Forskerens etiske og juridiske ansvar PDF

Preview

Summary

Kap 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Forskning forhøyet over etiske hensyn? Nei, all virksomhet som får konsekvenser for andre mennesker må bedømmes ut fra etiske standarder. Spesielt viktig i samfunnsforskningen.   Etikk: Dreier seg om forholdet mellom mennesket. Hva man kan gjøre og i...

Description

Kap 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Forskning forhøyet over etiske hensyn? Nei, all virksomhet som får konsekvenser for andre mennesker må bedømmes ut fra etiske standarder. Spesielt viktig i samfunnsforskningen. Etikk: Dreier seg om forholdet mellom mennesket. Hva man kan gjøre og ikke gjøre mot hverandre. Prinsipper, regler og retningslinjer for å vurdere om handlinger er riktige eller gale.  Hva en forsker kan eller ikke kan gjøre når forskningen berører mennesker.  Må ta spesielle hensyn hvis forskningen er rettet mot barn. Barn er ikke i stand til å forstå hva det vil si å gi samtykke. I USA: markedsundersøkelser på barn. Norge: kun med foreldrenes samtykke. Eksempel: Stanley Milgram med elektriske støt. Mange fikk problemet etter forsøket. Kan ikke rettferdiggjøres etisk. Selv under vanlig intervju kan informantene føle det ubehagelig dersom nærgående og intime temaer tas opp. Andre eksempel: informanten føler etterpå at de har dummet seg ut eller gitt for mye informasjon. Det kan få konsekvenser for de som rammes. Både positiv (helbrede spillavhengighet) og negativ (dramatisk og uønsket). Bør det virkelig forskes på ethvert sosialt fenomen?

Forskningsetiske retningslinjer Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora har definert retningslinjer. Tre typer hensyn (Nedrum 1998) en forsker må ta. 1. Informantens rett til selvbestemmelse og autonomi: frivillig deltakelse og rett til å trekke seg. 2. Forskerens plikt til å respektere informantens privatliv: Informanter skal bestemme om hva slags informasjon de gir 3. Forskerens ansvar for å unngå skade: Unngå sårbare og følsomme områder Internettforskning er underlagt samme etiske krav som annen forskning. Det kan være krevende å skill mellom offentlig og privat informasjon på nettet. Hovedregel: offentlig informasjon kan benyttes uten samtykke. Informasjon i åpent forum av privat karakter vil fremdeles kunne benyttes til forskningsformål. Men man må fremdeles oppgi hvor man har funnet informasjonen. Vanskelig å innhente samtykke i sosiale fora.

Meldeplikt og konsesjonsplikt Meldeplikt og konsesjonsplikt (i henhold til personopplysningsloven) hvis: 1. Prosjektet omfatter behandling av personopplysninger.

Personopplysninger: Gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner. Enten direkte identifiserbar (navn, personnummer) eller indirekte identifiserbar (kjønn, alder, stilling) Sensitive opplysninger:  Er meldepliktige uansett hvordan de behandles (manuelt, håndskrevne notater eller elektronisk). Sensitive: Etnisk, politisk, religiøs bakgrunn, mistenkt, siktet og dømt, seksuelle forhold, medlemskap i fagforeninger Hvor skal prosjektene meldes? Prosjektet ved utdannings-, helse- og forskningsinstitusjoner må meldes til personvernombudet for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Andre meldepliktige prosjekter: Datatilsynet Konsesjon: Søkes til Datatilsynet via NSD

Samtykke  Dersom de kan identifiseres  Frivillig  Muntlig/skriftlig. Elektronisk/på papir  Skriftlig best Taushetsplikt og anonymitet Taushetsplikt (forvaltningsloven): Informasjon kan ikke tilbakeføres til enkeltpersoner, resultater formidles i anonymisert form, Informasjon skal kun brukes til det formålet dataen er samlet inn for. Adgang til taushetsbelagte personopplysninger  All informasjon ikke fritt tilgjengelig for forskning  Krever tillatelse, to måter å få tilgang på taushetsbelagt informasjon: 1. Klient/pasient samtykker. Forespørsel sendes til sykehuset eller andre statlige organer for informasjon om klienter/pasienter. 2. Ansatte ved statlige organer kan ta direkte kontakt med klienter/pasienter Mulig å søke om dispensasjon (exemtion) for å få dispensasjon fra taushetsplikten. Søknad sendes til fagdepartementet eller direktoratet (for eksempel Helsedirektoratet).

Kap 6: Dokumentanalyse og litteraturstudier Dokumenter: gir oss informasjon om et saksforhold nedtegnet på et spesielt tidspunkt og sted. Det er ikke en del av forskerens egeninnsats, men er overlevert. Sier noe om forfattere, deres virkelighetsforståelse, meninger og faktabeskrivelser. Et dokument kan være objekt for forskning eller kilde til forskning. Tre typer: 1. Primærkilde: øyevitneskildring fra erfaringer fra forhold For eksempel doktoravhandlinger og forskningsrapporter

2. Sekundærkilde: Bygger på eller henviser og referer til en primærkilde For eksempel bøker eller oppslagsverk 3. Teriærkilde: Data som er fortolkes av andre For eksempel guidebøker og ordbøker Dokumentets form: 1. Skriftlig (nedskrevet) 2. Visuelle dokumenter (fremstillinger gjennom bilder og film) 3. Lyddokumenter (opptak av muntlige fremstillinger) Innholdsmessig fordeling: Meningsytringer (lederartikkel i en avis), Faktainnhold (avisartikkel om valgresultat). Vurdering av dokumenter Danne analyseskjema. Viktige punkter:  Forfatter  Kontekst: Sted og tid  Tiltenkt publikum: for hvem  Formål med dokument  Type: offentlig, artikkel, møtereferat?  Hovedpunkter  Budskap  Betydning: Hvorfor er dette dokumentet viktig for forskning? Ulike strategier: les side 104 Hovedelementer i kildekritisk tilnærming Autensitet...