BED1 Sammendrag av hele pensumet PDF

Preview

Summary

Download BED1 Sammendrag av hele pensumet PDF

Description

BED1 SAMMENDRAG Innholdsfortegn Innholdsfortegnelse else Beslutninger og re relevant levant informasjon ......................................................................................................... 2

Avskrivninger .................................................................................................................................................... 2 Lineære avskrivninger ..................................................................................................................................... 2 Saldometoden ................................................................................................................................................. 3 Progressive avskrivninger ............................................................................................................................... 3 Begreper ........................................................................................................................................................... 4 Beslutninger ..................................................................................................................................................... 6 Kostnad-Resultat-Volumanalyse (KRV) ......................................................................................................... 7 Investeringsanalys Investeringsanalyse e ...................................................................................................................................... 8

Netto nåverdi ................................................................................................................................................... 9 Investeringens internrente ........................................................................................................................... 10 Kalkulasjon.................................................................................................................................................. 12

Selvkostkalkylen ............................................................................................................................................. 12 Bidragskalkyle ................................................................................................................................................ 14 ABC-kalkylen .................................................................................................................................................. 15 Tilleggsordre .................................................................................................................................................. 19 Oppsummering: Selvkost, bidrag og ABC ................................................................................................ 19 Standardkostregnskap og avviksanalyse .................................................................................................. 20

Standardkalkylen ........................................................................................................................................... 20 Prinsipper ........................................................................................................................................................ 21 Standardkostregnskap etter bidragsmetoden .......................................................................................... 22 Årsaker til avvik .............................................................................................................................................. 28 Regnskap etter bidragsmetoden vs. selvkostmetoden ........................................................................... 29 Budsjettering .............................................................................................................................................. 31

Resultatbudsjett ............................................................................................................................................. 31 Likviditetsbudsjett ......................................................................................................................................... 32 Balansebudsjett ............................................................................................................................................. 35

1

Beslutninger og relevant informasjon Anskaffelseskostnaden er det virksomheten totalt sett betaler for selve investeringsobjektet, med tillegg av de kostnadene som påløper for å få objektet driftsklart. Merverdiavgiften representerer ikke en kostnad for bedriften. Mva utgjør 25% av prisen uten mva. Mva utgjør 20% av prisen med mva. 𝑃𝑟𝑖𝑠%𝑢𝑡𝑒𝑛%𝑚𝑣𝑎% ∗ 1.25 = 𝑃𝑟𝑖𝑠%𝑚𝑒𝑑%𝑚𝑣𝑎% 𝑃𝑟𝑖𝑠%𝑢𝑡𝑒𝑛%𝑚𝑣𝑎 =

𝑃𝑟𝑖𝑠%𝑚𝑒𝑑%𝑚𝑣𝑎 % 1.25

Anleggsmidler er alt av utstyr, maskiner, transport og bygninger som bedriften trenger i den daglige driften.

Avskrivninger o

Representerer kostnaden ved å bruke anleggsmidler, og er ikke-betalbare kostnader.

Lineære avskrivninger o

Like store avskrivninger hvert år over anleggsmiddelets økonomiske levetid.

% 𝐿𝑖𝑛𝑒æ𝑟𝑒%𝑎𝑣𝑠𝑘𝑟𝑖𝑣𝑛𝑖𝑛𝑔𝑒𝑟 =

Anskaffelseskostnad % Økonomisk %levetid

Restverdi%ved%årets%slutt = Verdi%ved%årets%begynnelse% − Årets%avskrivning% Begrunnelsen for lineære avskrivninger er at bedriften får like store kostnadsbelastninger hvert år, noe som blant annet gjør det lettere å sammenligne regnskapsperiodene. Det er også en svært enkel avskrivningsmetode.

År

Verdi ved årets begynnelse Årets avskrivning Restverdi ved årets slutt

1

Anskaffelseskostnad

Avskrivning

Anskaffelseskostnad - avskrivning

2

Restverdi fra år 1

Avskrivning

Verdi ved årets begynnelse avskrivning

2

Saldometoden o

Den årlige avskrivningen er basert på en konstant prosent av avleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse

Å𝑟𝑙𝑖𝑔%𝑎𝑣𝑠𝑘𝑟𝑖𝑣𝑛𝑖𝑛𝑔 %𝑣𝑒𝑑%𝑠𝑎𝑙𝑑𝑜𝑚𝑒𝑡𝑜𝑑𝑒𝑛 = 𝑉𝑒𝑟𝑑𝑖 %𝑣𝑒𝑑%å𝑟𝑒𝑡𝑠%𝑏𝑒𝑔𝑦𝑛𝑛𝑒𝑙𝑠𝑒 % ∗ 𝑔𝑖𝑡𝑡%𝑝𝑟𝑜𝑠𝑒𝑛𝑡𝑠𝑎𝑡𝑠 % Saldometoden er en degressiv avskrivningsmetode, som betyr at de årlige avskrivningene avtar i størrelse over tid. Skatteloven krever at alle bedrifter bruker saldometoden i skatteregnskapet. Begrunnelsen for bruk av degressive avskrivninger, som saldometoden, er at bedriften får de største kostnadsmessige belastningene ved de første årene, og at dette harmonerer med at anleggsmidlene normalt har størst verdifall i de første årene. År

Verdi ved årets begynnelse

Sats

Årets avskrivning

Restverdi ved årets slutt

1

Anskaffelseskostnad

%

Anskaffelseskostnad * %

Anskaffelseskost - avskrivning

2

Restverdi fra år 1

%

Verdi ved år start * %

Verdi ved år start avskrivning

Progressive avskrivninger o

Avskrivningene øker over tid. Vi avskriver med en stigende prosentsats av anskaffelseskostnaden. Merk at vi avskriver med anskaffelseskostnaden, ikke av verdien ved årets begynnelse! 𝑃𝑟𝑜𝑔𝑟𝑒𝑠𝑠𝑖𝑣%𝑎𝑣𝑠𝑘𝑟𝑖𝑣𝑛𝑖𝑛𝑔 = 𝑃𝑟𝑜𝑠𝑒𝑛𝑡𝑠𝑎𝑡𝑠 % ∗ 𝑎𝑛𝑠𝑘𝑎𝑓𝑓𝑒𝑙𝑠𝑒𝑠𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑛 %

%% År

Verdi ved årets begynnelse

Sats Årets avskrivning

Restverdi ved årets slutt

1

Anskaffelseskostnad

%

Anskaffelseskostnad * %

Anskaffelseskost - avskrivning

2

Restverdi fra år 1

%

Anskaffelseskostnad * %

Verdi ved år start - avskrivning

3

Begreper VEK (variable kostnadene per enhet). o

Variable kostnader er kostnader som varierer med aktivitetsnivået.

o

Summen av alle differansekostnadene er lik de totale variable kostnadene •

For å finne VEK for en viss mengde enheter, summer DK opp til den mengden

𝑉𝐸𝐾 = Antall enheter

VEK

0

0

𝑛1 %

𝑛1 𝐷𝐾 % 𝑛1

𝑛2%

𝑛1 𝐷𝐾 + 𝑛2 𝐷𝐾 𝑛2

𝑛3 %

∑𝐷𝐾 % 𝑀𝑒𝑛𝑔𝑑𝑒

%

𝑛1 𝐷𝐾 + 𝑛2 𝐷𝐾 + 𝑛3 𝐷𝐾 𝑛3

%

DEK (differanseenhetskostnad) -

Differanseenhetskostnaden er den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en viss mengde

-

Regn ut for hvert mengdeintervall. Økning i DK på intervallet / økning i antall enheter på samme intervall. 𝐷𝐸𝐾 =

Ø𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔%𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑 % Ø𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔%𝑚𝑒𝑛𝑔𝑑𝑒

TEK (totale enhetskostnader), representerer den gjennomsnittlige totalkostnad per enhet o

Bedriftens totale kostnader er summen av de faste og variable kostnadene

o

(Samme som VEK, men legg til faste kostnader i tillegg)

𝑇𝐸𝐾 =

𝑇𝐾 % 𝑀𝑒𝑛𝑔𝑑𝑒

4

Kostnadsoptimum o

Skjæringspunktet mellom DEK- og TEK- kurven. Angir den produksjonsmengden der bedriften får den laveste gjennomsnittskostnaden. Dette produksjonsnivået kalles for kostnadsoptimal mengde.

o

Merk at den kostnadsoptimale mengden ikke nødvendigvis er den mengden der bedriften tjener mest penger. For å finne den mengden som gir størst overskudd holdet det ikke bare å se på kostnadssiden, vi må også se på inntektssiden!

Hvorfor ligger kostnadsoptimum ved skjæringspunktet mellom DEK- og TEK-kurven? Så lenge DEK ligger lavere enn TEK, vil TEK synke. DEK er kostnadsøkningen per enhet, og så lenge kostnadsøkningen ved å produsere én ekstra enhet er lavere enn gjennomsnittskostnaden TEK, må det nye gjennomsnittet bli lavere. DEK trekker altså TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. Men når DEK er lik gjennomsnittet (TEK), vil TEK-kurven slutte å synke. Den har nådd sitt minimum! Derfor finner vi kostnadsoptimum, de laveste enhetskostnadene, de hvor DEKkurven skjærer TEK-kurven. På samme måte finner vi de laveste variable enhetskostnadene er hvor DEK-kurven skjærer VEK-kurven. Så lenge DEK er mindre enn VEK, vil DEK dra VEK nedover.

Marginalkostnad o

Eller grensekostnaden, er den kostnadsøkningen bedriften får når den øker produksjonen med én ekstra enhet. Ofte VEK, hvis kostnadsøkningen kommer fra de variable kostnadene (ingen økning i faste enhetskostnader). Finnes ved å derivere totalkostnadsfunksjonen.

Dekningsbidrag o

Dekningsbidraget finner vi ved å ta salgsinntekter minus de variable kostnadene, og er et bidrag for å dekke de faste kostnadene samt gi fortjeneste. 𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑏𝑖𝑑𝑟𝑎𝑔 = 𝑃𝑟𝑖𝑠 − 𝑉𝑎𝑟𝑖𝑎𝑏𝑙𝑒 %𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑏𝑖𝑑𝑟𝑎𝑔 = %𝑂𝑚𝑠𝑒𝑡𝑛𝑖𝑛𝑔 − 𝑉𝑎𝑟𝑖𝑎𝑏𝑙𝑒%𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 𝑂𝑣𝑒𝑟𝑠𝑘𝑢𝑑𝑑 = 𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑏𝑖𝑑𝑟𝑎𝑔 − 𝐹𝑎𝑠𝑡𝑒%𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟

Dekningsgraden o

Hvor mange prosent dekningsbidraget utgjør av de totale inntektene. 𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑔𝑟𝑎𝑑 =

𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑏𝑖𝑑𝑟𝑎𝑔 ∗ 100 𝑂𝑚𝑠𝑒𝑡𝑛𝑖𝑛𝑔

5

Alternativkostnad o

Representerer den muligheten vi lar gå fra oss dersom vi velger å benytte våre begrensede ressurser til å gjøre én ting fremfor en annen

Kannibalisering o

Refererer til når nye produkter som introduseres tar markedsandeler fra bedriftens øvrige produkter

Beslutninger Minste prisen en bedrift kan ta for et produkt på kort sikt o

Den laveste prisen på kort sikt (normalt inntil ett år) bedriften kan ta uten å gå direkte med tap er de variable enhetskostnadene.

o

Faste kostnader løper uansett om produktet produseres eller ikke. Spørsmålet blir derfor om prisen gir dekningsbidrag som dekker deler av bedriftens faste kostnader i perioden. Den prisen bedriften får over dette nivået, gir bidrag til å dekke de faste variable kostnadene og fortjeneste.

o

Viktig å presisere at de faste kostnadene må selvsagt dekkes på lang sikt, men nå ser vi på den absolutt laveste prisen en bedrift kan ta for et produkt på kort sikt.

o

Dersom prisen overgår minimumspris, får bedriften et bidrag til å dekke de faste kostnadene og gi fortjeneste

o

Minimumspris = Sum variable kostnader per produkt

Hvor my må prisen være på lang sikt? o

Normalt over ett år. Prisen må dekke alle produktets kostnader, altså både de variable og de faste kostnadene.

o

Den laveste prisen på lang sikt er derfor de totale enhetskostnadene.

o

Obs: Vi ønsker å fordele de faste kostnadene til produktene etter hvordan produktene beslaglegger ressursene til bedriften.

6

Kostnad-Resultat-Volumanalyse (KRV) o

Det viktigste analyseverktøyet bedriften har for å få frem sammenhengen mellom bedriftens inntekter, kostnader, resultat (overskudd) og volum. 𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑏𝑖𝑑𝑟𝑎𝑔 − 𝐹𝑎𝑠𝑡𝑒%𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 = 𝑅𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡%(𝑂𝑣𝑒𝑟𝑠𝑘𝑢𝑑𝑑 ) % 𝑂𝑚𝑠𝑒𝑡𝑛𝑖𝑛𝑔 − 𝑉𝑎𝑟𝑖𝑎𝑏𝑙𝑒%𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 = 𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑏𝑖𝑑𝑟𝑎𝑔 %

Når vi vurderer ulike alternativer, se alltid på økningen fra det opprinnelige resultatet.

Nullpunktsomsetning o

Den omsetningen som gjør at bedriften går i null. Det vil si at inntektene/omsetningen akkurat dekker de totale kostnadene. Eller at dekningsbidraget er akkurat like stort som de faste kostnadene.

o

Ved nullpunktsomsetningen ( 𝑇𝐼$ ) har vi altså at 𝐷𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑖𝑛𝑛𝑡𝑒𝑘𝑡𝑒𝑟 − (𝑣𝑎𝑟𝑖𝑎𝑏𝑙𝑒%𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 + 𝑓𝑎𝑠𝑡𝑒 %𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 ) = 0% 𝐷𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑖𝑛𝑛𝑡𝑒𝑘𝑡𝑒𝑟 = 𝑉𝑎𝑟𝑖𝑎𝑏𝑙𝑒%𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 + 𝐹𝑎𝑠𝑡𝑒 %𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 % 𝐷𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑖𝑛𝑛𝑡𝑒𝑘𝑡𝑒𝑟 = 𝑇𝑜𝑡𝑎𝑙𝑒%𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 %

o

Alternativt finner vi nullpunktsomsetningen ved: 𝐷𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑏𝑖𝑑𝑟𝑎𝑔 = 𝐹𝑎𝑠𝑡𝑒 %𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 %

𝑇𝐼$ =

%&'()*+,'(-&.)/ 0)1-2-3'3/&.

, fordi 𝐷𝐵 = 𝑇𝐼$ ∗ 𝐷𝐺

Sikkerhetsmargin o

Forteller oss hvor mye omsetningen kan falle før bedriften når sitt nullpunkt, og etter det begynner å tape penger

𝑆𝑀 = 𝑇𝐼 − 𝑇𝐼$ , TI refererer til den aktuelle omsetningen.

𝑆𝑀%𝑖%% =

45645!

TI

∗ 100

Dekningsdiagram o

Viser bedriftens inntekter og kostnader grafisk

7

Investeringsanalyse For å beskrive kostnader bruker vi tre ulike kategoriseringer av kostnadene 1. Direkte og indirekte kostnader, som handler om hvordan vi registrerer kostnader 2. Variable og faste kostnader, som handler om kostnadsstrukturen 3. Relevante og irrelevante kostnader, som handler om hvilke kostnader vi skal se på i beslutningssituasjon Relevante kostnader er de som blir påvirket av beslutningen, mens kostnader som påløper uavhengig av beslutningen er irrelevante. Start med å finne ut kostnaden ved hvert alternativ, ved å fokusere utelukkende på de relevante kostnadene.

Ved en investering anskaffer virksomheten noe i dag under den forutsetningen at anskaffelsen skal gi fremtidige fordeler i form av inntekter eller reduserte kostnader. Den totale investeringssummen på investeringstidspunktet kalles investeringsutgifter. De fremtidige inntektsstrømmene kaller vi for investeringens innbetalinger og de fremtidige kostnadsstrømmene kaller vi for investeringens utbetalinger. Vi er opptatt av de betalbare kostnadene når vi jobber med investeringsanalyser, altså pengestrømmene knyttet til investeringsobjektet.

Start med å sette opp en oversikt over alle de årlige innbetalingene og utbetalingene som investeringen fører med seg. Forskjellen mellom de årlige innbetalingene og utbetalingene er årets kontantstrøm eller innbetalingsoverskudd

Årets kontantstrøm = Årets innbetaling – Årets utbetaling

Forutsetninger: o

Det året investeringsutgiften betales betegnes som år 0

o

Alle innbetalinger og utbetalinger skjer ved slutten av hvert år

Enhver kostnadsbesparelse regnes som en innbetaling. Hvis et investeringsobjekt for eksempel sparer bedriften for et årsverk, blir innbetalingen til denne investeringen besparelse i lønnskostnadene. Eksempel på utbetalinger er drifts- og vedlikeholdskostnader. Sett opp en tabell

8

År

0

1

2

3

4

...

Innbetaling 1

+

+

+

+

+

+

Utbetaling 1

-

-

-

-

-

-

Utbetaling 2

-

-

-

-

-

-

Kontantstrøm

sum

sum

sum

sum

sum

Sum

Utrangeringsverdi – salgsprisen for å selge et gammelt utstyr. 𝑈𝑡𝑟𝑎𝑛𝑔𝑒𝑟𝑖𝑛𝑔𝑠𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖 = 𝑘𝑗ø𝑝𝑠𝑢𝑚 ∗ 𝑟 ! (r rente, n året det selges) Reservedeler – Utbetaling i år 0, innbetaling på slutten av investeringens levetid (lageret frigjøres).

Netto nåverdi Neste steg etter å regne ut de årlige kontantstrømmene er å summere dem. Først må du gjøre om alle de fremtidige kontantstrømmene til samme kroneverdi uttrykt i dagens verdi, altså «år 0pengeverdi», nåverdien. Nåverdimetoden sammenligner nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene med investeringens utbetaling. Differansen mellom disse er prosjektets netto nåverdi. For å regne ut nåverdien diskonterer vi kontantstrømmene med prosjektets avkastningskrav.

Avkastningskravet uttrykker det kravet til avkastningen som ledelsen setter til de pengene som skal investeres (Avkastningskrav = diskonteringsrente = kalkulasjonsrente). Avkastningskravet skal representere det ledelsen alternativt kan tjene i avkastning dersom de velger å investere i et annet prosjekt med tilsvarende risiko. Dermed kan det betraktes som alternativkostnaden for andre prosjekter som velges bort for det valgte investeringsprosjektet. (Eks. avkastningskrav på 15% à del på 1.15)

𝑁𝑁𝑉 = Å𝑟70 +

Å𝑟72 Å𝑟7𝑛 Å𝑟71 + + ⋯+ " 𝑎𝑣𝑘𝑎𝑠𝑡𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑘𝑟𝑎𝑣𝑒𝑡 ! 𝑎𝑣𝑘𝑎𝑠𝑡𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑘𝑟𝑎𝑣𝑒𝑡 𝑎𝑣𝑘𝑎𝑠𝑡𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑘𝑟𝑎𝑣𝑒𝑡

I henhold til nåverdimetoden er regelen at så lenge netto nåverdi er positiv er investeringen lønnsom.

9

Det er viktig å ikke stole blindt på beregningene av netto nåverdi. Det er nemlig alltid usikkerhet knyttet til nåverdiberegninger ettersom vi jobber med budsjetterte tall. Investeringen er lønnsom under forutsetning at innbetalingene og utbetalingene blir like store som anslått. Hvis utbetalingene blir høyere eller innbetalingene lavere, så vil dette påvirke netto nåverdi negativt.

Jo lavere avkastningskravet er, jo mindre diskonteres kontantstrømmene, og jo høyere blir netto nåverdi

Investeringens internrente o

Den kalkulasjonsrenten som gir en netto nåverdi lik null

Mens netto nåverdi viser absolutt lønnsomhet i kroner, viser internrenten den relative lønnsomheten, dvs. avkastning per krone investert i prosjektet. Internrenten viser den gjennomsnittlige prosentvise årlige avkastningen til investeringen.

Dersom et prosjekts internrente er større eller lik avkastningskravet, er prosjektet lønnsomt og aksepteres. Dersom et prosjekts internrente er mindre enn avkastningskravet, forkastes prosjektet.

Når avkastningen vi krever ( 𝑟) er lavere enn den faktiske avkastningen til investeringen (internrente 𝑟# ) er netto nåverdi positiv. Jo lavere avkastningen vi krever er, jo mer sannsynlig er det at internrenten er høyere enn avkastningskravet.

Internrenten kan finnes ved å sette netto nåverdi lik 0 og løse for avkastningskravet 𝑁𝑁𝑉 = Å𝑟70 +

Å𝑟72 Å𝑟7𝑛 Å𝑟71 + + ⋯+ =0 (1 + 𝑟# )$ (1 + 𝑟# )" (1 + 𝑟# )!

Løs dette med kalkulator som beskrevet under.

10

11

Kalkulasjon Kalkyler brukes for å vite om prisen som oppnås i markedet er stor nok til å dekke kostnadene. Derfor utarbeides kalkyles på enhetsnivå, slik at vi kan sammenligne kostnad per enhet med pris per enhet. Å sette opp kalkyle betyr primært å finne tilvirkningskost og selvkost (i selvkostkalkylen) eller tilvirkningsmerkost og salgsmerko...