lønnsutvikling, rentenivå og valutakurser. Deflasjon = fallende priser. 1.2.4 En viktig makroøkonomisk størrelse er nettoeksporten, som er differansen mellom verdien av landets samlede eksport av varer og tjenester og verdien av importen fra utlandet i løpet av en bestemt tidsperiode(f.eks et år). 1.3.1 Makroøkonomisk politikk Deles inn i finanspolitikk og pengepolitikk. Finanspolitikk dreier seg om størrelsen på offentlige utgifter til varer, tjenester, trygder osv.. Ekspansiv finanspolitikk innebærer enten økte offentlige utgifter eller lavere skatter og avgifter. Stram finanspolitikk betyr innstramminger i offentlige utgifter eller skatte- og avgiftsøkninger. Statsbudsjettet er en detaljert plan for finanspolitikken. 1.3.2 Pengepolitikken utøves av de enkelte lands sentralbanken(Norges Bank i vårt land). Pengepolitikken får direkte betydning for mengden av norske kroner som sirkulerer i økonomien. Fra 2001 har Norges Bank et inflasjonsmål på 2,5 % per år. 1.3.3 Struktur- og næringspolitikk har som mål å forbedre økonomiens produksjonsevne gjennom at produksjonsfaktorer som arbeidskraft, realkapital, energiressurser o.l. anvendes best mulig.

Forsknings- og utdanningspolitikk er viktig for langsiktig økonomisk vekst. Inntektspolitikk brukes som en fellesbetegnelse på ulike initiativ og tiltak som myndighetene setter i verk for å koordinere lønnsdannelsen og inntektsoppgjørene. 1.4 Makroøkonomiske modeller En modell er et analyseverktøy som gjør det mulig å orientere seg i en kompleks virkelighet. De må gi et forenklet blide av virkeligheten. En analogi til en modell er et kart over et geografisk område. 1.4.2 De økonomiske størrelsene som en modell bestemmer eller forklarer, kalles de endogene eller avhengige variabler. En modell vil alltid inneholde størrelser som modellen ikke bestemmer eller forklarer, såkalte eksogene eller uavhengige variabler. Eksogene Variabler -> Modell -> Endogene Variabler 1.4.4 Det skilles mellom kortsiktige og langsiktige modeller. Kortsiktige modeller fokuserer på økonomiske modeller og sammenhenger som er viktige for konjunkturene, mens langsiktige modeller belyser makroøkonomiske trender over lange tidsperioder, f. eks. utviklingen i de neste tjue årene. Et annet skille går mellom statiske og dynamiske modeller. Dynamiske modeller forklarer hvordan økonomiske størrelser endrer seg over tid, mens statiske modeller toner ned tidsaspektet. 1.5 Sak, Vurdering og uenighet Det er to hovedgrunner til at økonomifaget ikke gir grunnlag for konsensus. For det første er det stor usikkerhet og saklig uenighet om mange makroøkonomiske sammenhenger. Den andre grunnen er at det ikke nødvendigvis er enighet om prioriteringer eller verdier. I vitenskapsteorien går det et viktig skille mellom deskriptive og normative utsagn. Deskriptiv analyse betyr at man undersøker virkningene av en endring i økonomisk politikk uten å ta stilling til hvor ønskelige eller fordelaktige disse virkningene vil være. Normativ analyse går lenger enn den deskriptive analysen og vurderer virkninger med utgangspunkt i normative kriterier for hvordan samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader skal defineres og måles. 1.5.3 Det eksisterer to ulike hovedtyper av teorier og modeller, nemlig klassisk og keynesiansk teori. Klassisk forklarer økonomiens langsiktige utvikling og bygger på at lønninger og priser tilpasses slik at det er likevekt i markedene. Keynesiansk teori brukes til å forklare makroøkonomiske fluktuasjoner. Her er det ikke klassisk likevekt til enhver tid, men tar i betraktning treg bevegelse i markedene.

Kap. 2 Nasjonalregnskap og makroøkonomisk data Den viktigste datakilden i makroøkonomiske analyser er nasjonalregnskapet. Sektorer = grupper av økonomiske enheter, som bedrifter, kommuner osv.. Nasjonalproduktet = Verdien av produksjonen = samlede inntekter = lønn + overskudd = husholdningenes utgifter I nasjonalregnskapet går det et viktig skille mellom produktinnsats og bruttoinvestering i realkapital. Forskjellen er at produktinnsats løpende brukes opp i produksjonsprosessen, mens realkapital yter tjenester i flere år. Noe av realkapitalen vil bli brukt opp i løpet av et år, dette kalles kapitalslit. Er det samme som avskrivninger. 2.2 BNP er verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode som et år eller et kvartal. BNP består kun av ferdige varer og tjenester, også kalt sluttleveringer. Tilgang på varer og tjenester = BNP + Q = C + G + I + X = anvendelser av varer og tjenester. BNP = C + G + I + X - Q Den sektoren som står for det private konsum, kalles "husholdninger og edeelle organisasjoner" i nasjonalregnskapet. Offentlig konsum er forbruket av varer og tjenester i offentlig forvaltning. Nettonasjonalprodukt (NNP) = C + G + (I - D) + (X-Q) Et land får høyere realinntekt dersom bytteforholdet overfor utlandet forbedrer seg. 2.3 Disponibel inntekt R = NNP + F(lønns- og formueinntekter) Et lands sparing er lik summen av nettoinvestering i realkapital og overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet. Nasjonalformue = realkapital + netto finanskapital overfor utlandet 2.4 Konsumprisindeksen (KPI) er en indikator på utviklingen i levekostnaden til en norsk gjennomsnittshusholdning, som publiseres hver måned. KPI beregnes på grunnlag av faste vekter basert på data fra basisåret. Substitusjon fører til at KPI overdriver den sanne økningen i levekostnaden. Konsumenter vil ha en tendens til å vri sitt konsum bort fra goder som blir relativt dyrere, og konsumere mer av goder som blir relativt billigere, dette er substitusjon.

2.5 Det finnes to forskjellige mål på arbeidsledighet i Norge, arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og f. eks. mengde av utførte timeverk per år. Arbeidsstyrken er definert som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige. L = antall sysselsatte på et bestemt tidspunkt, N = arbeidsstyrken, N - L = antall arbeidsledige individer. Ledighetsraten (u) = (N - L) / N Arbeidsproduktivitet uttrykker hvor mye som produseres per enhet medgått arbeidskraft = (BNP / gjennomsnittlig antall sysselsatte normalårsverk L) Det er viktig å forstå skillet mellom nominell lønn og reallønn. Nominell lønn måles i penger per enhet arbeidskraft, og reallønn er et mål på lønnens kjøpekraft. Reallønn=(nom.lønn / KPI) 2.6 Hver høst legger Regjeringer frem for Stortinget statsbudsjettet. Det gir en detaljert oppstilling av statens budsjetterte utgifter og inntekter for det kommende året. Regjeringen utarbeider også et nasjonalbudsjett, som setter opplegget for den økonomiske politikken inn i en makroøkonomisk sammenheng. 2.7 Et viktig skille går mellom nominelle renter og realrenter. Nominell rente: man låner 10 000,til 10% årlig rente i ett år. Da må man betale 11 000,- tilbake om ett år. Nominell rente = 10 %. Realrente er en beregnet størrelse som også tar hensyn til at prisstigning fører til fall i pengenes kjøpekraft, Det følrer igjen til at realverdien av lånet synker. Man tar hensyn til inflasjon. En valutakurs uttrykker bytteforholdet mellom to pengeenheter. Spotmarkedet for valuta er kjøp og salg for levering neste dag. Valutakursen i spotmarkedet kalles spotkursen. Det går et viktig skille mellom nominell valutakurs og realvalutakurs. Nominelle valutakurser er verdien av et lands pengeenhet i forhold til verdien av pengeenheten til et annet land, men er realvalutakurs er prisforholdet mellom goder som er produsert i ett land i forhold til goder som er produsert i et annet. Hvis realvalutakursen synker sier man at norske kroner realappriesierer i forhold til den valutan man sammenligner med. Det motsatte er realdepresiering. 2.8 Utviklingen i forholdet mellom en aksjekursindeks og konsumprisindeksen viser utviklingen i aksjenes kjøpekraft.

Kap. 3 Nasjoners Velstand

Sammenligninger av BNP mellom land krever bruk av kjøpekraftspariteter i stedet for observerte valutakurser.. Kjøpekraftspariteter korrigerer for at en bestemt vare eller tjeneste kan ha forskjellig pris i forskjellige land når prisene måles i felles valuta. Et land kan oppnå vekst i BNP per innbygger på to måter: enten ved vekst i arbeidsproduktivitet eller ved å øke den mengden arbeidskraft som befolkningen yter. Land som er rike eller har hatt svært rask økonomisk vekst i etterkrigstiden, har satset mye på realinvesteringer og utdanning, de har en meget åpen økonomi, lav eller middels befolkningsvekst, og høy kvalitet på politiske istitusjoner og rettsvesen. Det er to hovedmåter å skaffe seg verdier på. Man kan produsere dem selv, eller man kan overta verdier skapt av andre (Privilegiejakt). Det er kun verdiskapning og investering som fører til økonomiskvekst, mens privilegiejakt tapper en økonomi for vekstkraft.

Kap. 4 Den økonomiske vekstens dynamikk Solow-modellen. I denne modellen går en fast andel av BNP til bruttoinvestering i realkapital. Solow viste blant annet at hvis landet startet med økonomisk vekstrate som var forskjellig fra balansert vekst, ville vekstraten gradvis konvergere mot den balanserte vekstraten. Land med sterk befolkningsvekst har også høy vekst i tilgangen på arbeidskraft. For at en skal oppnå maksimalt konsum under balansert vekst, må investeringsandelen være så stor at realkapitalens nettoavkastingsrate (r) er lik den balanserte vekstraten (g): r = g. Vekstteoriens gylne regel: La hele kapitalinntekten gå til realinvestering. Hvis bruttoinvesteringens andel av BNP holdes høyere enn kapitalinntektens andel av BNP, oppstår dynamisk ineffisiens. Det innebærer at landet kunne ha oppnådd et høyere konsum på både kort og lang sikt ved å redusere investeringsandelen.

Kap. 5 Strukturell arbeidsledighet Økonomer skiller mellom strukturell og konjunkturell arbeidsledighet. Strukturell arbeidsledighet, eller strukturledighet, henspiller på den gjennomsnittlige arbeidsledigheten, målt som en trend over flere konjunktursykluser. Konjukturell arbeidsledighet, eller konjukturledighet, henger sammen med konjunkturbevegelsene i økonomisk aktivitet og blir målt som avvik fra trend. Skillet mellom disse er nyttig fordi de forhold som forklarer strukturledighet, ofte vil være forskjellige fra de kreftene som skaper konjunkturbevegelser i økonomisk akrivitet og sysselsetting. Fakta om arbeidsledighet: 1. I alle land varierer arbeidsledigheten over tid, 2. Arbeidsledigheten varierer langt mer mellom konjunktursykluser enn innenfor samme syklus, 3. Økningen i arbeidsledighet i Europa har gått sammen med en massiv økning i langtidsledigheten, 4. I mange land har nivået på arbeidsledigheten steget raskt i forhold til antall ledige stillinger, 5. Til tross for pkt. 1-4 tyder ikke data fra Storbritannia og USA på at

ledighetsraten har en langsiktig tendens til å øke over tid, 6. Også når man sammenligner forskjellige land, er det store forskjeller i ledighetsratene, 7. Få arbeidsledige har bevisst valgt å bli arbeidsledige, 8. Arbeidsledigheten varierer sterkt mellom sosioøkonomiske grupper, aldersgrupper, yrker og landsdeler. I økonomien skjer det kontinuerlig endringer og omstillinger. Noen bedrifter legges ned eller innskrenker, samtidig som det dannes nye eller skjer utvidelser i eksisterende bedrifter. Det fører til at det oppstår nye arbeidsplasser, samtidig som det legges ned arbeidsplasser andre steder. Effektivitetslønn innebærer at arbeidsgivere bruker sin lønningspolitikk til å påvirke arbeidsinnsats og produktivitet til de ansatte. Effektivitetslønn kan forklare hvorfor det er strukturell arbeidsledighet selv om de ansatte ikke har sterke fagforeninger og organisasjoner som setter makt bak høye lønnskrav. Men det er et åpent spørsmål hvor viktig effektivitetslønn er for arbeidsledigheten i praksis. Strukturledigheten kan også bli høy som følge av bedriftenes markedsmakt i prissettingen og insidernes makt i lønnsforhandlingene.

Kap. 6 Penger, valuta og inflasjon Begrepet pengenøytralitet står sentralt i dette kapitlet. Dette betyr at selve pengeenheten er uvesentlig. I faget samfunnsøkonomi er pengemengde et beholdningsbegrep som omfatter mer enn kun pengesedler og mynt, men all formue regnes ikke som penger. Penger er formue som holdes i likvid form, dvs. formue som direkte eller indirekte kan brukes til å kjøpe varer og tjenester. Penger har tre formål: de kan brukes til å lagre verdier, de gir en måleenhet for verdi, og de er et betalingsmiddel i økonomiske transaksjoner. Bruk av papirpenger og transaksjonskonti i bankene som betalingsmiddel er basert på tillit, siden den kan miste sin verdi i fremtiden. Et viktig mål i den økonomiske politikken er å ha lav prisstigning slik at pengenes kjøpekraft ikke forringes raskt. Dessuten er det etablert en garantiordning som sikrer at ikke bankinnskudd skal gå tapt selv om banker går konkurs. Hensikten er at publikum ikke skal miste tilliten til bank- og betalingssystemet selv om det skulle bryte ut en finanskrise. 6.2 Kvantitetsteorien er en gammel teori om prisnivå og inflasjon med røtter tilbake til 1500tallet. En sammenheng mellom pengemengde og prisnivå kan illustrelles ved hjelp av kvantitetsligningen. 6.3 Sentralt i analysen står froutsetningen om kjøpekraftsparitet, som innebærer at priser og valutakurser på lang sikt tilpasser slik at samme vare får samme pris både hjemme og ut når man måler i felles valuta. Hypotesen om kjøpekraftsparitet holder ikke på kort sikt, men

empiriske studier tyder på at store prisavvik mellom land som handler med hverandre, tenderer mot å minske over tid. Når det er kjøpekraftsparitet er veksten i valutakursen lik differansem mellom inflasjonsraten hjemme og i utlandet. Absolutt kjøpekraftsparitet er når det er samme pris (målt i valuta) i hjemlandet og i utlandet. Relativ kjøpekraftsparitet sier at prisene ikke nødvendigvis er de samme, men at prisforholdet er konstant over tid. 6.4 Pengeetterspørsel er hvor mye penger publikum ønsker å holde. Som alternativ til å holde penger kan publikum holde rentebærende verdipapirer. Publikums etterspørsel etter penger målt i realgoder (kjøpekraft) avhenger av nominell rente på verdipapirer og av reelt BNP. Økt nominell rente øker alternativkostnaden som er forbundet med pengehold, og den fører til lavere pengeetterspørsel. Økt reelt BNP øker transaksjonsbehovet og fører derfor til økt pengeetterspørsel. Hvis pengeetterspørselen er proporsjonal med reelt BNP, og pengeetterspørselen er lik pengetilbudet, vil omløæpshastigheten være en stigende funksjon av nominell rente. I praksis fører sentralbanker pengepolitikk ved å sette en nominell styringsrente, som blir utslagsgivende for det kortsiktige rentenivået. For langsiktige analyser er det imidlertid ikke av betydning om sentralbanken setter renten eller styrer pengemengden. Hvis hypotesene om kjøpekraftsparitet og om nominell renteoparitet gjelder, vil realrenten i hjemlandet være lik realrenten i utlandet. Fast valutakurs innebærer at sentralbanken forplikter seg til å kjøpe og selge utenlandsk valuta slik at valutakursen holder seg nær valutakursmål. Hvis hypotesen om nominell renteparitet hjelder, vil det innenlandske rentenivået være tilnærmet lik rentenivået i ankerlandet. De to viktigste metodene for at basismengden kan styres av sentralbanken er markedsoperasjoner og valutatransaksjoner. Markedsoperasjoner innebærer at sentralbanken kjøper eller selger verdipapirer i markedet. Valutatransaksjoner innebærer at sentralbanken kjøper eller selger utenlandsk valuta for kroner. Siden hele eller deler av publikums innskudd i bankene regnes med i pengemengden, er denne alltid større enn monetær basis. Pengemengden dividert med monetær basis kalles pengemultiplikatoren. Den avhenger av hvor stor del av publikums innskudd som holder som reserver i sentralbanken og av hvor stor del av pengemengden som publikum holder som sedler og mynt. Hvis monetær basis er konstant og reserveandelen eller kasseholdsandelen går ned, vil pengemengden øke. Når en sentralbank øker monetær basis, får den tilgang på mer kjøpekraft. Inflasjonsrater på over 20 % per måned kalles hyperinflasjon. Den grunnleggende årsaken til hyperinflasjon er alltid at Regjeringen har langt større utgifter enn inntekter og er ikke i stand til å låne for å dekke underskuddet. Hyperinflasjon har som regel store samfunnsøkonomiske kostnader, fordi det raske fallet i pengeverdien går sterkt ut over markedsøkonomiens

funksjonsevne. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved en moderat og jevn inflasjon er vanskelige å måle. De vil bl. a. avhenge av i hvilken grad skattesystemet er indeksert.

Kap. 7 Konjunkturer Konjukturbevegelser kalles også konjunktursvingninger, konjunktursykluser eller makroøkonomiske fluktuasjoner. I et kortsiktig tidsperspektiv er det nødvendig å ta hensyn til nominell rigditet og tregheter i lønns- og prisdannelsen. Målinger av konjunkturbevegelser bygger på en inndeling av makroøkonomiske tidsseriedata i en langsiktig trend og en konjukturkomponent. Trenden kan for eksempel være definert som en vekstkurve med konstant veksttakt, såkalt eksponentiell trend. Vi sier at økonomien er i høykonjunktur når konjunkturindikatoren ligger over trendnivået, og i lavkonjunktur når den ligger under. Med oppgangskonjunktur menes en periode da veksten i økonomien er sterkere enn trendveksten, altså større enn 2,5 % per år. Ofte kan det være vanskelig å identifisere klare bunn- og toppunkter fordi økonomien en tid vokser omtrent like raskt som trenden før konjunkturomslaget blir tydelig. Men det er viktig å anslå at konjunktursykluser ikke er regeømessig, de har verken samme periodelengde fra gang til gang eller samme amplitude, altså samme prosentvise avstand fra vedepunkter til trendlinje. Hvis en økonomisk størrelse har en tendens til å være høy i høykonjunkturer og lav i lavkonjunkturer, sier vi at den er medsyklisk, og den er motsyklisk hvis dette er motsatt. Sysselsetting er medsyklisk og arbeidsledighet er motsyklisk. Både privat konsum, bruttoinvestering i fast kapital og lagerinvestering er medsykliske størrelser. Konsumfunksjonen er en viktig rolle i keynesiansk teori. En viktig egenskap til denne funksjonen er at den marginale konsumtilbøyeligheten er positiv, men mindre enn 1. Det betyr at når privat disponibel inntekt øker, vil husholdningene ønske å øke både sitt konsum og sin sparing. Den marginale sparetilbøyeligheten er 1 minus den marginale konsumtilbøyeligheten. Investeringsmultiplikatoren uttrykker hvor mye BNP endres dersom investeringsetterspørselen endres med 1 enhet. Eksogene størrelser og konstanter blir bestemt på forhånd, mens de endogene variablene blir bestemt av modellen. En balansert budsjettendring betyr at offentlige utgifter og inntekter endres i takt slik at budsjettbalansen ikke endres. Endrede konjunkturer i utlandet vil kunne endre etterspørselen etter et lands eksport-produkter og skape konjunkturbevegelser i en åpen økonomi. På denne måten kan internasjonale konjunkturer bli spredd gjennom utenrikshandelen.

Kap. 8 Finansmarkeder og konjunkturer Tidligere tok vi hensyn til at alle priser og nominelle størrelser endret seg som en reaksjon på endret nominell pengemengde. Denne fleksibiliteten i nominelle størrelser førte blant annet til at pengepolitikken ikke kunne endre pengemengdens reelle kjøpekraft(pengemengde delt på

prisnivå). På kort sikt kan likevel pengepolitikken påvirke realrenten og konjuktursituasjonen. Hovedårsaken til dette er nominell rigiditet og tregheter i lønns- og prisdannelsen. Dermed vil endringer i pengepolitikken endre pengemengdens kjøpekraft på kort sikt, og det vil igjen få virkninger på blant annet rentedannelsen i finansmarkedene. 8.1 E...