Praktøk alle skriftlige eksamens spørsmål PDF

Preview

Summary

Praktøk alle skriftlige eksamens spørsmålHva er ABC kalkulasjon sine sterke sider sett i forhold til selvkostmetoden?ABC benytter ikke utelukkende volumbaserte kostnadsdrivere, men åpner også opp for strukturbaserte- og nyhetsbaserte kostnadsdrivere. Dette er drivere som fanger opp hvordan produksjo...

Description

Praktøk alle skriftlige eksamens spørsmål Hva er ABC kalkulasjon sine sterke sider sett i forhold til selvkostmetoden? ABC benytter ikke utelukkende volumbaserte kostnadsdrivere, men åpner også opp for strukturbaserte- og nyhetsbaserte kostnadsdrivere. Dette er drivere som fanger opp hvordan produksjonen/leveransen foregår og ikke bare mengden som produseres. I tillegg viser ABC kostnaden ved fleksibilitet (ledig kapasitet) noe som ikke er mulig vha. selvkost. Når en bedrift har flere produktet med forskjellig ressursbruk, strekker ikke selvkostmetoden til. Den er imidlertid utmerket og bedre enn ABC så lenge det produseres standardprodukter i store mengder. Da blir ABC for ressurskrevende å gjennomføre. Forklar hvorfor det er nærliggende å plassere kostnadsdriveren antall henvendelser på serienivå i ABC sitt kostnadshierarki. Forklar også hvorfor aktiviteten Annet ikke har noen kostnadsdriver. Kriteriet for at en kostnadsdriver skal tilhøre serienivået, er at den er en ressurs som forbrukes på aktiviteter som kan relateres til en gruppe av produkt- eller tjenesteenheter snarere enn til hver individuell enhet av produktet eller tjenesten. Det er lite sannsynlig at hver bestilling bare er på en enhet av produktene. Det er større sannsynlighet for at det bestilles flere produkter om gangen. Ressurser som forbrukes på aktiviteter som ikke kan spores tilbake til spesifikke produkter eller tjenester, men som derimot støtter organisasjonen i sin helhet, er ressurser på bedriftsnivå (anleggsbaserte kostnader). Annet er tydeligvis en slik kostnad som ikke passer inn under noen av de andre nivåene siden den står alene. Kostnader på bedriftsnivå fordeles ikke til produkter/kunder etter ABC. Hvordan er det mulig at det forekommer overforbruk (negativ ledig kapasitet) Overforbruket i Bestilling er kun mulig dersom ledig kapasitet tar hensyn til ferieavvikling, reparasjoner etc. som gjør at teoretisk kapasitet overgår ledig kapasitet. Dette er ikke vanlig i oppgavesammenheng. Hvorfor kan man noen ganger forsvare at en bedrift har ledig kapasitet? Hvordan kan man kvitte seg med ledig kapasitet? Fleksibilitet kan være en viktig konkurransefaktor. Å kunne levere varer/tjenester til sine kunder når de trenger det, er noe kunder setter pris på og til og med kan være villige til å betale for. Dersom man mener man har for stor ledig kapasitet, kan man gjøre en av tre ting: Man kan øke aktiviteten (etterspørselen etter bedriftens produkter/tjenester). Man kan benytte ressursene andre steder i bedriften. Man kan kvitte seg med overflødig kapasitet.

Hvorfor blir måling i balansert målstyring (BM) sett på som en premiss for at det skal være mulig å styre? Balansert målstyring legger til grunn at bruk av modeller både skal og vil påvirke atferd. For å understreke dette blir gjerne tre uttrykk benyttet. ”Det du måler, er hva du får” ”Hvis du ikke kan måle det, kan du heller ikke styre det’’ ”Det du måler blir gjort” Det anses altså enklere å få de ønskede resultatene dersom effektene av tiltak kan måles.

I «Kaplans verden» er målstyring og bruk av kritiske prestasjonsindikatorer (KPIer) av stor betydning. Hvilke utfordringer står man typisk overfor når man skal velge KPIer? Utfordringene oppstår på flere plan: • Det kan være krevende å finne indikatorer som har en entydig kobling til overordnede mål, mål som alle skal understøtte strategien og visjonen. • Det kan være krevende å måle KPIene entydig både mht. datatilgang og målestøy. Det synes å være bred enighet om at langsiktige og overordnede mål er viktige for å synliggjøre i hvilken retning virksomheten har planlagt å utvikle seg. Videre virker det å være et klart flertall som mener at “meningen” med jobben er viktig for å skape en kultur hvor alle føler verdi og glede ved å gjøre en god jobb. Denne “meningen” kan gjerne beskrives ved hjelp av overordnede KPIer (som da ikke alltid er like målbare og kanskje ikke bør benevnes som KPIer). Derimot er det sterk uenighet mht. hvor styrende KPIene bør være i forhold til hvordan den enkelte utfører sin jobb. Det er liten tvil om at sterk styring kan oppleves som kontroll, forhindre kreativitet og løsninger i tråd med den enkeltes evner, men dette handler også i stor grad om virksomhetens/ arbeidsoppgavenes egenart, lederegenskaper og hvordan modellen implementeres og benyttes. En virksomhet som arbeider kontinuerlig for å bedre kvaliteten på sine tjenester/produkter, uttaler at det er viktig å minimere den falske etterspørselen. Forklar betydningen av ordene “kvalitet” og “falsk etterspørsel” i lys av økonomisk teori. I økonomisk teori er kvalitet det samme som kundeopplevd kvalitet. Det er med andre ord kundens oppfatning av kvalitetsbegrepet som vektlegges. Forbedret kvalitet innebærer følgelig en økning i hvor fornøyd kunden er med produktet/tjenesten. Dette avhenger i sin tur av pris, pålitelighet, leveranse, produktegenskaper, lay-out og en rekke andre faktorer (produktet/tjenesten må med andre ord ses i vid forstand). Med falsk etterspørsel menes annengangs henvendelser fra sluttbruker (kunde/klient/pasient/….) som hadde vært unngått dersom kunden hadde blitt “riktig” behandlet ved første henvendelse (dersom kunden får alt hun/han ønsker ved første gangs henvendelse, så er det unødvendig å komme tilbake, og gjennom det på nytt beslaglegge ressurser i selskapet). Forklar hvordan Lean-filosofien mener man bør skape en god arbeidskultur i virksomheten. Arbeiderne skal forstå meningen/målet med virksomheten og ens egne arbeidsoppgaver. Dette blir sett på som en viktig drivkraft for å kunne yte. Videre vektlegges samspillet og

betydningen av at alle skal føle seg verdifulle. Slik søker man å skape en arbeidskultur til beste for både sluttbrukerne, utførerne og eierne. Viktige hjelpemidler er samspill, gjøre hverandre gode, ha respekt for hverandre, forsøke å få frem at vi alle er verdifulle (først bygger vi mennesker, deretter bedriften), sosial intelligens, forståelse av at ledelse betyr å gjøre andre gode, om nødvendig på bekostning av en selv). ABC slo igjennom på midten av 1980-tallet. Hva var det som gjorde at ikke selvkost/bidragsmetoden lenger var tilstrekkelig? En endret virkelighet med en mye større andel indirekte kostnader grunnet større produktspekter gjorde konsekvensene av å ha feile fordelingsnøkler større enn tidligere. Større variasjon mellom de forskjellige produktene som også krevde forskjellig ressursbruk, gjorde at det var vanskelig å vite hvilke produkter man tjente penger på og hvilke man tapte på. En hardere konkurranse mellom bedriftene gjorde korrekt prising viktigere enn tidligere. Man fikk litt etter litt en forståelse for at det ikke bare var volum som styrte kostnadene, men at andre faktorer knyttet opp mot selve produksjonsprosessen kanskje var vel så viktige som volum. Innenfor Leanfilosofien legger man vekt på at de ansatte skal følge de standardiserte arbeidsmåtene man har avtalt å følge. Hvorfor anses dette som viktig? Standardiserte arbeidsmåter gjør det enklere å oppdage avvik, analysere årsaker og gjennom det forbedre virksomheten. Bedriften fremstår som enhetlig (som kunde vet du at behandlingen/opplevelsen blir tilnærmet identisk uansett hvem som er på jobb), og potensielle konflikter mellom de ansatte blir typisk lavere enn hva som gjerne inntreffer dersom de ansatte løser sine arbeidsoppgaver på forskjellige måter. Standardiserte arbeidsmåter fører gjerne til mindre sløsing (påvirker nær sagt alle de 8 sløsingsfaktorene som omtales i lean), mindre variasjon og færre konsekvenser ved overbelastning. Innen Lean opererer man ofte med en tre-deling av aktivitetene i: Verdiskapende aktiviteter Ikke-verdiskapende, men nødvendige aktiviteter Ikke-verdiskapende aktiviteter Gi noen eksempler på slike aktiviteter i en butikk Verdiskapende aktiviteter kan være ekspedering av kunder, rengjøring av lokaler, utstilling av varer, service og fagkunnskap osv. Ikke-verdiskapende, men nødvendige aktiviteter kan være bestilling av varer, betaling av regninger/lønn/husleie, markedsføringosv. Ikke-verdiskapende aktiviteter kan være endring av utstilling, opprydding på lager, endringer i hvem som jobber når, ansettelser osv. Handelshøyskolen Aller Best har i sitt balanserte målekort følgende kritiske suksessfaktorer (KSF): 1. Evne til å tiltrekke seg studenter 2. Sikkerhet på Campus 3. Forholdet mellom antall faglig ansatte og antall studenter 4. Forskningskvalitet 5. Næringslivets vurdering av utdannelsen

Plasser disse fem suksessfaktorene i det perspektivet de hører hjemme i. Evne til å tiltrekke seg nye studenter: Internperspektivet Sikkerhet på Campus: Internperspektivet Forholdet mellom antall faglig ansatte og antall studenter: Internperspektivet Forskningskvalitet: Infrastrukturperspektivet Næringslivets vurdering av utdannelsen: Eksternperspektivet Foreslå en måleparameter (KPI) for hver av de fem kritiske suksessfaktorene. Tiltrekningsevne: Antall søkere pr. ledig plass, akseptsprosent Sikkerhet: Antall anrop til sikkerhetsavdelingen Forholdet faglig/student: Antall studenter pr. faglig ansatt Forskningskvalitet: Antall publiserte artikler/bøker Næringslivet: Gjennomsnittlig antall jobbtilbud pr. ferdigutdannet student, gjennomsnittlig oppstartlønn etter endt utdanning Her aksepteres selvsagt også andre gode alternativer. Nevn en styrke og en svakhet ved hver måleparameter du har valgt.

Hva er hovedforskjellen(e) mellom en selvkostkalkyle og en ABC kalkyle? Hovedforskjellen mellom selvkost og ABC ligger i valg av kostnadsdrivere. Der selvkostkalkylen utelukkende benytte volumbaserte kostnadsdrivere, benytter ABC både volumbaserte, strukturbaserte og nyhetsbaserte kostnadsdrivere. De strukturbaserte og nyhetsbaserte kostnadsdriverne tar hensyn til hvordan produktene produseres og om aktiviteten medfører noe nytt. Det er ikke alltid slik at en enhet til produsert krever en enhet til av kostnadsdriveren. En annen forskjell på de to kalkylene er kostnadshierarkiet der kostnader på bedriftsnivå (anleggsbaserte kostnader) ikke fordeles til produktene fordi det ikke er en naturlig kobling mellom kostnad og produkt. En tredje forskjell mellom kalkylene er ledig kapasitet som etter ABC ikke fordeles til produktene (på kort sikt) ettersom det ikke er produktenes feil at vi har ledig kapasitet. En fjerde faktor er at ABC ser på aktiviteter på tvers av bedriften der selvkost holder et klart avdelingsvis fokus.

Lyktes AS Høyoktan å implementere sin strategi i 2020? Begrunn svaret. Fokus for målekortet er prosessforbedringer, kvalitet, markedsandel og finansiell suksess vha. produktdifferensiering som er i tråd med strategien. Målekortet viser at strategien ble gjennomført med suksess i 2019. De oppfyller alle mål på alle nivåer bortsett fra på markedsandel, men den er uansett ikke et godt mål. Det burde vært markedsandel blant serviceorienterte bensinstasjoner. Ville du inkludert noen mål på de ansattes trivsel og opplæring i Infrastrukturperspektivet? Begrunn svaret. Strategien er basert på kundeservice og tilhørende høy pris. Nøkkelen ligger da på velkvalifiserte og fornøyde ansatte. Opplæring av de ansatte og deres trivsel er dermed en viktig faktor for en vellykket strategigjennomføring. Forklar hvordan det kan ha seg at AS Høyoktan nådde sine finansielle mål, men mislyktes med å nå sitt markedsmål. AS Høyoktan bør fokusere på de 60% av markedet som er opptatt av service, ikke hele markedet. Kanskje bør det også legges inn noen KPIer på kundetilfredshet som fanger opp kundens reaksjoner på lokaliteter, butikk, ansatte og ventetid. Er det en årsak-virkning sammenheng mellom målforbedringer i det interne perspektivet og eksternperspektivet? Begrunn svaret og foreslå eventuelt noen flere KPIer i hvert av perspektivene dersom du mener noe mangler. Årsak-virknings forbindelsen bør styrkes. Det fokuseres stort sett på produksjonsfaktorer og for lite på bensinstasjonsdrift. Faktorer som renhold, ekspedisjonstid, handleopplevelsen og de ansattes service bør inkluderes. Støtter du AS Høyoktan i beslutningen om ikke å legge inn noen mål for gevinster ved produktivitetsforbedrende tiltak i finansperspektivet? Begrunn svaret. Det er riktig å ikke måle effekten av produktivitetsforbedringer. Disse passer best for bensinstasjoner som konkurrerer på pris. Forklar administrerende direktør kort hvorfor ABC kalkulasjon av mange regnes som en mer korrekt måte å fordele de indirekte kostnadene på. Årsaken til at mange mener at ABC gir mer korrekte kalkyler enn selvkost skyldes at ABC ikke er opphengt i utelukkende volumbaserte kostnadsdrivere, men også åpner opp for strukturbaserte- og nyhetsbaserte kostnadsdrivere. Dette er drivere som fanger opp hvordan produksjonen/leveransen foregår og ikke bare mengden som produseres. Når en bedrift har flere produktet med forskjellig ressursbruk, strekker ikke selvkostmetoden til. Den er imidlertid utmerket og bedre enn ABC så lenge det produseres standardprodukter i store mengder. Da blir ABC for ressurskrevende å gjennomføre. I tillegg viser ABC kostnaden ved fleksibilitet (ledig kapasitet) noe som ikke er mulig vha. selvkost.

ABC har sitt kostnadshierarki. Begrunn på hvilket nivå de forskjellige aktivitetene passer inn.

Hva kan være hovedinnvendingene mot bruk av BM (Balansert Målstyring)? Bruk maks 5 linjer. Noen av hovedinnvendingene er problemene med å få konsistente målinger over tid samt korrelasjonen mellom de forskjellige KPIene. Det kan også tenkes at de ansatte oppfatter det som et kontrollregime. Hvorfor brukes konseptet årsak-virkning i BM? Bruk maks 5 linjer. Det skyldes at det er viktig å kunne påvirke de forskjellige KPIene og å vite konsekvensene av det man gjør. Det er også viktig å avklare hva man ønsker å oppnå for å finne en egnet KPI. Er det slik at i Lean så er enhver ventetid sløsing? Nei det er det ikke fordi venting også kan ha verdi for kunden, for eksempel vin som lagres, bær som modnes, ost som modnes etc

Lean deler de forskjellige aktivitetene i en bedrift inn i tre typer. Hvilke typer er dette? Kom med eksempler hentet fra Handelshøyskolen BI på de tre typene aktiviteter.

En kjent lean-fantast i USA sier alltid følgende: «Lær alle å se sløsing» Forklar hva vedkommende sannsynligvis mener med dette. Du bør forklare hva som menes med Sløsing (Muda) og komme med konkrete eksempler. Vedkommende mener kanskje at dette ikke er en medfødt egenskap som vi har, men som må trenes opp. Studenten må reflektere over hvorfor det slik. De fleste er i dag vant til å sløse fordi vi aldri har opplevd mangel på noe som helst og derfor heller ikke har vent oss til tanken på at ressurser er knappe. Hvor mange panter tomflaskene sine for eksempel, eller kaster mat fordi de ikke gidder pakke inn rester og sette de i kjøleskapet, eller lar være å planlegge innkjøpene sine og ender opp med mat som må kastes eller klær som man aldri bruker. Å se sløsing krever trening og må arbeides inn som en del av Lean kulturen i bedriften. Studentene bør så kommentere alle de 8 formene for sløsing og komme med konkrete eksempler på hver form. Overproduksjon Venting Unødvendig bevegelser og/ eller leting Prosess-sløsing Unødvendig transport Unødvendige lagre og bufferter Feil som må rettes opp Uutnyttet kunnskap/kreativitet Forklar hva som menes med en lag KPI og kom med to eksempler på slike parametere innen kundeperspektivet. Bruk maksimalt 50 ord. En lag KPI er en parameter som måler hva som har skjedd og hvor bra vi har gjort det. Den er derfor vanskelig å påvirke, men enkel å måle. Den kan også være vanskelig å forbedre. To eksempler fra kundeperspektivet kan være gjenkjøpsgrad og antall kunder. Andre forslag er selvsagt også akseptable

Hvorfor er det viktig at et målekort inneholder både lead og lag parametere (KPIer)? Bruk maksimalt 50 ord. For at et målekort skal være aksjonerbart, må det inneholde både lead og lag parametere. Vi må ha noen knapper vi kan trykke på for at ting skal skje (lead) og noen som måler om vi har nådd våre mål (lag). Hva skiller Balansert Målstyring fra tradisjonell økonomistyring? Bruk maksimalt 100 ord. BM ser på alt som skjer i bedriften både finansielle og ikke-finansielle størrelser fordelt på fire (vanligvis) perspektiver, finans, kunde, internt og infrastruktur. I tradisjonell økonomistyring har vi utelukkende hatt et fokus på det finansielle. Det at vi ser på hva som skaper resultatene og ikke bare resultatene, gjør oss bedre i stand til å forbedre våre prestasjoner. Ellers er også den tette knytningen opp mot bedriftens strategi et moment som skiller BM fra tradisjonell styring. Definer alternativkostnad og gjør rede for hvorfor dette er en viktig kostnadsstørrelse ved beslutninger. Bruk maksimalt 50 ord. Alternativkostnaden er den inntekten du går glipp av ved å velge bort et alternativ; verdien av gjenstanden i beste alternative anvendelse. Den skal benyttes i beslutninger fordi dette er bedriftens egentlige kostnad ved bruk av en ressurs, det bedriften sier nei takk til om den velger å benytte en ressurs. En maskin kostet kr. 2.000.000 eks. mva. i anskaffelse for 2 år siden. Levetiden ble den gang beregnet til 5 år slik at årlig avskrivning ble kr. 400.000. Dagens bokførte verdi er dermed kr. 1.200.000. Nå kan bedriften fortsette å bruke maskinen i ytterligere 3 år eller de kan selge den i dag for kr. 1.250.000. Beholder de maskinen i ett år til, vil salgsverdien da være kr. 800.000. Hva blir i en beslutningssammenheng den korrekte avskrivningskostnaden av å beholde maskinen ett år til? Den korrekte avskrivningskostnaden i en beslutningssammenheng ved å benytte maskinen ett år til blir lik fallet i salgsverdien fra kr. 1.250.000 til kr. 800.000; altså kr. 450.000. Er det noen forskjell på den beslutningsrelevante avskrivningskostnaden og den regnskapsmessige? Bruk maksimalt 50 ord. Den regnskapsmessige avskrivningskostnaden skal baseres på anskaffelseskost og forventet levetid. Det er ikke noe i oppgaven som tilsier at anleggsmiddelet skal nedskrives i tillegg. Den regnskapsmessige avskrivningskostnaden blir derfor lik den opprinnelig beregnede avskrivningskostnaden på kr. 400.000.

Gjør kort rede for det som betegnes for flytens tre fiender innen Lean. Bruk maks 100 ord. De tre fiendene til flyt er sløsing, ustabilitet og overbelastning. Sløsing betyr at ressursene ikke benyttes optimalt. For mer om sløsing se under b). Ustabil belastning anses i Lean som et onde. Dette skyldes at kraftige skiftninger i arbeidsbelastningen gjerne fører til stress, stress som kan føre til tabber/dårlig utførelse med redusert kvalitet som resultat. Videre innebærer ustabil belastning at tilgjengelige ressurser ikke kan anvendes optimalt. Overbelastning betyr et system som belastes med mer arbeid enn kapasiteten tillater. Et overbelastet system medfører flere ulemper. Risikoen er stor for at det oppstår sløsing i form av venting, transport, unødvendige bevegelser og/eller leting, defekter/feil, omarbeidelser, kun nødløsninger utføres. Overbelastning tenderer til å skape en ond sirkel til hinder for en positiv utvikling av virksomheten. Det nevnes gjerne 8 former for sløsing innen Lean. Gjør kort rede for 5 av disse formene for sløsing.

arbeidsoppgaver og kan ofte ha tanker og ideer om hvordan virksomheten kan forbedres. Å ikke ta vare på dette er en form for sløsing.

Valg av kritiske suksessfaktorers tilhørende måleparametere (KPI) er viktig i Balansert Målstyring. Hvilke kriterier bør KPI ideelt sett oppfylle? Bruk maksimalt 50 ord.

KPIer kan enten være av typen lead eller lag. Forklar hva som menes med en lead KPI og kom med to eksempler på slike parametere innen kundeperspektivet. En lead parameter er en parameter som skal initiere en aksjon med et påfølgende resultat. Lead faktorer gjør målekortet aksjonerbart og styrker årsaks-virknings sammenhengen i målekortet. Lead faktorer er rettet mot fremtiden, og det medfører ingen garanti for suksess å score høyt på den. Lead faktorer krever ofte en investering for å kunne implementere en handling hvis resultat man kan avlese ved hjelp av en lag faktor. Eksempler innen kundeperspektivet kan være (andre eksempler godtas selvsagt): - Antall kundeservicetiltak - Antall artikler på nett eller i avis - Antall forbedringer i lojalitetsprogram Drøft hvorvidt måling og bruk av tallstørrelsen omsetning er et godt ell...