Kapittel 6 Bevissthet PDF

Preview

Summary

Download Kapittel 6 Bevissthet PDF

Description

Kapittel 6 Bevissthet (ikke side 254 – 267) 

Visuell agnosi: en manglende evne til å gjenkjenne objekter visuelt

Bevissthetens puslespill Kjennetegn på bevissthet 

Bevissthet: vårt øyeblikk -til- øyeblikk bevissthet om oss selv og vårt miljø.



Subjektiv og privat.



Dynamisk (i stadig endring).



Selvreflekterende og sentralt i vår selvfølelse.



Nært knyttet til prosessen medvalgfaglig oppmerksomhet diskutert i neste avsnitt. Selektiv oppmerksomhet: prosessen som fokuserer bevissthet på noen stimuli til utelukkelse av andre.

Måling av bevissthetstilstander 

Selvreportere tiltak ber folk om å beskrive sine indre erfaringer.



Atferdstiltak registrerer blant annet prestasjoner på spesielle oppgaver.



Fysiske tiltak etablerer korrespondanse mellom kroppslige prosesser og mentale tilstander.

Bevissthetsnivåer 

Sigmund Freud foreslo at menneskes sinn består av tre nivåer av bevissthet. Det bevisste sinnet inneholder tanker og oppfatninger som vi for tiden er klar over. Preconscious mentale hendelser er utenfor dagens bevissthet, men kan lett tilbakekalles under visse forhold. Bevisstløse hendelser kan ikke bringes inn i bevisst bevissthet under vanlige omstendigheter.



Kontrollert (bevisst eller eksplisitt) behandling: bevisst bruk av oppmerksomhet og innsats.



Automatisk (bevisstløs eller implisitt) behandling: kan utføres uten bevisst bevissthet eller innsats.



Delt oppmerksomhet: evnen til å reagere, tilsynelatende samtidig, på flere oppgaver eller krav.

1

Bevisstløs oppfatning og innflytelse 

Det finnes mange typer visuell agnosi. For eksempel kan personer med prosopagnosia visuelt gjenkjenne objekter, men ikke ansikter.



Blindsyn er en tilstand der folk er blinde i en del av sitt visuelle felt, men i spesielle tester reagerer på stimuli på dette feltet til tross for å rapportere at de ikke kan se disse stimuli.



Priming: eksponering for en stimulans innflytelse (det vil si primes) hvordan du senere reagerer på at noen eller en annen stimulans.



Implisitt minne: når minnet påvirker vår oppførsel uten bevisst bevissthet.



Emosjonelle og motiverende prosesser kan også operere ubevisst og påvirke atferd.

Hvorfor har vi bevissthet? 

Bevissthet er viktig for oss fordi det tillater oss å tenke på de mange måtene vi kan håndtere ulike situasjoner og faktisk velge en løsningsvei.



Hjernen behandler mange eksterne stimuli (severdigheter, lyder) og interne stimuli (kroppslige opplevelser).



Bevissthet tillater oss å håndtere fleksibelt med nye situasjoner og hjelper oss med å planlegge svar på dem.



Hjerneavbildningsstudier av friske og hjerneskadede mennesker har oppdaget separate nevrale kretser for bevisst versus bevisstløs informasjonsbehandling.

Det nevrale grunnlaget for bevissthet 

Mangeteoretikere foreslår at sinnet består av separate, men interagerende informasjonsbehandlingsmoduler. Globale arbeidsplassmodeller foreslår at bevissthet oppstår fra den enhetlige, koordinerte aktiviteten til flere moduler som ligger i forskjellige hjerneområder.

Oppmerksomhet 

Oppmerksomhet er prosessen med å konsentrere seg om noen funksjoner i miljøet til mulig utelukkelse av andre.

Fokusert oppmerksomhet

2



Cocktailpartyeffektfenomenet manifesteres som det ofte dramatiske resultatet av å fokusere sin oppmerksomhet som vist i en travel festsituasjon.



Når noen sier navnet ditt høyt i et stille rom, trekkes du til deres diskusjon.



Selektiv oppmerksomhet et opprettholde fokus på oppmerksomhet på et bestemt element selv når fokusert med alternativer og distraksjoner.



Automatisk nådd når en oppgave ikke lenger krever bevisst kontroll.

Delt oppmerksomhet 

Delt oppmerksomhet er evnen til å reagere, tilsynelatende samtidig, på flere oppgaver eller krav.



Jo mer vi øver, jo bedre blir vi, gjennom trening.

Uoppmerksomhet og endring blindhet 

Simons og Chabris effekt kalt uoppmerksomhet blindhet. En film om to grupper, halvparten kledd i svart og halvparten kledd i hvitt, og hvor kaste rundt en basketball. I midten av kortfilmen kommer en person kledd i gorilladress inn i scenen fra høyre, stopper midt i spillerne, slår brystet og spaserer av i motsatt retning. 50% av de som ser filmen helt savnet gorillaen.



Blindhet er når vi er for fokusert på noe og savner noe som var en del av den tror vi var fokusert på, som kalles blindhet.



Døgnrytmen er 24-timers biologiske sykluser som bidrar til å regulere mange kroppslige prosesser og påvirke vår årvåkenhet og beredskap for søvn. Suprachiasmatic nuclei (SCN) er hjernens mester circadian klokke.

Døgnrytme: våre daglige biologiske klokker 

Døgnrytmer en daglig biologisyklus.

Holde tid: hjerne og miljø 

Suprachiasmatic kjerner (SCN) regulere mot døgnrytme.



Melatonin hormon som har en avslappende effekt på kroppen.



Vår frittading av døgnrytmen er omtrent 24,2 timer, men miljøfaktorer som dag-nattsyklusen bidrar til å tilbakestille våre daglige klokker til en 24-timers tidsplan.

3



Døgnrytmen påvirker vår tendens til å være enten en morgenperson eller nattperson, men kulturelle faktorer kan også spille en rolle.

Miljøforstyrrelser av døgnrytmer 

Generelt er vår årvåkenhet lavest i de tidlige morgentimene mellom 12 am og 6 am. Feil i arbeidsytelse, hovedfagsulykker og dødsulykker topper seg under disse haterne.



Jet lag, nattskift arbeid og sesongmessige affektive (SAD) involverer miljøforstyrrelser av døgnrytme, Behandlinger inkluderer å kontrollere ens eksponering for lys, ta muntlig melatonin og regulere ens daglige aktivitetsplan.



Sesongaffektiv lidelse (SAD) en syklisk tendens til å bli psykologisk deprimert i visse årstider.

Søvn og drømmer Stadier av søvn 

Betabølger: aktiviteten som vises i hjernen når du er våken og våken.



Alpha bølger: langsommere aktivitet vist i hjernen når vi føler oss avslappet og døsig.



Delta bølger: veldig vanlig, langsom (0,5 til 2 cps) og store hjernebølger som vises som sovende beveger seg inn i stadium 3 av søvn.



Langsombølgesøvn: trinn 3 og trinn 4 sammen.



REM søvn (eller 'R'): stadium av søvn preget av raske øyebevegelser (REM), høy opphisselse og hyppige drømmer.



REM kalles noen ganger paradoksal søvn: kroppen din er svært opphisset, men det ser ut som du sover fredelig fordi det er så lite bevegelse.

Få en natts søvn: fra hjerne til kultur 

Visse områder ved forhjernen (kalt basal forhjernen) og innenfor hjernestammen regulerer vår sovne.



Den retikulære formasjonen passerer gjennom pons (kalt pontine reticular formasjon) - spiller en nøkkelrolle i å regulere REM.

Hvor mye sover vi? 

Etter hvert som vi blir eldre, skjer tre viktige endringer:

4

1. Vi sover mindre: 19- til 30-åringer gjennomsnitt rundt syv til åtte timer søvn og eldre voksne gjennomsnitt mindre enn seks timer. 2. REM søvn reduseres dramatisk i barndommen og tidlig barndom, men forblir stabil deretter. 3. I alderdommen får vi lite langsom bølge søvn. Hvorfor sover vi? 

Mange kunstnere og tenkere konkluderte med at søvn var nøkkelen i deres tenkning, og ga en inkubator hvor problemer kunne løses gjennom.



Restaureringsmodell: sier at søvn lader opp våre nedsttende kropper og tillater oss å komme seg fra fysisk og mental tretthet.



Evolusjonære/circadian søvnmodeller: søvnmodeller som fokuserer på den posisjonen som søvnens hovedformål er å øke en art sjansene for overlevelse i forhold til sine miljømessige krav.



REM søvn hjelper oss å huske viktige hendelser ved å fortrylle memory konsolidering: en gradvis prosess der hjernen overfører informasjon til langsiktig minne.

Søvnforstyrrelser 

Søvnløshet: kroniske problemer med å sovne, sove eller oppleve avslappende søvn.



Stimulus: er en behandlingskontroll, innebærer condition kroppen din til å knytte stimuli i søvnmiljøet (for eksempel sengen din) med søvn, i stedet for med våkne aktiviteter i søvnløshet. For eksempel, hvis du har søvnproblemer ikke studere, se på TV eller snack på soverommet.



Narkolepsi: ekstrem søvnighet på dagtid og plutselige, ukontrollerbare søvnangrep som kan vare fra mindre enn et minutt til en time.



REM -søvnatferdsforstyrrelse (RBD): en lidelse der tap av muskeltone som forårsaker normal REM-søvnlammelse er fraværende. -sleep



Nattterror: skremmende drømmer som vekker sovende til en tilstand av nesten panikk.



Søvnapné: gjentatt stopp og omstart av pusten under søvn.

Drømmens natur 5



Vi drømmer mest under REM søvn, når aktivitet i mange drømmer er den høyeste.



Ubehagelige drømmer er vanlige. Vår kulturelle bakgrunn, aktuelle bekymringer og nylige hendelser påvirker hva vi drømmer om.



Sigmund Freud mente at hovedformålet med å drømme om å drømme er ønskeoppfyllelse, tilfredsstillelse av våre ubevisste ønsker og behov. Disse ønskene inkluderer seksuelle og aggressive lyster som er for uakseptable til å bli bevisst anerkjent og oppfylt i det virkelige liv.



Freud skilte mellom (1) en drøms manifestinnhold, overflatehistorien som drømmeren rapporterer, og (2) sitt talentinnhold, som er dens forkledde psykologiske betydning.



Drømmearbeid var Freuds begrep for prosessen der en drøms latente innhold blir forvandlet til manifestinnholdet. Det oppstår thro9ugh symboler (f.eks tog = penis; tunnel = vagina) og av skapningens individuelle drøm tegn som kombinerer funksjoner av flere mennesker i det virkelige liv.



Aktivering-syntese teori: sier at drømmer ikke tjener noen bestemt funksjon - de er bare et produkt av REM nevrale aktivitet.



Kognitive teorier: Problemløsning drømmemodeller: fordi drømmer ikke er begrenset av virkeligheten, kan de hjelpe oss med å finne kreative løsninger på våre problemer og pågående bekymringer.



Kognitive – prosess drøm teorier: foreslå at drømmer og våkne tanken er produsert av de samme mentale systemer i hjernen.

Dagdrømmer og våkne fantasier 

Dagdrømmer er en betydelig del av å våkne bevissthet, og gir stimulering i perioder med kjedsomhet og lar oss oppleve en rekke følelser.



Fantasy – utsatt personlighet: lever ofte i en levende, rik fantasiverden som de kontrollerer.



Dagdrømmer involverer vanligvis større visuelle bilder enn andre former for å våkne mental aktivitet, men har en tendens til å være levende, følelsesmessig og bisarre enn nattdrøm.



Dagdrømmer og nattlige drømmer deler ofte lignende temaer. Personer med fantasiutsatte personligheter har spesielt levende dagdrømmer. 6

Aktuelle problemer (Lucid drømmer) 

Lucid dreaming gir et fascinerende innblikk i søvn.



Lucid drømmer er en tilstand der de som opplever det blir oppmerksomme, eller bevisste, om deres drømmer og kan på en eller annen måte kontrollere drømmen, om ikke helt da delvis.

Hypnotisk atferd og erfaringer 

Til hypnotiserte føles som om hendene deres blir presset fra hverandre av en mystisk kraft, snarere enn av deres bevisste kontroll.



En menneskelig planke var et emne en mann er hypnotisert og ligger utstrakt mellom to stoler. Han blir fortalt at kroppen hans er riktig, og da, utrolig, står en annen person med hell på motivets ben og bryst.



Erfaringer bekrefter at hypnose ofte øker smertetoleransen og at dette ikke skyldes en placeboeffekt.



Hypnotisk hukommelsestap eller post hypnotisk hukommelsestap, som har en gitt setning som du nå vil huske alt som slutter hukommelsestap når personen hører det.

Teorier om hypnose 

Dissosiasjonsteorier: teorier som ser hypnose som en endret tilstand som involverer en deling (dissosiasjon) av bevissthet.



Sosiale kognitive teorier: teorier som foreslår at hypnotiske erfaringer skyldes forventninger til personer som er motiverende til å ta på seg rollen som hypnotisert.

Den hypnotiserte hjernen 

Hjerneavbildning avslører at hypnotiserte mennesker viser endringer i nevrale aktiviteter i samsvar med deres subjektivt rapporterte erfaringer. Dette støtter synet om at hypnose innebærer en endret tilstand, men om det er en dissosiert tilstand og i hvilken grad folks forventninger fører til denne tilstanden, er fortsatt uklare.

7

8...