Typisk for form og innhold i alle litterære perioder PDF

Preview

Summary

Typisk for form og innhold i alle litterære perioder...

Description

Typisk for form og innhold i alle litterære perioder Norrøn litteratur  Innhold: o Mannssamfunn med krigerideal o Ære og hevn o Skjebnetro o Dyrking av de norrøne gudene o Kvinnene enten gode eller onde o Maktkamp o Kristen tro o Skjebne o Drømmer o Kjærlighet o Mot  Form: o Sagalitteraturen:  Synsvinkel: autoral, referende synsvinkel  har kun med handlingen, det viktigste  Skrivestil: Kongesagaene  knapt og konsist språk,  bare de dramatiske høydepunktene er med  underdrivelser  Scenisk framstilling, objektiv  Komposisjon (faste former): Ættesagane  Presentasjon av personer og motsetninger mellom dem  Drøm  frampek  foreldre  Konflikt  Klimaks  Hevn  Forsoning  Kronologisk fortalt  Personskildring: Svart/hvit  Verdier:  Ære (ettermæle)  Modig  Sterk/Vakker  Klok/Kunnskapsrik  Trofasthet/lojalitet til ætt o Kvadene (diktene):  alliterasjon (bokstavrim)  metaforbruk som kenninger (metaforer) og heiti (omskrivninger)

Folkediktning Innhold:  muntlig overlevert littteratur  til underholdning for store og små  forberedte barna på voksenlivet  basert på folketro  internasjonal, men tilpasset nasjonale forhold Form: Eventyr og sagn:  autoral forteller  kronologisk forteller  magiske tall  personene er enten gode eller onde  faste vendinger (det var en gang, snipp snapp snute) Folkeviser  hadde refreng (omkved) som enten var innstev eller mellomstev

Renessanse Innhold  inspirasjon fra antikken  mennesket og enkeltindividet i sentrum  svekking av pavekirken  kritisk tenkning  pengeøkonomi  nye kontinenter oppdages  Temaer: o Eksistensielle spørsmål o Kjærlighet

Form:     

realistiske framstillinger nasjonalspråk erstattet latin mange nye sjangre, som essay, noveller og romaner Stil: ren, harmonisk Sentrale trekk ved litteraturen i renessansen:  Individualisme  individet får en større plass i litteraturen  snakker om mennesket spesielt og ikke generelt  feks Petrarcas kjærlighetssonetter henviser til et spesielt menneske.  Fortellermåten  en mer synlig forteller  Don Quijote  Kritikk av samfunnet/kirken  Luther/Rotterdam

Barokk Innhold  sterk gudstro  lengsel etter det evige livet hos Gud, og bort fra det kaotiske og forgjengelige i det jordiske livet  unngå synd og oppnå frelse Litteratur: Den barokke litteraturen er først og fremst religiøs litteratur, og salmediktningen dominerer. Gjennomgangsmelodien er lengselen etter det ”ekte” livet i himmelen med Gud, derigjennom også en lengsel etter døden. Litteraturen skulle tjene Gud ære  underdanigheten (ydmykhet/respekt) og ærefrykt ovenfor Gud, som kommer til utrykk gjennom de litterære virkemidlene. Dermed er den også en ”bruksdiktning”  oppdra folket og lede dem inn på en kristen livsstil  det ble derfor skrevet mange salmedikt og leilighetsdikt  dikt til spesielle anledninger  bursdag, bryllup, begravelser og kroninger.

Form: Litterære virkemidler Barokken låner på klassiske former, for eksempel virkemidler, men vrir og vender på dem  inntrykket blir storslått, overdådig og mangfoldig. Barokk-forfatterne sparer ikke på bruken av forskjellige sterke litterære virkemidlene for å gjøre ”kunsten” større:  Antitesen  kontrast, motsetning o Det mest brukte virkemiddelet, gjenspeiler det dualistiske virkelighetssynet  det korte livet på jorden og det  Metaforer  overføring av mening  Allusjoner  henvisninger o Som oftest til Bibelen  Hyperbel  overdrivelse o Kommer som oftest til utrykk gjennom overdreven bruk av adjektiver, detaljer eller annen utsmykking. For eksempel s utrykkes Gud storhet med flere store bokstaver, som ”GUd” eller ”GUD”, fordi en stor ”G” ikke er godt nok  Versal o Bruken av store bokstaver i ord, doble eller triple, Herren  HErren, Gud  ”GUd” eller ”GUD”, fordi en stor ”G” ikke utrykker Guds storhet nok. Understreker/forsterker betydningen av et ord.  Anaforer  gjentagelse o Brukes enten i form av gjentagelse av ord i begynnelsen av vers eller ved at samme motiv og tema går igjen.  Vanitas: Bevissthet om livets forgjengelighet og tomhet o Kommer ofte til utrykk gjennom kontraster, for eksempel liv/død, lys/mørke, frelse/fortapelse, morgen/kveld, dydig/syndig Litteraturen har lange, omstendelige formuleringer med et overlesset språk

Sentrale temaer/Kjennetegn:  Autoritetsdyrkelse  kunsten/litteraturen skulle hedre kongen og Gud.  Mennesket må tuktes/oppdras  på grunn av arvesynden fra Adam og Eva  Dualistisk virkelighetssyn  verden består av Gud og menneskene  det verdslige livet er kort og forgjengelig  venter på det ”ekte” livet etter døden  dødslengsel  Bruk av sterke virkemidler for å gjøre inntrykk på folk  Skildrer voldsomme kontraster  liv og død, himmel og helvete, engler og demoner, kjærlighet og død

Klassisisme  Innhold o Fornuft, kunnskap, vitenskap o Tenke selv o Makt o Samfunnskritikk  Form o Sjanger  Noveller  Drama (i hovedsak komedier, etter antikken)  Reiseroman  essay  Leksikon  Satire o Tradisjonelle former  mønstergyldig: Bruker det klassiske greske dramaet som mal  3/5 akter  Et sted, en handling, et tidsrom (ett døgn)  Hver akt en utvikling i av konflikten  komediene slutter alltid godt, men de kan også inneholde tragedie: Jeppe på Bjerget  Karrakterkomedie: Hovedpersonen har en dårlig side/last  konflikt  taper, må lære av sine feil o Stil:  Lett språk:  Harmonisk  forståelig og lett forståelig (reaksjon på barokken og dets pompøsitet)  Nøkternt

Romantikken Innhold  dyrking av den guddommelige naturen  følelser og fantasier  den geniale kunstner

 

venstre- og høyreromantikk nasjonale impulser

Form:  

mange språklige bilder, særlig besjeling lyrikken sentral sjanger med både bundne og frie vers

Nasjonalromantikken Innhold  forestilling om at "folkesjelen" kom til uttrykk i språk og diktning  nasjonalromantikk  beskrivelser av norsk folkekultur  beskrivelser av norsk natur  norsk historie, vikingtid, 1200-tallet  framheving av det typisk norske  fedrelandskjærlighet Form: Bondefortellinger:  allvitende synsvinkel Eventyr og sagn:  talemålsnære replikker og delvis fornorsking av det danske skriftspråket i setningsbygning, norske ord og uttrykk ("eventyrstilen") Lyrikk:  tradisjonell form med fast rytme og enderim  norske ord og uttrykk  både bokmål og nynorsk Forestillinger om det norske  Bonden ble idolisert og dyrket, fordi han var fri og selvstendig  eide sin egen jord, til forskjell fra andre europeiske bønder som var underlagt føydalsystemet.  Norsk bonde og kvinne ble fremstilt med idealistiske egenskaper  blir sett på som et symbol på grunnleggende og tradisjonelle norsk : o respekt for eldre o kyskhet o utseende og klær  blondine, blå øyne, vakker, bunad o ekteskapet o musikkinstrumenter o eventyrlyst o mot o hjelpsomhet



 

Hadde ingen mektige slott eller byer  den norske naturen ble fremhevet og dyrket som overdreven vakker: fjell, fjorden og hav  spesielt viktig også fordi de differensierte oss fra Danmark. Fjord-og fjellandskapene I Nord-Norge og på Vestlandet er meget forskjellig fra det mer flate landskapet i Danmark  symbolfunksjon på selvstendighet Naturen former nordmenn Arv fra norrøn tid: verdier og væremåte

Realisme  Innhold o Samfunnsproblemer o Sette problemer under debatt  reformere samfunnet  endring  optimisme:  Kjønnsroller  Klasseskille  Ekteskap  Form o Sjanger  Noveller  Drama  Roman  Andtmannens døtre o Tradisjonelle og faste former  litteraturen skulle være forståelig og relaterbare for massene o Realistisk dramatisk diktning  Gjenkjennelig miljø  stue  Personene har bekledning etter sosial stand  Idealet for dialogene var det naturlige talespråket  Den retrospektive metoden  ting fra fortiden kommer frem gjennom samtaler mellom personer  forklarer og tydeliggjør konflikten  Kronologisk o Realistisk episk diktning  Forfatterne brukte også episk diktning til å sette ting under debatt  For eksempel roman og novelle  Refererende og til tider allvitende synsvinkel  får innblikk i personens handlinger, men også tanker og følelser  påvirker personskildringen  Retrospektiv metode o Skrivestil: Reaksjon på romantikken  Lett, forståelig, enkelt  Stor bruk av kontraster  setter forskjellige (alder, samfunnsmessig bakgrunn, radikal, konservativ) mennesker  skaper sympati/antipati hos leseren o Hvem skrev de om?  Borgerskapet o Menneskesyn  Mennesket har fri vilje  eksistensialisme  bare det skapes debatt kan samfunnet endres  optimisme

 Typer Naturalisme  Innhold o Fattigdom o Nød o Kampen for tilværelsen  Form o Sjanger: noveller, roman o Tradisjonelle former o Menneskesyn  Determinisme  Dialekter  Individer o Samfunnssyn  Pessimisme o Hvem skrev de om?  Fattige, sosial utstøtte  Likheter og forskjeller mellom realismen og naturalismen Sammenligning Realisme Naturalisme Skildre mennesker og miljø Litteraturens formål Sette problemer under mest mulig objektivt og debatt, problematisere og diskutere for å kunne endre vitenskapelig, og la leseren samfunnet trekke konklusjoner selv. Samfunnskritikken er underforstått Litteraturens menneskesyn Eksistensialisme: Determinisme Mennesket har fri vilje til å skape sitt eget liv og utvikle sitt eget samfunnet gjennom de valg som tas

Mennesket er styrt av arv, miljø og den blinde tilfeldighet. Dets skjebne er forutbestemt.

Optimisme

Pessimisme

Sjanger

Drama, romaner, noveller

Sentrale forfattere

De fire store

Romaner ofte i flere bind, noveller Amalie Skram, Arne Garborg, Christian Krogh, Hans Jæger, Jonas Lie



Innhold og form:

Sammenligning Motiv i litteraturen

Tema

Fortellermåte/fortellerens posisjon

Komposisjon

Personskildring

Miljøskildring

Stil

Realisme Borgerskapets kvinner og menn- i familieliv, arbeidsliv og offentlig liv Typer Kampen for et friere og sannere liv og for et mer sosialt rettferdig samfunn Tredjepersonsfortellinger; utenforstående forteller med innsyn i en eller flere personer; fortelleren overlater ofte fortelleransvaret til personene ved å gi dem synsvinkelen; fortelleren er tilbaketrukket, men kan likevel lett spores tilbake i teksten Veksling mellom den utenforstående forteller som skildrer personer og miljø og sceniske framstillinger der personene elv framtrer i dialog med hverandre Typetegning: Personene representerer en bestemt sosial gruppe eller mennesketype ( de har et dominant persontrekk som skal representere hele gruppen, den autoritære faren, den hykleriske presten) Borgerskapets godtmøblerte hjem og stue, noen ganger satt i kontrast til fattigfolks levevis Sparsomme beskrivelser: skildrer gjerne bare en typisk detalj som skal representere helheten ved et menneske eller et miljø, stillisert (forenklet) talespråk i replikker

Naturalisme Mennesker som lever i fattigdom og/eller fortvilelse, ofte sosial utstøtte Individer (i større grad) Kampen om tilværelsen: Kampen om å overleve Tredjepersonsfortellinger; teksten skal avdekke virkeligheten og den gir seg ut for å være så objektiv framstilling; forfatteren velger derfor en utenforstående, helt tilbaketrukket

Veksling mellom den utenforstående forteller som skildrer personer og miljø og sceniske framstillinger der personene elv framtrer i dialog med hverandre Individualisert personskildring: skildrer enkeltmennesker med sjel og sammensatt personligheter Individer fremfor typer

Miljøene er satt til det elendigste, mye fattigdom, fyll og bråk Svært detaljrike ytre beskrivelser, fotografisk nøyaktighet av mennesker og miljø, dialekt i replikkene

Nyromantikk Typiske trekk:  Litteraturen o Den direkte samfunnskritikken forsvant  Tanker og verdier o Skildrer kaoset og disharmonien mennesket opplever i møte med det moderne  gjerne i form av den moderne storby  Inspirasjon o På samme måte som realistene, er nyromantikkerene inspirert av eksistensifilosofi- men istedenfor å fokusere på menneskets frihet og evne til å velge- fokuserer nyromantikkerene på menneskets eksistensielle angst og eksistensfilosofiens forakt for det moderne, deres tanker om den individuelle opplevelsen og det subjektive  Personskildring o Fra typer til individer o Skildring av sjelelivet  Syn o Fremtidspessimisme, angst, fremmedfølelse - splittet, disharmonisk individ  Sjangrer o Lyrikk og episk diktning  Stilmessige brudd o Bruk av jeg-fortellinger (indre monolog/tankerekker) og mer symboler  Eksperimentering med form og språk  Lyrikken o lydmalende ord, fri vers i stedet for fast rim og rytme  Nyromantikken: den erotiske kvinnen – men samtidig mørket – angsten  Naturen: o symbol for menneskets indre krefter og begjær o Det guddommelige i naturen – panteisme  Drømmer (som i romantikken),men mer villskap, irrasjonelle Innhold:  storbyliv  fremmedfølelse  dyster stemning  psykologi - det ubevisste sjelelivet  de individuelle tilfellene  outsideren  mystikk Form:    

eksperiment med språk og form prosa: veksling og blanding lyrikk: frie vers drama: brudd med lovene om enhet

Nyrealisme  Innhold o Arbeiderklassen o Forandring/endring  Form o Mer vekt på etikk og moral (etisk realisme)  Realismen  typer  Ibsen  borerskapet  Nyrealismen  individets etikk og moral  Eksistensialisme  mulighet til valg (realismen)  Mer skepsis i nyrealismen  Skildrer ikke selve problemene ved samfunnet, men viderefører trenden fra nyromantikken: skildrer individet i en gitt situasjon der den må foreta et viktige og vanskelig valg o Andre samfunnsklasser som blir beskrevet  Realismen  borgerskapet  Forfatterne i nyrealismen kommer fra arbeiderklassen o. l.  beskriver bønder, fiskere og arbeidere o Mye vekt på miljøskildringer  Realismen  ikke mye vekt på miljøskildringer  Nyrealismen  trekker inn miljøet for å skildre hvordan de har det (ikke i så stort omfang som naturalismen)   bruker miljøbeskrivelsen til å underbygge/forsterke poengene  tungt og slitssomt o Historiske romaner og/eller slektsromaner  Følger en familie over generasjoner, skrives derfor slektsromaner i flere bind  opptatt av å vise at valg kan få konsekvenser i lang tid   går tilbake til middelalderen  drar opp gammel norsk historie, uttrykk for den nasjonale vekkelsen og selvstendigheten   Sigrid Undseth  Folk er folk (grunnleggende elementer i mennesket, drivkrefter, etikk) o Personene er individer med ansvar  Ikke som i realismen der personene representerer samfunnsklasse (typer) o Sjangere: Roman, novelle og drama  Diktene har ikke klassisk nyrealistisk innhold   Sentrallyrikk  de store temaene/de evige spørsmålene  Kjærlighet, ensomhet, død og liv  Sentrale tema o Arbeiderklassen/sosiale konflikter o Historiske romener, gjerne i flere ledd  Ofte kjærlighet og erotikk  Konflikt mellom foreldre og barn o Bygdekonflikter: Bygda i møte med den nye tid  Skrivestil

o Realistisk renessanse  Kunstuttrykkene = lette, forståelige og gjenkjennelige, beskrive virkelighetene realistisk  Undsets middelalder  Omfattende kunnskap om middelalderen  beskrive den så nøyaktig så mulig o Talemål viktig virkemiddel  Olav Duun  namdalsdialekt o Skrev også om psykologiske mekanismer og etiske dilemmaer menenskets møter i sin samtid o Skildringen av enkeltmenneskets indre kamp gjør at de ikke fremstår som statiske, men dynamiske o Flere bind  i større grad virkelighetsnær

Modernisme Innhold Fremmedfølelse Form: Kjennetegn på modernisme i lyrikk  Kjennetegn: o Symbolet/bildet sentralt o Sammensatte og flimrende bilder o Tekstene skal framstille bilder av en kaotisk verden o Mye bruk av allusjoner. Krever mye av leseren. En må oppdage allusjonene og forstå dem for å skjønne diktet fullt ut. o Grammatikken endevendes o Brudd med vanlig setningsbygning o Store forbokstaver forkastes ofte o Rim og rytme blir forlatt o Vanskelig språk  Bryter opp språket  kaos  Språklige bilder  Subjektiv fortolkning av kunsten  Fokus på det moderne samfunnet  Kontrasten mellom natur og industri Sosialrealisme Innhold:  politisk oppvåkning (Dag Solstad)  kvinnefrigjøring (Bjørg Vik, Gerd Brantenberg) o sosiale forskjeller mellom grupper/klasser (beskriver det ”virkelige” livet) Kjærlighet Form:  Romaner  handler om personer som opplever politisk vekkelse

Postmodernisme Innhold

 TEMA: - Å leve i mediesamfunnet:  Hva er viktig og uviktig?  Hva gjør mediesamfunnet med vår måte å kommunisere på? - Å leve i en globalisert verden:  Forholdet mellom teknologi/vitenskap og naturen  Mangel på kontroll: kompleks/uforutsigbar/skiftende verden - Å skape mening/finne sin plass i en uoversiktlig og til tider skremmende verden (for eksempel Erlend Loe, Hanne Ørstavik) Form  Eksperimentering med form, stil, sjangre: - Lek og overskudd erstatter modernismens sorg over ”tapet av språket” - Intertekstualitet – litteratur i samspill med annen litteratur (for eksempel Jon Fosse, Vigdis Hjort) - Metafiksjon – det litterære verket refererer til seg/sin tilblivelsesprosess – kommuniserer gjerne direkte med leseren (litterær selvopptatthet) - Stiller spørsmål ved forholdet mellom tekst og virkelighet (for eksempel Jan Kjærstad) - Stilblanding (for eksempel Kjartan Fløgstad)- Humor, særlig ironi, er mye brukt (for eksempel Erlend Loe)- Antipsykologisk holdning (i motsetning til modernismen) - Viser oppløsning og brudd- Blander gammelt og nytt, komisk og seriøst, høykultur og massekultur  STIL: - - 80-tallet: maksimalistisk, ordrikt og ekspanderende (for eksempel Kjærstad og Følgstad) - - 90- og 2000-tallet: enklere/mer minimalistisk (for eksempel Loe)...