Den personlige samtalen, sammendrag PDF

Preview

Summary

Oppsummering av kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 fra Den personlige samtalen: en introduksjon. ...

Description

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke

Kap 1 – Den profesjonelle & Kap 2 – Generelt om samtalen Skillet mellom kompetanse og kvalifikasjoner:



Kompetanse: en persons evne til å etablere et fruktbart forhold mellom sine kvalifikasjoner på den ene siden og den spesifikke organisatoriske sammenhengen på den andre siden.



Kvalifikasjoner: ofte knyttet til en person, er allmenne og ikke knyttet til en bestemt kontekst.

Refleksjon:

- Refleksjonssirkelen

1. Beskrivelse Hva skjedde?

6. Handlingsplan Hva kommer jeg til å gjøre hvis det skjer igjen?

2. Følelser i situasjonen Hva følte/tenkte jeg? Hvorfor?

5. Konklusjon Hva kunne jeg gjort annerledes?

3. Evaluering Hva var bra/dårlig med handlingen? 4. Analyse Hvorfor?

Refleksjonssirkelen kan bli et redskap som man utnytter til dynamisk utvikling, og både personlige, faglige og organisatoriske aspekter settes i fokus.

Tre utviklingsområder:



Gjennomførelsen av den profesjonelle samtalen er en livslang utviklings- og øvingsprosess. I denne prosessen må man først og fremst: 1. Tilegne seg større kunnskap om seg selv. 2. Tilegne seg større kunnskap om andre menneskers utvikling og behov. 3. Tilegne seg kunnskap om samtaleforløp – og teknikker.

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke

De tre utviklingsområdene for gjennomførelse av den profesjonelle samtalen: 1. Større kunnskap om seg selv

2. Større kunnskap om forskjellige menneskers utvikling og behov

Kjenn deg selv I alt behandlingsarbeid er det viktig at man kjenner seg selv og sin begrensning.

Menneskers belastningspunkt, forsvarsmekanismer og allmenne behov for den gode samtalen og kontakten. Det er ikke nok å være Det kan f. eks være bevisst over sine egne hensiktsmessig å ha holdninger, vi skal også ha kunnskap om en viss innsikt i våre egne utviklingspsykologi, sorg- og problemer. Grunnen til dette krisebehandling eller er at våre private problemer livsformer og kan «forstyrre» en god mestringsstrategier. samtale. Mennesker som er tynget av Vi må overveie hvilke problemer, kan oppleve følelser vi ikke er maktesløshet, forvirring og komfortable med når vi angsten så stor at registrerer dem hos andre, forsvarsmekanismene eller oss selv. aktiveres. Forsvarsmekanismene våre aktiveres som vern mot et sammenbrudd.

Til slutt må vi overveie hvordan vi har det når det gjelder selvtillit og selvfølelse. Selvtillit dreier seg om evnene, talentene og ferdighetene våre. Selvfølelse dreier seg om hva og hvem vi er, uansett hva vi kan. Det er verdt å huske at man kan ha mye selvtillit,

Erik Allhardt, allmennemenneskelige behov: - Å ha (materielle forhold, penger, bolig, utdanning) - Å elske (sosiale nettverk, nære relasjoner, føle seg verdifull) - Å være (identitet, behov for å være noen, vite hvem man er)

3. Kunnskap om samtaleforløp- og teknikker

Det aristoteliske prinsipp – betyr så enkelt som at samtalen har en begynnelse, forløp og slutt. Tredelingen hjelper med struktur o.l. 15 prinsipper for den terapeutiske samtalen:1. Still så få spørsmål som mulig. 2. Vær personlig. 3. Få kontakt. 4. Vær konkret. 5. Gi hele, direkte utsagn. 6. Gjør inntrykk. 7. Vær ydmyk. 8. Snakk om mulig bare om de som er til stede. 9. Mobilier motsetningene. 10. Pass på dine egne grenser 11. Snakk om en ting om gangen. 12. Mobiliser klientens ressurser 13. Gi gjerne gode råd 14. Unngå avtaler 15. Evaluer - Den nonverbale og verbale atferden har betydning. Når de verbale og nonverbale signalene stemmer – snakker vi om kongruens, og når de ikke gjør det snakker vi om inkongruens.

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke men dårlig selvfølelse.

- Være på samme bølgelengde/kanal med klienten. Ikke påpeke det brukeren selv ikke er opptatt av.

Kap 3 – Kunsten å lytte Aktiv lytting omfatter tre nivåer:

1. Hva handler det om? Hva blir sagt? 2. Hvilke følelsesmessige problemer eller utilfredsstilte behov er det? (de uttalte og uuttalte følelsene og behovene som begivenheten vekker i klienten) 3. Hvordan er relasjonen mellom oss? (Hvor åpen vil denne klienten være ovenfor meg? Ville hun være bedre tjent med å snakke med en annen? Aktiv lytting:



Oppmerksomhet på den som snakker(nikker, små lyder)



Oppfordringer – f. eks: «Kan du si mer om det?»



Spørrende utsagn



Unngår blokkerende kroppsholdninger – f. eks kryssede armer, pilling med klokke o.l.



Forsøker å leve oss inn i den andres situasjon (empati)



Lytte til brukerens ord, stemmeføring og kroppsspråk



Komme med tolkninger – f. eks «Det høres ut som om du....», «Forstår jeg deg riktig hvis dette kanskje også handler om...». Ved å komme med tolkninger forholder rådgiveren seg åpen, og derfor er det mange fordeler ved å lytte på denne måten. Det er viktig å være oppmerksom på at vår tolkning/gjetting bærer preg av vårt eget forhold til følelser og behov. Vi skal ikke føre andre inn i våre tankebaner, vi må akseptere at vi ofte kan tolke galt.

Forhold som hemmer lytteprosessen:



Må ikke bli en påklistret teknikk – ikke forhaste prosessen eller forsinke tempoet slik at energier går tapt – ikke bagatellisere eller overdrive vanskeligheter – ikke over analysere – en annen feil er å trøste (trøst kan være en mulighet for å smyge seg utenom visse vanskeligheter)

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke

Kapittel 4 - Støttende handlinger For å skape et godt samtaleklima:



Utrykke aksept og respekt:Akseptere og respektere andre mennesker med deres svake og sterke sider, mangler og fordeler, problemer og ressurser. Det er snakk om en gi-og-ta-relasjon – en dialektisk prosess. Hvis hjelper klarer å føle og uttrykke aksept og respekt, vil klienten merke at han inngår i en menneskelig og likeverdig relasjon som gir ham trygghet og overskudd til å formulere problemet sitt og til å ta i mot den hjelpen han etterspør. Hvordan kan man terapeutisk arbeide med uakseptable handlinger samtidig med at personen som utføre handlingene, aksepteres? Positive reformuleringer = det vil si at man gjenforteller en destruktiv og uakseptabel handling i en positiv form. Her støtter man den hjelpesøkende opplevelse av å være god nok, samtidig frigjør det energi til å arbeide med tilgivelse. Intervensjonsteknikk = et uttrykk for den grunnantakelsen at alle handlinger har et konstruktivt utgangspunkt.



Gi uttrykk for ventilering av belastede følelser:Boka tok føre seg følelsene skyld, sinne, sorg og angst. Følelsen av skyld: Skyld og uskyld utgjør to ytterpunkter av en verdiskala som har sitt utspring i den individualistiske livsformen. Den individualistiske livsformen handler om den oppfattelsen at hvert enkelt individ må stå til ansvar for seg selv. Vi skiller mellom reell og påtatt skyldfølelse. Reell skyldfølelse: personen har handlet eller latt være å handle og bebreider seg selv for at det ble slik. Støttende handling ved reell skyldfølelse: lytte, lette samvittigheten hos klienten, få bruker til å lære av opplevelsen. Påtatt skyldfølelse: personen tror at det er hennes skyld at noe har hendt, på grunn av noe hun har gjort eller ikke gjort. Støttende handlinger ved påtatt skyldfølelse: når en person tar på seg en skyldfølelse som ikke er berettiget, kan den støttende handlingen gå ut på å komme med opplysninger som kanskje kan oppløse skyldfølelsen.

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke

Følelsen av sinne:- kan være en dekkfølelse (andre og mer belastende følelser ligger bak), sinnet kan også være mer diffust (det kan være uklart for en person hva han egentlig er sint for, ofte ligger det utilfredsstilte behov under det diffuse sinnet), reelt sinne (oppstår når det virkelig er noe å være sint for). Sinnet kan være deres eneste kontaktform, derfor kan det være viktig at vi tar i mot det, skaper kontakt og hører litt på dem i stedet for å unngå dem. Følelse av sorg:- boka tenker på den alminnelige eller litt større sorgen vi skal lytte til og gi plass i samtaler. Støttende handlinger: hvis vi lytter aktivt, kan vi være med på å lette følelsespresset. Empati. Følelsen av angst:- Støttende handlinger: i arbeidet med angst kan vi finne ut om angsten kan gjøres mer konkret ved å bruke uttrykk som redd for eller bekymret for, slik at vi kan samle og målrette den diffuse energien. Vi skal ikke bruke ord som er for voldsomme for vedkommende som skal beskrive egen angst. Den foregripende angsten er den angsten som oppstår før noe skal skje. For å komme angsten i forkjøpet kan vi inviterte til en samtale om angsten. Aktuell angst er den angsten som oppstå idet en ubehagelig begivenhet finner sted, eller idet man tar i mot en ubehagelig beskjed. Ved denne angsten bør rådgiver lytte aktivt, tolke og sette ord på de belastende følelsene. 

Vise forståelse:Sven Hessle skiller mellom den utvendige og den innvendige forståelsen i samtalesituasjonen. F. eks empati (evnen til å oppfatte andre menneskers følelsesmessige budskaper) kaller Sven Hessle utvendig forståelse. Den innvendige forståelsen er i føle Hessle vår mulighet til å identifisere oss med og leve oss inn i andre menneskers tilværelse og situasjon (våre forutsetninger for dette er svært begrenset). Hvis vi er gode lyttere, kan vi fange opp noen følelsesmessige budskaper fra andre mennesker. Ved å sette ord på dem har vi ifølge Sven Hessle gitt uttrykk for en utvendig forståelse. Til den utvendige forståelsen hører også det vi viser nonverbalt via.

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke Tom Andersen derimot snakker om at i en dialog mellom to mennesker foregår det tre parallelle samtaler: to indre samtaler og en ytre samtale. I den indre samtalen overveier vi hva vi synes er meningsfylt utsagn i den ytre samtalen og hvordan vi best kan delta i denne. Vi må spør os selv «Går samtalen jeg har med denne personen, langsomt nok til at både han og jeg får tid til de «indre» samtalene våre?» Modellen: Det foregår en ytre og to indre samtaler samtidig.

Vite Handle

Sanse

Handle

Sanse Vite



Bruke generaliseringer i forbindelse med visse vanskeligheter:-

Hva er ge neraliser ing?

Når ka n vi br uke ge neralise ring?

Hva kan gene ral iseri ng fø re til?

Hva skal vi passe på ved genera liser ing?

«Andre mennesker

Når en klient har

Har man problemer,

Hvis klient ser ut til å

har lignende

problemer som også

kan man oppleve

tro at ingen andre

problemer – du er

andre kan ha eller

det som en lettelse å kan ha hatt det på

ikke alene».

har hatt.

få vite og erkjenne

samme måten skal vi

at man ikke er alene

være forsiktige. Kan

om å ha det slik.

føre til bagatelliseringer av klientens problemer.

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke 

Gi oppmuntring i forbindelse med det positive og vellykkede:Gi klienten tro på sine egne vurderinger og handlinger. Det krever lytting. Ikke bruke oppmuntringen til å bagatellisere eller dekke over problemer. Oppmuntre klienten itl å fortelle hvordan hun opplever problemet, og hvilken problemløsningsstrategi hun har tro på. Vi må skille mellom ærlig oppmuntring og falsk smiger. Selv om vi egentlig tror klienten kan klare noe selv, må vi være i takt med det hen selv tror. Positiv tilbakemelding: Begynn alltid med det positive (hvis det positive omtales først, er vi mer tilbøyelige til å lytte til og lære av kritikken), vær spesifikk for å unngå generelle kommentarer som egentlig ikke kan brukes når det er snakk om å utvikle ferdigheter, referer til atferd som kan endres, tilby alternativer – snu negativ kritikk til positive forslag, vær beskrivende snarere enn vurderende – fortell hva du så eller hørte og hvilken effekt det hadde på deg, ta ansvar for tilbakemeldingen din.



Gi konkret hjelp og verbal oppmerksomhet:Formål: gi omsorg som vi skjønner at klienten trenger.

Kapittel 5 – Rådgivning og veiledning Skillet mellom rådgivning og veiledning:

- Rådgivning: karakteriseres ved at klienten får kunnskap fra en profesjonell som sitter inne med spesialkunnskap på området det søkes hjelp til – også at den rådgiveren man søker hjelp hos, ikke har ansvaret for forvaltningen av rådgivningen som er gitt og at den som søker råd, som hovedregel ikke er forpliktet til å følge rådgivningen. - Veiledning: foregår over kort tid og retter seg mot et avgrenset område, en «her og nå» situasjon. Vi kan få anledning til å påvirke klientens atferd, og vi må derfor handle varsomt.

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke

Framheve en handling

Komme med en antydning

Gi et råd

Legge vekt på rådet

Gripe direkte inn

- Det kan være

- Vi kan komme

- Det direkte

- Vi kan legge

- Vi kan gripe

noe klienten

med en

rådet benyttes

trykk på rådet

direkte inn, her

har sagt/gjort

antydning, noe

ofte i

og slik

er vi mer

tidligere, som

som kan komme

veilednings-

understreke

handlende og

kan nå brukes

til uttrykk som

situasjoner.

meningen vår

overtar deler av

igjen. Fordelen

en måte å se

Fordelen med

og/eller

klientens

med det er at

problemet eller

denne metoden konsekvensene

vanskeligheter

klienten kan

handle på.

er at det kan

av en handling.

og/eller

gripe ideen.

Fordelen med

være den

Det å legge

handlinger.

Hvis det lykkes,

denne

raskeste

trykk på et råd

kan han selv ta

framgangsmåten metoden for

bør selvsagt

hele æren og

kan være at vi

brukes når det

dermed få

bare har uttrykt

er en risiko for

selvtillit.

tankene våre,

alvorlige

som ikke

konsekvenser

innebærer at

ved en feilaktig

klienten er

handling.

oss.

forpliktet til å følge dem.

Kap. 6 Spørreteknikker

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke De 5 representasjonssystemente : For eksempel: Klient: «Ja, jeg har jo fått sparken.»

Utvidende svar: Fortell meg litt mer om det. Avgrensende svar: Når fikk du sparken?

Et annet eksempel – Klient: «Moren min er i ferd med å bli gammel»

Kognitivt svar: Hvor gammel er hun? Affektivt svar: Ja det er vanskelig for de fleste a oss å se at foreldrene våre blir eldre. Hvordan er det for deg?

Prosess-spørsmål: Hvem, hva når, hvordan og hvilke er gode spørreord og starter som regel en prosess. Vær forsiktig med å bruke spørreordet hvorfor – det fører ofte til at du får lange historiske utredninger

Kapittel 7 – Klare budskap Klart budskap:

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke Hvi man bestemmer seg for å sende et klart budskap, kan det være lurt å huske på at det skal inneholde 3 elementer: 1. En ikke- bebreidende beskrivelse av atferden som skaper problemet 2. En opplysning om den konkrete virkningen denne atferden har 3. En beskrivelse av følelsene atferden utløser hos en selv Et klart budskap er et jeg-budskap: det er et budskap som sier hva jeg synes om atferden til den andre. Transaksjonsanalyse (TA):

Foreldresignaler – nonverbale Rynket panne, sammenpressede lepper, løftet pekefinger, armene foldet over brystet, sukke

Voksensignaler – fysiske Stadige bevegelser i ansiktet, øynene og kroppen, blinking, et åpent ansikt

Barnesignaler – fysiske Tårer, skjelvende lepper, surmuleri, klynkende stemme, erting, fryd, latter, bite negler, pille nese, fnise

Foreldre

Foreldresignaler – verbale Husk nå på at – Hvor mange ganger har jeg sagt til deg – Hvis jeg var deg – Sløv – Ulydig – Stakkars deg – Lille venn – «Skulle»/«Burde», Hva er det nå – Ikke nå igjen

Voksen

Voksensignaler – verbale Hvorfor, hvordan, hva, hvor, når, hvor mye, på hvilken måte, sannsynligvis, jeg tror, jeg forstår, sann, uekte

Barn

Barnesignaler – verbale Jeg skulle ønske – Jeg ville gjerne – Jeg vet ikke – Det bryr jeg meg ikke om – Større – Størst – Bedre – Best – «Se hva jeg kan, mamma»

I våre samtaler med brukere skal vi ligge i voksen-jeget. Transaksjonsanalysen kan brukes som et «verktøy» for å forstå f. eks hvordan kommunikasjonen ikke er helt på samme bølgelengde. Transaksjonsanalysen kan hjelp oss til å forstå hvordan kommunikasjonen foregår og hjelpe oss til å forstå hvorfor vi har de reaksjonene vi har. Livsformer:

- I transaksjonsanalysen arbeider man med grunnleggende livsposisjoner

torsdag 16. januar 2020 / Oppsummering av boka «Den personlige samtalen» av Damgaard & Nørrelykke - Man velger å begrense sin modell av verden, kanskje fordi man har lært at andre mennesker forakter de horisontene de ikke selv kan se. Det er tryggeste er å likne andre. De grunnleggende livsposisjonene: -

Jeg er ok, du er ok.

-

Jeg er ok, du er ikke ok.

-

Jeg er ikke ok, du er ok.

-

Jeg er ikke ok, du er ikke ok.

Assersjon:

Begrepene assertiv (betyr egentlig å være seg selv, respekt for sine egne følelser, meninger, behov osv.), submissiv (betyr å gi etter, underkaste seg andres vilje) og aggressiv (betyr å være utfordrende og angripende) -> skal beskrive en konkret atferd i en konkret situasjon. Det er ingen generell inndeling av persontyper.

Kapittel 8 - Avslutning 

Samtalepartnere er likeverdige - begge bidrar til samtalen med sine forskjellige kunnskaper, erfaringer og opplevelser – disse delene fra begge parter smelter sammen til en ny kunnskap som er annerledes og større enn den kunnskapen de har bidradd med hver for seg – denne «merkunnskapen» kan være kimen til utvikling for begge parter.



subjekt-subjekt relasjon



«Kun med hjertet kan man se riktig. Det vesentlige er usynlig for øyet»....