Kompendium Obligasjon og emisjon PDF

Preview

Summary

Kompendium Obligasjon og emisjon...

Description

Kompendium 1 Finansiellstyring Langsiktige finansieringsformer: Obligasjon og emisjon

BI Stavanger Riana Steen

Langsiktig finansiering: Obligasjoner og emisjon Obligasjonsoppgaver er inkludert: -

Obligasjon og Konvertible obligasjoner (KO) Forholdet mellom markedsrentens innvirkning på obligasjonsprisen Verdsetting av obligasjoner (Hva er prisen på obligasjonen i dag?) Finne obligasjonens effektive rente (markedsrente) Nullkupongobligasjoner Rentens Terminstruktur, Spotrente og forwardrente (terminsrente) Rentens Terminstruktur: Durasjon Emisjon og tegningsretter

Obligasjon og Konvertible obligasjoner (KO) En obligasjon er et verdipapir (lån) hvor renten (kupong) betales på bestemte tidspunkt i løpet av lånets løpetid mens lånesummen (pålydende) betales i sin helhet i siste periode (FV). Kort sagt en form av låne finansiering for større bedrifter (banker, kommuner, kraftverk, større private selskaper) hvor løpetiden er vanligvis 15-20 år og det er mange långivere, en låntaker. Renten på obligasjonen er fast i hele løpetiden, og betales som regel årlig i Norge og halvårlig i USA. Denne renten kalles for kupongsrente. Prisen på obligasjonen er lik markedsverdi uansett om man ser det med investors øyne (långiver) eller bedriftens øyne (låntaker). Siden kupongrente er fast, vil markedsverdien (prisen) på lånet endre seg når rentenivået endrer seg markedsrente større enn nominell rente medfører at obligasjons prisen er lavere enn pålydende, og motsatt. Det vil si: -

Hvis kupongrente er lavere enn markedsrente da obligasjonen omsettes på en lavere pålydende pris Hvis kupongrente er lik markedsrente da obligasjonen omsettes lik pålydende pris Hvis kupongrente er høyere enn markedsrente da obligasjonen omsettes på en høyrer pålydende pris

Konvertible obligasjonene er et gjeldskontrakt som gir innehaveren har en rett, men ikke plikt (opsjon) til å omgjøre kravet fra gjeld til egenkapital. Det betyr at innehaver kan få et avtalt antall aksjer i bytte for sin KO. Konverteringskurs/pris • Forhåndsavtalt pris pr. aksje ved omgjøring fra obligasjon til aksjer. • Konverteringsforholdet: Antall aksjer en KO kan byttes med, som beregnes ved følgende formel: Obligasjon ens pålydende Konverteri ngskurs Konverteringsforhold = •

Metode for verdsetting av obligasjoner: (bruker formel, bruker kalkulator)

Eksempel: En obligasjon med 5 år til forfall har pålydende 10000 kroner. Kupongrenten på 5 % pr. år utbetales hvert halvår. Årlig markedsrente er 6 %. Hva er prisen på obligasjonen i dag?

Kompendium 1 Finansiellstyring Langsiktige finansieringsformer: Obligasjon og emisjon

BI Stavanger Riana Steen

Løsning ved bruk av formel: 10

¦

P0

0.025 10000

t1

t

1 0.03



10000

1 0.0310

250 250 250 250 250 250 250 250 250 250 10000           1.03 1.032 1.033 1.034 1.035 1.036 1.037 1.038 1.039 1.0310 1.0310 = 9573.49 =

Løsning ved hjelp av kalkulator:

Finne obligasjonens effektive rente (markedsrente) For å finne obligasjonens effektive rente (markedsrente) vi må lage kontantstrømmen for obligasjonen og etter på finner IRR fra KS tabellen. Eksempel: Omsetningskursen på første noteringsdag for Den norske stats obligasjon 10/21 var kr. 102,77. Denne obligasjonen med 11 års løpetid, pålydende kr. 100 og kupongrente 3,75 % har årlig rentebetaling. Hva er obligasjonens effektive rente (markedsrente) hvis du forutsetter at det er nøyaktig 12 måneder til første rentebetaling? Løsning: PV= 102,77 FV= 100 ÅR

PMT (betaling av kupongsrente)= 100 (pålydende)x kupongrente 3,75 %= 3,75 1

2

3

……….

10

11

-102,77

3,75

3,75

………..

3,75

3,75+100 (pålydende)

Ved hjelp av CF funksjon, kalkulator, finner vi IRR for 3,443%. Nullkupongobligasjoner En nullkupongobligasjon er obligasjon uten periodiske renteutbetalinger. Dagens verdi av obligasjonen er:

P0

M (1  r ) T

Hvor M er obligasjonens pålydende Rentens Terminstruktur: Rentens terminstruktur dreier seg om sammenhengen mellom effektiv rente og løpetid (tid til forfall) for obligasjoner som er like på alle andre måter enn løpetiden. Denne sammenhengen fremstilles ofte i figurer som kalles yield-kurver, rentekurver, avkastningskurver eller terminstrukturkurver. De viser effektiv rente på et gitt tidspunkt for obligasjoner med ulik løpetid. På grunn av en forutsetning om risikoaversjon er det naturlig å tro at rentens terminstruktur må være stigende. Det vil si at jo lengre tid til forfall, desto høyere er effektiv rente fordi det er større usikkerhet om rentenivået langt inn i fremtiden. Men vi skal se at det nødvendigvis ikke er så enkelt.

Kompendium 1 Finansiellstyring Langsiktige finansieringsformer: Obligasjon og emisjon

BI Stavanger Riana Steen

Forventningsteorien Forventningsteorien medfører at investor er indifferent mellom de to alternativene:

Vi bruker bokstaven «f» for termin rente, ut fra den engelske begrepet: Forward. Bokstaven «r» her er spotrenten.

For eksempel: (1+ 0r3 )3 = (1+ 0r1 ) .(1+ 1f2 ) .(1+ 2f3 ) Vi kan generelt bruke følgende formel for å finne terminsrente t

f

t 1 t

1  0 rt   1 t 1 1 0 rt 1 

Vi kan bruke rentekurven til å beregne terminrenter. Hvordan leser men bokstavene i formelen? For eksempel: 0r2

leses som to års spotsrente eller 0r4 leses som fire års spotsrente 1f2 forventet ett-års terminsrente om ett år , eller kan man lese slik: 2f3 forwardrentene i det tredje året, Eksempel: Fra dagens terminstruktur for risikofrie statsobligasjoner kan følgende renter avleses: 1 år til forfall: 4,00 % ; 2 år til forfall: 4,50 %; 3 år til forfall: 5,00 % Hva er forwardrentene (de korte rentene) i det tredje året, 2f3? Løsning:

Rentens Terminstruktur: Durasjon Durasjon viser gjennomsnittlig forfallstid for de diskonterte betalingene. Alle obligasjoner er utsatt for kursrisiko. Hvis rentenivået øker, faller kursen, og omvendt øker kursen hvis renten faller Hvor følsom kursen er for endringer i renten kalles for obligasjonens durasjon Durasjon er et veid gjennomsnitt av tid (år) for kontantstrømmene, med vekter som angir andelene av totalverdiene for hvert element. Jo større de periodiske kontantstrømmene er i forhold til de totale kontantstrømmene, jo kortere er durasjonen. En økning i kupongrenten vil derfor redusere durasjonen (kupong effekten), og omvendt vil en reduksjon i kupongrenten øke durasjonen. Hvis antall tidsperioder økes, økes durasjonen, andre forhold like. Durasjonen reduseres hvis diskonteringssatsen reduseres, og omvendt økes durasjonen hvis diskonteringssatsen økes. Man kan finne durasjon ved hjelp av formel eller ved hjelp av kalkulator: Formelen er som følgende:

Kompendium 1 Finansiellstyring Langsiktige finansieringsformer: Obligasjon og emisjon T

Ct

¦ (1  r ) t 1

D

t

t 

BI Stavanger Riana Steen

T M (1 r )T

P0 D = varighet / durasjon i år M = obligasjonens pålydende

hvor

C = kontantstrøm i periode t t

T = antall perioder til forfall Durasjon: ved hjelp av kalkulator:

D

" NV" NV

Hvor NV er nåverdien av obligasjonen, dvs. P0. For å fine «NV», vi gjør som følgende: 1. Vi lager KS tabellen for obligasjonen 2. Ganger hver enkelt KS med tiden det tar før den kommer, 3.

finner NV av tabellen ved kalkulatoren

Eksempel: Et obligasjonslån med tre år gjenværende løpetid har 5% kupongrente p.a. og årlig rentebetaling, pålydnde 1000 kr. Effektiv rente for tilsvarende obligasjoner i dag er 7% . Hva er obligasjonens varighet/durasjon? Løsning: Først vi må finne selve nåverdien av obligasjonen (vi bruker kalkulator): N: 3 år PMT: 50 (Halvår rentebetaling: 0,05 gir oss PMT 1000 . 0.05=50) FV: 1000 1/Y: 7 PV CPT PV: 947,51 Nå har vi nåverdien for 947,51. Vi må finne «NV» i neste steg:

Da kan vi finne durasjonen ved å dele «NV» på NV, de betyr: D=2705,41/974,51 som gir oss D= 2,86.

Kompendium 1 Finansiellstyring Langsiktige finansieringsformer: Obligasjon og emisjon

BI Stavanger Riana Steen

Egenkapitalfinansiering med aksjekapital: Emisjon Emisjon betyr å utstede nye aksjer i et selskap. Å tegne aksjer betyr å kjøpe aksjer ved en emisjon. Når vi sier rettet, det betyr bestemte personer/selskaper som skal tegne aksjene. Ved en offentlig emisjon, er det adgang for alle til å tegne aksjer. En nyemisjon innebærer at et selskap øker sin aksjekapital ved at ny kapital tilføres enten i form av kontanter eller annen eiendom. Ved en kontant nyemisjon med forkjøpsrett for aksjeeierne kan et selskap gi ut både aksjer og andre verdipapirer. For å delta i en nyemisjon må aksjene dine ha gått til oppgjør senest på avstemmingsdagen. Forhold som påvirker emisjonsmulighetene for et selskap er blant annet: -

Generelle konjunkturer og markedssituasjonen. Bedriftens historiske resultater. Bransjens og bedriftens fremtidige muligheter og risikoforhold. Bedriftens muligheter til å betale et rimelig utbytte Forventninger om kursstigning. Situasjonen på lånemarkedet. Knapphet på kapital medfører høyere krav om forrentning. Myndighetens politikk med hensyn til gevinst- og utbytte beskatning.

Tegningsrett En tegningsrett er en tidsbegrenset og omsettelig rettighet til å kjøpe et antall aksjer i en emisjon, til en på forhånd fastsatt pris (tegningskurs) på en viss dato. Man kan få tegningsretter tildelt som aksjonær i et selskap, eller man kan kjøpe tegningsretter i markedet under tegningsperioden dersom de er børsnotert. Dersom kursen eller forventningene om at kursen på moderaksjen stiger over den fastsatte tegningskursen, vil verdien av tegningsrettene også stige. Følgende elementer bestemmer verdien av tegningsretter: Aksjekurs, emisjonskurs (tegningskurs) og tegningsforhold. Etter emisjon kan vi finner verdien av selskapet og aksjekurs etter en emisjon ved følgende formeler: Selskapets verdi etter emisjonen Markedsverdi før emisjon Nytilført kapital. Aksjekursetter en emisjon (kurs ekskl.tegningsrett)

Selskapets verdietter emisjonen Antallaksjer etter emisjonen

Det er to viktige begreper ved emisjonkurs: Rights-on kurs (P0): den prisen på gamle aksjen rett før emisjon (dvs. aksjekurs siste dag aksjen omsettes med tegningsrett) Ex-rights kurs (PX): Aksjekurs første dag den selges uten tegningsrett: aksjenes totalverdi etter emisjon devidert med antall aksjeretter emisjon. PX viser altså hvilken effekt vil emisjonen med tegningsrett ha for aksjeprisen.

Hvor : n: antall antall eksisterende aksjer før emisjon m: antall nye aksjer ved emisjon n+m: total aksjer Vi finner endringer ved aksjepris etter emisjon basert på følgende formel:

Endringen i aksje pris pga emisjon Px P0

Kompendium 1 Finansiellstyring Langsiktige finansieringsformer: Obligasjon og emisjon

BI Stavanger Riana Steen

Eksempel: eksamen 01.12.14 nr. 2: Et selskap skal emittere aksjer for 20 millioner kroner. Aksjekapitalen i dag er 6 millioner kroner (600 000 aksjer à kr 10). Aksjene omsettes nå for kr 50 pr. aksje. Emisjonen vil være med fortrinnsrett for gamle aksjonærer. Emisjonskursen er fastsatt til kr 40 pr. aksje. Hva forventer du at aksjeprisen vil bli den dagen aksjene noteres uten tegningsrett (exrights dagen)?

Oppgave 5. eksamen 01.12.14 nr. 23: Pentalop plc har 100 000 utestående aksjer. Aksjene selges i dag for 90 kroner pr. aksje. Selskapet ønsker å emittere 20 000 nye aksjer til en emisjonskurs på 70 kroner pr. aksje. Hva blir endringen i aksjeprisen (prisen før emisjonen minus prisen etter emisjonen)?

Tegningsrettens verdi (Tn) Verdien av tegningsrett kan kalkuleres ved følgende formel:

Hvis vi omskrive formelen får vi følgende formel:

Tn

P0  Pe N  1 Hvor N er tegningsforholdet, det vil si N= n/m

Eksempel: eksamen 01.12.14 nr. 1: Gecco plc’s aksjer selges i dag for £20 pr. aksje. Det er 2 millioner utestående aksjer. Selskapet planlegger en emisjon på £8 millioner for å finansiere et nytt prosjekt. De eksisterende aksjonærene trenger fire aksjer for å kunne kjøpe en ny aksje. Hva er tegningsrettens verdi? Løsning: det står i oppgaven at de eksisterende aksjonærene trenger fire aksjer for å kunne kjøpe en ny aksje. Hvis vi har 2 milloner aksjer, og hver fjerde av de gir en tegningsrett til en ny aksje, da finner vi antall ny aksjer (m) ved å dele 2 mill på 4. det blir derfor 500000 nye aksjer.

Kompendium 1 Finansiellstyring Langsiktige finansieringsformer: Obligasjon og emisjon

BI Stavanger Riana Steen

Aksjesplitt (stock split): En oppdeling slik at én aksje gjøres om til flere nye aksjer. Summen av de nye aksjenes pålydende (nominelle) verdi blir lik den «gamle» aksjens pålydende. Selskapets aksjekapital blir derfor den samme.» - (Oslo Børs, 2013). Aksjesplitt har følgende regnskapseffekter: -

Kontantstrøms effekt: Ingen. Bokføringseffekt: Ingen, kun flere aksjer. Børskurs: F. eks. halvert ved splitt i for holdet 1:2.

Fondsemisjon Fondsemisjon skjer ved overføring fra opptjent EK (og evt. overskudd) til aksjekapital. Aksjesplitt har følgende regnskapseffekter: -

Kontantstrømseffekt: Ingen. Bokføringseffekt: Opptjent EK og evt. Overskudd: (-), Aksjekapital (+) Eiendeler: oppskriving av selskapets eiendeler (+), Aksjekapital (+)...