HEL-0700 eksamen PDF

Preview

Summary

eksamen i HEL-0700 høsten 2020...

Description

UiT Norges arktiske universitet

HEL-0700 Høst 2020 26.November 2020 Antall ord: 3755 HEL-0700, 1.Semester Høst 2020

Innhold 1a Helse – og velferdssystemet 1b Pasient og bruker

1 2

2a Profesjon, samhandling og kompetanse

4

2b Tverrprofesjonell samhandling

6

2c Tre helseprofesjoner

6

3a kvaliteten på møtene mellom mennesker i helseprofesjonene

8

3b Mine sterke sider

9

3c Verdier og egenskaper Referanseliste

10 11

1a Helse – og velferdssystemet Det norske helsevesenet er organisert på en slik måte at du som person skal kunne få hjelp på lavest mulig nivå. Laveste Effektive OmsorgsNivå-prinsippet forkortet til LEON-prinsippet, dette prinsippet går ut på at om det blir vurdert at du som pasient blir vurdert til at du vil ha god effektiv behandling av de lokale tilbudene blir du ikke henvist videre til spesialisthelsetjenesten, mens de pasientene som det vurderes at må videre henvises til spesialisthelsetjenesten blir selvfølgelig dette (stortinget, 2017 – 2018). Helsevesenet i Norge kan deles inn i tre: kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunale tilbud. Disse er hver delt inn under ulike lover og forskrifter. Kommunehelsetjenesten er lovregulert under «helse- og omsorgstjenesteloven», spesialisthelsetjenesten hører under «spesialisthelsetjenesteloven» og de fylkeskommunale tilbudene har med tannhelsetjenester å gjøre og hører dermed under «tannhelsetjenesteloven». Disse tre områdene hører til under helse- og omsorgsdepartementet, men om en går over til for eksempel Nav som hører til under velferdstjenestene så er dette underlagt Arbeids- og sosialdepartementet (Iversen & Hauksdottir, 2020). Helsetjenester som kommunen har ansvar for altså kommunehelsetjenesten består i hovedsak av fastlegen, legevakt, helsestasjon, fødestue, hjemmebaserte tjenester, sykehjem og rustilbud etc. Kommunehelsetjenesten kan å benevnes som primærhelsetjenesten. Disse er offentlige tjenester som inngår under kommunen, ikke under fylket eller staten. Disse omsorgsbaserte tjenestene reguleres av «helse- og omsorgstjenesteloven» (Iversen & Hauksdottir, 2020). «Helse- og omsorgstjenesteloven» beskriver blant annet i detalj hva kommunen har ansvar for og hvilket tjenestetilbud som skal ytes. Loven gjelder alle som oppholder seg i kommunen og ikke nødvendigvis kun innbyggerne. Det heter i lovverkets virkeområde at «Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her» (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011. § 1-2). I spesialisthelsetjenesten finner vi sykehus både privateide og offentlige, legespesialist, ambulansetjenesten, opptreningsinstitusjon, rusinstitusjon, distriktspsykiatrisk senter, distriktsmedisinsk senter, fødestue og sykestuer/ transitenheter hospice. Spesialisthelsetjenesten lovreguleres av «spesialisthelsetjenesteloven», denne loven gjelder

Side 1 av 11

«Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven.». Denne loven har mange hensikter og formål blant annet «1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning,», «2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet,» og «3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud,» (spesialisthelsetjenesteloven, 1999). Forholdet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er slik at hvis du som pasient trenger behandling, utredelser eller lignende som er på et høyere kompetanseområdet enn det tilbys i primærhelsetjenesten blir du henvist fra primær til spesialisthelsetjenesten. Dette kan for eksempel gjelde om du må ha noen form for sykehustjenester (Iversen & Hauksdottir, 2020). Fylkeskommunen har ansvar for å drifte tannhelsetjenesten. I «tannhelsetjenesteloven» står det beskrevet blant annet hva formålet med dette fylkeskommunale tilbudet er, hvem som er prioritert og hva fylkeskommunen står ansvarlig for både i offentlig sektor, men å under privat sektor. Tilbud om tannhelsetjenester gjelder de som bor i angitt fylke, men å de som oppholder seg i fylket på midlertidig basis. Det blir beskrevet hvem som får tannhelsetjenester dekket av det offentlige og i hvilken rekkefølge det prioriteres etter. Barn og unge har rett på dekket tannbehandling til og med det året de fyller 18 år, ungdom på 19 og 20 år betaler 25% av behandlingen de mottar, mens både psykisk utviklingshemmede (i og utenfor institusjon) og enkelte grupper av eldre er og prioritert til dekket tannbehandling (tannhelsetjenesteloven, 1983).

1b Pasient og bruker I følge pasient- og brukerrettighetsloven er definisjonen av en pasient som følger «pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle;» (pasient- og brukerrettighetsloven, § 1-3. 2001). Det vil si at hvis du som privatperson oppsøker noen form for helsehjelp, for eksempel fastlegen din, så blir du betegnet som pasient når du sitter på legetimen. Dette er et engangs tilfelle og ikke et fast tilbud (pasient- og brukerrettighetsloven, § 1-3. 2001). For å bli betegnet som bruker gjelder dette «bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c.» og under bokstav c. § 1-3. Definisjoner i «lov om pasient- og brukerrettigheter» står det: «helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, Side 2 av 11

rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell;» (pasientog brukerrettighetsloven, § 1-3. 2001). I pasient og brukerhistorien om Andrej informeres det om at når Andrej var 16 år ble han tvangsinnlagt på en psykiatrisk institusjon for en periode. Under dette oppholdet blir han behandlet med medikamenter og det gjøres en utredelse av han. Det kommer av dette frem i lovverket at Andrej i dette tilfellet skal bli betegnet som pasient, på bakgrunn av at han får en type helsehjelp som privatperson og ikke er underlagt f.eks. kommunal bolig. Når han senere har samtaler med både psykiatriske sykepleiere og leger betegnes han fortsatt som pasient, men i det øyeblikket han ble tildelt kommunal bolig og han hadde jevnlige besøk innen ulike helseinstitusjoner gikk han over fra å være pasient til å bli bruker. Han har jevnlig kontakt med helsevesenet både i form av DPS (distriktspsykiatriske sentre), men og innleggelse på psykiatrisk akuttpost på sykehus. Det kommer frem at en individuell plan ikke ble tilrettelagt tidlig nok i sykdomsforløpet til Andrej, men at dette etter hvert kom på plass ettersom han fikk et tverrprofesjonelt team rundt seg (Iversen & Hauksdottir, 2020). Når Andrej både er innom akuttposten på sykehuset og er i kontakt med DPS går han både under tittelen bruker, men å pasient tittelen er at sentralt begrep i dette forløpet. Dette er fordi når han er innom sykehuset så er han det for en kort periode, på bakgrunn av sine utfordringer og han er innom for å motta behandling og helsehjelp i forhold til dette. I denne situasjonen er han en pasient, men når han derimot er innom distriktspsykiatrisk senter er han en bruker fordi han her har et fast tilbud (Iversen & Hauksdottir, 2020). Utfordringene er til stede når han som pasient og bruker går under flere deler av helse- og velferdssystemet. Utfordringene oppstår når Andrej får et tverrprofesjonelt team rundt seg. Når han får en personlig koordinator, den psykiatriske sykepleieren Susanne, som jobber i kommunen samtidig som han får en fast kontaktperson i DPS, vernepleier Øyvind, oppstår det utfordringer i forhold til taushetsplikten. Han har og fått en verge til å hjelpe han med det økonomiske og andre praktiske formål. Dette er fordi han nå blir betegnet som både bruker og pasient, og dermed har rettigheter både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (Iversen & Hauksdottir, 2020). Andrej har rett som både bruker og pasient å få være med i prosessen som omhandler han slik at han får satt sitt synd og sine meninger opp mot realistiske mål som skal gjennomføres slik

Side 3 av 11

at han har en viss innsikt i utviklingen av mål, tiltak og oppgaver knyttet til han selv (Iversen & Hauksdottir, 2020). § 3-1. Pasienten eller brukerens rett til medvirkning Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon (pasient- og brukerrettighetsloven, 1999).

2a Profesjon, samhandling og kompetanse Å være profesjonell knyttes ofte opp mot å være dyktig i sitt yrke. Du er utdannet og har gode kunnskaper innenfor yrket. «Profesjonell» er et vidt begrep, men det handler i stor grad om handlinger du utfører og måten du opptrer på. Når du er profesjonell forholder du deg til dine arbeidsoppgaver, og har et bredt søkelys på disse oppgavene når du skal. Det å være profesjonell har en tilhørighet til kompetansenivået du viser, som kompetent yrkesutøver ivaretar du dine arbeidsoppgaver og har kunnskaper om hva forskjellen på å være privat og personlig i din rolle som sykepleier. Du viser at du er profesjonell med å være personlig, men går ikke over til å være privat, da forskjellen på disse to er svært betydelig i en profesjonell sammenheng. En kan si at profesjonaliteten og kvaliteten på arbeidet øker ved at du som helsepersonell viser at du kan være personlig ovenfor pasienter og brukere (Iversen & Hauksdottir, 2020). Med utgangspunkt om å være profesjonell som sykepleier og rollen du har ovenfor pasienter, brukere, pårørende og annet samarbeidene helsepersonell gjelder det at du kjenner til dine retningslinjer, plikter og rutiner, hvilke lover du skal forholde deg til og at du bruker dine ferdigheter og kunnskaper på en etisk og korrekt måte. Du som sykepleier og helsepersonell som jobber med mennesker hver dag må ha et klart skille på når du er i en arbeidssituasjon og når du trer ut av denne situasjonen og tar av deg rollen som sykepleier og helsepersonell. Utøvelsen av rollen som sykepleier varierer ikke bare når du er i jobbsammenheng og privatsammenheng, men det har og en betydning for hvor du jobber som sykepleier. Du utøver sykepleierrollen annerledes om du er sykepleier på et sykehjem eller om du jobber på en spesialisert avdeling på et sykehus (Grimsbø, Kristoffersen, Nordtvedt & Skaug, 2016).

Side 4 av 11

Uansett hvor du jobber som sykepleier eller hvilken type pasient- og brukergruppe du jobber med skal du opptre på en profesjonell måte i møte med menneskene. Du viser empati ovenfor pasienter og brukere på en profesjonell måte som føles troverdig med å vise forståelse uten at du blander inn det private. Omsorgen og hjelpen du yter til pasientene og brukerne dine skal være på grunnlag av alvorlighetsgraden og behovet for hjelp han eller hun trenger i behandlingsøyeblikket. Selv om du som sykepleier skal involvere deg på et personlig nivå er det stor forskjell på medmenneskelighet og nære relasjoner. Du skal se det helhetlige mennesket med alle dets sider og behov, og ikke bare ha øynene på det såret du skal stelle eller foten du skal gipse. I helsevesenet har det ingen betydning hvilken religiøsretning du har, om du har lys eller mørk hud, om du kommer fra en svært velstående familie, hvilken type legning du har eller din kulturelle bakgrunn. Du blir og skal bli behandlet på lik linje med alle andre som mottar helsehjelp (Grimsbø, Kristoffersen, Nordtvedt & Skaug, 2016). Begrepet profesjon er en betegnelse på ulike yrkesgrupper som har likhetstrekk samt noe likt kunnskapsområdet, men som samtidig har ulikt arbeidsfokus og arbeidsoppgaver. En profesjon har som regel høyere utdanning eksempelvis bachelorgrad, det er fra tidligere av krav om en akademisk utdanning som gjerne er lang og ikke minst har et visst formelt uttrykk. Et enda mer profesjonsgradert yrke er legeyrket. Profesjonsyrker innhenter både teori, praksis og forskning samt forskningsbasert kunnskap i løpet av utdanningens varighet, og etter endt utdanning er det et krav om å opprettholde og innhente nye og oppdaterte kunnskaper, slik at du som yrkesutøver skal ha god kjennskap til og opprettholde profesjonalitet innenfor din profesjon. Rollene blant profesjonene utøves ulikt fra hvilken setting du er i og om det er i en profesjonell eller privat sammenheng. I profesjonsyrkene er det et stort fokus på at kunnskapen som innhentes er basert på forskning og vitenskapelig kunnskap. Din rolle innenfor din profesjon handler ikke bare om din formelle utdanning, men det står sterkt opp mot din personlige kompetanse og egnethet innenfor yrket. I dette tverrprofesjonelle teamarbeidet har hver profesjon et rettet søkelys mot sitt kompetanseområde samtidig som det skal utøves et godt samarbeid med pasient og bruker som hovedfokus og fellesmål (Skau, 2017). Helseprofesjonene går alle under helsepersonelloven. Helsepersonelloven definerer helsepersonell som «1. personell med autorisasjon etter § 48 a eller lisens etter § 49,», «2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje

Side 5 av 11

ledd,», «3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.» (Helsepersonelloven, 1999).

2b Tverrprofesjonell samhandling Tverrprofesjonell samhandling er samarbeid på tvers av yrkesgruppene, etatene og helse- og sosialtjenestene. Disse tjenestene som i prinsippet er avhengig av god samhandling og god flyt for at helsetjenestene skal fungere på tvers av nivåer og organisering i det norske helsevesenet. Tverrprofesjonell samhandlingsbegrepet er veldig likt begrepet tverrprofesjonelt samarbeid. Begge begrepene handler om samspill imellom ulike profesjoner i helse- og sosialsektorene, men samhandlingsbegrepet viser en større forståelse for at partene er avhengig av hverandre på et større nivå enn kun et samarbeid. Det er en handling der alle parter har et fellesmål og er juridisk avhengig med klare roller og målrettet arbeidsoppgaver for at pasienten eller brukeren skal være godt nok ivaretatt. Med andre ord så handler samhandling om fordeling av oppgaver slik at alle oppgaver blir gjennomført på en kontrollert og verdig måte. Tverrprofesjonell samhandling er noe en må jobbe opp mot i helse- og velferdssektoren på tvers av profesjonene for at det skal skape et best mulig samarbeid med et bredt fokus på pasientsikkerhet, økt kompetansenivå, profesjonelt og godt teamarbeid med rolleforståelse og god kommunikasjon på alle plan (Iversen & Hauksdottir, 2020).

2c Tre helseprofesjoner Jeg tar utgangspunkt i følgende tre profesjoner tannlege, medisin (lege) og psykolog. Disse profesjonene er sentrale i pasient- og brukerhistorien til Andrej. For å kunne bidra på en sikker, effektiv og helsefremmende måte er det avgjørende å ha gode fagfolk rundt pasienter og brukere. Det er viktig å fange opp slike pasienter og brukere før det går for langt ut i sykdomsforløpet slik som det har gjort i denne pasient- og brukerhistorien. Som det tydelig gjøres helt i starten av pasientforløpet til Andrej så sliter han følelsesmessig og dette utvikler seg til å ramme det psykiske og mentale. Videre i forløpet kommer det frem at han sliter med den «vanlige hverdagen», han har bl.a. ikke kontroll på kostholdet sitt, det blir lite fysisk aktivitet og tannhelsen er ikke som den skal være. Med andre ord kunne Andrej trengt litt veiledning i forhold til disse momentene (Iversen & Hauksdottir, 2020). Side 6 av 11

En av profesjonene som kunne ha hjulpet Andrej er tannlegen. Tannlegeutdanningen fokuserer på at når en er ferdig med endt studie skal kandidaten gå ut med et høyt kunnskaps og kompetansenivå innen munn- og tannhelse. Ikke bare skal en tannlege kunne behandle sykdommer eller plager i munnhulen, han eller hun skal også kunne veilede og gi råd til pasientene sine slik at de får en god munn- og tannhygiene. Tannleger på lik linje med andre helseprofesjoner må å ha egenskaper som krever at han viser omsorg og forståelse for pasientene sine. Det kreves både selvstendighet, kompetanse, refleksjon og gode samarbeidsevner hos tannleger som det gjør hos andre profesjoner i samme omkrets. I denne situasjonen kan tannlegen komme med veiledning og råd til Andrej i forhold til tannstell, munnhygiene og informasjon om hva for mye sukker og søtsaker gjør med tennene og munnhulen (Iversen & Hauksdottir, 2020). Vi ser i tilfellet til Andrej at han i allerede ungalder slet med blant annet å få seg venner og at dette spilte inn på psyken, selvfølelsen og det følelsesmessige hos han. Han hadde ikke en stor krets rundt seg, verken venner eller familie som forsto alvoret i situasjonen, noe som kanskje gjorde at han ikke hadde så mange å snakke med om de viktige tingene i livet. Det hjalp heller ikke at han ble avvist når prøvde å snakke med både psykiatriske sykepleiere og leger om at han trodde han hadde blitt seksuelt misbrukt. Dette kan ha påvirket at han i løpet av ungdomsårene ble mer innesluttet. Hadde han fått oppfølging av fastlege og psykolog kunne dette vært med på å påvirke plagene til Andrej? (Iversen & Hauksdottir, 2020). En psykolog kan hjelpe pasientene sine med å få sortert tankene og følelsene sine slik at disse ikke tar overhånd over deg, men at tvert imot du tar overhånd over dem. Hos en psykolog skal du føle at du blir lyttet til og blir tatt på alvor som pasient. Etter å ha fullført profesjonsutdanningen i psykologi skal studentene ha god kjennskap til hvordan mennesker tenker, handler og ha kunnskap om våre følelser. Kandidaten skal ha god faglig kunnskap, bred kompetanse og kunne ta selvstendige, avgjørende valg for å kunne vurdere pasienters psykologiske problemer (Iversen & Hauksdottir, 2020). En lege og i dette tilfellet spesielt en fastlege, skal kunne ta beslutninger og avgjørelser som tar hensyn til pasientens ønsker og mest av alt behov. En lege skal kunne begrunne og basere sine avgjørelser på grunnlag av kunnskap basert på forskning og utvikling samt faglig forsvarlighet. Helsefremmede valg for pasienten er viktig i denne sammenhengen både med hensyn til god helse hos pasienten og globale riktige valg (Iversen & Hauksdottir, 2020).

Side 7 av 11

De tre profesjonene som er nevnt i denne oppgaven skal kunne samhandle og trekke riktige beslutninger og konklusjon slik at det tiltrer for pasientenes beste. Som sykepleier samhandler du med blant andre disse profesjonene på daglig basis og dere er nærmest avhengig av hverandre for å kunne yte pasienten den beste helsehjelpen han eller hun behøver. For at samhandlingen skal fungere godt kreves det god kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og gode fagfolk i hver profesjon. Kompetansetrekanten (som beskrevet nedenfor) forklarer hva som må til for at samhandlingen skal fungere på en mest effektiv måte (Skau, 2017). Kompetansetrekanten beskrive tre hovedpunkter som er viktig. Disse tre punktene er teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Første punkt som er teoretisk kunnskap, innebærer allmenn kunnskap og kan ikke knyttes opp til personer eller personlig bruk. Dette er kunnskap basert på fakta og vitenskap, denne kunnskapen er svært relevant i utøvelse av profesjonsyrkene. Et eksempel på teoretisk kunnskap er kunnskaper vi kan må pugge for å kunne på en skoleprøve (Skau, 2017). Yrkesspesifikke ferdigheter er ferdigheter du har bruk for i yrket du utøver i. Dette er ferdigheter som baserer seg på praktiske ferdigheter, et eksempel på en yrkesspesifikk ferdighet er om du skal sy et operasjonssår. I de mer praktiske yrkene som f.eks. snekker eller håndverker teller disse ferdighetene mer enn de ville gjort i de mer akademiske yrkene. I de yrkene som heller setter fokus på de teoretiske ferdighetene teller ikke disse ferdighetene like sterkt. Sykepleieryrket er et yrke som veksler mellom...