Metode eksamens forberedelse PDF

Preview

Summary

Samfunnsvitenskapelig metode eksamens Kap 1 Hva er samfunnsvitenskapelig metode? Hensikten er til bidra med kunnskap om hvordan virkeligheten ser ut i den lille og store verden. bruke en metode betyr en bestemt vei mot et Hvordan vi skal fram for info om den sosiale virkelighet, og hva den forteller...

Description

Samfunnsvitenskapelig metode eksamens øvelse Kap 1 Hva er samfunnsvitenskapelig metode? Hensikten er til å bidra med kunnskap om hvordan virkeligheten ser ut både i den lille og store verden. Å bruke en metode betyr å følge en bestemt vei mot et mål. Hvordan vi skal gå fram for å få info om den sosiale virkelighet, og hva den forteller oss og hvordan den infoen skal analyseres. Hvordan vi kan gå fram for så langt som mulig om våre antakelser er i overensstemmelse med virkelighet. Hva er forskjellen mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap? Naturvitenskap forholder seg hovedsakelig til fenomener uten språk og evne til forstå seg selv og sine omgivelser. Det er ikke mulig å diskutere med, eller spørre ut, disse studieobjektene, enten det dreier seg om atomer, celler, gener. Samfunnsforskningens studie objekt er mennesker, og mennesker har meninger og oppfatninger om seg selv og andre. Hva er forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ metode? Spørreundersøkelser er et eksempel på kvantitativ tilnærming. Man er opptatt av å telle fenomener, kartlegge utbredelsen. Henter mange av sine prosedyrer fra naturvitenskapelig metode, men er samtidig tilpasset det at det er mennesker og menneskelige fenomener som studeres. Hvis vi lar f.eks. 20 personer skrive en dagbok om sin ferie, vil vi få en detaljert og nyansert informasjon. Vi teller ikke opp hendelser men ser etter et mønster. Dette er kvalitativ metode, vi ser på kvaliteten på fenomenet som studeres. Hensiktsmessig på fenomener som vi vet lite om, og har blitt lite forsket på. Hva er forskningsprosessen? Forskning er en prosess som vanligvis går over 4 faser: 1. Forberedelse: utgangspunktet for all forskning er nysgjerrighet. En sentral del av arbeidet med problemstillingen er å sette seg inn i relevant litteratur. Man må ta stilling til undersøkelsens formål. Kan ha et eller flere mål. Det finnes forskjellige forskningsdesigner å velge mellom som f.eks. fenomenologi, etnografi, grounded theory og caseundersøkelser som er typiske kvalitative designer, eksperimenter og spørreundersøkelser er typiske kvantitative designer. 2. Datainnsamling: forskning skiller seg fra hverdagslige vurderinger ved at må samles inn dokumentasjon, eller data som gjenspeiler den virkeligheten som undersøkes. Det er mange måter å gjennomføre undersøkelsen på og det er mange former for data. Uavhengig av hvilken fremgangsmåte man velger må forskeren vurdere: 1. Hvem som skal delta i undersøkelsen. 2. Utvalgsstørrelsen. 3. Utvalgsstrategi og 4. Rekruttering. Vanlige måter å samle inn kvalitative data på er observasjon, intervjuer og gruppeintervjuer. All datainnsamling må dokumenteres, og kvalitative data foreligger i form av tekst, lyd og/ eller bilder. Lyd eller bildeopptak skrives ut som tekst. Denne prosessen kalles for transkribering. Kvantitative data samles inn ved hjelp av spørreskjemaer med faste spørsmål og oppgitte svaralternativer.

3. Dataanalyse: data som er samlet inn må analyseres og tolkes. Analyse av kvalitative består i bearbeide tekst, mens analyse av kvantitative data skjer ved hjelp av opptelling, der det brukes forskjellige statistiske teknikker. Enten analysen er kvalitativ eller kvantitativ består den av å tolke data. 4. Rapportering: resultater av forskning representeres vanligvis i form av skriftlig rapportering Kap 2.

Del I: Kapitel 2 - Virkelighet, data og teori Den sosiale virkeligheten: Forestill deg at ledelsen endrer på stillingene i bedriften du er ansatt i, du for en overordnet rolle. Og på enden av dagen så forteller du alle dine venner om hvor fornøyd du er. Det som formidles er da din opplevelse. Det var sikkert andre som var misfornøyd. Gjennom opptak, notater så ble noe registrert i møte. Da er dette utgangspunktet for undersøkelsen. Data er noe vi skaper og utgjør et bindeledd mellom virkeligheten og analysen av den. Empiri betyr forsøk eller prøve og det er likhetstrekk mellom empiri og data. De er synonyme.

I samfunnsvitenskapen skilles det mellom «myk» og «hard» data. Harde data er data som er samlet inn og registreres gjennom tall. En persons kjønn, alder, partipreferanse eller inntekt for eksempel. Myke data foreligger i form av intervjuer, notater, eventuelt lyd og bilder. Disse er diffuse og ikke like lett registrerbare som harde data. Ved innsamling av myk data får vi ikke kun kjennetegnene til de menneskene som studeres men også deres egne fortolkninger av disse kjennetegnene. Data er avhengig av fokus. Det spørs hvilket fokus forskeren har og hva som velges bort. Data er avhengig av forståelse. Forskeren begynner sjeldent med «blanke ark» og har som oftest noen formeninger om det som skal undersøkes. Mye virkelighet blir oversett på observasjonstidspunktet. Forskeren bestemmer på forhånd hva han ønsker å få vite om.

Dataens reliabilitet sier noe om hvor pålitelige dataen er. Reliabilitet knytter seg til nøyaktigheten av undersøkelsens data, hvordan den er samlet inn på, hvilke data som brukes og hvordan de bearbeides. Det finnes forskjellige måter å teste dataens reliabilitet på. En mulighet er å gjenta samme undersøkelse på samme gruppe på to forskjellige tidspunkter. Hvis resultatene blir samme, er dette tegn på høy reliabilitet. Dette betegnes som «testretest-reliabilitet». En annen fremgangsmåte er når flere forskere forsker på det samme og dette fører til samme resultat. Ette betegnes som «Inter reliabilitet». Reliabilitet: Handler om hvor pålitelige er data. I kvantitative undersøkelser kan man teste reliabilitet ved å gjenta samme undersøkelse (test-retest-reliabilitet) eller ved å la flere forskere vurdere dataene (interreliabilitet) (Eksamen H2014).

Teori er en generell påstand og antakelser om virkeligheten. Det finnes ulike former for teori etter grad. «figur 2.2 boka». Metodologi dreier seg om refleksjoner over hvordan empiriske undersøkelser skal gjennomføres for å teste og generere kunnskap. Epistemologiske teorier er når en reflekterer over hva kunnskap om samfunnet egentlig er, og på hvilket grunnlag vi kan si at vi vet noe. Det er læren om hvordan vi kan få fram kunnskap om verden. På det høyeste nivået finner vi ontologiske teorier. Disse dreier seg ikke om hva kunnskap er, men om hva virkeligheten er, og hvordan den ser ut. Det er læren om hva som er virkelighetens natur. Vi anvender teori når vi skal utforme problemstillinger, spisse problemstillinger, tolke resultater og teori kan være et sluttresultat av en forskning. Begreper er nødvendige byggeklosser ved utvikling av teori og teori uttrykkes ved hjelp av begreper. En hypotese kommer fra gresk og betyr setning. Den viser til noe som er antatt og foreløpig, og som etter alt å dømme er en rimelig forklaring på et fenomen. Det er en antakelse so skal etterprøves empirisk og bekreftes eller avkreftes. Det handler om å studere fenomenet fra et teoretisk og bestemt perspektiv. Forholdet mellom empiri og teori er viktig. En teori trenger empiriske røtter og empiri må formes til en teori. Deduktiv tilnærming, «fra teori til empiri». Induktiv tilnærming, «fra empiri til teori. Kap 3

Del I: Kapittel 3 - Fra tema til problemstilling

Forberedelsesfasen til et forskningsprosjekt starter med en ide, som utformes til et tema og deretter presiseres til en problemstilling. Man må stille seg følgende spørsmål når man utformer en problemstilling. - Hva er min grunnleggende forståelse av den sosiale virkeligheten (undersøkelsens ontologiske perspektiv)? - Hva er kunnskap og hvordan kan den best frambringes (epistemologiske perspektiv)? - Hva er undersøkelsens formål? (nevnt også innledningsvis) - Hva er undersøkelsens problemstilling? Vi beskrev lenger oppe hva ontologiske og epistemologiske perspektiver var. Dette er også viktig ved utforming av en problemstilling. Hvor forskeren må stille seg ulike spørsmål basert på disse filosofiske perspektivene.

Undersøkelsens formål er også nevnt ovenfor. Hvorfor ønsker du å gjennomføre undersøkelsen? Hva skal undersøkelsen bidra med? Hva skal resultatene brukes til? Kan du svaret på dette, har du målet med undersøkelsen. Et sentralt begrep i metodelitteraturen er problemstilling. Det er spørsmål som viser hva undersøkelsen skal gi svar på. Det er undersøkelsens problemstilling som styrer valg av metode og som avgjør hvor vellykket forskningsprosjektet er. Operasjonalisering handler om å gjøre problemstillingen forskbar og konkretisert. Validitet: Handler om hvor godt, eller relevant, data representerer det fenomenet som skal undersøkes (intern validitet). I hvilken grad er det samsvar mellom det generelle fenomenet som undersøkes, og operasjonaliseringen av fenomenet i variabler/indikatorer (Begrepsvaliditet). Validitet handler også om dataene i utvalget kan generaliseres til en populasjon eller i hvilken grad det er relevant å overføre resultater fra en undersøkelse til andre områder eller situasjoner (ytre/ekstern validitet) (Eksamen H2014). Et eksempel: La oss si vi skal undersøke folks livskvalitet. Så kunne en operasjonalisering (et mål) være antall venner. Jo flere venner, desto høyere livskvalitet. En slik undersøkelse ville skapt motforestillinger fordi folk med få venner kan ha høy livskvalitet og omvendt. Noe som betyr at dataen «antall venner» ikke er god (valid) representasjon av det generelle fenomenet livskvalitet. Noe som betyr lav begrepsvaliditet. Kap 4

Del I: Kapitel 4 - Gjennomføring av undersøkelser – forksningsdesign

Forskningsdesign har noe med hva og hvem som skal undersøkes, og hvordan undersøkelsen gjennomføres. Forskningsdesign er «alt» som knytter seg til undersøkelse. Vi tenker på at opplegg for gjennomføring va undersøkelser kan klassifiseres i noen generelle kategorier, som tversnittstudier, longitudinelle undersøkelser, eksperimenter, kvasieksperimenter, evalueringer, fenomenologi, etnografi, grounded theory og caseunersøkelser. I forskning dreier design seg om formgivning. En forsker starter med problemstillingen og vurderer hvordan det er mulig å gjennomføre undersøkelsen fra start til mål. Et sentralt kriterium for hvordan undersøkelser gjennomføres er tidsdimensjonen. Undersøkelser kan gjennomføres på et bestemt tidspunkt eller over tid. I det første tilfellet (bestemt tidspunkt) så brukes tverrsnitts undersøkelser og i det andre longitudinelle undersøkelser. Et annet spørsmål er om undersøkelsen skal bestå av et utvalg eller en populasjon, eller om det skal gjennomføres eksperiment/kvasieksperiment med en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Et tredje spørsmål er om det skal samles harde eller myke data. Tverrsnittsundersøkelser er ofte samlet inn fra ett bestemt tidspunkt eller en avgrenset og kort periode. Slike undersøkelser kan gi svar på hvordan fenomener varier på det aktuelle tidspunktet. Problemet med tverrsnittsundersøkelser er at man ikke kan trekke konklusjoner om utviklingen.

La oss si du tar tverrsnittsundersøkelser på moraloppfatninger. Der småbarnsforeldre ikke har så strenge oppfatninger mens de eldre har. Da må du være svært forsiktig med å trekke konklusjonen «jo eldre man blir jo strengere moraloppfatninger får man». Da har du sagt noe om utviklingen som blir feil i den forstand. Det kan være to svært ulike forklaringer på et slikt funn: Generasjonseffekt: De eldre vokste opp i en tid med strengere moralnormer, som de tok til seg, og har alltid hatt strenge moralnormer, mens de unge vil ha mindre strenge moralnormer også når de blir eldre. Livsløpeffekt: Folk endrer sine oppfatninger når de blir eldre, og blir strengere i sine moralnormer enn da de var yngre. Longitudinelle undersøkelser. Longitudinell betyr langsgående. En slik undersøkelse er data samlet inn på flere tidspunkter. Det skilles mellom flere former for slike og vi omtaler her tre av dem: Kohortundersøkelser, panelstudier og tidsserier. En tidsserieundersøkelse er en undersøkelse av samme tema som gjennomføres på flere tidspunkter, og det er forskjellige personer som deltar på disse tidspunktene. En slik undersøkelse kan gjennomføres på to måter: Populasjonsstudier eller gjentatte tverrsnittsundersøkelser. Ved populasjonsstudier samler vi inn data fra en hel befolkning over tid, for eksempel selvmord. Gjentatte tverrsnittsundersøkelser består i å sammenlikne utvalgsundersøkelser som gjentas over tid. Problemet med dette er at man spør «ulike» personer på «ulike» tidspunkt. Det blir umulig å se hvem som f.eks. har endret partipreferanse. Hvis man spurte de samme personene på to eller flere tidspunkter, ville man derimot kunne fange opp alle endringer i preferanser og kunne si noe mer sikkert om endringer i patipreferanser. Vi er da over på den designen som kalles panelstudier. Slike undersøkelser kan gjennomføres på 1, 5, 10 til og med 30 år. Panelstudier gir der til å studere endringer. En kohortundersøkelse er en undersøkelse der de som deltar deler en felles begivenhet. En kohort kan være personer som er født i samme år, men kan også strekke seg over et større tidsspenn, for eksempel «etterkrigsgenerasjonen». Som strekker seg fra de som er født i 1945 til og med 1949. Til tross for sine opplagte fordeler har også panel- og kohortstudier sine begrensninger. Det er for det første meget kostnads og tidskrevende å gjennomføre dem. I tillegg er det et problem at personer som deltar fra starten, faller fra underveis. Den enkleste eksperimentvarianten er når man fordeler forsøkspersonene i en eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Det er tilfeldig hvilken gruppe deltakerne kommer i. Deltakerne i eksperimentgruppen blir utsatt for et spesielt tiltak (en intervensjon), mens deltakerne i kontrollgruppe ikke blir utsatt for dette tiltaket. Da er det mulig å undersøke om intervensjonen har en reell effekt. Kvasieksperimenter er tilnærmet det samme men hvor det ikke er tilfeldig hvilken gruppe deltakerne kommer i. Disse eksperimentene er på lik linje med panel- og kohortundersøkelser ressurskrevende og kan oppstå bortfall. Det eksisterer så mange forskjellige kvalitative forskningsdesigner at det ikke er mulig å prestere det i detalj. Vi har valgt ut fenomenologi, etnografi, casedesign og grounded theory. Fenomenologisk filosofi er læren om «det som viser seg», det vil si tingene begivenhetene slik de «framstår» for oss, slik de umiddelbart oppfattes av sansene. Som et kvalitativt design betyr det å utforske og beskrive mennesker og deres erfaringer men, og forståelse av, et fenomen. Mens et fenomenologisk design legger vekt på meningen bak individers erfaringer med et fenomen og tar utgangspunkt i eksisterende teorier, ønsker man i grounded theory å utvikle

teorier i form av begreper og sammenhenger på høyt abstraksjonsnivå. Datainnsamlingen og analysen foregår parallelt. En etnografisk studie er en beskrivelse og en fortolkning av en kultur, en sosial gruppe eller et sosialt system. Eksempler på dette er studier av innvandrere, enten det er kurdere eller afghanere. Han ser etter hva de gjør (adferd), hva de sier enten de snakker sorani, badini, dari eller pashto (språk), og kanskje også hva de produserer (hvis det er en bedrift). Forskeren studerer meningen med atferdsmønstre, språk og samhandling i en gruppe. Fremgangsmåtene i etnografisk forskning kan sammenfattes slik: 1. Forskeren lager en beskrivelse av den kulturen eller gruppen som studeres 2. Forskeren foretar en analyse av temaer eller perspektiver som er under utredning 3. Forskeren gjør en fortolkning av kulturen, der han kommer fram til en forståelse av samhandling og meningsdannelse i kulturen. 4. Sluttproduktet er et helhetlig kulturelt portrett av kulturen eller gruppen av kurdere eller afghanere. I samfunnsforskning er det særlig to kjennetegn ved en case: oppmerksomheten avgrenses til den spesielle casen og det gi mest mulig inngående beskrivelse av casen. Caseundersøkelser består kort sagt i å samle så mye informasjon (data) som mulig om et avgrenset fenomen (casen).

Kap 5

Del I: Kapittel 5 - Forskerens etiske og juridiske ansvar Etikk dreier seg om prinsipper, regler og retningslinjer for vurdering av om handlinger er riktige og gale. Etiske problemstillinger oppstår når forskningen direkte berører mennesker, spesielt i forbindelse med datainnsamlingen, enten den foregår gjennom deltakende observasjon, intervju eller eksperimenter. Er det for eksempel etisk riktig å gjennomføre intervjuer med barn? Hva med eksperimenter? Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora har vedtatt forskningsetiske retningslinjer. Retningslinjene kan sammenfattes i tre typer hensyn som forsker må tenkte gjennom: informantens rett til selvbestemmelse og autonomi, forskerens plikt til å respektere informantens privatliv og forskerens ansvar for å unngå skade. Forskningsetikk ved bruk av internett. På internett kan det være vanskelig å skille mellom offentlig og privat informasjon på nettet. det er vanskelig å innhente samtykke i digitale fora. Hvis man bruker materiale fra internett, skal man følge av det forskningsmessige prinsippet at man oppgir hvor man har hentet informasjonen fra. Forskning innebærer ofte at det samles inn informasjon om identifiserbare enkeltpersoner, og dette impliserer juridiske forhold som må avklares. Inneholder prosjektet persondata som utløser meldeplikt eller konsesjonsplikt? Hvis man skal samle inn og behandle personopplysninger må man vurdere om disse er meldepliktige, eventuelt konsesjonspliktige. Ifølge personopplysningsloven utløses meldeplikt eller konsesjonsplikt hvis: 1. Prosjektet omfatter behandling av personopplysninger 2. opplysningene helt eller delvis lagres elektronisk

Dersom du skal gjennomføre en spørreundersøkelse og respondentene må enten fylle ut navn, personnummer, kjønn, alder, stilling. Hvis slike opplysninger i tillegg helt eller delvis registreres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, det vil si på datamaskin, digitalt kamera eller lydbånd, er prosjektet melde- eller konsesjonspliktig. Hvis enkeltpersoner kan identifiseres, og opplysningene er sensitive, er i hovedregelen underlagt konsesjonsplikt, og prosjektet må ha konsesjon fra datatilsynet før det kan settes i gang. Iht. personopplysningsloven er følgende sensitive opplysninger: - Rasemessig eller etnisk bakgrunn og politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning - At en person har vært mistenkt, siktet eller dømt for et straffbart forhold - Helseforhold - Seksuelle forhold - Medlemskap i fagforeninger Hva som er meldepliktig og konsesjonspliktig framgår av flytdiagrammet her nede:

Kvalitativ tilnærming Kap 6

DEL II: Kapitel 6 – Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Det som bestemmer metoden vi bruker er problemstillingen. Utvelgelse av informanter er viktig. Tre prinsipper som blir brukt i kvalitativ tilnærming ved utvelgelse er utvalgsstørrelse, utvalgsstrategi og rekruttering. Utvalgsstørrelsen vil ofte variere avhengig av problemstillingen. I teorien er det ingen nedre eller øvre grense for antall intervjuer. Men mange forskere hevder at det skal gjennomføres intervjuer helt til forskeren ikke lenger får «ny informasjon». Ressursene man har til rådighet påvirker også utvalgsstørrelsen. Når man benytter gruppesamtaler kan det gjennomføres i minigrupper (tre til fem) eller ordinære gruppesamtaler (minst 6). Fordelen med minigrupper er at det er lettere for respondentene å ta ordet, snakke om sensitive emner, lettere å diskutere og det er lettere for forskeren å fylle en liten gruppe.

I kvantitative undersøkelser trekkes utvalget ofte tilfeldig, slik at vi skal kunne gjøre statistiske generaliseringer (basert på teorien om at et utvalg skal kunne representere populasjonen den er trukket fra). Dette forekommer også i kvalitative. Men det er ikke vanlig og lite aktuelt. Utgangspunktet for utvelgelse i kvalitative undersøkelser er ikke representativitet men hensiktsmessighet. Det er ulike måter å sette sammen strategiske utvalg på (Patton 1990; Miles og Huberman 1994). Det er ganske mange, kan leses i boka (s110 – 116) Her er noen:  Homogent utvalg: Vi velger person må svært liten variasjon fra sentrale kjennetegn for å avdekke mulige felles og ulike erfaringer innenfor relativt homogen gruppe. Denne utvalgsstrategien er vanlig i forbindelse med gruppesamtaler.  Stratifisert utvalg: her konstrueres det først kategorier basert på kjennetegn, deretter rekrutteres informanter...