Kapittel 2 måle mennesker, variabler og utvalg PDF

Preview

Summary

KAPITTEL 2: MÅLE MENNESKER – VARIABLER OG UTVALGVariabel: fenomener som varierer – alt som varierer. Målte variabler: en variabel som kan måles ved bruk av tall til å indikere hvor på skalaen en person ligger på denne variabelen – kvantitativ. Kategoriske variabler: en variabel som har to eller fler...

Description

KAPITTEL 2: MÅLE MENNESKER – VARIABLER OG UTVALG Variabel: fenomener som varierer – alt som varierer. - Målte variabler: en variabel som kan måles ved bruk av tall til å indikere hvor på skalaen en person ligger på denne variabelen – kvantitativ. - Kategoriske variabler: en variabel som har to eller flere grupper/kategorier – enhver verdi av variabelen er en kvalitativt separert kategori. Konstrukt: mental forestilling, ide, begrep eller konsept – en konstrukt er skapt for å gi mening, eksistensen avhenger av mentale forestillinger. - Hypotetisk konstrukt: fenomen eller konstrukt som antas å eksistere, og brukt til å forklare observerte effekter – men hvordan måle et hypotetisk konstrukt?  Konstrukt representerer et begrep, som må defineres slik at det er målbart: operasjonell definisjon. Utvalg: gruppe valgt fra populasjon for en undersøkelse. Populasjon: alle mulige medlemmer av en kategori fra der et utvalg er hentet. - Representativ utvalg: type utvalg som er rettet mot om forskningsresultater skal generaliseres – det er håpet om at utvalget vil inneholde undergrupper av mennesker i direkte forhold til deres forekomst i populasjonen generelt. Validitet (gyldighet): i hvilken grad instrumenter måler hva de er ment å måle, også i hvilken grad en forskningseffekt kan stoles på som ekte.

Eksempler på variabler: - Målte variabler er alt som kan måles, for eksempel høyde, tid, holdninger, angst. - Kategoriske variabler har to eller flere kategorier som individer kan plasseres i, for eksempel kjønn, nasjonalitet, farger, Konseptualisering: definere meningen i et konstrukt/konsept – begrepsdefinisjon. - For eksempel: hva er intelligens? – evnen til å lære, resonnere, løse problemer, abstrakt tenking. Operasjonalisering: definere hva vi skal måle, helt konkret, for å måle et konstrukt. - For eksempel: hva skal vi måle helt konkret for å måle intelligens? Utvalgsskjevhet: systematisk tendens til overeller underrepresentasjon av noen kategorier i et utvalg. - Deltakervariabler: personvariabler (spesielle egenskaper) som varierer i forhold til forskjellige eksperimentelle grupper, og muligens forstyrrer resultater.

Hvis målinger har reliabilitet og validitet, vil andre forskere behandle dem med kredibilitet.

Først vil du spørre om instrumentets gyldighet: måler instrumentet hva der er men å måle? Hvis Reliabilitet (pålitelighet): i hvilken grad funn resultatet fortsetter å endre seg, vil du spørre om eller målinger kan gjentas med lignende instrumentets pålitelighet: er det konsekvent – gir resultater – konsistens (stabilitet) av målinger. de det samme resultatet under de samme omstendigheter?

Sannsynlighetsutvalg: fremgangsmåte for å produsere et utvalg der alle tilfeller i målpopulasjonen har en lik sannsynlighet for å bli valgt – for å minimere feilkilder. Systematisk utvalg: utvalg valgt ved å ta hver n´te Enkel tilfeldig utvalg: utvalg valgt der hvert (eks. hver femte person) tilfelle fra en liste fra medlem av målpopulasjonen har like stor målpopulasjonen – hver tilfelle må ha en lik sjanse sjanse til å bli valgt og alle mulige til å være i vårt utvalg før vi starter utvelgelsen. kombinasjoner trekkes. - For eksempel: data utvalg (navnelister), talltabeller, manuell valg (bingo). - For eksempel: tilfeldig startpunkt – hvis vi skal velge hver tiende tilfelle, så må vi velge tilfeldig tall Klyngeutvalg: grupper i populasjonen som er mellom en og ti – hvis vi sier åtte, vil vi deretter valgt tilfeldig fra andre lignende grupper og velger det åttende tilfellet, den attende, tjueåttende antas å være representative for en populasjon – osv. dette er et alternativ til stratifisert utvalg som er Stratifisert utvalg: utvalg valgt slik at spesifiserte mer praktisk og økonomisk. undergrupper vises i tall som er proporsjonale med - For eksempel: i stedet for å skaffe en liste over alle geografistudenter og deretter velge et størrelsen i målpopulasjonen – under hver utvalg tilfeldig fra dette stratumet, kan vi bare undergruppe tilfeller er tilfeldig valgt. velge tilfeldig en av klassene – dette vil være - For eksempel: hvis vi tar et relativt lite utvalg fra en enkel klynge. en stor populasjon der vi kjenner til - Dette reduserer behovet for å bruke tid og karakteristikkene, kan vi sikre godt representasjon i krefter for å få et utvalg av geografistudenter som er spredd over hele studentpopulasjonen. utvalget – utvalg av studenter (fire ulike grupper) – hvis 24% av høgskolepopulasjonen består av - Kritikk: hver klynge er kanskje ikke så psykologi studenter, da vil 24% av ditt utvalg være representative for hele undergruppen som en tilfeldig valgt fra psykologifakultetet. annen. Ikke-sannsynlighetsutvalg: ikke-randomisert utvalg – der utvalg ikke er valgt tilfeldig og dermed har ikke tilfeller i målpopulasjonen en lik sannsynlighet for å bli valgt. Selvvalg utvalg: utvalg valgt for studier på Kvotevalg: utvalg valgt, ikke tilfeldig, men slik at grunnlag av medlemmenes egen handling ved å spesifiserte grupper vil vises i tall som er ankomme til utvalgspunktet – frivillige til et proporsjonale med størrelsen i målpopulasjonen. eksperiment er også selvvalgt. - For eksempel: stige mot en vegg på gaten og Lik stratifisert utvalg, men valget fra hver kategori er observere hvor mange kvinner/menn som går opp til intervjueren. Nå kvoten for kategorien er under eller rundt den. nådd, slutter intervjueren å spørre denne kategorien – kan også være en tendens til å bare inkludere Målrettet utvalg (ekspert utvalg): ikketilfeldig utvalg av personer som sannsynlig vil respondenter innen hver kategori som er lettere å kunne gi et betydelig bidrag til datainnsamling kontakte. for et kvalitativt prosjekt enten på grunn av - Snøballutvalg: teknikk ofte brukt i kvalitativ deres spesifikke erfaringer eller ekspertise på et forskning der informasjon er nødvendig – eks. fra de emne. som har hatt personlige eller profesjonelle erfaringer med noe. En forsker kan velge flere viktige personer Mulighet/bekvemmelighetsutvalg: utvalg valgt fordi de er lett tilgjengelige for testing. for et intervju, og disse kan igjen føre intervjueren til videre relevante personer som også kan kontaktes for Mye forskning utføres på studenter, fordi intervju. disse deltakerne er de mest bekvemmelige - Kritiske caser (casestudier): et spesielt tilfelle kan som er tilgjengelige. noen ganger understreke ting som kan relateres tilbake til de fleste ikke-spesielle tilfeller, som kan gi - For eksempel: et stort foredrag er en oss innsikt i hva som er kritisk for normal mulighet til å teste mange mennesker menneskelig utvikling. samtidig. En type mulighetsutvalg er - Fokusgrupper og paneler (survey): forskere kan haphazard utvalg. samle et panel av enten eksperter (spesiell interesse - Haphazard utvalg: utvalg valgt fra for et emne) eller fokusgrupper (utvalg av populasjonen uten bevisst bias. mennesker som er ganske representative for den generelle populasjonen) – disse gruppene møtes regelmessig for å gi informasjon.

Målnivåer Nominalskala: laveste nivået – nivåer av måling der tall bare er etiketter for kategorier. Den kjennetegnes av at det kun er mulig å sortere variablene i ulike kategorier. - Eksempler: kjønn, nasjonalitet, tro, geografi, politisk syn – kan kodes som tall, men tallene er bare «navn» for å kategorisere verdiene. Intervallskala: nest høyeste nivået – nivåer av måling der hver enhet på en skala representerer en lik endring i variabelen målt. Variabler kan uttrykkes i tall som kan settes inn i en skala etter hverandre slik at de gir mening. Det er mulig å måle avstanden mellom to verdier eller kategorier. - Vi kan ikke regne relative forskjeller her, og skalaen har ikke noen naturlig nullpunkt – men vi kan benytte de fire regningsartene: addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon på en meningsfull måte på avstanden mellom to eller flere punkter på skalaen. - Variabelen kan måles med en ordinalskala med like intervaller mellom punktene, og variabelens verdier har en relativ og konstant avstand mellom seg – men er ikke mulig å si noe om graden av avstand (dobbel så stor).

Ordinalskala: nest laveste nivået – nivåer av måling der tilfeller er ordnet i rangeringer. Den kjennetegnes av at variabelen er en kategorivariabel som står i et ordnet forhold til en annen kategorivariabel. Tallene er ordnet eller rangert, og jo større tall desto mer av egenskapen. Her kan variablene gis verdier som stilles i en rekkefølge som ikke er tilfeldig. - Variablene kan måles i en nominal skala som kan rangeres (a er bedre enn b) – men variabelens verdi lar seg ikke måle i absolutte størrelser, og ikke mulig å måle avstanden mellom verdiene. Ratio skala: høyeste nivået – intervall-type skala der proporsjoner på skalaen er meningsfulle. Det eksisterer vanligvis en absolutt nullpunkt, slik at forskjeller kan beregnes matematisk. - Her kan de fire regneartene ikke bare anvendes på intervallene, men også direkte på målingene – det finnes ingen begrensinger på hvilke statistiske/matematiske metoder som kan brukes direkte på målingen. - Eksempler: høyde, vekt, meter, kroner, volum, alder, inntekt....