Eksamen vår 2017 PDF

Preview

Summary

Eksamen...

Description

EKSAMENSOPPGAVE Institutt:

Handelshøyskolen NMBU

Eksamen i:

BUS100

Tid:

Emneansvarlig:

Grunnleggende bedriftsøkonomi

Tirsdag 23. mai 2017

kl. 14.00-17.30, totalt 3,5 timer

Annette Alstadsæter

Oppgavesettet er på 9 sider inkl. forside og vedlegg.

Tillatte hjelpemidler: Utdelt kalkulator, samt formelsamlingen på oppgavesettets siste side. Ingen ytterligere hjelpemidler.

Ved vurdering av oppgaven vektlegges eksamens tre hoveddeler som følger: (I): 15 flervalgsoppgaver, 45 %. Korrekt svar gir 3 poeng. Feil eller manglende svar gir 0 poeng. Svarene til del (I) føres i vedlagt svartabell og leveres inn på eget ark. (II): 3 oppgaver, 30 %. Vis utregning/begrunn svar. (III): en oppgave fra tidligere annonsert liste med anbefalte oppgaver, 20 %. Vis utregning/begrunn svar. I tillegg teller fremvist forståelse 5 %.

Sensor: 1

DEL I: FLERVALGSOPPGAVER På de neste sidene følger 15 flervalgsoppgaver verdt 3 poeng for hvert korrekt svar. Registrer svarene dine i utdelt tabell. Oppgave 1 En tjenestebedrift leier ut deler av sine lokaler. I november innbetalte leietagerne kr 80 000. Per 1. november skyldte de samme leietagerne kr 7 000. Per 30. november hadde de samme leietagerne forskuddsbetalt kr 10 000. Hvor mye utgjorde tjenestebedriftens leieinntekter i november? a) kr 80 000 b) kr 63 000 c) kr 73 000 d) kr 83 000 Innbetaling november Skylder per 1.11

80 000 7 000

Forhåndsbetalt per 30.november

10 000

Leieinntekter november: Innbetaling - skylder fra før - forhåndsbetaling frem i tid

63 000

Oppgave 2 En bedrift hadde i april en lønnsutbetaling på kr 950 000. Utbetalingen inkluderte blant annet lønn på kr 40 000 for arbeid som ble utført i mars. I april fikk noen av de ansatte lønn på forskudd med totalt kr 50 000. Dette var lønn som de ansatte ikke skulle ha fått før i mai, men som ble utbetalt allerede i april. Lønnskostnaden i april var (se bort fra feriepenger og arbeidsgiveravgift): a) Kr 960 000 b) Kr 910 000 c) Kr 860 000 d) Kr 950 000 Lønnsutbetaling april 950 000 - inkluderer lønnsutbetaling på etterskudd 40 000 - inkluderer lønnsforskudd 50 000 Lønnskostnad april: Lønnsutbetaling april-etterskudd-forskudd

860 000

Oppgave 3 Bedriften Driftig AS bruker saldometoden når den avskriver sine varige driftsmidler. Det betyr at for et bestemt driftsmiddel blir avskrivingene a) Betraktet som en variabel kostnad b) I år 3 større enn avskrivingene i år 2 c) I år 3 like store som i avskrivingene i år 2 d) I år 3 mindre enn avskrivingene i år 2

2

Oppgave 4 En blomstergrossist kjøper roser av en produsent og betaler 120 000 inklusive merverdiavgift. Blomstergrossisten selger deretter rosene videre for 165 000 inklusive merverdiavgift. Hvor mye merverdiavgift skal grossisten betale inn til skatteetaten? (Anta at merverdiavgiftssatsen er 25%) a) kr 9 000 b) kr 11 250 c) kr 20 000 d) kr 30 000 Grossisten tjener 165 000 – 120 000 = kr 45 000 inkludert mva., og tjener 0.8*45 000 = kr 36 000 ekskludert mva. Mva. er med andre ord lik 45 000 – 36 000 = 9000. Alternativt: Inngående mva=120 000*0,2=24 000. Utgående mva = 165 000*0,2=33 000 Betalbar mva=utgående mva – inngående mva = 33 000 – 24 000 = 9 000. Oppgave 5 Figuren nedenfor viser inntektene og totale kostnader for en bedrift. Basert på figuren, hva er dekningsbidraget per stykk ved nullpunktomsetning? a) 150 kr b) 10 000 c) 50 kr d) 2 kr

Kr 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 0

1000

2000 Inntekter

3000 Totale kostnader

4000

5000

Enheter

Dekningsbidraget er lik faste kostnader i nullpunkt. Finner faste kostnader der totale kostnader skjærer y-aksen, kr 100 000. Enheter i nullpunktomsetning der kostnader og inntekter krysser, 2000 enheter. DB per stk 100 000/2 000 = kr 50.

3

Oppgave 6 Anleggsvirksomheten Bygg AS har 650 enheter på lager. Av disse er 210 enheter anskaffet for en tid tilbake for kr 150 per enhet, mens 180 enheter er anskaffet nylig for kr 180 per enhet. Nå selges 300 enheter. Hva blir varekostnaden knyttet til dette salget etter FIFOmetoden? a) kr 47 700 b) kr 45 000 c) kr 54 000 d) kr 111 000 210*150 + 90*180 = 47 700 Oppgave 7 Kantinedrift AS har blitt nødt til å øke prisene. Da de økte prisen på påsmurt brødmat med 25%, falt salgsvolumet med 20 %. Basert på dette, hva er priselastisiteten til påsmurt brødmat? a) 0,25 b) 0,8 c) 0,2 d) 1,25 Priselastisitet=∆mengde/∆pris=20%/25%=0,8 Oppgave 8 Du setter kr 800 000 i banken. Hva har beløpet vokst til etter 5 år når årlig rente er 3%? a) kr 824 000 b) kr 926 100 c) kr 927 419 d) kr 4 120 000 800 000*1,035 = kr 927 419 Oppgave 9 Slurp AS produserer og selger drikkeflasker. I fjor ble det produsert og solgt 80 000 flasker. Pris per flaske var kr 125, variable kostnader utgjorde kr 5 200 000, og faste kostnader kr 4 200 000. Hva blir resultatet dersom bedriften i neste periode produserer og selger 20% flere flasker, og kostnadsbildet er det samme som i forrige periode? a) kr 1 560 000 b) kr 5 760 000 c) kr 2 600 000 d) kr 2 060 000 Nytt salg: 1,2*80 000 96 000 Inntekter: 96 000*125= 12 000 000 Minus VK/enhet*antall flasker: 5 200 000/80 000*96 000= 6 240 000 = DB 5 760 000 Minus FK (uendret) 4 200 000 Resultat 1 560 000

4

Oppgave 10 Slurp AS produserer og selger drikkeflasker. I fjor ble det produsert og solgt 80 000 flasker. Pris per flaske var kr 125, variable kostnader utgjorde kr 5 200 000, og faste kostnader kr 4 200 000. Hva blir Slurp AS’ nullpunktomsetning, gitt konstante variable enhetskostnader, VEK? a) kr 70 000 b) kr 8 750 000 c) kr 86 667 d) kr 9 400 000 FK (kr) DB (kr/enhet): 5 760 000/80 000= NP enheter= FK/(DB/enhet): 4 200 000/60= NP omsetning

4 200 000 60 70 000 8 750 000

Alternativt: Nullpunktomsetning antall, x der overskuddet er lik 0. 125x – 4 200 000 – (5 200 000 / 80 000)x=0 x=70 000 stk Nullpunktomsetning kroner = 70 000*125 = 8 750 000

Oppgave 11 En elektromotor har stått lagret og ubrukt over flere år, med bokført verdi kr 110.000. Produksjonssjefen vil bruke den i et prosjekt som blir lønnsomt dersom han kan sette verdi kr 20.000 på den. Skraphandleren har tilbudt 10.000 for motoren, mens en forhandler av brukt utstyr har tilbudt kr 40.000 for den. Hvilken pris bør settes på motoren i det interne prosjektet, basert på alternativkostnadstankegangen? a) kr 110 000 b) kr 20 000 c) kr 10 000 d) kr 40 000 Alternativkostnadstankegang: hva ofres i beste alternative anvendelse ved å bruke motoren selv.

5

Oppgave 12 Aas International er en middels stor produksjonsbedrift med flere kostnadsgrupper og en rekke indirekte kostnader som skal fordeles. Fordelingen mellom avdelinger ser slik ut etter at de indirekte kostnadene har blitt fordelt basert på ulike fordelingsnøkler:

Indirekte kostnader

Innkjøp og materialavdeling

Maskineringsavdeling

Monteringsavdeling

374 580 kr

1 092 530 kr

466 283 kr

Vi ønsker nå å at du regner ut tilleggssatsen for Innkjøp og materialavdelingen for å knytte de indirekte kostnadene til produktet basert på følgende fordelingsgrunnlag: Avdeling Innkjøp og materialavdeling Maskineringsavdeling Monteringsavdeling a) b) c) d)

Aktivitetsmål Direkte material Maskintimer Direkte lønn

Fordelingsgrunnlag 3 500 000 kr 1 000 timer 1 500 000 kr

10,7% Kr 1 093 31,1% 9,3%

Tilleggssats = 374 580 kr / 3 500 000 kr *100 = 10,7% Oppgave 13 I frikonkurranse kan bedriften a) til en viss grad bestemme prisen selv b) vil det være noen få store bedrifter som setter prisen c) ta prisen for gitt d) bare bestemme kostnadene, ikke inntekter Bedriften er pristaker i fullkommen konkurranse. Oppgave 14 Du har fått tilbud om et forbrukslån som skal nedbetales over 12 måneder. Rentene er 3,5% per måned, betalt etterskuddsvis. Hva er effektiv rente p.a.? a) 42 % b) 51,1% c) 3,5% d) 151% b) Effektiv rente: 1,035^12 – 1 = 51,1 %

6

Oppgave 15 Balansen forteller oss om a) den økonomiske stillingen til foretaket b) den økonomiske utviklingen til foretaket c) likviditetsutviklingen til foretaket d) bedriften har større overskudd enn gjeld Til sensor/student: Balansen i forelesning 1, 9 og 10.

7

Obligatorisk innlevering i BUS100, H2016 Kandidatnummer: ………………………………………..

Svaralternativ Ditt svar til….

a)

b)

c)

d)

Oppgave 1

O

O

O

O

Oppgave 2

O

O

O

O

Oppgave 3

O

O

O

O

Oppgave 4

O

O

O

O

Oppgave 5

O

O

O

O

Oppgave 6

O

O

O

O

Oppgave 7

O

O

O

O

Oppgave 8

O

O

O

O

Oppgave 9

O

O

O

O

Oppgave 10

O

O

O

O

Oppgave 11

O

O

O

O

Oppgave 12

O

O

O

O

Oppgave 13

O

O

O

O

Oppgave 14

O

O

O

O

Oppgave 15

O

O

O

O

8

DEL II Oppgave 16 Redegjør for hvilke metoder og beslutningsregler bedriften kan bruke til å ta investeringsbeslutninger. Redegjøre for nåverdimetoden, internrentemetoden og tilbakebetalingsmetoden, samt diskutere styrker og svakheter. Forelesning 9, kapittel 4 i pensum, gjesteforelesning. Om NNV: Realiser prosjekt hvis NNV positiv, gitt at man har kapital. En god besvarelse nevner også at man kan bruke både nåverdi- og internrentemetoden for sensitivitet (diskonteringsrate). Gjesteforeleser fra Statkraft viste også at tilbakebetalingsmetoden (hvor langt frem i tid før investering er tilbakebetalt) brukes i praksis, en god besvarelse nevner også dette.

Oppgave 17 Redegjør for hvilke utfordringer som er knyttet til kostnadsfordeling. Kostnadsfordeling er gjennomgått i forelesning 3, i kapittel 7, i obligatorisk oppgave og i seminaroppgave. Her kan studenten trekke frem følgende momenter: - Gjelder særlig for faste (versus variable) og indirekte (versus direkte kostnader). - Vanskelig å etablere årsakssammenhenger mellom totalkostnadene og det enkelte produkts kostnader. Å fordele for eksempel husleiekostnadene på de ulike produkter på en «riktig» måte, er nesten umulig. Det samme gjelder databehandlingskostnader, regnskapsavdelingens kostnader osv (7.2 b). - Skjønn/ingen fasit. - Mottakere av fordelte beløp i bedrifter kan finne disse urimelige i forhold til tjenestene som mottas. - Fordeling av kostnader kan være irrelevant for den beslutningen bedriften står ovenfor. - Men man henfører de indirekte kostnadene til de ulike produktene ved hjelp av tilleggssatser (normalsatser), og håper at nøkkelen for fordeling (direkte timer, direkte lønn, direkte maskintimer med mer) i rimelig grad samvarierer med de indirekte variable kostnadene, og at man for de fastes del dekker sånn noenlunde inn de faktiske kostnadene.

9

Oppgave 18 En bedrift produserer tre produkter. Om disse produktene foreligger følgende opplysninger: A

B

C

kr 1 000 380

kr 2 000 kr 900

kr 3 000 kr 1 200

Dekningsgrad

38 %

45 %

40 %

Fortjeneste per enhet

kr 50

kr 550

kr 850

Ressursforbruk Timer på spesialmaskin

1 time

3 timer

5 timer

Råmaterialer i kr

kr 100

kr 200

kr 400

Pris per enhet Dekningsbidrag per enhet

De totale faste kostnadene antas å være helt faste og uavhengige av produktsammensetning. a) Hva er den knappe faktoren i dette tilfellet? Hva er regelen for prioritering av produkter når det foreligger en felles flaskehals? Begrunn svaret ditt. Produktprioritering med en flaskehals tema i kapittel 9 og tatt opp i forelesning 5 og seminar 4. Oppgave basert på anbefalt oppgave i oppgavesamling. Fasit: Spesialmaskinen. Man bør prioritere produktet som gir høyest DB per flaskehalsenhet (knapp faktor). b) Hvilket produkt bør ha første prioritet ved salg/produksjon? Vis utregning og begrunn svaret ditt. Fasit: DB per materialkrone produkt A: kr 380/1 time=kr 380. DB per materialkrone produkt B: kr 900/3 timer=kr 300. DB per materialkrone produkt B: kr 1200/5 timer=kr 240. Som vi ser, gir produkt A klart høyest DB per flaskehalsenhet. Prioriteringsrekkefølgen blir da A førsteprioritet, deretter følger B og sist C.

10

DEL III: Denne oppgaven er hentet fra listen av anbefalte oppgaver som studentene har jobbet med hjemme i forkant av eksamen. Oppgave 19 (9.20 fra arbeidsboka, hver deloppgave teller likt) 1 Reparasjonsverftet AS har for tiden dårlig tilgang på nye ordrer og står i fare for å måtte stenge midlertidig inntil markedet tar seg opp. Det forventes en oppgang om 6– 12 måneder. De faste kostnadene utgjør kr 500 000 i måneden, og man regner bare med å kunne spare ca. 30 % av disse ved en midlertidig stenging av verkstedet og permittering av arbeidsstokken. Dagens ordrebok er tom om en måneds tid. Man kan skaffe seg sysselsetting for ytterligere 2 måneder ved å akseptere en forespørsel fra et ferjeselskap om vedlikehold på tre av deres ferjer. Prisen er lav og utgjør kr 6 000 000. De variable kostnadene beløper seg til totalt kr 5 600 000. Bør ordren godtas, sett fra en rent økonomisk synsvinkel? Vis utregning og forklar. 2

En vare selges for kr 1 000 med en DG (dekningsgrad) på 28 %. Man vurderer å sette ned prisen med 10 % og håper derved å kunne øke overskuddet. Normalt selger man 800 enheter i perioden. Man tror at volumet kan økes med 40 % gjennom prisreduksjonen. Synes tiltaket med prisreduksjon lønnsomt? Vis utregning og forklar.

En av de anbefalte oppgavene fra kapittel om KRV-analyse, beslutningsproblemer på kort sikt. 1. De faste kostnadene i perioden ordren produseres, beløper seg til kr 1 000 000 (= 2 x 500 000), men om man stenger verkstedet, vil bare kr 700 000 påløpe. Det vil si at man totalt går med kr 700 000 uten å ta tilleggsordre. Ordren forårsaker derfor kr 300 000 i faste kostnader, mens kr 700 000 er irrelevante på kort sikt. Relevante kostnader for ordren på vedlikeholdsoppdraget blir derfor: kr 5 600 000 + kr 300 000= kr 5 900 000. Man blir derfor kr 100 000 (=6 000 000-5 900 000) bedre stilt ved å akseptere ordren. Så fra en rent økonomisk synsvinkel bør man akseptere ordren, da den er med på å redusere underskuddet på kort sikt, som med den ekstra inntjeningen nå beløper seg til kr 600 000. Dette dersom man ikke har alternative ordre som gir større overskudd på kort sikt og dersom man er sikker på kostnadsberegningene og at det ikke påløper uforutsette kostnader på tilleggordren. 2. DB i utgangspunktet: (1 000 x 0,28) x 800 = 224 000. DB per enhet etter prisreduksjonen: 1 000 x 0,28 – 1 000 x 0,10 = 180. Nødvendig volum for å oppnå samme lønnsomhet som uten rabatten: 224 000 / 180 = 1 244, dvs. et krav til økt salg på 444 enheter. En økning på bare 40 % (320 enheter) gjør derfor ikke rabattilbudet lønnsomt. En god besvarelse bør også diskutere at man ikke kan være sikker på at salget øker selv om prisen settes ned. 11

Formelsamling FVn = PV * (1+i)n FVn=fremtidsverdi på tidspunkt n PV=nåverdi, beløp på tidspunkt 0. i=rente n=antall perioder PV = FVn * 1/(1+i)n PV = PMT * [(1+i)n - 1] / [i * (1+i)n ] PMT=annuiteten NPV=CF0 + CF1/(1+i) + CF2/(1+i)2 + … CFn/(1+i) n NPV=netto nåverdi CFn=kontantstrøm i periode n iR=[(1+iN)/1+j]-1 iR=realrente iN=nominell rente ip.a.=(1+rk)k - 1 iR=realrente iN=nominell rente

12...